Eg er ikkje særleg opptatt av kva fotballspelarar tener, men eg synst det er viktig informasjon at vi veit kven som sit på dei store verdiane i samfunnet, kven som har dei store formuane. Det eg likevel synst har vore det viktigaste med skattelistene er at det har gjort det mogleg å sjå samanhengar, til dømes geografiske. I 2010 kunne eg bruke skattelistene til å lage dette kartet:
Vis Inntekt, skatt og formue i Tromsø i et større kart
Eg skal ikkje påstod at det gav revolusjonerande ny kunnskap, men noko fortel det oss. I dag kan eg ikkje lage slike kart. Skattelistene gjev oss ikkje lenger denne kunnskapen.
I dag spurte eg skatteetaten:
Heller ikkje hos SSB har dei data for inntekt, skatt og formue på grunnkrets eller postnummernivå.
Eg reknar med at media har tilgang på å kunne lage analysar. Kva fortel skattetala oss om kjønn, geografi og liknande?
Men i alt for liten grad gjer media slikt. Når dei i staden inviterer oss til å sjå kjendislista, så skjønner eg at folk tenkjer at denne snokinga ikkje har noko for seg.
Eg meiner at den innstramminga som den raud-grønne regjeringa gjorde med skattelistene i 2011 var feil. Skatt er ikkje ei privatsak, men det viktigaste er at skatt, inntekt og formue kan fortelle oss noko om samfunnet. Det å bruke tala til slikt har ikkje vi vanlege folk lenger høve til.
John Arne Markuyssen i dagbladet skriv:
Når det er sagt: Vi i mediene må finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Oppstillingene er såkalt godt stoff. Det vet vi. Og vi skal være ærlige nok til å vedgå at underholdningspreget noen ganger kan ha blitt i overkant påtrengende. Men slike utslag gir ikke politikerne rett til å være smaksdommere. Det er vi i mediene som må forvalte redigeringsansvaret.
Det både han og den raud-grønne regjeringa har misforstått er at mediefolk ikkje lenger er åleine om å vere interessert å å publisere data frå skattelistene – det såkalla redigeringsansvaret. Derfor må vi tilbake til ordninga slik ho var i 2010. Det er i alle fall feil å fjerne innsynet heilt slik vistnok den nye regjeringa vil. Ikkje minst fordi alt tyder på fleire skattesnytarar om vi gjer det:
Omregnet i kroner øker rapporteringen med ca. 10 000 kroner i året i gjennomsnitt ved at skattelistene legges ut på nettet. Det er verdt å merke seg at våre analyser måler effekten av overgangen fra en lettere form for eksponering: bøkene på det lokale skattekontoret, til en kraftigere eksponering, i form av internett. Vi har gjort noen enkle omregninger på hva dette betyr for de samlede skatteinntektene, det såkalte skatteprovenyet. Anslagsvis kan ca. en halv milliard kroner årlig knyttes til overgangen til søkbare lister på internett.
Ein halv milliard, det er no pengar det og