Kven skal få køyre først?

I dag er reglane for forkøyrsrett slik at der ein bilveg kryssar ein gang- og sykkelveg så er det syklistane som har vikeplikt. Tromsø kommune har eit prosjekt der desse reglane blir snudd. Der ein bilveg kryssar ein gang- og sykkelveg skal no bilane få vikeplikt. Det meiner eg heilt klart er eit framsteg. Eg skreiv litt om det i 2017 her.

Det som i alle fall er heilt sikkert er om eg nokon sinne skulle få tulltak og komme på ein sykkel som dette på trafikkert veg så må eg håpe at alle viker langt unna.

Dersom vi skal klare å redusere veksten i biltrafikken, og det må vi både for klimaet si skyld og for å ha plass på vegane våre for dei som må køyre, så må vi sørge for at alternativa er raske, effektive og behaglege å bruke. Det betyr at vi må satse på å gjere det raskare, meir effektivt og meir behagleg å ta buss, å sykle og gå. Ein av måtane vi kan gjere det på er å sikre at der vi faktisk har infrastruktur for gåande og syklande. Infrastruktur som gjev dei som går og syklar ha fortrinnsrett. Gang- og sykkelvegane våre er ein slik plass. Derfor meiner eg at å gje dei som syklar forkøyrsrett når dei er på gang- og sykkelveg er eit godt tiltak. I tillegg er det slik at dei fleste bilvegar som kryssar ein gang- og sykkelveg er småvegar og avkøyringar der fartsgrensa er låg, det vil derfor ikkje vere noko stort tap i effektivitet for bilistane å måtte vike for dei som syklar.

Så er det sjølvsagt slik at det finst syklande idiotar, som det finst køyrande idiotar eller gåande idiotar for den del. Folk som skaper problem for dei dei deler vegen med. Uansett kva reglar vi har vil desse til tider skape problem. Men vi kan ikkje la det vere avgjerande for korleis vi bygger infrastrukturen vår. Og, ja det er til tider konfliktar mellom dei som går og dei som syklar. Mange syklar fort anten det er på vanleg sykkel eller el-sykkel. Det kan vere skremmande for dei som går i same vegbanen. Løysninga på det må bli at vi i Tromsø sluttar med det forelda konseptet gang- og sykkelvegar. Det vi treng er gode sykkelvegar med fortau som skil gåande og syklande. Det vil og vere sørgje for at færre syklistar bruker den vanlege vegbanen, som mange gjer i dag, for å unngå konfliktar med dei som går.

Kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen tar i eit innlegg og opp eit «problem» med at sykkelvegar vistnok skal ha betre vintervedlikehald enn fortau. Eg skulle nesten ønska at dette var eit faktisk problem. Dessverre har vi nesten ikkje dedikert infrastruktur til syklistane i Tromsø. Det einaste er vel sykkelbanane i vegen opp Kirkegårdsbakken og Storgatbakken. At dei blir brøyta samtidig med at resten av vegen blir brøyta kan då ikkje vere anna enn lurt?

Skal vi klare å løyse trafikkproblema i Tromsø må vi skape gode forhold for alle som går – og vi treng at fleire går. Vi må skape gode forhold for alle som syklar – og vi treng at fleire syklar heile året. Og vi må skape betre forhold for dei som tar bussen – og fleire må ta bussen. Då kjem vi ingen veg med å sette desse gruppene opp mot kvarandre.

Einvegskøyrd Stakkevollveg, detaljregulering av Åsgårdmarka, scooterløyper og meir

Valet er over, men politikken tar ikkje pause. På torsdag er det møte i byutviklingskomiteen i Tromsø med fleire store og viktige saker på dagsorden. Den det kanskje blir mest diskusjon om er korleis den framtidige Stakkevollvegen skal sjå ut.

