Aker må miste kvota

Det er denne karen striden står om. Torsken er verdfull for trålar og industri. Men kven skal ha retten til han? Foto Norsk Havbrukssenter – Flickr

Det er ikkje overraskande at Aker Seafoods driv butikken sin slik at dei tener mest mogleg pengar. Det er derimot ganske overraskande at styresmaktane lar dei ture fram i strid med regelverket. NRK Nordnytt har i løpet av det siste året hatt fleire reprotasjar som tydeleg viser at Aker Seafoods bryt med leveringsplikta.

NRK skriv:

I forrige uke ble det klart at tråleren «Skaidi» ikke har vært i Mehamn og levert fisk, til tross for at den er forpliktet til det. Aker Seafoods hevdet da at fisken i stedet ble fraktet med bil til Mehamn. Nå viser det seg at anlegget var stengt da fisken, i følge Aker, ble levert.

Det er ille at Aker Seafoods på denne måten så tydeleg innrømmer at dei bryt safunnskontrakten dei har inngått. Det er verre at styresmaktene er ute av stand til å gjere noko med dette. Då vi bygde opp trålarflåten i Noreg skjedde det fordi kystflåten ikkje var i stand til å levere fisk heile året. For at vi då skulle kunne trygge heilårsarbeidsplassar på land bygde vi opp havgåande trålarar som fekk rett til å fiske av vår fellesressurs mot at dei sørga for at landanlegga hadde tilgang til råstoff.

Begge sider av denne kontrakten er no broten. Kystflåten er blitt i stand til å lever fisk heile året og trålarflåten leverer ikkje lenger til landanlegga slik dei er forplikta til.

Det er ikkje nokon tvil om at delar av fiskeindustrien i periodar slit med å tene pengar, i alle fall slit dei med å tene mykje pengar. Situasjonen blir ikkje enklare for bedrifter som ikkje får tilgang til det råstoffet som dei har krav på. I ein rapport frå Landsdelsutvalet, står det (INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET- Fiskeri- og havbrukspolitikk)

Filetindustrien har store utfordringer med å sikre seg tilstrekkelig egnet råstoff til produksjon av ferske filetprodukter gjennom året. Industrien har i de siste årene måttet omstille produksjonen fra frosset filet til økt produksjon av fersk filet for å kunne bedre lønnsomheten. Det er stor konkurranse mellom fiskeribedriftene om tilgang på råstoff. Filetindustrien sliter med å konkurrere om samme råstoff med produsenter av saltfisk, klippfisk og ferskpakking, der betalingsmuligheten på råstoff tidvis er betydelig høyere enn i filetproduksjonen.

Eg meiner at om Aker Seafoods ikkje overheld sin del av samfunnskontrakten og leverer fisken der dei har plikt til å levere han, kan dette berre ha ein konsekvens. Dei må miste retten til å fiske. Retten til å hauste av vår felles ressurs er knytt til pliktar, når dei ikkje oppfyller pliktene må og retten falle bort. Den kvota som Aker Seafoods eller andre trålrederi eventuelt mistar må overførast til kommunane der trålarane har leveringsplikt. Den kvota kan då kommunen nytte for eksempel til å rekruttere nye fiskarar, eller til å gje den flåten som høyrer heime i kommune litt større grunnlag.

Utan plikt, ingen rett. For framleis er det vel i alle fall delvis slik Petter Dass sa det:

Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug,
Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd» Rug,
Den stakkels Nordfarer til Føde.
Barmhiertige Fader oplade din Hand,
Velsigne os fattige Folk her i Land
Med dine Velsignelser søde!
Skuld» Torsken os feyle, hvad havde vi da,
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?
Da seyled» vist Jægterne tomme. 

                                                                           Nordlands Trompet av Petter Dass

Lesetips om Somalia, utdanning, Iran, USA, miljø og ekstreme menn

Protestantar på Brooklyn Bridge, på veg for å okkupere Wall Street. Foto: Flickr/bogieharmond

Skulle ein lese alt som finst på nettet, så kunne ein ikkje gjort anna. Ja, sjølv med 18 timars lesing om dagen hadde du ikkje fått med deg alt. Heldigvis er ikkje alt som finst på nettet verd å lese her finn du derimot ting som heilt sikkert er verd å lese.

