Murmansk og Jul

I tre dagar før jul var eg i Murmansk. Det er alltid spennande å besøke Russland. Det er artig å sjå den store økonomiske framgangen som er i landet. I alle fall i byane, og det er fortvilande å sjå kor sakte det går før alle er på eit leveleg nivå. Samstundes er det tungt ikkje å kunne i særleg grad påverke landet sin glidebane til ein styreform som blir meir autoritært og korporativt.

Russland har fått eit tydeleg autoritært styresett. Økonomien blir korporativ i større grad med ein stat som opererer meir eller mindre utanfor loven – eller over loven. Men samstundes skal vi vere klåre over at Russland har gått gjennom ei stor omveltning. Ei omveltning som ikkje har gjort det lett å skape eit liberalt demokrati, utan korrupsjon med like mulegheiter for alle. Kanskje er ein sterk stat styrt frå sentrum naudsynt i ein periode? Sjølv om det er uråd å akseptere dei overgrepa og den terroren som har skjedd i Tsjetsjenia.

Det som likevel varmar er det gode samarbeidet i Nordområda. Det at eit norsk redningshelikopter kan redde russiske sjømenn i Russland er fantastisk og eit godt bilete på kor langt vi er komen frå tida med den kalde krigen. Det er ikkje meir enn 20 år sidan opninga tok til.

Enno er ikkje alt på plass i Murmansk, men økonomisk går det rett vegNo skal vi samarbeide med fylkesstyresmaktene i Murmansk om å opprette ein russisk-norsk vidaregåande skole i Murmansk (og det er artig å bli intervjua på russisk TV ).Ein skole som skal vere med på å gje grunnlag for eit enno betre samarbeid både om næringsliv og kultur. Hovudfokus på skolen skal vere entreprenørskap og klima. To svært viktige tema i samarbeidet i nordområda. I tillegg trur eg vi kan ha ein del å lære av russisk pedagogikk – kanskje spesielt knytt til realfaga. Vi sit no og ser på læreplanane for å prøve å sameine norske og russiske læreplanar. Det viser tydeleg at landa vektlegg ulike tema i undervisninga. Det blir spennande å sjå dette i samanheng.

Forøvrig, God jul alle saman.

Endelig har alle rett til videregående opplæring

Alle voksne mellom 24 og 30 år får nå  rett til videregående utdanning i Troms. Det er realiteten dersom fylkestinget godkjenner Strategimeldinga for voksenopplæring, som fylkesrådet la fram i går. ”Dette er en gledens dag”, sier Pål Julius Skogholt (SV) som er fylkesråd for utdanning i Troms.

Skogholt har helt siden han overtok som fylkesråd for utdanning i september vært ukomfortabel med at enkelte grupper ikke hadde rett til videregående utdanning. – Det var flaut at enkelte ikke har hatt rett til utdanning, mener Skogholt. – Det er derfor en glede å nå kunne rette opp i dette. Gruppen som er født etter 1.1.1978 og ikke har tatt videregående skole som ungdom har ikke hatt rett til videregående opplæring. Eldre voksne har hatt en slik rett.

Utvidelsen av retten til også å gjelde voksne mellom 24 og 30 år er ett av mange tiltak som fylkesrådet foreslår i strategimeldinga. Fylkesrådet legger opp til å styrke voksenopplærings-tilbudet, og gjøre de voksne oppmerksom på deres rettigheter.

Realkompetansevurdering
Et viktig poeng for Skogholt er å styrke rettledningen for voksne som ønsker utdanning. Det skal blant annet skje gjennom å etablere karrieresenter der prinsippet om ”en-åpen-dør” står sentralt. En del av dette er å initiere samarbeid med arbeidslivet og tilby realkompetansevurdering, og samarbeid om opplæring som ledd i bedrifters kompetanseplaner.

En realkompetansevurdering betyr at voksne søkere ikke trenger å ta en fullstendig videregående opplæring fordi de har ervervet kunnskap gjennom arbeidslivet. Dette skal det tas hensyn til. Har du lang allsidig praksis i ett yrkesfag, 25 % lengre enn læretiden, kan du gå opp som praksiskandidat til fag/svenneprøve. Som praksiskandidat er du fritatt for fellesfagene.

Helsefag
En av de største utfordringene i Troms er å klare å utdanne nok folk til helse- og omsorgssektoren. Skogholt vil møte denne utfordringa på to måter. Han vil gi alle som søker seg inn på helsefag i videregående skole ett tilbud, uavhengig om de tidligere har «brukt opp» retten sin til videregående utdanning. Det er også viktig å gi de som allerede jobber i helse- og omsorgsinstitusjonene mulighet til faglig fordypning og videreutvikling. Fylkesrådet vil derfor etablere fagskoletilbudet innen helsefagene som et fast og forutsigbart tilbud i Troms.

