Vi treng minst ein oljemostandar på tinget frå Troms

Oljeindustrien, og dei som leverer til den har skapt stor rikdom i landet, men no er det i ferd med å gjere oss til ein for einsidig økonomi. Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/
Ein oljeplatform kan vere vakker, konsekvensane av olja er ikkje vakker Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/

Når historia om stortingsvalet i 2013 skal skrivast kan det tenkjast at noko av det kommentatorane bit seg fast i er at trass i at over halvparten av innbyggarane i Nord-Noreg er mot oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja så var ingen av dei innvalde stortingsrepresntantene mot oljeutvinning. 

I Troms er det ein reell sjanse for at berre Ap, Høgre og Frp vinn mandat. Då vil vi vere representert berre av parti som er for oljeutvinning. Det einaste partiet som er mot oljeutvinning og som etter meningsmålingene har ein reell sjanse på mandat frå Troms er SV. Det er difor viktig at alle som er mot oljeutvinning samlar seg om det partiet som kan bryte gjennom oljelobbyen sitt jerngrep om tromsbenken; SV.

Argumenta mot oljeutvinning blir berre sterkare og sterkare. Vi veit at om vi skal stoppe dei vondaste utslaga av klimaendringene må vi la ein god del av olja liggje. Noreg er eit rikt land som har råd til dette. Kunnskapen som trengs for å la olja liggje er kjent.

I tillegg ser vi at oljeselskapa ikkje overheld reglane. Til og med Statoil vårt eige oljeselskap slepp ut store mengder gift utan å rapportere det. Tør vi overlate dei viktigaste fiskeområdene til Noreg til desse selskapa?

SV har gjennom åtte år i regjering stoppa oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja.Vi må velje minst ein representant ved dette valet som vil fortsetje dette viktige arbeidet.

Så finn fram nordlendingen i deg, stem SV

6000 trailarar eller tog og båt

MS Tege er skipet som kanskje skal leggast til kai for godt. Det kan føre til at det blir 6000 fleire trailarar på nordnorske vegar. Foto: John Nuttall/flickr:skagman
MS Tege er skipet som kanskje skal leggast til kai for godt. Det kan føre til at det blir 6000 fleire trailarar på nordnorske vegar. Foto: John Nuttall/flickr:skagman

For eit par dagar sidan kunne vi lese i Nordlys at Tollpost Globe vurderer å legge ned godslinja si frå Bodø til Tromsø. Båten tar til å bli gammel og selskapet vil ikkje ta kostnaden med å bytte han ut. Den vurderinga er det mogleg å forstå, den skjer – reknar eg med- på eit strengt bedriftsøkonomisk grunnlag. Vi forventar derimot av andre at dei skal tenkje samfunnsøkonomi.

Derfor er eg veldig glad for at toppkandidatane til SV i Nordland, Troms og Finnmark har tatt affære og sendt brev til fiskeriministeren og samferdselsministeren for å få dei til å rydde opp.

Men først og fremst vitnar dette om at vi treng jernbane i heile landet. Dersom båtruta forsvinn vil det dukke opp 6000 trailarar på nordnorske vegar. Det kan vi ikkje tillate. Vegane er ikkje bygd (eller vedlikehaldt) for det og det vil skape mange trafikkfarlege situasjonar. Vi kan og lese at IKEA reknar med å frakte varene sine med tog til Narvik og med bil derifrå til Tromsø.

Det gjenstår berre ein ting, å få bygd jernbane til Tromsø, slik SV har vedtatt i arbeidsprogrammet:

Norge bør være offensive i nord. Å etablere infrastruktur som knytter landene i regionen tettere sammen vil være strategisk viktig. Jernbaneforbindelser mellom Norge og Russland kan gi rom for spennende muligheter innen både handel, transport, næring og kultur. Å øke kapasiteten, og forlenge Ofotbanen videre til Tromsø kan åpne for miljøvennlige og effektive transportlinjer både østover og sørover i en tid hvor fisk, malm og transport er i sterk vekst i regionen

 

