Byrådet i Tromsø på dypt vann

Terje Håkstad
Terje Håkstad
Terje Håkstad meiner byrådet er ute på dypt vann

Byrådet i Tromsø vil på kommunestyremøtet 19. og 20. juni banke gjennom en sak om å gjennomføre konkurranse i alle deler av kommunal drift. Alle deler, altså. Intet mindre. For så å rapportere en gang i året til kommunestyret om hva de har omorganisert og privatisert. Det skal brukes millioner av kroner på å utrede dette. Millioner som kunne vært brukt på mange andre gode formål.

 Ein gjesteblogg av Terje Håkstad

Argumentene mot markedsliberal tenking med privatisering og konkurranseutsetting er mange. Bunnlinja er at privatisering og konkurranseutsetting truer det sikkerhetsnettet offentlig velferd har utgjort.

Man risikerer at det oppstår private monopoler, det er nå en ting. Både fra Storbritannia, Frankrike og andre land som har tatt i bruk anbud i stor målestokk innen kommunal virksomhet er dette lærdommen. Ikke mye valgfrihet da, vel? Man står ergo igjen med kun tom retorikk.

Flere aktører/eiere gjøre det vanskeligere å styre ressursinnsatsen i tråd med overordnede politiske prioriteringer. En slik ineffektiv ressursbruk gir dyrere tjenester, noe som erfaringer fra Storbritannia bekrefter. I Tromsø har forøvrig blant annet Fremskrittspartiet nå gått inn for å øke kommunale avgifter. Er det bare meg, eller sa de noe om dette i valgkampen?

Det offentlige tjenestetilbudet må heller bli satset videre på, både finansielt og organisatorisk, for å løse sine utfordringer. Det er ressurskrevende å lage anbudsinnbydelser, avtaler og kontrollrutiner samt å følge opp private tjenesteprodusenter.

Private tilbydere har profitt som mål. En ærlig sak, men en logisk konsekvens av det er at alle midlene dermed ikke benyttes til tjenesteproduksjon, men at deler ofte blir tatt ut som fortjeneste. Penger som bør gå til et bedre tilbud, går dermed til investorer og aksjeeiere i stedet. Spørsmålet er om vi er tjent med marked på alle områder, slik som nevnte offentlige velferdstilbud, da?

Privatiseringsivrige politikere hevder at dersom kommunene beholder ansvaret og kontrollen, så er det likegyldig hvem som utfører tjenestene. Så enkelt er det dessverre ikke. Med konkurranse i helsesektoren er det en fare for at interessen for å forbedre offentlige helsetjenester kan bli redusert når rike personer kan kjøpe seg bort fra dem og private helsetjenester kan tappe det offentlige helsevesenet for kvalifisert personell.

Hva? Er du ikke lei enda? Nei vel, da får jeg ramse opp litt til:

  • Byrådet i Tromsø har forkludret og stoppet ny innfartsåre til Tromsø gjennom Ramfjorden, da de er naive i forhold til bompenger. De har nylig kommet med ett forslag om tunnel gjennom Fagernes. Det vil medføre nye tiår med krangel og utredninger.
  • Det er kuttet penger til skole og barnehage.
  • Det er kutt i vedlikehold av offentlige areal.
  • Reklamefinansiering av busskur.
  • Byrådet gjennomførte nettopp fritt skolevalg i Tromsø, mot protestene fra bl.a. SV, og på tross av erfaringene fra Sverige, som tilsier at de privilegerte gruppene bruker fritt skolevalg for å unngå kontakt med de mindre privilegerte.
  • Det brukes millioner på heltidspolitikere og deres rådgivere i et parlamentaristisk system som har lagt et lokk på lokaldemokratiet (komitéene er uten relevans, og et spill for galleriet).
  • Byrådet snakker «nytale», og refererer til «konkursboet» Tromsø. Da snakker vi om en kommune som vel har gått med overskudd de siste tre år, og er relativt godt drevet. Tror de på dette selv? Skjønner de ikke folk flest gjennomskuer dem?

Det er dette som er høyrepolitikk. Det er dette som skal være springbrettet når Høyre og Fremskrittspartiet skal prøve å overta regjeringsmakten i 2013. Forstå det den som kan.

Vi i SV kommer til å fortsette å kjempe mot dette. Vårt alternative forslag til revidert budsjett ble fremmet i kommunestyremøtet i Tromsø 30. mai. Ta en titt på det, davel! Jeg spår at Tromsø kommune er rødgrønn igjen ved første korsvei.

