Barnetrygden virker. Derfor vil SV øke den!

Innlegg saman med Line Elisabeth Solbakken, varaordfører i Tromsø

For første gang på ti år går barnefattigdommen i Norge ned. Det er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske prioriteringer. SV har stått i front for å bedre økonomien til barnefamilier og sikre at barn får en tryggere hverdag.

Line Elisabeth Solbakken og Pål Julius Skogholt, Troms SV. Foto: Marius Fiskum

Se for deg en alenemor med en gutt i barneskolealder. Når regningene er betalt og maten er handlet inn, sitter hun igjen med 388 kroner. Det skal dekke bursdagsgave, fotballcup og kanskje et par nye joggesko. I en slik hverdag kan barnetrygden være det som avgjør om gutten får delta sammen med vennene sine, eller stå utenfor.

SV har vært pådriver for historiske forbedringer i barnetrygden. Siden 2021 har vi økt barnetrygden med over 11 000 kroner i året for barn over seks år, og med 3 500 kroner i året for de yngste barna.

Gratis halvdagsplass i SFO

SV har også innført gratis halvdagsplass i SFO for elever på 1. til 3. trinn og senket maksprisen i barnehage til 1 200 kroner i måneden. Samtidig har vi sørget for at barnetrygden holdes utenfor beregningen av sosialhjelp, økt barnetrygden for enslige forsørgere og innført et eget tillegg på 500 kroner i måneden for barn i Nord-Troms og Finnmark.

Det er ikke billigere å ha større barn. De spiser mer, trenger dyrere klær og deltar i flere fritidsaktiviteter. Derfor var det et viktig gjennomslag da SV fikk på plass at barn over seks år nå får like mye i barnetrygd som de yngste barna. Dette er første gang siden 1996 det har skjedd en slik oppjustering, og det betyr at langt flere barn nå holdes over fattigdomsgrensen.

I distriktene er barnetrygden ekstra viktig. Høye priser, lange reiseavstander og få gratistilbud gjør at kostnadene for barnefamilier i nord ofte er høyere enn ellers i landet. Når SV kjemper for regionale tillegg og styrket barnetrygd, er det fordi vi ser disse forskjellene og fordi vi vil gjøre noe med dem.

Men vi er ikke i mål. Barnetrygden må prisjusteres hvert år for ikke å tape verdi. Den må styrkes ytterligere for dem som trenger det mest, som flerbarnsfamilier og enslige forsørgere, samtidig som den må forbli en universell ordning.

Økningen i barnetrygden gir barn i familier med dårlig råd større muligheter til å delta, lære og vokse. Den forebygger utenforskap og legger grunnlaget for bedre psykisk og fysisk helse på både kort og lang sikt. Det handler om barnas framtid, men også om fellesskapets bærekraft. Med færre barn og flere eldre i samfunnet, trenger vi at alle barn får en god start i livet.

Mange viser nå til billigere barnehage og økt barnetrygd som bevis på at politikken virker. Det gjør den. Men det er viktig å vite hvem som faktisk fikk det til. Flere av tiltakene ble ikke foreslått av Arbeiderpartiet, men kom på plass fordi SV presset dem gjennom i forhandlinger. Uten SV ville disse resultatene ikke blitt en realitet. Når Ap nå løfter dem frem i valgkampen, er det SVs politikk de snakker om. Hvis du ønsker mer av denne typen rettferdige løsninger, er det SV som har vist at vi både vil og kan levere.

Stem SV for en politikk som gir bedre familieøkonomi, styrker velferden og sikrer trygghet for alle barn uansett hvor de vokser opp eller hva foreldrene tjener.

Billigare og betre for barnefamiliar

Fellesferien er over. Mange er allereie tilbake i barnehage og SFO. Skolane startar igjen i neste veke. Spente førsteklassingar gleder seg til å det nye som venter. Men denne hausten kommer med forandring for mange fleire enn berre førsteklassingane.

Ei av dei største utfordringane vi har er at over 100 000 barn i Norge veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, i Tromsø er i underkant av tusen barn i denne situasjonen. Gjennom våre målretta satsingar på barnefamiliar gjer vi det mogleg for fleire å vere med på leiken og gjev familiane større armslag i kvardagen.

Liker du betre å sjå video enn å lese? Omtrent same innhaldet i denne, som teksten her.