EØS er høgrepolitikk

Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg
Eg trur Stoltenberg vil måtte gje seg på EØS, i alle fall delvis. Foto: Håkan Dahlström

Du har kanskje fått med deg at SV og Sp har sett EØS på agendaen fram mot Stortingsvalet neste år? Det er lurt. Eg meiner at EØS-avtalen er ein husmannsavtale som innfører høgrepolitikk i Noreg. Karin Andersen skriv inderleg godt om saka her, og eg tillet meg å sakse litt:

Vi må sikre at EU ikke kan svekke norske lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljøloven, arbeidsretten eller gripe inn i tariffavtaler. Og vi må slå fast at EU ikke kan sette til side ILO-konvensjoner. Hvis vi kunne vært enige om dette hadde mye vært gjort. En slik avklaring må forplikte også når EØS presser oss.

SV mener Norge må si nei til høyrepolitikk uansett om den kommer fra Erna Solberg eller fra Brussel. Det burde alle regjeringspartiene være enige i.

Spesielt når det gjeld arbeidslivsspørsmål må vi no kreve reforhandling av EØS-avtalen. Vi kan ikkje akseptere at EØS-avtalen over tid medfører at arbeidslivet blir tøffare. Så er det mange som snakkar om at Jens Stoltenberg og Ap ikkje er til å rikke i denne saka, og då kan det vere det same kva SV og Sp meiner. Dei viser då ofte til utsegner av denne typen:

Han gjorde det helt klart at det ikke blir noen fortsettelse av det rødgrønne samarbeidet, dersom ikke EØS ligger i bunn. Ap, som det førende regjeringspartiet, vil ikke ta noe initiativ i retning av å få fjernet deler av regelverket som andre i regjeringen misliker. Stoltenberg mener det er en politisk, juridisk og handelsmessig umulighet.

Eg trur det vil vise seg at kommentariatet og Stoltenberg tar feil. Og, eg trur Stoltenberg veit det. Han er nøye på å gje seg sjølv opningar og utgangar når han snakkar. Eit godt døme er i Aftenposten i dag:

Samtidig satte Stoltenberg døren ørlite grann på gløtt for å benytte handlingsrommet innenfor dagens avtale, uten å reforhandle.

– Det vi kan gjøre er å bruke rommet som ligger i reservasjonsretten bedre. Å være imot eller å være kritisk til enkeltdirekiver er ikke det samme som å være imot EØS-avtalen, sier Stoltenberg.

Det er ikkje så veldig lenge sidan det ville vore nærmast utenkjeleg at leiaren i Ap skulle seie noko slikt som dette. Det at Ap no opnar døra på gløtt kjem av at LO, SV og Sp har løfta debatten og fått alierte på venstresida i Ap.

Eg meiner det er uomtvisteleg at EØS er ein dårleg avtale for Noreg, over tid kjem det faktumet til å vinne fram. Då blir det ei reforhandling eller ei oppseiing av EØS-avtalen.

Første gong i Noreg?

Så vidt eg veit skriv Troms SV historie i år. Vi arrangerer ei bindande uravstemming mellom medlemmane for å avgjere kven som skal stå først på stortingslista. (Dersom eg tar feil, og dette har vore gjort før, så sei ifrå i kommentarane) Eg er ganske stolt av dette. Det var eg som la fram dette forslaget på årsmøtet og fekk det vedtatt.

Grunnen til at eg gjorde det er at i dagens personifiserte politikk er det å utpeike representantar noko av det viktigaste eit parti gjer. Sjølv om det ligg eit partiprogram og ei felles forståing av politikk i botn er det ingen tvil om at personar betyr mykje. Då er det for meg rimeleg at alle medlemmane skal vere med på å velje kven som skal representere dei og partiet.

Tidlegare har sjølvsagt og medlemmane avgjort, men indirekte gjennom val av representantar til eit nominasjonsmøte. Det har gjeve svært mykje makt til dei som sit i nominasjonskomiteen og andre sentrale verv til å velje kven som skal nominerast.