Kommunen blir privatisert

Byrådet har foreslått: «Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» (dokument her)

I finanskomiteen i dag vart vedtaket forsterka av Høgre og Frp. Teksten over frå byrådet var ikkje sterk nok, no heiter det frå finanskomiteen:

Kommunestyret vedtar å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre kommunestyret vedtak.

Denne blankfullmakta til å privatisere og konkurranseutsette all kommunal verksemd vil etter alle solemerker bli vedtatt i kommunestyret den 19. juni i år. Dette kjem på toppen av at høgresida i kommunestyret allereie har vedtatt å omdanna alle dei kommunale barnehagane til aksjeselskap.

Eg er ikkje forundra over at høgresida vel å konkurranseutsette alt i kommunen, men eg trur at mange som stemte på Høgre fordi dei trudde Høgre i Tromsø framleis var det trivelege konservative Høgre til Erlend Rian får seg ei overrasking.

Eg er derimot svært forundra over at høgresida gjev seg sjølv ei slik blankofullmakt. Kommunestyret i Tromsø skal ikkje lenger få lov til å diskutere om eit tenesteområde skal konkurranseutsettast. Etter den 19. juni avgjer byrådet dette suverent, utan å måtte forsvare standpunkta sine i kommunestyret.

Kva betyr konkurranseutsetting? Det betyr at private firma skal inviterast til å komme med tilbod på å drive kommunale tenester. Det betyr at kommunalt tilsette kan bli utkonkurrert og anten miste jobben sin eller bli overført til eit privat selskap. Det vi veit er at dette fører til dårlegare løns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Korleis skulle ellers dei private bli billigare enn den kommunale drifta?

Denne tabellen laga av utgreiingsseksjonen på Stortinget sier noko om lønsskilnadene:

Stillingsgruppe Lønnsvilkår

KS (fra 1/5 2011)

Oslo kommune (fra 2011)

NHO Service (fra 1/4 2011)

Uten særskilt krav om utdanning
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

246 800 kr

hjemmehjelp: 271 500 kr assistent: 275 000 kr

215 475 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Fagarbeider/
tilsvarende fagarbeider (helsefagarbeider)
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

286 200 kr

fagarbeider: 300 500 kr

239 362,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om høyskoleutdanning (sykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

328 800 kr

sykepleier: 328 200 kr

298 779 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om spesialistutdanning (spesialsykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

347 400 kr

spesialutdannet sykepleier: 341 500 kr

346 261,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

 

Konsekvent er tariffen i det private lågare enn i det offentlege. Det betyr at når heimetenesta, eller drifta av sjukeheimane i Tromsø blir konkurranseutsett vil dei private vinne oppdraga på grunn av lågare løn til dei tilsette.

Dette er eit alvorleg angrep på rettane til arbeidsfolk, og sannsynlegvis føre til dårlegare kvalitet på tilbodet.

Eg er redd konkurranseutsettinga berre er begynnelsen.

I desember vart det vedtatt av Høgre, Frp og Venstre:

Byrådet bes utrede muligheten for at overføre samtlige kommunale barnehager til et kommunalt aksjeselskap gjeldende fra 01.01.2013. Dette innebærer at samtlige bygninger med inventar/utstyr overføres til aksjeselskapet. Hjemmelsretten til eiendommene skal ligge hos kommunen. Videre forutsettes at samtlige ansatte overføres til aksjeselskapet.

Eg trur at når barnehagane er blitt AS er neste steg å selge dei til høgstbydande.

Dette er ikkje konservatisme, det er ikkje sosialt, det er reinspikka nyliberalisme av verste merke.

Les og, Tromsø det blåblå utstillingsvindauget

Tromsø – det blåblå utstillingsvindauget

Erna Solberg
Erna Solberg
Erna Solberg er ikkje sosialdemokrat. Foto: Høgre (dei har copyright på biletet, og derfor gjeld ikkje den generelle CC-lisensen for bloggen min på dette biletet)

Det er no litt over eit år til neste stortingsval. Meiningsmålingane tyder på at det er ein stor fare for at dei blå vinn makta i riket. Kva kan det føre til?

I den samanhengen kan det vere verd å ta ein titt på kva som skjer i Tromsø. Høgre, Venstre og Frp vann kommunevalet i Tromsø i fjor haust etter 12 år med raud-grønt styre. Dei innførte parlamentarisme i kommunen, noko som kostar oss 16 millionar i året. Og, dei starta med borgarleg politikk, naturleg nok.

