Skole og skatt

Eg har blitt fotografert, og synst bilda vart greie. Myser kanskje litt?
Foto: Marius Fiskum

Vi er i ei tid der vi endeleg har starta å prate om ein meir praktisk skole. Ei tid der vi har tatt inn over oss at ikkje alle lærer best frå ei bok eller eit nettbrett. Ei tid då vi endeleg ser ut til å ha skjønt at leiken er ein av dei aller viktigaste måtane vi lærer på. Og så kjem altså Høgre med eit forslag om meir skole. Ja, eg veit at Høgre er eit konservativt parti, men det får då vere måte på.

I SV meiner vi at den reformen vi treng i skolen no er fleire tilsette og rom for ein meir praktisk skole. Vi må styrke leiken si rolle, særleg i første og andre klasse. Fleire tilsette i skolen er ein føresetnad for å få dette til. Høgre sitt forslag om å redusere skattane, mest for dei som allereie har mest, gjer dette vanskeleg. Skal vi få fleire tilsette i skolen, ein meir praktisk skole og rom til meir leik i skolen og SFO, så treng vi pengar til å investere i skolebygg, i skolegardar og i fleire tilsette i skolen.

Høgre foreslår store skattelettar for dei som har aller mest. Dette er gammaldags politikk, som vi veit ikkje fungerer. Solberg-regjeringa reduserte skatte- og avgiftsnivået med 34 milliardar kroner mellom 2013 og 2021. Dei 1000 rikaste i Norge fikk meir enn 1,5 million kroner i skattekutt kvar, mens mesteparten av befolkninga ble avspist med småpengar. 

Det er ikkje rett at butikkmedarbeidarar og sjukepleiarar betalar sin andel skatt, mens dei aller rikaste blir nullskattytarar. Høgres kutt i formueskatten vil frita dei rikaste som lever av å eie og ikkje av å arbeide frå skatt.

Formuesskatten blir i all hovudsak betalt av dei rikaste i landet. Om lag 2/3 av formuesskatten blir betalt av den rikaste prosenten i Noreg. I tillegg veit vi at dei rikaste ikkje bur på bygdene i Noreg, dei bur i hovudsak i og rundt Oslo. Å senke formuesskatten svekker evna vår til å finansiere velferdsstaten. Skatteletta går ikkje berre til dei rikaste folka, men og til dei rikaste områda i Noreg.

I SV sitt skatteopplegg går skatten markant ned for dei med dei lågaste inntektene i Noreg, medan dei som har mest må bidra meir. Det vil vere med på å skape eit samfunn med mindre ulikskap i Noreg. Det er viktig fordi vi veit at stor ulikskap bryt ned tilliten i samfunnet. Tillit heng igjen saman med kriminalitet, og lykka i samfunnet.

Noko av det aller viktigaste for å få eit samfunn med små skilnader mellom folk er gode universelle velferdsordningar. Derfor har SV prioritert og fått gjennomslag for blant anna:

  • Ein kraftig auke i barnetrygda frå 1083 kroner til 1766 kroner for barn over seks år
  • Barnehageprisen går ned med 800 kroner i månaden frå 1. august
  • Det er blitt gratis halvdagsplass i SFO for 1.-3. trinn
  • Retten til feriepengar for dei som har dagpengar er gjeninnført
  • Barnetillegget i uføretrygda er gjeninnført
  • Minstepensjonen for einslege er auka med 10 000 kroner
  • Bustøtteordninga er styrka

Samla sett betyr dette meir for økonomien til mange enn all foreslått skattelette frå høgresida. Er du einig? Stem SV i stortingsvalet 8. september!

No går eigedomsskatten ned

I kommunebudsjettet for Tromsø for neste år kjem SV, saman med Tromsø Arbeiderparti og Rødt Tromsø til å sette ned eigedomsskatten. Då vil vi vere tilbake på same nivå som i 2011, altså 3,4 promille for boligar. Det vil utgjere 778,- kroner for ein gjennomsnittsbustad – ein nedgang på 15%.

Dette heng saman med at vi har hatt ei ganske tøff økonomisk styring i kommunen, derfor er det rom for dette no. Så vil det sjølvsagt avhenge av den generelle skatteinngangen og kommuneøkonomien fastsett av regjeringa korleis dette blir framover.

SV si haldning er at det aller viktigaste er å sikre gode skoler, god helse og omsorg og godt vedlikehald av vegar og bygningar. Men, det er og viktig for SV at den totale økonomiske belastninga for innbyggarane i Tromsø ikkje blir for stor. I ein situasjon der vi skal innføre bompengar er og rommet for å ha ein høg eigedomsskatt mindre. Alt heng jo saman med alt.