Det er mange gode demokratiske grunnar til å gjere det på denne måten, men eg har sjølvsagt andre baktankar enn dei reint demokratiske. Eg håper og trur at ein slik prosess som Troms SV no skal gjennom vil vere med på å gjere det meir interessant å vere partimedlem. Når du blir direkte involvert i viktige avgjerder så trur eg at du blir meir engasjert og får større eigarskap til det som skjer. Kanskje vil og fleire bli med i partiet.

Har du lyst til å vere med å bestemme må du melde deg inn i Troms SV før den 15. november.

Vi har fått tre svært gode kandidatar som stiller til val.

Sjekk dei gjerne ut! Eg håper og trur du vil høyre ein del frå dei framover.

Eg håper dette kan vere eit første steg i retning av å opne opp alle politiske prosessar meir. Eg håper at det i framtida skal vere mogleg å få til ei eller anna form for crowdsourcing av programskriving og politikkutvikling. Her synst eg norske politiske parti har ein del å lære av mellom anna piratane i Tyskland. Ein draum er at vi og kan gjere dette i formelle fora, og på ein betre måte involvere folk i dei avgjerdene som blir tatt i kommunestyrer, fylkesting og storting.

Å kome dit er eit lang lerret å bleike, men det må vere lov å drøyme om eit betre demokrati.

Hurra for NHO

Det er ikkje så ofte du vil sjå ei sånn overskrift på denne bloggen. Men, no er det velfortent. I den siste kvartalsrapporten set NHO fingeren på ei av dei aller største utfordringane i norsk økonomi – olja.

Det er mange og sterke miljøargument mot det enorme oljeutvinningstempoet vi har i Noreg. Klimaendringane blir ikkje redusert, og norsk oljeutvinning er ikkje den mest miljøvenlege. Men, denne gongen skal det handle om økonomi. Lat oss sjå kva Tor Steig, sjeføkonom i NHO seier:

Det er nå tegn på at oljeklyngen fortrenger annen norsk konkurranseutsatt næringsvirksomhet gjennom særnorsk sterk kostnadsvekst og tilspisset kamp om den kvalifiserte arbeidskraften.

Det er sjølvsagt ikkje bra, kan du seie, men olja gjev oss store inntekter, og spesielt i Nord-Noreg vil olja vere med på å skape utvikling, kan du tenkje. Dessverre er det ikkje heilt slik. Veksten i oljeindustrien, også basert på det som skjer i Barentshavet kjem i hovudsak i Rogaland og Oslo. I alle fall dersom vi skal tru NHO. Dei skriv i rapporten sin:

Tosporsøkonomien gir store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Oslo og Rogaland sto for 6 av 10 nye jobber i 2011 regnet netto. I januar var Rogaland det fylket som hadde sterkest vekst i antall utlyste stillinger i forhold til ett år tidligere.

Denne grafen frå rapporten viser dette tydeleg:

Altså, sysselsettingsveksten i den nye oljeprovinsen skal bli under gjennomsnittet. Vi ser og at tradisjonelle industrifylke som Østfold, Telemark og Agderfylka gjer det dårleg.

Eg synst Alf Holmelid seier det godt på bloggen sin:

Utviklinga av norsk oljerelatert leverandørindustri er ei suksesshistorie som vi må ta vare på. Men vi treng fleire bein å stå på. Skal vi få til det, må vi redusere det høge oljeutvinningstempoet. Viss ikkje kan vi få eit kostnadsnivå som ikkje er berekraftig over tid for andre deler av næringslivet. Verdiane på havbotn forsvinn ikkje om vi brukar lenger tid på å ta dei opp.

Det er altså slik at det vanvittige tempoet i oljeutvinninga trugar norsk økonomi. Kva skal vi leve av når olja tar slutt om all anna industri er borte?

Dag og Tid hadde ein god artikkel om denne saka for ei tid sida. Dei skreiv mellom anna:

Det første taket som vart vedteke for utvinninga, var at produksjonen i norsk sektor ikkje skulle overskride 90 millionar tonn olje. Dette målet var i starten svært romsleg, det tok tid å få opp ein produksjon som monna i Nordsjøen. Statsminister Gro Harlem Brundtland forsvarte målet slik i ein tale i 1981: «Går vi lenger, kan vår økonomi bli svært oljeavhengig og omstillingene gi for store sosiale kostnader.»