1: Auka barnetrygd

Barnetrygda har auka i år og i fjor, og  frå første september aukar den på nytt for barna over seks år med 3072 kroner ekstra per barn per år. Det gjer ein skilnad for folk. Sidan 2021 har satsane for barnetrygda auka frå 1054,- kroner til 1766,- per månad. Barnetrygda fungerer etter formålet. Redd Barna skriv på nettsidene sine i ein gjennomgang av barnetrygda at «for første gong på 10 år går mengda barn i fattige familiar ned. Dette beviser at barnetrygda fungerer»

2: Gratis halvdagsplass i SFO

Et trinn av gongen har SV gjennom dei tre siste åra  sikra gratis halvdagsplass i SFO for 1. – 3. klassetrinn. Det utgjer over 1500 kroner i månaden per barn. Det å sikre at alle får vere med på SFO gjer at fleire får delta i leiken og fellesskapen i nærmiljøet.

3: Billigare barnehage

Barnehagane blir og billigare, når maksprisen nå blir sett ned. Prisen for ein barnehageplass går frå 3000,- til 2000,- kroner i månaden. Det gjev ei innsparing på elleve tusen kroner i året, per barn. Då får barna leike, lære og utvikle seg i barnehagen, samtidig som familiane får meir pengar til overs.

4: Søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO

I Tromsø kommune har vi i tillegg til dette ei ordning der du får moderasjon på tvers av barnehage og SFO slik at kostnaden ikkje skal bli for høg dersom det er ein familie med mange barn. Moderasjonen er 30% for barn nummer to, og 70% for barn nummer tre.

Den politikken SV får til i budsjettsamarbeida med regjeringa gjer kvardagen enklare for folk. Den politikken skal vi halde fram med.

Bildet brukt i dette innlegget er henta frå Lek med blader – Bilde – NDLA og er lisensiert som CC-BY-NC 4.0

Alt aukar unntatt eigedomsskatten

I dag kan vi lese at Tromsø har den dyraste SFOen i Troms. Det er ikkje direkte overraskande. For i Tromsø aukar alle gebyrar og avgifter unntatt eigedomsskatten. For Høgre og Frp er det viktigare at dei som har dyre hus skal sleppe skatt enn at vanleg folk skal ha råd til SFO og fritidsaktivitetar. Denne grafen viser korleis Høgre og Frp prioriterer i Tromsø.

Graf som viser prisutvikling for ulike tenester i Tromsø

Eit program for Tromsø

Tromsø SV sitt program viser rett retning for Tromsø. I går presenterte vi forslaget til kommunevalgprogram for Tromsø SV. Eg er sjølvsagt grusamt inhabil i saka, men eg meiner dette er eit program for å utvikle byen vidare på venstresida og folk flest sine premiss. Korfor meiner eg det?

 

Det aller viktigaste er sjølve grunntonen i programmet og det vi trekk opp som dei viktigaste skiljelinjene.  Innleiinga til programmet seier:

Kommunevalgkampen 201 1 vil handle om den store forskjellen i norsk politikk:

På den ene står vi som vil styrke folks makt over egen hverdag, og på den andre siden de som vil overlate makta til markedet.

Eg trur og håper at dette blir ei av hovudsakene i denne valkampen. Det er ingen tvil om at høgresida både i Noreg og internasjonalt er på offensiven i åtaka på rettane til arbeidsfolk, anten det er i offentleg eller privat sektor. Vi svarar på dette ved å lage ein arbeidsgjevargaranti. Denne garantien seier noko om korleis vi skal oppføre oss som arbeidsgjevar i kommunen. I tillegg er vi tydeleg på kva grep kommunen bør ta som innkjøpar for å bidra til å unngå sosial dumping i det private.

Noko av det eg er mest opptatt av for tida er skole og barnehagar. Kanskje ikkje så underleg fordi eg har to ungar i barnehagen og ein i skolen. No er mine inne i systemet, men det kan vere riktig fortvilande for dei som ikkje får ein barnehageplass når dei treng det, kanskje fordi ungen er født på feil side av den magiske datoen. Eg meiner derfor at det er viktig med eit kontinuerleg opptak til barnehagane. Vi skriv i programmet:

At Tromsø skal tilby barnehageplass også til de som ikke har rett etter de sentrale reglene

Det krev ein viss “overkapasitet” i barnehagane, noko som og vil vere med på indirekte betre tilhøvet mellom talet på ungar og talet på vaksne i barnehagen. Eg trur ikkje vi kjem heilt dit at alle kan bli garantert plass den dagen ungen blir eitt år, men vi skal nærme oss.