Du kan jo ta til med å lese om at CO2 utsleppa har auka med 45 prosent sidan 1990, på den andre sida kan du jo trøyste deg med at løysninga finst. Så må vi berre greie å få tatt løysningane i bruk. Brundtland er framleis opptatt av berekraftig utvikling og seier:

«Many challenges of sustainable development can be solved within sectors, within countries – but not climate change,» Brundtland said. «We are all victimized, nobody can hide from it. «

Det kan og vere interessant å følgje debatten i det britiske Arbeidarpartiet, dei driv med ein del interessant sjelegransking etter valnederlaget. Mellom anna er dei opptatt av om grøn populisme er mogleg å få til. Torsken er kanskje ikkje så opptatt av miljøpolitikk, men det er interessant at aldri har forskarane funne karen med skjegg lenger nord enn no. Kanskje er det derfor at russarane reagerer så sterkt på at Noreg arresterte ein russisk trålar i fiskevernsona rundt Svalbard? I alle fall kan det sjå ut som i alle fall nokre russarar ønskjer å ta fiskevernsona rundt Svalbard opp til ny debatt; og, nei, det er ikkje Sjirinovskij eg tenkjer på.

Når vi no er inne på Russland så skjer det jo ting der for tida, det vil seie at det skjer vel eigentleg ingenting. Putin er på veg tilbake. Det slår meg at han liknar ikkje så lite på ein mannleg utgåve av Sarah Palin. The Streetwise Professor skriv:

 Expect Russia to become even more truculent, obstructionist, and revanchist in the months to come.

Kanskje ikkje gode toner sett I samanheng med situasjonen I fiskevernsona? Då kan vi jo kanskje våge å håpe at opposisjonen i Russland finn saman og blir meir effektiv.

Eg synst eurokrisa er vanskeleg å gå eit godt grep om. Eg har skrive litt om det her, men andre kan dette betre enn meg. Paul Krugman meiner at det ikkje er snakk om at land har brukt for mykje pengar. Han snakkar litt om kven som må betale for den irske krisa her.

Utdanning har det og blitt sagt noko om i det siste. Det er ikkje berre i Noreg vi diskuterer testing og prøveer som eit verkemiddel i skolen. Al Shanker, den amerikanske fagforeingsleiaren er den store helten i denne historia. I Noreg har vi og hatt ein diskusjon om lekser, Sigve Indregard seier noko om korfor dei ikkje er effektiv læring. Sjølv om eg må få seie at som forelder synst eg litt lekser er fint for å kunne følgje med på kva som skjer i skolen. Tar vi eit par steg oppover i utdanningssystemet så trur eg mange kunne lære litt av å lese denne rapporten om kreativitet av Richard Florida.

USA har kanskje sin versjon av den arabiske våren no? Det er i alle fall nokre som trekker samanlikningar mellom “Occupy Wall Street” rørsla og det som har skjedd i Nord-Afrika. Igjen skriv Indregard fint og verd å lese om rørsla og kommunikasjonsstrategien. David Korten meiner:

The personal stories emerging from Occupy Wall Street document our common experience under Wall Street’s rule—unemployment, wages that cannot support families, dwindling retirement accounts, foreclosed homes, student debt, and deferred health care. These stories are inspiring yet more Americans to come forward.

Du kan lese resten av artikkelen her. Har du tenkt å delta I ein demonstrasjon med det første? Kanskje ein demonstrasjon der du star I fare for å blir arrestert? Då er du kanskje bekymra for kva politiet kan få ut av telefonen din? Då får du nokre tips her.

Det er ikkje så lenge sidan vi håpa på ein revolusjon i Iran. Dessverre makta ikkje ungdomen å få kasta prestestyret i 2009. Her kan du lese ei god skildring av korleis og korfor det likevel kan vere slik at styret i Iran kan vere inne i sine siste dagar. Det er ille i Iran, men hakket verre i Somalia. Svolt og islamistar trugar folket. Det finst likevel lyspunkt som det kan vere verd å ta med seg. Sjølv om denne artikkelen står i det konservative magasinet “Minerva” synst eg diskusjone om korleis vi evaluerer bistandsarbeidet er interessant.

Til slutt, les om den ekstreme mannen hos forsking.no og Hjorthen sine tankar om brukarstyrt personleg assistent er verd å ta med seg.

Sånn, då har du litt lesestoff å kose deg med. Kom gjerne med dine eigne lesetips i kommentarfeltet.