Så slik er det altså. I eit og same blogginnlegg ender eg opp med å vere samd med både NHO og Gro Harlem Brundtland. Korleis skal dette gå?

Eg veit ikkje heilt sikkert, men eg veit at det at så mykje av kapitalen i Noreg går til oljeinvesteringar betyr at det blir mindre til investering i vegar, jernbane, skolebygg og sjukehus. Det er for dumt at vi skal køyre på dårlege, humpete og rasfarlege vegar fordi vi insisterer på å øydelegge både klimaet vårt og økonomien vår.

I 1988 fastsette Stortinget eit tak på oljeinvesteringane på 25 milliardar i året. Allereie i 1993 var dei på 54 milliardar, i 2011 var dei på 142 milliardar. NHO meiner dei vil stige med 14 prosent i 2012. Stortingsfleirtalet har kapitulert, og lar Statoil styre norsk økonomi. Det kan aldri gå bra – i lengda.

Har nokon protestert på denne galskapen, spør du kanskje? Ja, eit parti har vore konsekvent mot denne vanvittige auken i oljeutvinning. Eit døme kan vere B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Der skreiv SV sin representant:

«Etter dette medlems oppfatning vil det være samfunnsøkonomisk mest korrekt å spare ved å la større deler av vår olje- og gassformue ligge igjen til framtidige generasjoner.»

Eg kunne ikkje vore meir eining. Men, kva trur du? Skriv gjerne meininga di i kommentarfeltet.

Og til slutt vil eg berre minne om:

Jepp det er arbeid som skaper verdiar. Olja gjer arbeid mindre lønsamt. (OK, det er ei spissformulering)

Leiarvalet i SV

Audun Lysbakken og Heikki Holmås
Audun Lysbakken og Heikki Holmås
Audun Lysbakken og Heikki Holmås strir om å bli ny leiar i SV. Eg synst kanskje nestleiarvalet er vel så viktig. Foto: Stig Weston

Eg har lenge tenkt at eg burde skrive noko om leiarvalet i SV. Men, eg må innrømme at eg slit med engasjementet. Eg likar både Heikki Holmås og Audun Lysbakken. Begge blir utmerka leiarar for SV. Eg har stemt på Heikki, fordi eg alt i alt trur han er betre til å kommunisere politikken vår. Eg er derimot mykje meir engasjert i nestleiarvalet i partiet.

Dersom Lysbakken blir ny leiar skal det utvilsamt veljast ein ny nestleiar på landsmøtet. Dersom det blir Holmås er eg litt meir usikker på om nestleiarvalet kjem på dette landsmøtet eller neste. Uansett skal vi i løpet av kort tid velje minst ein ny nestleiar. Der har vi moglegheit til å gjere nokre grep.

Vi treng ein nestleiar som ikkje er lik den leiinga vi har i dag. Eg liker Lysbakken, Solhjell og Tveitdahl, samt Halvorsen. Men ingen skal få meg til å tru at for eksempel Ingrid Fiskaa eller Inga Marte Thorkildsen vil tilføre den leiinga nye måtar å sjå verda på, anna erfaringsbakgrunn eller oppleving av ei anna verkelegheit.

Når vi no skal finne ein ny nestleiar må vi finne ei som ikkje bur i Oslo eller Bergen. Ei som har ein annan alder enn dei andre i leiinga, ei som ikkje går i korridorane på Stortinget eller katekombene mellom regjeringsbygga.

Vi har mange slike dyktige damer i partiet. Damer som har mykje å tilføre partiet og partileiinga. Ein av fleire personar som eg håper valkomiteen vurderer er Kari Ystgård. Som lærar og tidlegare ordførar i Namskogan lever ho i ein annan røyndom enn storbyens, og ho har vist at ho kan vinne val.

Den kunnskapen treng partileiinga. Vi treng folk som Ysgård i partileiinga. Det kan vere andre der ute som er like god eller betre, men la det i alle fall vere ei som kan tilføre noko nytt.

 

[poll id=»14″]