Kva er situasjonen i Tromsø. To av parti som samarbeider har folk i leiinga som er sterkt ideologiske. Dei trur ærleg og oppriktig at marknaden løyser dei aller fleste oppgåver betre enn kva vi kan klare i fellesskap. Det siste partiet er mindre ideologisk opptatt av marknadsløysningar, men har ein allergi mot alt av bilavgifter.

Kva har vi sett frå dette byrådet det drøye halve året sidan dei kom til makta?

  • Dei har stoppa bygging av ny innfartsveg til Tromsø på grunn av den patologiske motstanden mot bompengar
  • Dei har kutta pengar til skolane og barnehagane
  • Dei ønskjer å gjere om alle barnehagane til as
  • Dei har lagt opp til ei valdsam utviding av skjenketidene
  • Nordlys har fått tilgang til et notat som viser at byrådet jobber med å åpne anbud på all kommunal drift.
  • Kutt i vedlikahald av offentlege fellesareal
  • Reklamefinasiering av bussskur
  • Innført såkalla «fritt» skoleval i grunnskolen

Vi skal sjølvsagt ikkje vere overraska over at høgrepartia fører høgrepolitikk. Det skulle vel eigentleg berre mangle. Men, dette viser med all tydelegheit at utsagnet “vi er alle sosialdemokratar” ikkje er sant. Dei politiske skiljelinene er der og i Tromsø har dei blitt tydelege. Dette viser og at snakket om at i kommunepolitikken betyr ikkje partia så mykje – det viktigaste er flinke folk er feil. Det er sjølvsagt bra med flinke folk, men hovudspørsmålet er kva dei er flinke til. Er dei flinke til å bygge fellesskap og velferd, eller flinke til å privatisere og konkurranseutsette?

Den lærdomen vi kan trekke frå det som no skjer i Tromsø er at Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande ikkje er sosialdemokratar. Dei meiner alvor med å konkurranseutsette, kutte i sjukeløn, innføre private skolar og gje arbeidsgjevaren meir makt over arbeidstakarane.

Så, bruk det blåblå utstillingsvindauget for kva det er verd framover. For underleg nok, gjev du høgrepartia makta så får du høgrepolitikk.

 

 

Ja, det blir høgrepolitikk

Det er jo ikkje det minste rart at vi får høgrepolitikk i Tromsø kommune i dei neste fire åra. Høgresida vann valet med klår margin. Eg synst likevel det er litt skremmande å lese i klårtekst kva byrådet har tenkt seg med Tromsø dei neste fire åra. Konkurranse og privatisering er mantraet i byrådserklæringa. Men eg skal gje dei ein ting, formuleringane om kollektivtrafikk og tilhøva for gåande og syklande er ikkje så verst.

La oss sjå på kva som står i erklæringa. Noko av det aller første som møter oss er:

Derfor vil byrådet ha en positiv holdning til bruk av konkurranse der dette kan bidra til bedre kvalitet og sterkere brukerfokusering.

I seg sjølv skulle ein tru at denne formuleringa stoppa for konkurranseutsetting. Vi veit jo frå erfaring, spesielt frå Oslo at konkurranse oftast fører til dyre og dårlege løysningar med ein svært pressa arbeidssituasjon for dei tilsette. Men, byrådet har nok bestemt seg for at verda ser motsett ut.

Ved å åpne for at flere tjenestetilbydere kan konkurrere om å levere ulike tjenester på vegne av kommunen er det et potensiale med hensyn til effektivisering og kvalitetsheving.

og

Derfor vil byrådet gjennomgå kommunens tjeneste- og driftsportefølje med den hensikt å identifisere områder der bruk av konkurranse bidrar til å oppnå høyere kvalitet uten at det skal kreve økte kostnader.

Men det stoppar ikkje der

For å redusere kommunens kostnader og gjeldsbyrde stiller byrådet seg positive til bruk av OPS i forbindelse med større kommunale utbygninger. Byrådet vil vurdere OPS i forbindelse med alle byggesaker i kommunal regi, og inngå slike samarbeid i prosjekter der potensialet for økonomiske besparelser er stort.

OPS er ein måte å bygge på som fører til dyrare og dårlegare byggningar for kommunen. Det har eg skrive meir om her og her. Her er det viktig å ikkje la seg lure av det som kan sjå ut som om kommunen ikkje får meir gjeld. Gjelda blir ganske enkelt omgjort til driftsutgiftar med OPS. Men, byrådet vil ikkje berre privatisere framtidige kommunale bygningar, dei vil og privatisere eksisterande kommunal eigedom

Tromsø kommune har i dag eierandeler i en rekke foretak. Byrådet vil gå gjennom kommunens selskapsportefølje med den hensikt å selge kommunen ut av, eller legge ned, selskap som er utenfor kommunens kjerneoppgaver, eller bidrar lite til å ivaretaoffentlig kontroll over grunnleggende infrastruktur.