Vis meg skatten din!

Eg er ikkje særleg opptatt av kva fotballspelarar tener, men eg synst det er viktig informasjon at vi veit kven som sit på dei store verdiane i samfunnet, kven som har dei store formuane. Det eg likevel synst har vore det viktigaste med skattelistene er at det har gjort det mogleg å sjå samanhengar, til dømes geografiske. I 2010 kunne eg bruke skattelistene til å lage dette kartet:


Vis Inntekt, skatt og formue i Tromsø i et større kart
Eg skal ikkje påstod at det gav revolusjonerande ny kunnskap, men noko fortel det oss. I dag kan eg ikkje lage slike kart. Skattelistene gjev oss ikkje lenger denne kunnskapen.

I dag spurte eg skatteetaten:

 

Heller ikkje hos SSB har dei data for inntekt, skatt og formue på grunnkrets eller postnummernivå.

Eg reknar med at media har tilgang på å kunne lage analysar. Kva fortel skattetala oss om kjønn, geografi og liknande?

Men i alt for liten grad gjer media slikt. Når dei i staden inviterer oss til å sjå kjendislista, så skjønner eg at folk tenkjer at denne snokinga ikkje har noko for seg.

Eg meiner at den innstramminga som den raud-grønne regjeringa gjorde med skattelistene i 2011 var feil. Skatt er ikkje ei privatsak, men det viktigaste er at skatt, inntekt og formue kan fortelle oss noko om samfunnet. Det å bruke tala til slikt har ikkje vi vanlege folk lenger høve til.

John Arne Markuyssen i dagbladet skriv:

Når det er sagt: Vi i mediene må finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Oppstillingene er såkalt godt stoff. Det vet vi. Og vi skal være ærlige nok til å vedgå at underholdningspreget noen ganger kan ha blitt i overkant påtrengende. Men slike utslag gir ikke politikerne rett til å være smaksdommere. Det er vi i mediene som må forvalte redigeringsansvaret.

Det både han og den raud-grønne regjeringa har misforstått er at mediefolk ikkje lenger er åleine om å vere interessert å å publisere data frå skattelistene – det såkalla redigeringsansvaret. Derfor må vi tilbake til ordninga slik ho var i 2010. Det er i alle fall feil å fjerne innsynet heilt slik vistnok den nye regjeringa vil. Ikkje minst fordi alt tyder på fleire skattesnytarar om vi gjer det:

Omregnet i kroner øker rapporteringen med ca. 10 000 kroner i året i gjennomsnitt ved at skattelistene legges ut på nettet. Det er verdt å merke seg at våre analyser måler effekten av overgangen fra en lettere form for eksponering: bøkene på det lokale skattekontoret, til en kraftigere eksponering, i form av internett. Vi har gjort noen enkle omregninger på hva dette betyr for de samlede skatteinntektene, det såkalte skatteprovenyet. Anslagsvis kan ca. en halv milliard kroner årlig knyttes til overgangen til søkbare lister på internett.

Ein halv milliard, det er no pengar det og

 

 

Hurra for skatt på finansnæringa!

Finansnæringa treng sterkare reguleringar og eit skatteregime som gjer at dei bidrar til fellesskapet. Foto: Adrian Scottow/flickr

Det er ikkje lett å huske så langt tilbake, men i 2007/2008 hadde vi ei såkalla finanskrise. Ei uregulert finansnæring hadde lånt ut pengar vilt og uhemma og spekulert like vilt og uhemma. Til slutta ramla pyramiden saman. Resultatet ser vi gjennom ei arbeidsløyse på nesten 30 prosent i mange land. For å berge bankane tok dei pengane frå vanlege folk. Dette er ein av grunnane til at eg jublar for forslaget frå SV om ein skatt på omsetninga i finansnæringa. Ein slik skatt vil vere med på å gjere reint spekulative investeringar mindre lønsame. 

Når det samstundes vil gje ni milliardar som vi kan bruke på å bygge velferdsstaten, betre barnhagar, skolar, sjukehus og eldreomsorg så er det ingen tvil om om at dette er eit columbi egg. Men det tar ikkje slutt der, denne skatten vil og vere med på å minske skilnadane i Noreg. Ein sterk velferdsstat er den viktigaste reiskapen for å gje alle like moglegheter i Noreg. Samstundes må det vere lov å håpe at det vil gå ut over nokre av dei mest oppblåste lønningane innafor finanssektoren.

Abonner på denne bloggen – trykk her!

 

Exit mobile version