Kan du sjå det for deg. Eit tårn sør i byen 18 etasjar. Det vil reint bli som eit solur som sprer skuggen sin over dei ulike delane av byen. Er det ikkje vakkert? Er det ikkje storslagent?
Tromsø er enno ein ganske liten by, både når det gjeld folketal og når det gjeld fine sentrale tomter å bygge på. Eg liker at byen veks, men veksten fører ikkje til at det blir fleire sentrale tomter. Tvert i mot. Eg trur vi skal tenke oss svært nøye om før vi bygger eit hotell på ei av dei finaste ledige tomtene i byen.
Tomta der teoribyggbrakkene står no trur eg bør brukast til andre ting. Eg meiner at vi først og fremst må gjere området tilgjengeleg for folk, helst som ein park som går frå kunstforeininga og ned til havet. Kanskje med lokk over Strandvegen? Dernest meiner eg vi må ta vare på den tomtereserven som ligg der for å kunne ha tomt til eit framtidig Nordområdemuseum, og til ei vidare utbygging av Framsenteret.
Buchardt må gjerne bygge hotell. Men ikkje på den tomta, og solur treng vi kanskje ikkje. Dei fleste av oss har klokke, i alle fall på mobilen.
I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette
I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette
I dag har byrådet vedtatt å innføre fritt skoleval. Det vedtaket har dei fatta på bakgrunn av eit notat som seier: «Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bare teori – internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes å underbygge dette.»
Notatet påpeiker vidare at det kan vere ein effektivitetsgevinst i dette. I notatet står det: «På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli for sterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå»
Det kan med andre ord sjå ut som vi har eit val mellom effektivitet og rettferd. Mellom fridom for kvar enkelt og den fridomsgevinsten vi har i samfunnet gjennom små skilnader. Eg vel dei små skilnadene. Gevinsten i at ungar frå familiar med ulik økonomi og ulik bakgrunn er viktig for meg. Spesielt fordi vi veit at Tromsø er ein svært effektiv kommune med gode skolar, slik at eg tvilar på at det er så veldig mykje å hente på dette. Viste du at Tromsø kommune, styrt av dei raud-grøne i 12 år er 15 prosentpoeng meir effektiv enn den høgrestyrte Bærum kommune?
Eg synst og det er ganske spesielt at Høgre-Frp-byrådet går inn for «fritt» skoleval utan å vite konsekvensane av vedtaket sitt. Vedtaket i Høgre-Frp byrådet er (vedtaket i kursiv, mine kommentarar med vanleg skrift):
1. Det innføres fritt skolevalg i Tromsø kommune fra 1. august 2012.
Jepp – det har eg sagt noko om allereie
2. Byråden oppnevner et utvalg som utarbeider forslag til retningslinjer for søknad og saksbehandling knyttet til saksbehandling. Retningslinjene må blant annet inneholde søknadsfrister og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. I utvalget bør det sitte representanter for skolelederne, arbeidstakerorganisasjonene og byråden.
Synst det er direkte underleg å vedta «fritt» skoleval utan å ha gjort seg tankar om korleis ein skal prioritere søkarane – er ikkje det ganske viktig?
3. Byråden lager en plan for vurdering/evaluering av ordningen.
Lurt
4. Byråden utarbeider en forskrift om ordningen for Tromsø kommune.
Jada, det må til
5. Byråden foretar en juridisk vurdering av reglementet for skoleskyss i Tromsø kommune før iverksettelsen av ordningen.
Jaha, så vi veit ikkje kva konsekvensar dette vil få for skoleskyssordning eller kostnader – interessant
6. Skolene gjennomgår egne arealer og elevtallsutvikling og –prognoser for å fastslå retningsgivende elevkapasitet.
Det må vel til uansett
7. Byråden utarbeider skjema for søknad og gjør disse tilgjengelig på kommunens nettsider sammen med en informasjon om ordningen.
Skulle vel berre mangle
8. Byråden utreder hvilke kostnader som en ordning med fri skoleskyss vil medføre.
Ingen ting om kostnader – sært
Det vi godt kan diskutere er om fleire burde få godkjent søknaden sin om flytting av skole. I 2011 kom det inn 61 søknader om bytte av skole. 43 av søknadene vart innvilga. Kanskje burde nokre fleire fått lov. Eg veit ikkje, men eg er heilt sikker på at set vi i verk dette store sytstemet, så kjem det til å få konsekvensar. Eg trur dei for det meste vil bli negative, men håper eg tar feil.
Byrådet i Tromsø vil ha fritt skoleval i byen. Dei vil at alle skal kunne fritt bestemme kvar deira barn skal gå på skole. Det høyrest så tilforlateleg å fint ut. Endeleg skal vi kunne bestemme fritt. Dette har vi vel venta på?
Men, vent litt, kva betyr dette?
Du må på eit eller anna vis avgjere kven som skal få velje først. Skolane våre er ganske fulle, det er ikkje plass til alle overalt. Vil byrådet arrangere opptaksprøver for førsteklassingar?