Eg er og ein stor tilhengar av å gjere noko med SFO. Kvaliteten kan bli betre, og over tid kan vi kome dit at vi får ein variert heilskapleg skoledag for dei små med plass til kultur- og idrettsaktivitetar i skolen, noko som vil vere med på å frigjere tid på ettermiddagane for samvær mellom foreldre og barn. Dersom fortballtreninga kan bli ein del av SFO/skoledagen får vi ein time ekstra saman med ungane om ettermiddagen medan både foreldre og barn framleis har krefter til å få noko positivt ut av det.

I programmet er det mykje god politikk på velferdsområdet. Vi vil at barnetrygda ikkje skal reknast som inntekt ved utrekning av sosialhjelp, vi vil ha ei kartlegging av levekår og fattigdom i kommunen, og vi vil ha fart på bustadbygginga i kommunen. Vi er villige til å ta i bruk både ekspropriasjon av tomter og anna for å få dette til.

I tillegg er sjølvsagt miljø ein sentral del, saman med kultur, idrett, næringspolitikk og internasjonal solidaritet. Frp skal nok få grunnar til å protestere mot samarbeidet med Gaza og i framtida. Eg synst rett og slett du skal lese programmet sjølv, og eg vil gjerne ha innspel frå deg til ting vi har glømt eller ting som kan bli enno betre i programmet fram til endeleg vedtak. Det blir sannsynlegvis den 26. mai på eit medlemsmøte.

Har du sterke meiningar kan du jo bli medlem i SV og kome på møtet.

Du kan laste ned programmet her

 

 

IKT-senter og betre SFO

I dag har vi hatt besøk av kunnskapsministeren (Bård Vegar Solhjell frå SV) i Tromsø. Det har vore ein god dag for byen og for utdanning i Tromsø. Den første hendinga var at han har bestemt at hovudkontoret for det nye IKT-senteret skal ligge i Tromsø. Den andre hendinga var at han lova at Tromsdalen skole skal få pengar til å halde fram satsinga på kvalitet i SFO. Kan det bli betre?

22062009653a
Solhjell blir mottatt på Tromsdalen skole av SFO-ungane. Foto Pål Julius Skogholt

I Troms har vi brukt mykje pengar og energi på å utstyre alle elevane i vidaregåande skole med eigne Pcar. Det trur eg; skjønt under litt tvil; er ei rett satsing. Det er likevel ikkje nokon tvil om at vi har eit stykkje igjen å gå før vi får eit læringsutbytte av desse PCane som står i forhold til kostandene. Her kan eit slikt IKT-senter bli ein svært viktig medspelar. Ministeren seier det slik i pressemeldinga frå departementet:

Senteret er eit uttrykk for at vi meiner IKT er ein viktig del av utdanningspolitikken. Vi ønskjer at skulane og barnehagane meir effektivt skal nytte IKT for å få til betre læring. Å plassere hovudkontoret i Tromsø inneber at vi ser på nordområda som ein kunnskapsregion. Tromsø har mange, gode kunnskapsmiljø som vil spele ei viktig rolle for senteret.

Eg trur han har rett. Her kan du sjå Solhjell sin eigen presentasjon av det nye senteret. Nordlys skriv om det her, og NRK her. IKT i læring har ei kort melding her.

Etter at denne nyhenda vart slept reiste vi vidare til Tromsdalen skole (Ja, eg fekk lov til å vere med heile dagen, det er alltid hyggeleg). Sjølv om eg ikkje har noko formelt ansvar for det som skjer i grunnskolen er det viktig for vidaregåande skole og. Den kunnskapen elevane har med seg frå grunnskolen avgjer korleis den vidaregåande skolen blir. Tromsdalen skole har eit spennande prosjekt med fysisk aktivitet i SFO, der elevane frå ungdomsskolen er leiarar. Det fungerer fint. Og prosjektet får no i underkant av ein million frå ministeren.

Det som skjer i SFO er det mest undervurderte temaet i norsk skole. Nesten alle første og andreklassingane er i SFO, derfor blir det som skjer i SFO viktig for samfunnet. I dag har SFO for varierande kvalitet og er for dyrt. EG er glad for at Solhjell og SV har sett fokus på dette området. Fysisk aktivitet, leksehjelp, og mat i SFO (pluss ein masse leik) vil gje betre skoleresultat over tid, og i neste instans mindre fråfall i vidaregåande skole.