Maks 15 elevar i kvar klasse

, via Wikimedia Commons»]Internasjonal skoleforsking viser talet på elevar i kvar gruppe/klasse betyr mykje spesielt i småskolen. Derfor vil SV sørge for at i første klasse i skolen i Tromsø skal ein lærar ikkje ha ansvar for meir enn 15 elevar. Det er i første klasse vi legg grunnlaget for lesing og skriving. Då må vi vere heilt sikre på at alle ungane får all den oppmerksomheita og oppfølgjinga som dei treng. Det oppnår vi ved å redusere storleiken på gruppene.

Dette må vere hovudregelen, så kan det sjølvsagt vere tilgang på rom eller andre forhold som gjer det lurare å organisere på andre måter, men framleis må vi sørge for at ressursinnsatsen er tilsvarande som minst ein lærar på 15 elevar.

I snitt er det i underkant av 14 elevar per lærar i tromsøskolen. Men dette snittet skjuler store forskjellar, blant fordi vi har mange små skolar. I sentrumsskolane er det ofte større klasser. Det må vi få gjort noko med.

SVs skolepolitikk står i sterk kontrast til høgresida. Der Høgre meiner det skal vere «fritt» skoleval, meiner vi det er viktig at elevane går i lag på nærskolen sin. Det bygger samhald, kameratskap og legg grunnlaget for god læring. Sjølvsagt skal dei som har gode grunnar kunne få søke om å bytte skole, men det kan ikkje vere hovudregelen. Vi kan ikkje ha eit system i Tromsø som byggjer opp under sosiale skiller og klasse skiller. Det vil Høgre ha, gjennom å innføre «fritt» skoleval.

Der Høgre meiner at strengare testing og fleire karakterar er vegen å gå, meiner vi at der er læraren som er viktig. Det å skape god kollegalæring og trygge lærarrom med utveksling av erfaring er med på å bygge ein god skole.

I SV trur vi meir på å bygge folk opp, enn å rive ned.

Ein by open for nye idear

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Kva er det Høgre og FrP ikkje vil ha?

Hovudinngangen på Langnes skole
Hovudinngangen på Langnes skole
Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Høgresida i politikken i Tromsø klager mykje. Dei klager på nesten alt i Tromsøsamfunnet, mens eg veit at det er mykje bra i Tromsø, men sjølvsagt og ting som kan bli betre. Det som kanskje forundrar meg mest er at høgresida klager på at vi har investert i skolar og barnehagar i Tromsø.

Derfor spør eg Høgre og Frp: Kva for ein skole er det de ikkje ville bygge eller ikkje ville pusse opp?

Kva for ein barnehage meiner Høgre og Frp er overflødig?

I SV meiner vi det er rett og naudsynt å investere i framtida. Vi vil halde fram med å pusse opp skolar, vi vil halde fram med å bygge barnehagar. Og vi vil bygge ny sjukeheim.

Når Frp og Høgre ikkje vil at kommunen skal låne meir, er det barnehagar, skolar eller sjukeheim som skal kuttast?

Koalisjonen av dei villige

Så har Tromsø fått ein borgarleg allianse. Høgre, Venstre og Frp har gått saman og publisert eit manifest som dei skal styre byen etter.

Dersom vi trekk frå alle honørord og det vi alle er samde om, så gjenstår to ting. 1. mistillit til kommunalt tilsette og tru på at private gjer alt betre og 2. skamlause overbod utan økonomisk dekning. Kven trur dei at dei lurer. Skal du kutte eigedomsskatten så blir det færre og dårlegare tenester frå kommunen.

Det som kanskje er mest overraskande er likevel at Venstre her i Tromsø ser ut til å gå lengre enn Venstre i Oslo i forpliktande samarbeide med Frp. I Oslo er Venstre eit støtteparti for H/Frp-byrådet, i Tromsø ser det ut til at dei er villige til å gå enno lengre og faktisk gå inn i eit byråd med Frp. Det kan bli spennande og sjå kva som skjer med Venstre sin miljøprofil og korleis det blir med ein liberal og inkluderande politikk i det samarbeidet? Eg spår Venstre får det tungt men at lysten på taburettar trumfar prinsippa. I den nye koalisjonen er nok Venstre dei kåtaste og villigaste.
Men politikken då, kva vil dei eigentleg? Dei har publisert eit manifest.
Mykje av det som står der er felleseige i tromsøpolitikken. Ny sjukeheim og kvalitet i skolen. Men og ein del ting eg og SV reagerer på
  • Fritt skoleval meiner eg vil føre til enno større skilnader mellom folk og skolane i Tromsø. Dei med størst ressursar vil vinne i kappløpet.
  • Meir måling er ikkje rett retning og gå for å auke kvaliteten i skolen, meir og betre undervisning er det vi treng.
  • Ein dyr parlamentarisk styreform gjev ikkje rom for betre kommunale tenester
  • Å fjerne eigedomsskatten vil føre til dårlegare skole, barnehagar og omsorg.
  • Å seie tvert nei til vegprising betyr dårleg busstilbod og dårleg vedlikehald av bil og sykkelvegar.
Høgresida har teikna sitt bilete av Tromsø, og det er ikkje triveleg. No får veljarane seie sitt. Eg trur dei fleste av oss ønsker solidaritet og gode kommunale tenester. Stem SV!