Dei som ikkje får oppfylt valet sitt, kvar skal dei gå?
Skal vi ha stor og dyr overkapasitet i skolane for å gjere «fritt skoleval» mogleg?
Fritt skoleval vil vere med på å gjere nokre skolar betre enn andre, i mykje større grad enn no. Tendensen vil vere at folk søkjer seg til «gode» skolar. Det vil ofte vere dei mest ressursterke som flyttar. Vi veit at ungane med mest ressursterke foreldre ofte gjer det best på skolen. Over tid vil fritt skoleval gjere at vi får samle mange av dei med best føresetnader for å vere skoleflinke på nokre skolar – og skilnadane aukar.
Men det skal vist bli verre. For å riktig understreke at det eg har sagt over her ikkje er skremselspropaganda, men realitetar, er Høgres Magnus Mæland ute å vil rangere skolane i Tromsø. Det vil han gjere etter dei ganske snevre kriteria som dei nasjonale prøvane måler.
Ser vi desse to momenta i samanheng ser vi og Høgres skolepolitikk. Meir til dei som har, mindre til dei som ikkje har. Høgre skal i alle fall får for å vere konsekvente. Både i skolepolitikken og i den økonomiske politikken vil dei at dei som har mest skal få mest.
Eg meiner at alle skal få gå på gode nærskolar. Der du byggjer sosiale nettverk med naboen. Der du går saman med elever som er ulik deg sjølv og lærer av dei. Og der du er ein del av eit sosial heile som gjer læringssituasjonen trygg.
Så kan og skal det sjølvsagt gjerast unntak, når det finst gode grunnar for å bytte skole. Men det må vere unntaket, ikkje regelen.
Korleis skal Nobina unngå å kutte i folk og framleis køyre 200 millionar billigare enn andre?
Korleis skal Nobina unngå å kutte i folk og framleis køyre 200 millionar billigare enn andre?
Vi har fått eit nytt busselskap i Tromsø – Nobina heiter det. Selskapet skal køyre 200 millionar billigare enn konkurenten. Korleis får ein til det? Ved å kome for seint.
For, bussaner kostar omtrent det same for alle selskapa.
Dieselen har omtrent same pris for alle
Verkstadkostnader er vel nokonlunde like.
Då gjenstår berre ein plass å spare. På dei tilsette. På bussjåførane. Du sparer pengar ved å ha færre folk. Få dei til å køyre meir. Få dei til å ta færre pausar. Kanskje redusere løn eller pensjon.
Det ser ut som det er akkurat det som er i ferd med å skje i Tromsø. Bussane til nyselskapet går ikkje. Dei går for seint, og folk frys medan sjåførane blir utslitte. Sjåførane har ikkje lenger nokre minutt på endehaldeplassen som gjer at dei kan få ruta til å gå opp, eller ta ein liten pause. Då forplantar forseinkingar seg utover dagen. Då blir sjåførane slitne og sjuke. Det blir endå færre sjåførar. Problema blir større.
Det var ikkje vanskeleg å spå at dette ville skje når bussane vart sett ut på anbod.
Lat oss håpe det blir betre, og at arbeidstilhøva for sjåførane blir betre. Men kvar kan då selskapet spare 200 millionar?
Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilbod til dei svakaste. Foto: Høyre
Overskrifta lyg sjølvsagt, gjer ikkje alltid overskrifter det? Om politikarane blir feitare veit eg lite om, men eg veit det blir fleire og dyrare politikarar i Tromsø, medan det blir mindre pengar til skolane og elevane. Dette er kanskje hovudinntrykket etter å ha lest høgrebyrådet sitt framlegg til budsjett for 2012. I tillegg er det ein drøss små og smålege kutt. Det er dei svakaste som blir ramma.
Så skal eg ile til å innrømme byrådet ein ting før eg går vidare. Dei har sjølvsagt ikkje hatt ein overflod å bruke av, men dei kunne likevel prioritert annleis.
Byrådet (H, Frp og V) foreslår å kutte 14,67 millionar til skolane i Tromsø. Dei vil fjerne leirskoletilbodet, dei reduserer driftstilskottet per elev frå 3000 til 2000 kroner og 1,25% kutt i lærarstillingar. Samstundes veit vi at kostnaden med å innføre parlamentarisme er over 16 millionar kroner. 13,5 fleire stillingar til politikarane i kommunen er altså viktigare enn å sørge for nok lærarar, at elevane kan besøke bibliotek eller reise på ekskursjonar eller at elevane våre skal få eit leirskoletilbod. Eg klarer ikkje å skjønne det, klarer du?
