Byrådet i Tromsø vil på kommunestyremøtet 19. og 20. juni banke gjennom en sak om å gjennomføre konkurranse i alle deler av kommunal drift. Alle deler, altså. Intet mindre. For så å rapportere en gang i året til kommunestyret om hva de har omorganisert og privatisert. Det skal brukes millioner av kroner på å utrede dette. Millioner som kunne vært brukt på mange andre gode formål.
Ein gjesteblogg av Terje Håkstad
Argumentene mot markedsliberal tenking med privatisering og konkurranseutsetting er mange. Bunnlinja er at privatisering og konkurranseutsetting truer det sikkerhetsnettet offentlig velferd har utgjort.
Man risikerer at det oppstår private monopoler, det er nå en ting. Både fra Storbritannia, Frankrike og andre land som har tatt i bruk anbud i stor målestokk innen kommunal virksomhet er dette lærdommen. Ikke mye valgfrihet da, vel? Man står ergo igjen med kun tom retorikk.
Flere aktører/eiere gjøre det vanskeligere å styre ressursinnsatsen i tråd med overordnede politiske prioriteringer. En slik ineffektiv ressursbruk gir dyrere tjenester, noe som erfaringer fra Storbritannia bekrefter. I Tromsø har forøvrig blant annet Fremskrittspartiet nå gått inn for å øke kommunale avgifter. Er det bare meg, eller sa de noe om dette i valgkampen?
Det offentlige tjenestetilbudet må heller bli satset videre på, både finansielt og organisatorisk, for å løse sine utfordringer. Det er ressurskrevende å lage anbudsinnbydelser, avtaler og kontrollrutiner samt å følge opp private tjenesteprodusenter.
Private tilbydere har profitt som mål. En ærlig sak, men en logisk konsekvens av det er at alle midlene dermed ikke benyttes til tjenesteproduksjon, men at deler ofte blir tatt ut som fortjeneste. Penger som bør gå til et bedre tilbud, går dermed til investorer og aksjeeiere i stedet. Spørsmålet er om vi er tjent med marked på alle områder, slik som nevnte offentlige velferdstilbud, da?
Privatiseringsivrige politikere hevder at dersom kommunene beholder ansvaret og kontrollen, så er det likegyldig hvem som utfører tjenestene. Så enkelt er det dessverre ikke. Med konkurranse i helsesektoren er det en fare for at interessen for å forbedre offentlige helsetjenester kan bli redusert når rike personer kan kjøpe seg bort fra dem og private helsetjenester kan tappe det offentlige helsevesenet for kvalifisert personell.
Hva? Er du ikke lei enda? Nei vel, da får jeg ramse opp litt til:
- Byrådet i Tromsø har forkludret og stoppet ny innfartsåre til Tromsø gjennom Ramfjorden, da de er naive i forhold til bompenger. De har nylig kommet med ett forslag om tunnel gjennom Fagernes. Det vil medføre nye tiår med krangel og utredninger.
- Det er kuttet penger til skole og barnehage.
- Det er kutt i vedlikehold av offentlige areal.
- Reklamefinansiering av busskur.
- Byrådet gjennomførte nettopp fritt skolevalg i Tromsø, mot protestene fra bl.a. SV, og på tross av erfaringene fra Sverige, som tilsier at de privilegerte gruppene bruker fritt skolevalg for å unngå kontakt med de mindre privilegerte.
- Det brukes millioner på heltidspolitikere og deres rådgivere i et parlamentaristisk system som har lagt et lokk på lokaldemokratiet (komitéene er uten relevans, og et spill for galleriet).
- Byrådet snakker «nytale», og refererer til «konkursboet» Tromsø. Da snakker vi om en kommune som vel har gått med overskudd de siste tre år, og er relativt godt drevet. Tror de på dette selv? Skjønner de ikke folk flest gjennomskuer dem?
Det er dette som er høyrepolitikk. Det er dette som skal være springbrettet når Høyre og Fremskrittspartiet skal prøve å overta regjeringsmakten i 2013. Forstå det den som kan.
Vi i SV kommer til å fortsette å kjempe mot dette. Vårt alternative forslag til revidert budsjett ble fremmet i kommunestyremøtet i Tromsø 30. mai. Ta en titt på det, davel! Jeg spår at Tromsø kommune er rødgrønn igjen ved første korsvei.