Sakslista er denne. Eg skal skrive litt om nokre av sakene:

PLAN 1725 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSGÅRDMARKA, 118/1, -1561 M.FL. NY BEHANDLING

 Fremlegg

PLAN 0256 – KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP

 Fremlegg

REVIDERT FORPROSJEKT TP3 STAKKEVOLLVEGEN – JUSTERING AV PROFILVALG

 Fremlegg

PLAN 1841 – DETALJREGULERING FOR BREIVIKA HAVN NORD ENDELIG VEDTAK

 Fremlegg

MINSAK – SNØSCOOTERLØYPER OG FRIKJØRING

 Fremlegg

MINSAK – INNBYGGERFORSLAG – FARTSREDUKSJON I 50-SONEN LANGS SOLSTRANDVEGEN

 Fremlegg

KVITFJELL OG RAUDFJELL VINDKRAFTVERK – SØKNAD OM PLANENDRING, EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE – KOMMUNENS UTTALELSE

 Fremlegg

Åsgårdmarka

Den store saka om Åsgårdmarka har vi hatt tidlegare. Eg har skrive om denne saka her. Denne gongen trur eg ikkje det blir noko særleg til diskusjon. Detaljreguleringa ser ut til å vere i tråd med tidlegare planar. Det kan vere nokre småting vi må sjå på, men ikkje noko stort. Har du innspel så kom gjerne med dei.

Kommunedelplan vann og avløp

Dette kjem til å bli ei stor sak. Korleis vi sikrar trygt vatn til folk i Tromsø er heilt grunnleggande. Denne saka er ei saka som fastset dei heilt overordna rammene for korleis ein ny plan skal sjå ut. Eg reknar ikkje med store diskusjonar her. Det er imidlertid eit godt, men litt tørt dokument om vatn og avløp som er godt å lese for å få oversyn over saka.

Stakkevollvegen, justering av profilval

Dette er ei viktig sak for utviklinga av byen vår. Utviklinga av området mellom Hansjordnesbukta og rundkøyringa i Breivika vil bety svært mykje for byen vår.

Kommunestyret har tidlegare sagt at denne vegen skal regulkerast med fire felt. To køyrefelt og to kollektivfelt i samt sykkelveg og fortau. Dessverer viser det seg at verkelegheita ikkje heilt vil føye seg etter kommunestyret sitt vedtak. Det er ikkje plass til å gjere det slik vi helst vil. I saksframlegget skriv administrasjonen:

Arealmessig er det ikke plass til å sikre tilfredsstillende forhold for syklistene og samtidig etablere to kollektiv- og to bilfelt. Vedtatt profilvalg gir heller ikke rom for noen form for grønnstruktur langs Stakkevollvegen. Dette vil igjen få stor betydning for opplevelsen av strekningen i et svært viktig byomformingsområde. En 4 feltsprofil, uten innslag av grønt, vil framstå som en stor barriere på de bygde omgivelsene.

Administrasjonen foreslår derfor denne profilen på vegen:

Foreslått vegprofil

Eg er skeptisk til denne løysninga av to grunner. Det eine er at eg er usikker på om vi får god nok framkommelegheit for bussane. Stakkevollvegen er ein veg som har rushtrafikk i begge retningane. Vil vi klare å gje bussane nok fordel samanlikna med bilane med berre eit kollektivfelt? Skal vi klare å nå målet om at all veksten i persontrafikk skal komme med buss, sykkel og gåing så trur eg at bussen må vere minst like rask som personbilen. Det er eg i tvil om vi får til med denne løysninga. I eine retninga vil jo bussen stå og stampe i same trafikken som bilane. Fortaua blir litt smale, og vanskeleg å vintervedlikehalde med vanleg utstyr.

Den andre grunnen til at eg er skeptisk er om sykkelvegen er brei nok. Vi ønsker oss ein kraftig auke i sykkeltrafikken. Denne sykkelvegen skal ha tovegstrafikk. Eg trur det blir trangt. Særleg fordi det vil bli sykla med ulik hastigheit. Det vil vere ungar som skal til skolen og folk som syklar raskt til jobb i same områda. Nokre har el-sykkel, andre duvar roleg langs strekninga. Då vil det bli forbisyklingar etc. Eg tippar at det blir smalt med tre meter for trafikk i begge retningar. Det vil fort bli slik at syklistane vil bli pressa ut i køyrebanen. Det vil vi helst unngå.