Lat oss håpe at siste setninga stoppar for eit sal av Troms Kraft, men eg er i tvil. At det fort kan bli sal av meir kommunal eigedomsmasse opnar det neste for:

Byrådet vil utrede muligheten for å opprette et eget kommunalt aksjeselskap som skal forvalte kommunens eiendoms- og bygningsmasse.

Høgrepolitikk handlar sjølvsagt om meir enn å selge den formuen vi har bygd opp i fellesskap. Det handlar og om eit beinhardt testregime for barna våre. Det blir fleire testar i tromsøskolen og rangering av skolane skal bli eit ideal.

Skoleledelsen ved hver enkelt skole vil bli holdt ansvarlig for skolens resultater gjennom åremål og tydelig definerte målsetninger for enheten. […] I tillegg vil byrådet innføre lese- og skrivetester i 2. klasse, slik at de elevene som sliter skal få ekstra undervisning så tidlig som mulig.

og

I kombinasjon med dette er åpenhet en forutsetning for å styrke skolen. Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre

Dette bygger ned det som er den viktigaste føresetnadane for ein god skole. Trygge og kompetente lærarkollegium som rettleiar kvarandre og hjelper kvarandre vidare. No skal dei i staden rangerast, målast og om dei gjer det dårleg skal dei hengast ut til spott og spe. Eg trur ikkje det skaper den tryggleiken som skal til for eit godt og utviklande læringsmiljø. Og, trur verkeleg byrådet at lærarane og skoleleiinga sit og ikkje gjer sit beste om dei ikkje blir rangert i avisane? Eg synst dette er underleg og tilbake til ein styringsmodell for arbeidslivet som er forlatt dei aller fleste andre stader.

At dei og legg opp til kutt i morsmålsundervisninga er vel heller ikkje overraskande.

Det blir og meir ølservering og lengre opningstidar i Tromsø. For nokre av oss er kanskje det ei gladnyheit, men mange slit med alkoholen. Alkoholen påfører både den som drikk og dei som er glade i den som drikk for mykje store lidingar. Eg synst vi i Tromsø har hatt eit greitt kompromiss mellom gledene ved alkohol og skadeverknadene av alkohol. No kjem meir til å skje på alkoholen sine premiss. Byrådet skriv:

En slik liberalisering krever mereffektive kontrollmekanismer enn dagens. Byrådet vil derfor øke antallskjenkekontroller betraktelig samt foreta vandelssjekk av alle som søker skjenkebevilling. Dette vil finansieres ved å øke bevillingsgebyret. Med disse mekanismene på plass vil byrådet åpne for at utesteder og butikker kan selge alkohol så lenge alkoholloven gir rom for. (mi utheving)

Utover dette legg høgrebyrådet opp til å kaste folk ut av kommunale bustader og at sosialstøtta i alle fall ikkje skal opp.

Alt i alt har vi vel fått det vi har stemt på. No må vi samle oss og kjempe mot slik at minst mogleg av dette blir verkeleggjort. Korleis meiner du vi gjer det på ein mest effektiv måte?

Kva vil skje i Tromsø?

Øyvind Hilmarsen blir den første byrådsleiaren i Tromsø. Foto: Høyre

Den 19. oktober tar det nye regimet over styringa av Tromsø. Øyvind Hilmarsen blir leiar for eit byråd samansett av Høgre, Venstre og Framstegspartiet. Kva konsekvensar vil dette få for folk i Tromsø, og på kva måte vil Tromsø vere annleis om fire år? Her er min spådom.

Eg trur vi vil sjå ei omfattande privatisering av det kommunale tilbodet. Eg er heilt sikker på at heimetenesta vil bli konkurranseutsett. Kommunen vil vinne nokre konkurransar og vil tape nokre, men det betyr at vi vil flytte mine og dine skattepengar til å gje privat profitt. Det vil og gje auka byråkrati i kommunen for nokon må jo skrive kommunen sine eigne anbud, medan nokre andre vil måtte velje mellom anbuda og ikkje minst kontrollere dei. Dei som treng tenestene kan komme til å forhalde seg mange nye folk og det vil bli press på arbeidsvilkåra til dei tilsette. Pensjonen er særleg utsett. I programmet sitt skriv Høgre:

Høyre vil oppfordre til konkurranse for å gjøre alle helse- og omsorgstjenester best mulig, og vil stykkprisfinansiere alle helse- og omsorgstjenester.

