Satsing på skole og ungdom

Eg er glad og lykkeleg over det budsjettet vi i fylkesrådet la fram i går. Budsjettet har eit tydeleg fokus på barn og ungdom. Vi styrkar driftssida av sskolebudsjettet med 16 millionar og investerer 119,5 millionar i nye skolebygging og ombygging av skolebygg. Det er eit løft for kvaliteten i den vidaregåande skolen i Troms.

Eg siterer frå pressemeldinga eg sendte ut:

Økt fokus på kvalitet i opplæringen fordrer større innsats på flere områder. Etterutdanning, gode opplæringstilbud, skolebygg som tilfredsstiller nye pedagogiske krav og tilrettelagt opplæring på alle nivå vil være områder som fylkesrådet prioriterer.

Kvalitet i utdanning er avhengig av kvalifiserte lærere, og fylkesrådet prioriterer derfor etterutdanning av lærere. Med innføringen av kunnskapsløftet og den store satsingen på elevpc’er er det viktig å bygge opp en systematisk og kontinuerlig etterutdanning av lærere og annet skolepersonell. Spesielt viktig blir etterutdanning av de som har opplæringsansvaret for de nye reformlærlingene.

Det er sjølvsagt mykje vi gjerne skulle fått til, men som det ikkje vart plass for denne gongen, trass i eit godt budsjett. Eg skulle gjerne funne rom til den utbygginga som Skjervøy vgs så sterkt ønskar seg.

Det at ei satsing på tannlegar er ei satsing på ungdom er det kanskje ikkje så mange som tenker på, men slik er det. Dei fleste av oss kan vel vere samde om at det trass alt er verre å ha tannverk enn å gå til tannlege. Men, viktigast av alt er det å forebygge. Det må starte med vbarn og ungdom. Derfor satsar vi no på å rekruttere nok tannleger slik at alle baarn får tilgang til tannlege.

Fakta frå budsjettet:

  • Styrker rammene til skolene og til lærlinger (10,3 millioner)
  • Opprettet videregående skole i Murmansk (1,9 millioner)
  • Følger opp bevilgning til Kunnskapsløftet (2 millioner)
  • Bevilger penger til lovfestet rett til videregående utdanning for voksne (1,2 millioner)
  • Styrker språkopplæringen for minoriteter (0,7 millioner)
  • Styrker den kulturelle skolesekken (1,2 millioner)
  • Styrker tannhelsetjenesten (2 millioner)
  • Oppgraderer våre tannhelseklinikker (3 millioner)
  • Trapper opp satsingen på spesialisttjenester innen tannhelse (2,3 millioner)
  • Styrker rekrutteringsarbeidet av nye tannleger (0,5 millioner)
  • Styrker satsingen på å trygge skoleveiene (1,5 millioner)

Bygger og renoverer skoler:

  • Kvaløy videregående skole (50 millioner)
  • Rå videregående skole (33,5 millioner)
  • Kongsbakken videregående skole (25 millioner)
  • Stangnes videregående skole (8,5 millioner)
  • SMI-skolen videregående skole (2,5 millioner)

Media skriv om budsjettet:

Nytt skolebygg på Kvaløya

Kvaløya vidaregåande skole skal endeleg få gode undervisningslokale for bygg- og anleggsteknikk. Troms fylkeskommune bygger 2600 nye kvadratmeter for nesten 45 millionar. Dette vil gjere læringsmiljøet og arbeidsmiljøet mykje betre.  Framtidige tømrarar, røyrleggarar og malarar vil få gode forhold.

Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. <i>Foto: Klara Johansen</i>
Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. Foto: Klara Johansen

I dag leier vi lokale i Kaldfjorden og brukar ein plasthall. Denne tida er no snart forbi. Den 1.10.2009 skal heile skolen vere samla. Då vil undervisninga og kvardagen til både elevar og lærarar bli mykje betre.

Bygginga, det vil seie gravinga starta for åtte dager sidan. I dag var eg på besøk på tomta. Eg gler meg til å sjå bygget som kjem opp.

Oppdatert:
Du kan sjå eit innslag på TV-Tromsø om saka her

Statsbudsjettet 2009 – Utdanning i Troms

Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag blir statsfinansiert! Dette er noko av det som Troms vil merke av Statsbudsjettet 2009. Budsjettet legg og opp til satsing på betre kvalitet i grunnopplæringa og meir midlar til forsking og høgre utdanning i nordområda.

Ein foreslått vekst i dei frie inntektene til Troms fylkeskommune på 8,8 prosent vil komme den vidaregåande opplæringa i fylket til gode.

Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag blir statsfinansiert
Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag har ikkje gitt tilskot frå staten til no. Troms fylkeskommune har med eit naudrop klart å prioritere midlar til eit slikt tilbod på trass av manglande statsstøtte. For 2009 foreslår Regjeringa å etablere ei eiga tilskotsordning til fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag. Dette sikrar at vi kan gje slike tilbod i framtida, og er viktig for den generelle rekrutteringa til helse og sosialfaga.