Vegvesenet si løysning er å einvegskøyre Stakkevollvegen for andre enn bussane. Altså same profilen, men med to kollektivfelt og eit køyrefelt som er regulert for ei retning. Det gjev bussane den fortrinnsretten dei skal ha, men vil gjere tilgjengelegheita med bil til forretningane langs Stakkevollvegen vanskelegare, og kanskje vil noko av trafikken spreie seg ut i bustadgatene ovafor Stakkevollvegen. Umiddlebart synst eg likevel det høyrest ut som den beste løysninga, og trur eg kjem til å gå for den i komiteen. Det løyser ikkje utfordringa med lite plass i sykkelvegen. God eforslag tar eg mot med takk.

Det må kombinerast skilting som gjer at vi får trafikken inn i tunnelen og ikkje opp i bustadfelta, men det lar seg gjere.

Det hadde vore enklare om rushen gjekk stort sett berre i ei retning langs vegen. Då kunne vi hatt eit felt som endra køyreretning etter rushet. Men det er vanskeleg å få til her.

Eg tenkjer og at ideen om ein sykkelbane over vegen kan vere verd å ta fram igjen.

Denne saka blir nok ikkje endeleg avgjort i komiteen. Eg tippar det blir diskusjonar innad i alle partia (også i SV) heilt fram mot kommunestyremøtet for å prøve å finne ei god løysning.

Eg vil gjerne ha dine innspel.

Detaljregulering Breivika Havn nord

Reguleringskart Breivika havn Nord

Dette er ein viktig plan for Tromsø. Den opnar for 165 oppstillingsplassar for buss og at Eimskip og Fiskernes Agnforyning kan flytte nordover. Det gjev oss igjen store sentrumsnære område der dei flyttar frå.

Hovudproblemet med denne planen er at det at vi må ha ein samanhengane bussoppstillingsplass gjer at vi ikkje får trekt hovudvegen til Skattøra nedanfor dagens veg heilt fram til Ringvegen. Det betyr at hovudatkomsten til området blir gjennom ei ny rundkøyring i krysset Nordøyavegn-Stakkevollvegen, og at vi ikkje maktar å redusere støybelastninga for dei som bur i Mekanikervegen. Eg har dessverre ikkje ei betre løysning å foreslå for området, men om nokon har det så sei i frå.

Scooterløyper og frikøyring

Dette er ei sak vi har fått via innbyggarinitiativ. Dersom 300 innbyggarar ber om det må kommunestyret ta opp ei sak og avgjere den. Underskrivarane på saka vil at vi skal legge til rette for scooterkøyring i Tromsø gjennom scooterløyper og frikøyringsområde for scooter.

Frikøyringsområde har ikkje kommunen lov til å opne, og eg ville uansett stemt mot det.

Eg er i tillegg svært skeptisk til å opne område i Tromsø for køyring med scooter. Eg skjønner at det er triveleg med scooter, men for meg er det nok viktigare at vi sørgjer for å redusere støybelastninga på friområda våre i størst mogleg grad. Administrasjonen har foreslått at vi skalgreie ut om det er mogleg å etablere scooterløyper i kommunen. Eg har enno ikkje bestemt meg for om eg skal stemme mot no, eller avvente ei utgreiing. Det er jo kanskje ikkje heilt utenkjeleg at det finst område i kommunen der vi kan ha ei scooterløype utan å komme i konflik med naturverdiar eller friluftsbruk av området?

Fartsreduksjon på Solstrandvegen

Detter er også eit innbyggarforslag. Forslaget går ut på å sette ned fartsgrensa frå 50 til 30 kmt på Solstrandvegen. Administrasjone har gått gjennom forslaget og sett på dei ulike delane av Solstrandvegen og foreslår fartsreduksjon mellom Sommarfjøsvegen og Storbakken. Det synst eg verkar som ei rimeleg løysning.

 

Eg vil gjerne ha dine innspel på sakene.

 

Tromsø har minst sykkelvegar

Blant dei tretten største byane i Noreg er Tromsø den byen med det færrast kilometer sykkelveg per innbyggar. Oslo har 1,7 km sykkelveg per 1000 innbyggar, medan vi i Tromsø kun har 200 meter per 1000 innbyggar. Dette må vi verkeleg få gjort noko med.