Eg er og ganske sikker på at store delar av bydrifta vil bli konkurranseutsett, det trur eg vil føre til fleire vaskebrett på vegane, dei private er ikkje glad i å bruke vegskraper. Vegskraping slit på reiskapen. Det betyr at at mykje av den kunnskapen om drift av byen vår som dei tilsette i Bydrfit har, og som ikkje alltid er nedskriven vil kunne gå tapt.

Eg blir heller ikkje forundra om drifta av ein sjukeheim eller to blir overlatte til private firma. Eg tippar Sør-Tromsøya er det første som blir privatisert. Det er nyast, enklast å drifte og på grunn av det vil det sjå ut som private er betre enn kommunale.

Sommerlyst skole blir heilt sikkert bygd som eit offentleg-privat samarbeid. Det skjer nok og med den nye sjukeheimen på Otium. Det gjev kommunen mindre fleksibilitet, for det er andre som eig skolen og sjukeheimen. Eg har skrive meir om det her.

Eg er ganske sikker på at det blir enklare å kjøpe øl, og at vi vil kunne gjere det mesteparten av døgnet. Det vil vere triveleg ein gong i blant, men vil og føre til meir vald og at fleire vil komme til å slite med alkoholproblem.

I skolen så vil det ganske sikkert bli fleire prøver etter modell av osloskolen, og det vil bli innført fritt skoleval. Dette vil vere med på å skape større forskjellar mellom skolane i Tromsø. Det blir og mindre tid til undervisning

Innafor kultur vil det og bli privatisering. Fokus Kino vil bli selt, og eg tvilar på at det nye byrådet vil prioritere å gje Tvibit eit godt tilbod i den gamle brannstasjonen saman med Musikkens Hus.

Eg er og bekymra for framtida til Troms Kraft. Tromsø Høgre skriv i sitt program:

For at Troms Kraft skal kunne videreutvikles til det beste for Tromsø og Nord-Norge, vil Høyre åpne for kapitaltilførsel gjennom nye deleiere, også private.

Når vi veit at Høgre og sit i fylkesrådet i Troms, som er den andre eigaren i Troms Kraft så ser dette skummelt ut.

Men eg har inga tru på at eigedomskatten kjem til å gå ned. Det kan kanskje bli ein symbolsk nedgang, men heller ikkje meir. Eg trur og at byrådet med Høgre og Frp kjem til å måtte akseptere vegprising i ei eller anna form.

Kva trur du, har du dine eigne spådommar?

[poll id=»12″]

Høyre på skolebenken

kent
Kent Gudmundsen er andrekandidat for Høgre i Troms, og trur at eple er den viktigaste skolesatsinga frå det raud-grønne regjeringa. Foto: Høgre/http://troms.hoyre.no/personer/1045349408.31

Dersom Kent Gudmundsen hadde stilt til ein prøve så dårleg forberedt som lesarinnlegget hans; «Høyre er skolepartiet»; gjev inntrykk av er eg redd det hadde blitt for dårleg karakter til å komme inn på lærarskolen. Det er openbart at Høgre treng ein runde på skolebenken før dei seier noko meir om skole.

Gudmundsen skriv i fleire av fylket sine avisar at (eg har ikkje funne innlegget på nett):

«Dagens rødgrønne regjering vil bli husket for å ha prioritert epler som sin skolesatsing.»

Stakkars, stort meir feil kan det ikkje bli.

Denne regjeringa har gjort to store grep i skolen som kjem til å få positive ringverknader i lang tid. Det aller viktigaste er innføringa av tidleg innsats. Det betyr at elevane skal få hjelp tidleg når problema oppstår. Vi skal ikkje vente til dei lir store og uoverstigelege. Innsatsen skal settast inn tidleg. Dette vil over tid skape færre skoletaparar og få ned fråfallet i vidaregåande skole.

Den andre tingen som denne regjeringa vil bli huska for er å ha stoppa den storstilte privatiseringa av norsk skole. Då denne regjeringa tok over låg det inne søknader om å starte private vidaregåande skolar i Troms med 1200 elevplassar. Denne regjeringa stoppa dette og trygga på den måten eit godt tilbod til alle – ikkje berre til dei som kan betale for seg.

Høgre sin skolepolitikk går i korte trekk ut på å outsource skolen til private. Det vil SV hindre.

Seinare innlegg i debatten her