Det kan vere verd å ta med byrådet sin eigen tekst om temaet:
Herunder foreslår byrådet å redusere undervisningsressursen for alle skoler med 1,25 %, et tiltak som utløser en besparelse på 1 752 000 kroner (halvårseffekt) i 2012. Ved å redusere driftsrammen per elev fra 3.000 til 2.000 kroner frigjøres 8,9 millioner kroner. Videre frigis ytterligere 1,2 millioner kroner ved å flytte ansvaret for vakthold i forbindelse med utleie av rom og gymsaler over til leietaker. Ved å øke antall elever per kontaktlærer fra 15 til 16 reduseres driftskostnadene med en halvårseffekt på 229.167 kroner i 2012. Voksenopplæringa og PPT får redusert sine rammer med 230.000 kroner hver i 2012. Avslutningsvis fjernes ekstratilskuddet, på 1 million kroner, til innkjøp av nye skolebøker og 2,236 millioner kroner spares ved å fjerne det ikke-lovpålagte tilskuddet til leirskoler. (side 14) … Driftsramma foreslås redusert fra 3 000 kr til 2 000 kr per elev. Driftsramma brukes blantannet til lærebøker, læremidler, utstyr, inventar, ekskursjoner, skolebibliotek, IKT-utstyr,kompetanseheving, osv. Totalt betyr dette en reduksjon av driftsramma på 8,9 mill (side 58)
Altså elevane skal ikkje få den erfaringa ein leiskole er, dei skal ikkje få pengar til undervisning utanfor skolen, det skal bli dårlegare utstyr, inventar og mindre kompetanseheving. Dette kjem altså frå Høgre. Neste gong dei vågar snakke om kvalitet i skolen er det nok mange som må halde seg for nasen. Det dei derimot skal bruke skolen sine dyrebare ressursar til er testar av alle elevane i andre klasse! Alt dette for å få råd til å innføre parlamentarisme. Eg blir nesten flau.
Alt er heldigvis ikkje heilsvart (berre mørkegrått). Byrådet går inn for å opprette ein ressurskole for infantil autisme og at alle skolane i Tromsø skal delta i Ny Giv. Ny Giv er ei prosjekt for å få ned fråfallet i vidaregåande skole.
Men det er ikkje berre skoleelevane som får det verre. Det skal og kuttast 6,5 millionar i barnehagane i Tromsø. I tillegg kuttar byrådet 1,5 millionar til barnevernet. Det er pengar som går til reiser og fritidsaktiviteter for barn. Rett nok skriv byrådet at dei meiner NAV bør betale for dette, men eg er ganske sikker på at dette betyr eit dårlegare tilbod til barnevernsbarn i Tromsø.
Byrådet er heller ikkje snaue når det gjeld OPS og konkurranseutsetting. Dei skriv:
Byrådet vil se på muligheter for å inngå offentlig-privat samarbeid (OPS) i forbindelse med nye byggeprosjekter. Her er det flere varianter å velge av. Byrådet ser for seg at eksempelvis helse- og omsorgsprosjektet Otium kan bygges og eies av private, mens kommunen kan drive tilbudet. Det viktige for byrådet er at det er kommunen som er bestiller, og derigjennom definerer kvaliteten på tilbudet. Det er også kommunen som har kvalitetskontrollen
Dette er dessverre eit luftslott frå høgresida. All erfaring tilseier at slike modeller blir dyre for kommunen. Er du interessert kan du lese meir om OPS her og her.
Meir konkurranseutsetting
Byrådet vil derfor åpne for konkurranseutsetting, og at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer
I tillegg skal dei anbudsutsette drifta av kjøkken og kafe på Heracleum. Drifta der kostar kommunen 1,8 millionar. Byrådet reknar med at dei kan få ideelle organisasjonar til å gjere det for 300 000,- Nok eit luftslott.
Andre kutt
Byrådet vil vurdere å kutte medlemskapet i friluftsrådet for å spare 700 000 kroner.
Dei aukare eigenbetalinga for barn og ungdom i kultur og idrettstilbod utover prisveksten.
Dei reduserer støtta til gatejuristen med 70 000 kroner. Det er vel omtrent månadsløna til ein byråd?
Det blir auka eigenbetaling for eldre på dagsenter.
Fontenehuset eit tilbod for psykisk sjuke blir kutta med 450 000 kroner
Innfører eigenbetaling på 50 kroner for funksjonshemma som skal delta i aktivitetane på dagsenter
Jamt over er dette eit budsjett som rammar dei svakaste og minste i samfunnet hardast. Men ingen grunn til å vere overraska, det er dette som er høgrepolitikk.
Så til slutt eit kutt som ikkje rammar dei svakaste, men er litt trist likevel. Dei set Sjakk-OL i fare ved å redusere tilskottet frå ein til to millionar. Både fylket og Sparebanken sine tilskott er basert på at kommunen tar del. No forsvinn kanskje dette kjempearrangementet frå byen. Kva seier no næringslivet til det?
Kva meiner du om dette budsjettet? Skriv gjerne i kommentarfeltet, og abonner gjerne på nye innlegg på denne bloggen ved å skrive inn e-postadressa di i margen til høgre.
