Byvåpen og omdømme

Ei eldre utgåve av Tromsø kommune sitt byvåpen. Reinen har vore bruk som symbol for byen frå ca 1870. Bilete henta frå Wikipedia Commons

Det raser ein debatt om byvåpenet til Tromsø kommune. Nokon vil ha nordlyset andre vil ta i bruk Tromsøysund sitt gamle våpen (sjå til dømes denne facebookgruppa ). Eg tenkjer at denne debatten og den omdømmedebatten vi hadde tidlegare liknar mykje på kvarandre. Det er enklare å ta tak i symbol enn det som er dei verkelege utfordringa.

Er det ikkje slik at det eigentleg ikkje er så viktig korleis byvåpenet vårt ser ut? Det viktige er ikkje symbolet i seg sjølv, men kva innhald som ligg i symbolet. Innhaldet meiner eg blir bestemt av kva Tromsø er og korleis innbyggarane i Tromsø trivst i byen. Likeins meiner eg det blir rart å skulle diskutere Tromsø sitt omdømme, framfor å diskutere kva Tromsø skal vere.

Eg meiner Tromsø har svært mange gode sider og ein del utfordringar. Dei gode sidene er det som gjer at eg liker byen og gjerne vil halde fram med å bu der.

For meg er nokre av dei gode sidene:
• Folka i byen og kommunen
• Naturen
• At det er mange med initiativ og innovasjonsevne
• At det er lett å skape entusiasme for nye idear og prosjekt
• At trafikken er overkomeleg
• Og mange fleire ting, kom gjerne med di liste i kommentarfeltet

Men det er og mange utfordringar. Eg trur ei av hovudutfordringane i byen er at vi ikkje konsentrerer oss nok om ein del av dei grunnleggande tinga. Vi burde diskutere skolen og eldreomsorga meir, og mindre om gullegg.

Vi burde diskutere tilgang til næringsareal og transport meir enn grandiose framtidsplanar basert på olje.

Vi burde vere meir opptatt av korleis vi utviklar distrikta i Tromsø og rundt Tromsø enn om Tromsø er ein viktig stad i Noreg.

Dersom vi gjer det trur eg Tromsø blir og forblir ein viktig stad i Noreg og verda. Då trur eg vi vil halde fram med å kunne løfte store visjonære prosjekt som Mandelakonserten og då trur eg vi skal få på plass eit badeanlegg slik at ungane våre kan lære å symje og kan kose seg i vatnet saman med foreldra.

Kva skal til for at du blir nøgd med byen vår?

Aust og vest i Tromsø

Pengane er ikkje jamnt fordelt, verken i verda, i Noreg eller i Tromsø. Foto: Wikipedia/Brukar Although

Det er godt kjent at at Oslo har ein tydeleg austkant og ein tydeleg vestkant. Men korleis er stoda i Tromsø. Finst det ein austkant og ein vestkant? Svaret er både ja og nei. Det finst ein vestkant, og vestkanten i Tromsø heiter Sorgenfri. Innbyggarane i postnummerområde 9013 har ei skattbar inntekt i snitt på 304 108 kroner og ein formue på 404 797 kroner. Det er ei inntekt som ligg 75 000 over snittet for kommunen. Austkanten i byen heiter så mykje som Tromsø sentrum. Der er snittinntekta på 214 408 og formuen er på 285 166 kroner.

Men, det som verkeleg er slåande er inntektsskilnadene mellom by og land i kommunen. Det postnummerområdet i distrikta i Tromsø med høgast inntekt er 9110 Sommarøy. I dette området er inntekta 216 923 kroner. Det er berre eit byområde som ligg under dette. Til gjengjeld er formuane på Sommarøy og i ein del andre distriktsområde høge. På Sommarøy er snittformuen på 455 129 kroner. Vengsøyværingane har den høgaste formuen, og fire distrikt kjem før Sorgenfri på lista over storleiken på formuen. I fire område, Sjursnes, Tromvik, Mjølvik og på Tussøy er inntekta under halvparten av det vi finn på Sorgenfri. Men, no skal det leggast til at i ein del av desse områda er det så lite folk at statistikken blir litt meiningslaus. Det er i alle fall ingen tvil om at det verkeleget skillet går mellom by og land. Byen er vestkanten og distrikta er austkanten.

Vi skal og ta eit atterhald når vi ser på formuestala. I byen ligg det mykje skjult formue i hus som er belånt med meir enn likningsverdi, det er det nok litt mindre av i distrikta.

Under her ser du først ein tabell over inntekt, skatt og formue i dei ulike postnummerdistrikta i Tromsø. (Ja, eg veit at Laksvatn er i Balsfjord, men postnummeret dekker deler av Tromsø kommune og) Under der finn du postnummerdistrikta markert på eit kart for at det skal vere enklare å sjå samanhengane. Kartet kan zoomast. Takk til Erik Bolstad for koordinatane til postnummera.