SSB sitt oversyn over antal kilometer sykkelveg per innbyggar i dei 13 største byane i landet.

Så sjølv om Tromsø kjem godt ut på nærleik til natur, må vi no ta eit krafttak for å gjere det mogleg å bruke sykkel på ein trygg måte i byen vår. Spesielt med tanke på framveksten av el-syklar som «fjerner» bakkane i Tromsø så trur eg bruken vil auke. Utan sykkelvegar vil konflikten mellom gåande, syklande og køyrande auke.

Derfor synst eg det var trist at høgresida i sist kommunestyremøte stemte ned SV sine framlegg om betre sykkelvegar og betre framkomelegheit for syklane i områdeplanen for Langnes onsdag den 24. september.

Kjelde for tala: SSB

Betre sykkelforhold i Tromsø – verda går framover

I dag har eg lyst til å komme med ros til både til det forrige raud-grønne styret i Tromsø som sette i gang tromsømarkaprosjektet, og til det borgarlege byrådet som har halde fram og støtta opp.

I 2008 skreiv eg eit brev til kommunen om at det mangla 100 meter med grus for å binde saman øvre Stakkevollan med sentrum på ein enkel måte for syklistar. Den gongen såg det ut som dette:

Vegen nedafor Arktisk-biologisk

No er det på grunn av tromsømarkaprosjektet (i samarbeid med sykkelbyen Tromsø, trur eg) skjedd store framsteg. Då eg i dag sykla ein tur oppom Stakkevollan for å besøke nokon såg same strekka ut som dette:

Det er ikkje heilt ferdig enno, men vi kan slå fast at verda går framover

Vegane i Tromsø

Det har naturleg nok blitt ein kjempedebatt om asfalt og vegkvalitet i Tromsø. Det er ingen tvil om at vegkvaliteten i byen ikkje er god nok. Vedlikehaldet er for dårleg både sommar og vinter. Gode vegar er god miljøpolitikk. I Nordlys i dag og iTromsø på nett utaler dei ulike partia seg om korleis problemet skal løysast.

Framstegspartiet er som vanleg heilt på jordet. Dei vil låne 500 millionar for å oppgradere vegane. Det betyr i det lange løpet mindre pengar til vegar. Låner du penger må du og betale renter. Desse rentene er pengar vi heller kunne brukt på vegvedlikhald eller andre gode formål. Eg sluttar aldri å forundre meg over at Frp stadig vil bruke skattepengane våre til å gjere bankar og andre private rikare og rikare. Det kan jo vere verd å spørre Jan Blomseth om han ikkje synst bankane tener nok som det er?

Arbeidarpartiet sitt framlegg er litt meir realistisk. Dei vil bruke av bensinavgifta til vegvedlikehald i Tromsø. Det kan vere ein god ide. Det føreset likevel fleire ting. Det viktigaste er at det ikkje må føre til at prosjekt for å betre tilhøva for gåande, syklande og bussande blir skadelidande. Skal vi unngå det må bensinavgifta i Tromsø aukast frå dagens sats på ca 90 øyre. Den andre store utfordringa er at det kan bli vanskeleg å få vidareført ordninga. Ho er ikkje populær i finansdepartementet.

Eg meiner at SV absolutt kan vere med på å diskutere både ei auking av bensinavgifta og ei forlenging av innkrevingstida for å få til eit løft for vedlikehaldet av vegane våre. Men, vi må ikkje gløyme at det må vere like viktig å få til eit løft for kollektivtrafikk, gåande og syklane. Vi ser og at mange astmatikarar lir av støv frå vegane, trafikken må reduserast. For SV er det viktig å gje folk fridom til å velge. Då må det finnast eit reelt alternativ til bil i byen. Det gjer det ikkje for mange i dag.

I SV meiner vi framleis at vegprising i ei eller anna form vil vere den beste måten å få til ei skikkeleg satsing på vegvedlikehald, bussar og gang- og sykkelvegar. Vegprising vil og skjerme distrikta i stor grad.