Gode lærarar og leiarar i skolen
Lærarane er nøkkelpersonar for å betre kvaliteten i opplæringa. Regjeringa vil løyve 400 mill til etter og vidareutdanning for lærarar og rektorar. Kompetansesatsinga som byrja som eit treårig prosjekt med Kunnskapsløftet i 2006, kan no halde fram med like stor kraft i åra som kjem. Regjeringa foreslår også ei ordning for å rekruttere lærarar i språk og realfag til vidaregåande opplæring. Ordninga inneber ei avskriving av utdanningsgjeld for dei ordninga skal gjelde.
Gratis læremidlar for alle elevar i vidaregåande skole blir ein realitet når regjeringa i 2009 fullfører finansieringa av læremidlar i vidaregåande skole.

Tidleg innsats og betre tilpassa opplæring
Undersøkingar viser at grunnleggande kunnskapar frå barne og ungdomstrinna er svært viktig for å klare å fullføre vidaregåande opplæring. Det ligg ei rekke tiltak i statsbudsjettet for meir tilpassa opplæring. Kartleggingssystem som gir godt grunnlag for tidleg innsats er eit av forslaga. Dersom ein lukkast med tidleg innsats for grunnleggande kunnskapar, vil dette truleg bety mykje for resultat og gjennomføring i vidaregåande skole.

Gode meldingar til høgre utdanning og forsking i Troms
Nordområdesatsinga på forsking og høgre utdanning aukar med meir enn 100 millionar kroner. Sjølv om det ikkje ligg konkrete satsingar mot vidaregåande opplæring, er dette gledeleg for kompetanse-Troms.

  • Regjeringa vil bidra med 5 millionar til finansiering av bachelor i luftsfartsfag ved Universitetet i Tromsø.
  • Regjeringa vil løyve 22 mill kroner til oppretting av eit kompetansesenter for is og klima ved Norsk Polarinstitutt. Dette vil vere viktig for oppbygging av slik kompetanse i vidaregåande opplæring.
  • Arbeidet med marin bioprospektering i Tromsø blir styrka med 10 mill kroner. Ein million av dette skal brukast til å styrke bioteknologiforskninga (MABIT).
  • Det blir oppretta fleire nye rekrutteringsstillingar ved universitet og høgskolar.

Dagen for statsbudsjettet er den store pressemeldingsdagen i norsk politikk. Dette var mitt bidrag i dag.

    Jubler for skolelån

    I dag sendte eg ut denne pressemeldinga. Lykkeleg over at regjeringa sett i verk ei ny ordning for rentefrie lån til bygging og opprusting av skolar og svømmehallar. Du legg kanskje merke til at meldinga er på bokmål, det er eit av dei kompromissa ein må inngå, dessverre.

    ——–

    – Jeg er lykkelig over at regjeringa nå gjeninnfører ordninga med lån til skolebygg med rentekompensasjon. Slik reagerer fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt (SV) på dagens melding om at regjeringa setter av 15 milliarder til skolebygg.

    -Dette er noe både kommunene i Troms og fylkeskommunen har etterspurt. Nå vil det bli mulig for kommunene å ta igjen noe av etterslepet rundt vedlikehold og bygging av skolebygg.
    – Jeg er spesielt glad for at regjeringa denne gangen inkluderer svømmebasseng i ordninga, sier Skogholt. – Dette vil være med på å fylle vann i mange basseng i løpet av de neste årene.
    – I Troms er det på de videregående skolene fleire store utbyggingsprosjekt de neste årene. Rå vgs i Kvæfjord, Kongsbakken vgs og Tromsø maritime i Tromsø, samt mindre prosjekt andre steder vil nå kunne gå raskere å gjennomføre med denne ordninga, sier han.

    I 2009 vil det nasjonalt være tilgjengelig to milliarder over ordninga. Totalt vil det være 15 milliarder fordelt på åtte år.

    • Kunnskapsdepartementet si pressemelding om saka finn du her.
    • Dagbladet skriv om saka
    • og VG

    Skoletragedien i Finland – kva gjer vi?

    Det er vanskeleg å skrive noko om den grusomme tragedien som har skjedd i Finland, men det er likevel nødvedig og rett å prøve reflektere rundt den. Kan dette skje i Noreg, og korleis kan vi eventuelt hindre at noko liknande skjer i Noreg?

    I dag hadde vi av andre grunnar samla alle rektorane for dei vidaregåande skolane i Troms. Det var eit godt høve for å snakke om katastrofen og sjå om det var noko vi kunne gjere for å hindre noko liknande. Rektorane var samstemte om var at vi ikkje må krisemaksimere, sjansen for at dette skal skje hos oss er svært liten. Samstundes må vi våge å tenkje tanken om at dette kan skje også i Troms og elles i Noreg.