Rangerte skolar

Hovudinngangen på Langnes skole
Hovudinngangen på Langnes skole
Langnes er ein av skolane som gjer det bra

Høgre er svært opptatt av å rangere skolane i Tromsø. Magnus Mæland har lagt ut tala for dette på bloggen sin. Det minste ein måtte kunne forvente er at han gjorde nokre forsøk på å analysere korfor ein skole er betre enn ein annan. Utan ein slik analyse som gjev ei retning for forbetring fortel ei slik rangering ingen ting.

Tala Mæland legg ut viser mellom anna og heilt som forventa at Workinmarka skole jamt over gjer det godt. Korfor som forventa, jau, fordi denne skolen ligg i ein av dei bydelane i Tromsø med dei høgaste inntektene. Vi veit frå før at barn av foreldre med høg inntekt og eller utdanning gjer det godt i skolen. Det ville med andre ord vore rart om Workinnmarka skole ikkje hadde gode resultat. Resultata seier lite om kvaliteten på skolen. Skolen er sikkert bra, men det er og stor sjanse for at dei har mange skolesterke barn.

Elles har Kattfjord skole god rangering. Det er kanskje ein indikasjon på at høg lærartettleik har betydning for læringsresultatet.

Det verd å merke seg at den av høgresida utskjelte Langnes skole har jamt over gode resultat. Kanskje er ikkje baseskolar det verste som finst likevel. Eller handlar det og om klasse? Vanskeleg å vite utan grundige studiar.

Det er mykje ein kunne sagt om desse tala, men å seie noko verkeleg fornuftig trengst tid, skolefagleg kompetanse og god kunnskap om skolane og skoleelevane. Mæland gjev inntrykk av å mangle minst ein av tingane, og utan det er rangeringa han har brukt mykje tid på å få ut ganske uinteressant.

 

Ja til nordnorsk samarbeid

I dag har eit fleirtal på fylkestinget i Troms, dessverre meldt Troms ut av det nordnorske samarbeidet. Ap og Høgre med heftige heiarop frå Frp har bestemt at Troms skal vere seg sjølv nok.

Det er kanskje her i Tromsø vi over tid kan oppleve dei største utfordringane dersom det nordnorske samarbeidet bryt saman. Tromsø har mange landsdelsinstitusjonar, UNN og Universitetet er kanskje dei viktigaste. Dersom Nordland no over tid orienterer seg mot Trondheim og Trøndelag kan det få store konsekvensar. I eit lengre perspektiv kan vi komme til å sjå at pasientar i Nordland heller reiser til St. Olav i Trondheim heller enn til UNN og at studentane søker seg til NTNU.

Tromsø er kanskje den byen som vil tape mest på samanbrotet i det nordnorske samarbeidet. Foto: Signe Karin

 

Allereie i dag er flytilbodet innad i landsdelen er for dårleg, og det vi har er i stor grad avhengig av politisk press for å få det på plass. Om presset frå Nordland no blir i retning av betre kommunikasjon mot Trondheim heller enn nordover er vi på ein farleg gallei.

Ap, H og Frp set mykje på spel for ein heller tvilsam gevinst.

Nord-Noreg står framfor mange store og felles utfordringar:

  • Ny nasjonal transportplan
  • Ny langtidsmelding for forsvaret
  • Vidareutvikling av nordområdepolitikken
  • Auka skipsfart med utfordringar knytt til beredskap, redning og tryggleik
  • Vekst og utvikling i bergverksnæringa
  • Størst muleg utbytte av den petroleumsverksemda som dessverre kjem

For berre å nemne nokre få døme.

Skal vi få gjennomslag på desse områda på ting som er viktige for Troms treng vi allierte, vi treng vennar og vi treng folk å gjere felles sak med.  Vi kan ikkje og må ikkje stille oss i ein situasjon der vi øydelegg det nordnorske samarbeidet gjennom LU og generelt øydelegg det nordnorske samarbeidsklimaet.  I media kan det framstå som ei intern ueinigheit mellom dei to AP-fylkesrådsledarane i nord. Å sette heile det langvarige nord-norske samarbeidet i spill over slike konfliktar er verken framtidsretta eller klokt