Dei andre framlegga blir for puslete. Skal vi ha pengar til å verkeleg løyse problema må vi tørre å ta eit skikkeleg løft. Det vil SV.

[poll id=»5″]

 

Kjære Kommunen – sykkelveg

Det er litt leit å plage deg med eit brev akkurat no. Eg veit du har mykje å tenkje på. Du må skjere ned på helse og omsorg og når det er gjennomført så må du finne mange pengar til å planlegge OL. Men, det eg skal spørre om tar berre ein ettermiddag. Det har du kanskje ledig i sommar om det blir overskya og surt – og det blir det jo gjerne. Eg veit det eg lurer på blir prioritert etter dei andre store tinga, men eg trur det eg skal spørre om er noko du kan gjere med venstrehanda medan høgrehanda er opptatt med viktigare ting.

Eg og du Kommunen har minst to ting felles. Vi er begge opptatt av å gjere noko med den menneskeskapte klimaendringane gjennom å redusere utsleppa våre, og vi er interessert i folkehelse. Det vil seie du er opptatt av folkehelse, medan eg er opptatt av mi eiga helse. I dette tilfellet blir det likevel det same.

Eg liker å sykle til jobb og barnehage, du liker at mange syklar. Det gjev meg betre helse, og eg bruker bilen mindre slik at klimapåverknaden blir mindre. Her ha vi vel felles mål? I alle fall, viss eg og andre skal sykle må det leggast til rette for sykling. Eg og mange andre bur langt oppe på Stakkevollan (Det som kjem no gjeld i alle fall delvis dei som kjem frå Hamna og). Vi har tre alternative vegar om vi skal sykle til sentrum. Eg har illustrert dette for deg på eit kart. Du ser det til høgre her.

Den blå følgjer Stakkevollvegen. Der er det mykje trafikk, støvete, og det er langt og bratt opp Nordøyavegen på veg heim. Det er ikkje eit spesielt godt alternativ.

Den raude er på mange ein god sykkelveg. Den følgjer Hansine Hansens veg, forbi Universitetet opp på Dramsvegen og til sentrum. Det er ganske lite trafikk, med mindre ein vel avstikkaren langs det grønne for å sleppe å sykle oppover ved Universitetet. Abret med desse vegane er at det er mykje opp og ned. Det kan bli tungt og er ei barriere mot sykling.

Den svarte er min favoritt. Den går gjennom skogen ved Rundvatnet på den flotte kulturstien. Forbi Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, rett nedfor Arkisk-biologisk stasjon, forbi Kraft og opp til Dramsvegen forbi Gjennomgangsbygget. Vegen er nesten utan trafikk. Det er ingen lange bratte oppoverbakkar. Ein god sykkelveg – hadde det ikkje vore for ein kort liten bit. Og her kjem vi til spørsmålet mitt kjære kommune.

Stien nedfor Arktisk-biologisk stasjon er ein gjørmete krøttersti. Humpete og vanskeleg å sykle, spesielt om du har barn med deg. Det burde vel desse to bileta tydeleg vise.

Kartet viser og tydeleg at det ikkje er lange biten det står på. 225 meter for å vere eksakt. Litt grus det er alt eg ber. Eg trur ikkje det blir så dyrt. Du har kanskje litt grus liggande etter større og viktigare prosjekt som kan passe til dette.

Dersom stien skal vere 1,2 meter brei, og vi i snitt treng 0,3 meter masse fylt på stien og lengda er 225 meter skulle dette bety ca 81 kubikk grus. Eg veit ikkje nøyaktig kostnad. Men noko særleg over 20 000,- kroner kan det ikkje koste. Då har du sikkert råd til tre små røyr til stikkrenner og.

Kjære kommune. Dette er eg sikker på at du kan gjere med venstrehanda og i forbifarten når du ikkje er opptatt med viktigare ting. Då vil du ordne ein viktig flaskehals i sykkelvegnettet i Tromsø, og mange vil bli glade. Nokre glade innbyggarar er vel ein god ide, i alle fall ein gong i blant. Eg ser fram til å høyre frå deg om denne saka, og lykke til med alle dei store og viktige oppgåvene dine.

Din gode ven
Pål Julius Skogholt

Exit mobile version