Postnummer Poststad Inntekt Formue Skatt Kartmarkør
9013 Tromsø 304108 404797 110557
9016 Tromsø 297600 321255 109320
9012 Tromsø 258995 333060 92957
9011 Tromsø 258044 279024 91001
9014 Tromsø 256878 317962 89010
9007 Tromsø 253943 315734 88957
9017 Tromsø 253643 143039 89702
9006 Tromsø 240638 269327 84195
9100 Kvaløysletta 238950 219386 83385
9009 Tromsø 238758 248137 82397
9020 Tromsdalen 238475 252022 81666

Noreg 235017 391488 80722
9024 Tomasjord 230512 238479 77503

Heile Tromsø 229524 254814 79222
9018 Tromsø 226642 152303 75885
9022 Krokelvdalen 225750 192864 74896
9015 Tromsø 223723 146290 74436
9019 Tromsø 219413 292691 73860
9010 Tromsø 218214 180791 73947
9110 Sommarøy 216923 455129 76111
9008 Tromsø 214408 285166 71561
9103 Skulsfjord 206211 208191 65778
9027 Ramfjordbotn 192933 167719 60245
9106 Straumsbukta 188699 256279 57402
9118 Brensholmen 185967 311369 56488
9131 Kårvik 178454 228938 56524
9034 Oldervik 176755 173996 55534
9043 Jøvik 174676 519613 48898
9120 Vengsøy 173792 592687 55184
9042 Laksvatn 171849 267015 49531
9030 Sjursnes 151942 284648 38925
9107 Tromvik 151689 414402 44830
9141 Mjølvik 144393 203258 21122
9128 Tussøy 140903 70244 37463


Vis Inntekt, skatt og formue i Tromsø i eit større kart

Eg skal ikkje påstå at opne skattelister er ei føresetning for å kunne gjere den typen samanlikningar eg har gjort her, men eg trur det ville ha vore vanskelegare å få tak i denne typen tal utan opne skattelister. La np det vere eit ekstra argument for at vi framleis skal ha opne skattelister i dette landet.

Seinare skal eg sjå om det er noko samanheng mellom inntekt og korleis folk røyster i Tromsø. Eg har ei kjensle av at samanhengen ikkje er veldig klår. Det får vi finne ut av.

Kom gjerne med ein kommentar til tala, og dine idear om kva skattelistene kan brukast til for å forstå samfunnet. I fjor skreiv eg litt om likeløn.

Moske i Tromsø?

Moskear kan vere vakre bygg, men dei er og sentralar for misjon og tru. Skal vi ha ein ny stor moske i Tromsø må storleiken tilpassast bybiletet ellers. Denne moskeen er frå Jeddah i Saudi-Arabia. Foto: Wikipedia Commons/User:Laitche

Eg er ateist. Eg har lite bruk for gudshus, anten det er kyrkjer, moskear, tempel eller synagogar. Derimot har eg bruk for ytringsfridom og trusfridom. Eg meiner folk har rett til å organisere seg for å uttrykke trua si i fellesskap.

Dei siste dagane har Nordlys avslørt at saudiarabiske interesser skal vere med å finansiere ein ny moske i Tromsø. Dette er eit godt arbeid frå Nordlys si side og har gjeve viktig og vektig informasjon og argumentar inn i den offentlege debatten. Desse interessene som hostar opp pengane for ein moske i Tromsø skal vere nært knytt til wahabismen i følgje Nordlys.

Wahhabisme er i følgje Wikipedia:

 … ei svært streng fundamentalistisk retning innan sunniislam, grunnlagd av Muhammad ibn Abd al Wahhab på Den arabiske halvøya på 1700-talet. Tilhengarane strevar etter å følgje Koranen og sunna slik profeten Muhammed og dei første generasjonane av muslimar etter han gjorde. Dei brukar for å oppnå dette dei forklaringane som al Wahhab skreiv om Koranen i boka Kitab al-Tawhid («Boka om monoteismen»), som inneheld ei svært detaljert tolking av koss religionen skal praktiserast. Boka fordømmer blant anna musikk, spel og annan moro, og kjem med reglar for klede og åtferd. Læra er sterkt kritisk til alle andre retningar og tolkingar, særleg sjiaislam, som blir sedd som ei kjettersk sekt. Wahhab gjekk i allianse med Muhammed ibn Saud, forfar til dagens herskarar i Saudi-Arabia, og læra hans vart innførd i dei områda ibn Saud erobra. Da huset Saud tok makta på mest heile halvøya, vart retninga med det statsreligion i Saudi-Arabia. I dag blir wahhabismen støtta av statane Saudi-Arabia og Qatar, men wahhabistisk misjon har spreidd læra langt utom grensene for desse landa.