    Eit godt utgangspunkr for ein diskusjon er at det er ein del skilnader mellom det norske og det finske skolesystemet. Det er blitt sagt mange gonger i det siste. Då har det vore knytt til at dei finske elevane skårar mykje betre enn dei norske på ein del internasjonale undersøkjingar. Dette set kanskje fokus på ein annan viktig skilnad: norske elvar trivst betre på skolen enn dei finske elevane. Det trur eg er ein viktig verdi med den norske skolen. Det viktigaste førebyggjande arbeidet vi kan gjere på skolen er å sørgje for trivsel og eit miljø der det er lett å ta opp problem før dei blir så store at dei veks oss over hovudet. Dagbladet skriv litt meir om dette i dag.

    Eg trur at det i stor grad er slik i den norske skolen at elevane tør og vil ta opp problem med dei vaksne i skolen, anten det er rådgjevarar eller lærar. Dette er noko vi må kultivere enda meir. Dersom vi skal ha oversyn over det som skjer i ungdomsmiljøet anten på internett eller andre stader, er vi avhengige å ha eit skolemiljø som dyrkar fram dialogen mellom dei vaksne og ungdomen vår. Dette er vi gode på, men vi kan alltid bli betre.

    I tillegg til dette kan vi sjølvsagt bli betre til å følgje med på kva som skjer mellom ungdom på internett, anten det er youtube, nettby, facebook eller andre samanhengar. I Troms prøver vi no å skape oss eit verkty for å følgje med på kva som blir sagt om oss og skolane våre, spesielt på youtube. Dette er sjølvsagt ikkje ei løysning på problemet, men eit av mange verkemiddel for å skaffe oss kunnskap om kva elevane tenkjer om skolen og skolekvardagen også utanfor skolegarden. Dette kan vere eit grunnlag for dialog og diskusjon i skolen. Då kan vi kanskje bli enno betre på den viktige dialogen mellom ungdom og vaksne i skolen.

    I media (Rana Blad, Nordlys, Radio Tromsø, Harstad Tidende og NRK) har det blitt rapportert mykje om at eg har nemt at vi må følgje med på youtube. Eg håper dette innlegget viser at eg ikkje synst det er det viktigaste.

    Så kunne eg sagt mykje om våpenlov, samfunnsutvikling generelt, men det får vere til ein annan gong.

    Det verste med å vere politikar

    Det er stort sett fantastisk artig, spenande og gjevande å få jobbe med politikk på heiltid. Det å ha fått tillit hos veljarane til å vere med å utforme samfunnet er ei gåve og eit privilegium. Likevel, det er ikkje alle dagane som er like gode. Ofte er dei verste dagane når budsjetta skal leggast og rekneskapen gjerast opp. Det er så uendeleg mykje godt og spennande eg har lyst til å gjere, ting det rett og slett ikkje er pengar til. Det er ille nok å ikkje ha økonomi til å sette i verk nye ting. Ekstra trist blir det når gode eksisterande tilbod anten må kuttast vekk eller få kutt i pengane som gjer at tilbodet blir dårlegare.

    Som du sikkert skjønner kjære lesar så er dette ein klagesong, ein elegi ((frå gr av elegos «klagesong») dikt el. musikkstykke fylt av sorg el. vemod; klagesong) om du vil.

    Korfor skriv eg denne elegien no, jau det skal gjerast opp status for første halvår. Prognosane bør helst tilseie at vi går i null, medan dei gjerne viser eit stort underskott. Det betyr «tiltak». Tiltak som gjer det vanskelegare for dei tilsette og gjere ein god jobb og å trivast. Tiltak som tyder at ein må utsette gode ting eg gjerne skulle gjenomført. Samstundes med alle desse lite hyggelege «tiltaka» skal budsjettet for neste år snikrast. Også det budsjettet kjem til å vere for stramt, og om eit år er det til pers med nye «tiltak». Problemet er at det ikkje alltid er like enkelt å sjå framgangen bak «tiltaka». Så må vi bli meir effektive, men meir pengar er nok og naudsynt.

    Likevel, noko får vi jo til. Skolen i Troms er betre i år enn i fjor. Han var betre i fjor enn i forfjor. Det går framover. Skolane blir pussa opp, sakte men sikkert. Nytt utstyr kjem på plass – om enn litt for tregt. Lærarløna går opp, men kanskje ikkje nok. Og, på måndagen starta eit heilt nytt tilbod i den vidaregåande skolen i Troms. No kan nokre av elevane våre ta universitetsfag medan dei er på vidaregåande. Dette er eit tilbod til dei mest ambisiøse. Dersom min visjon for skolen i Troms skal oppfyllast må både dei mest ambisiøse og dei som slit i skolen får eit betre tilbod enn i dag. I tillegg starta den Norsk-Russiske skolen i Murmansk første september. Heilt forferdeleg er det sanneleg ikkje, berre eg tenkjer meg om.

    Her kan du lese om korfor offentleg sektor treng meir pengar