Flere skal gjennomføre
Den videregående skolen i Troms sliter med at alt for mange ikke gjennomfører utdanningen. Dette gir fylket en del spesielle utfordringer i voksenopplæringa. Fylkesrådet ønsker å redusere behovet for voksenopplæring for å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring.

Et viktig tiltak er at fylkesrådet tar sikte på å etablere forpliktende og tverrsektorielt samarbeid med kommunene i Troms for å se det 13-årige opplæringsløpet for voksne i et helhetlig perspektiv.

Tilpasset for minoritetsspråklige
Mange av de voksne som trenger videregående opplæring er minoritetsspråklige. Fylkesrådet vil derfor bedre legge til rette for minoritetsspråklige, og i større grad benytte yrkesprøving og realkompetansevurdering for denne gruppen.

Fleksibelt tilbud
Fylkesrådet legger opp til at studieverkstedmodellen skal videreutvikles, og etableres som hovedmodell og lokaliseres til de videregående skolene. Dette er en fleksibel opplæringsmodell som gir voksne en mulighet til å ta utdanninga ved siden av arbeid eller andre forpliktelser. For å virkelig kunne gi voksne et fleksibelt og desentralt tilbud legges det opp til et samarbeid med folkebibliotekene. Fylkesrådet vil også i større grad tilrettelegge for opplæring på arbeidsplassen der det er hensiktsmessig og ønskelig.

Heile meldinga er å finne på fylkeskommunens nettside Strategiplan for voksenopplæring
———————————————

Dette er ei pressemelding eg sendte ut i dag

Et løft for den videregående skolen i Troms

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en ordning med gratis læremiddel for elevene i den videregående skolen. Dette vil bety et løft for skoleelevene og vil bevege oss i retning av en gratis skole.

Det er spesielt bra at staten ikke bestemmer en ordning, men lar det være opp til fylkene hvordan ordningen skal iverksettes.  Dette betyr at vi i Troms kan innpasse dette inn i PC-satsinga og tilby gratis digitale hjelpemiddel. Det betyr at vi kan få meir ut av ordninga enn fylker som pga. økonomi må ty til ei utleieordning for skolebøke. Det får meg til å smile.

Elevene får fra 800 til 2600 kroner i stipend avhengig av studieretning, til dekking av andre hjelpemiddel til utdanninga i tillegg får fylkene en pott som blir disponert til læremiddel.

Satsing på kunnskapsløftet
Regjeringa si satsing på kunnskapsløftet vil også gi seg utslag i Troms. Jeg er glad for at regjeringa vil bruke mer penger til kompetanseheving i forbindelse med reformen av grunnutdanninga (grunnskole og videregående). Kompetanseheving er helt grunnleggende for å kunne gjennomføre en god reform.

Imponert

Eg har no vore og besøkt fleire av dei vidaregåande skolane i Troms. 

I løpet av kort tid har eg vore i Nordreisa, Skjervøy, Skånland, på Rå, 
Heggen og Stangnes. 
Det som slår meg er kor dyktige dei som jobbar på skolane er. 
Eg blir rett og slett imponert over det lærarane,
leiinga og alle dei andre tilsette får til med knappe økonomiske ressursar. 

Eg tar av meg hatten, og skal prøve mitt beste for å bistå slik at jobben skal 
bli enklare for alle som jobbar i skolen. 



Makt eller avmakt

Eg har no vore fylkesråd med ansvar for utdanning i snart tre veker. Det har vore ei spennande tid. Det er nytt og spennande for meg ta folk faktisk tar omsyn til det eg meiner. Tidlegare (medan vi var i opposisjon) var eg meir van med å meine ting ut av tomme lufta. Fokuset mitt har endra seg, frå å ha eit mål om å komme i media med meiningar, til faktisk å få gjennomført nokre av meiningane. Det er artig å ha litt makt, men det er ei frustrerande kjensle av avmakt å ikkje kunne gjere ting fordi vi manglar økonomi til det.

Det skjer usannsynleg mykje spennande innafor utdanningssektoren for tida. Det største og viktigaste er innføringa av kunnskapsløftet. Denne store reformen endra læreplanar og korleis vi skal tenkje om utdanning og er ei kjempeutfordring til skolane, og til oss som er skoleeigarar. Eg er stolt av måten lærarane i den vidargåande skolen i Troms har gått laus på denne reformen med krum hals og står på for å få den til åfungere godt til beste for elevane. Vi er ikkje i mål enno, men eg trur dette skal gå bra.

På toppen av denne reformen innfører vi obligatorisk bærbar PC for alle elevane som startar i første klasse i år. Det er ei stor utfordring å få dette til, både teknisk og pedagogisk. Men, igjen trur eg det skal gå fint.

Det er mykje som kan gjerast betre i den vidaregåande skolen i Troms, og mykje som er svært bra. Eg vil gjerne ha tilbakemelding frå elevar, lærarar og andre på korleis vi kan halde fram med å utvikle den vidaregåande skolen i Troms. Skriv gjerne eitt innlegg her på bloggen min. Eg garanterer at det vil bli lest.