Eg ønskjer meg ikkje wahhabisme til Tromsø. Eg meiner ei tru basert på denne ideologien undergrev det som gjer livet godt. Eg ønskjer meg ikkje religiøse hus finansiert frå utlandet i Tromsø. På same viset liker eg ikkje at norsk misjon bygger kyrkjer i u-land, eller at amerikanske konservative kristne rørsler spreier seg utover verda. Men enno mindre ønskjer eg å bu i eit land som forbyr folk å praktisere trua si, som prøver å nekte folk å misjonere for trua si, som nektar eit trusfellesskap å motta støtte frå trusfellar i andre land.

Det vi treng i Noreg og i Tromsø er ein skarpare religionskritikk, og meir offentleg debatt om tru og religion. Både kristen tru og muslimsk tru. Berre dersom desse debattane kan bli tatt i opent lende kan vi som ikkje trur og dei som trur bryne seg mot kvarandre og skape ei forståing av korleis det religiøse og det sekulære kan sameksistere.

Og, eg trur at dette vil føre til at tru som tar gleda frå folk vil forsvinne.

Og så, så må sjølvsagt sjølve byggeprosjektet for ein ny moske i Tromsø vurderast etter plan- og bygningsloven på same måte som eit kvart nybygg i Tromsø.

Tromsø lufthavn Bardufoss?

Kan dette området brukast til noko anna enn flyplass i framtida? Foto: Kjetil Ree/Wikipedia

Det har blitt ein debatt dei siste dagane om utbygging og vidareutvikling av flyplassen i Tromsø. (Bladet Tromsø og Nordlys) La meg komme med eit lite bidrag i debatten, som kanskje er ein god ide, kanskje er heilt på trynet.

Når toget kjem til Tromsø, vil Bardufoss vere berre ein halvtime unna (sjå Didrik Seip si side for detaljar). Kanskje vi då skal diskutere å legge ned flyplassen i Tromsø og heller samle all trafikken på Bardufoss. Det er fleire grunar til å gjere noko slikt:

  • Vi skaper eit betydeleg inntektspotensial for Tromsbanen og gjer det meir sannsynleg at den kjem
  • Vi samlar trafikken på dei to flyplassane og gjer det meir sannsynleg med gode samband til utlandet og auka frekvens til andre stader enn Gardermoen innanlands. Flyplassen vil og trekke til seg litt av trafikken over Evenes i dag. I dag har Tromsø 1,6 millionar passasjerar og Bardufoss nesten 200 000.
  • Vi frigjer eit stort areal på Tromsøya som anten kan bli næringsareal eller bustader
  • Vi gjev Midt-Troms betre flyforbindelse og potensiale for vekst i folketal og næringsliv

Men, det finst og gode argument mot å gjere noko slikt:

  • Reisetida frå Tromsø og sørover aukar med tjue minutt (30 min til Bardufoss, minus ti minutt kortare flytid). Det er kanskje eit problem for næringslivet som har eit konkurransefortrinn i ein bynær flyplass.
  • Reisetida nordover og austover til Finnmark blir betydeleg lenger enn i dag. Opp i 40 minutt til Alta, Hammerfest og Sørkjosen.
  • Sørkjosen vil nok få problem med å overleve.
  • Dersom Evenes taper mange passasjerar frå innlandet og Narvik kan det skape problem for den flyplassen.
  • Det tar tid før jernbanen er på plass og kanskje må det uansett gjerast noko med flyplassen i tromsø før den tid.

Eg er ikkje sikker på kva som er det rette, men før vi brukar store pengar på å utvide flyplassen i Tromsø kan det i alle fall vere spennande og lufte andre tankar.

Kommenter gjerne med dine meiningar.

Gamle Tromsø og Harstad

Eg kunne ikkje la vere å vise fram dette flotte biletet av Tromsø rundt 1890. Det har skjedd eitt og anna sia den tid. Biletet ligg i Library of Congres i Washington. Dei har gjort svært mange gamle bilete tilgjengelege på Flickr. Sjå fleire her.

Tromsø ca 1890

Måtte ta med dette flotte biletet frå Ullsfjorden og

Ullsfjorden var flott for meir enn 100 år sidan og

og Harstad til slutt

Harstad rundt århundreskiftet

De blør i Gaza

Denne tekstmeldinga blir no sendt frå telefon til telefon. Eg har ingen grunn til å tvile på det som står der:

«Takk for all støtte.. De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! Mads G, 3.1.09 13:50, Gaza, Palestina»

I Tromsø skal det vere ei lysmarkering på Torget mellom 1700 og 2000 i dag. Les meir hos Palestinakomiteen.

Ta og ein titt på denne videoen

Her er nokre bilete frå markeringa i Tromsø i dag

Du kan lese meir om markeringa hos NRK, Bladet Tromsø og Nordlys. Du kan lese det eg har skrive om Gaza her.

Exit mobile version