OL, Tromsø og Noreg

Eg må innrømme at eg er litt tvisynt når det gjeld eit eventuelt OL i Noreg i 2018. På den eine sida trur eg det ville betydd svært mykje for Noreg, og Nord-Noreg spesielt med eit norsk OL-arrangement i Tromsø i 2018. Det ville betydd ei oppgradering av infrastruktur, ei profesjonalisering av reiselivet og marknadsføring av landsdelen som har stort potensiale.

Òg, ikkje minst. det ville blitt ustyrteleg artig. Eg veit ikkje heilt kor det er med deg, men eg liker å gå på fest av og til. Eg set pris på å bli invitert på middag. Då er det vanleg at ein inviterer tilbake. Liker ein å danse, så må ein by opp til dans ein gong i blant. Det meiner eg at Noreg skal gjere.

Esten O. Sæther kommenterer saka i Dagbladet i dag. Han skriv:

Den gjelder å se anlegg, idrettsutvikling og nasjonal helse under ett, der skillelinjene ikke går ved ja eller nei til en ishockeyhall i Tromsø og ellers har lite å gjøre med hvor vi bor i landet.

Det triste er at å sjå under eitt så alt for ofte er kode for å sjå det sentrale Austlandsområdet.

Men, det er dyrt, eg innser det. Eg kjenner på meg at det ikkje er med lett hjarte eg argumenterer for eit arrangement som vil koste 30 milliardar, med ein nettokostnad for samfunnet på 20 milliardar, 10 milliardar om ein reknar med materielle fordelar. Så det er kostnaden då for ein idrettsfest, for å bygge ut viktige idrettsarenaer i Nord-Noreg, for å marknadsføre landsdelen, for å samle idrettsnoreg. 10 milliardar. Det er mykje pengar, men det skal fordelast på 10 år, altså ein milliard i året. Er det mykje? Tja, 47 i staden for 48 jagerfly – omtrent. Ein avrundingsfeil på statsbudsjettet – omtrent.

Det kan ikkje vere pengane som avgjer dette. I alle fall ikkje pengane for staten. Dei finst, det handlar berre om vilje.

Eg er meir bekymra for Tromsø kommune sine kostnadar i ein periode fram til IOC avgjer kven som skal få leikane. Det kostar mykje pengar å søkje. Det er pengar Tromsø kommune ikkje har. Dei pengane er viktige i debatten. Dei 10 milliardane er ikkje det.

Viktigare i debatten er kanskje ein diskusjon om miljøkostnadane med eit OL i Tromsø. Transportøkonomisk institutt har laga ein interessant rapport om dette. Det spørsmålet eg ikkje synst dei svarer på er om eit OL i Tromsø vil føre til meir eller mindre utslepp enn eit OL andre stader.

Det vil avgjere mitt endelege standpunkt i saka. No er eg framleis for OL i Noreg, arrangert i Tromsø. Eg er inderleg forbanna på det sentrale Oslo-miljøet både i politikk og idrett som undergrev dette prosjektet, som dei undergrev så mykje anna satsing i Nord-Noreg.

Oppdatert:

Dagbladet skriv litt om saka her, spesielt om at idrettstyret blir sett under hardt press

Oppdatert to:

Så har idrettsstyret sagt nei. Det er kanskje greitt å få ei avklaring, sjølv om det var ei feil avklaring?

Framtida til Tromsø maritime skole

Dei maritime næringane er viktige i Troms. I fylket vårt var det i 2005 1230 personar tilsatt innafor sjøfart, og dei 44 tromsbedriftene omsette for over ein milliard. Dette er viktige arbeidsplassar for fylket vårt og dette er viktige bedrifter i fylket vårt. Ei av dei viktigaste forutsetningane for vidare utvikling er tilgang til kompetent arbeidskraft. Derfor skal Troms fylkeskommune i overskueleg framtid drive maritim utdanning på Rambergan i Tromsø.

Tromsø maritime skole er den viktigaste institusjonen i Troms for å kunne skaffe denne arbeidskrafta. Derfor ønsker fylkeskommunen også i framtida å satse på skolen. Vi vil vere gode på sertifikatutdanningar og på å gje ei maritim opplæring som er tilpassa nordområda. Då vil vi kunne gje bedriftene våre eit viktig konkurransefortrinn i åra som kjem.

Troms fylkeskommune samarbeider no med Sparebanken Nord-Noreg og Pellerin om den vidare utviklinga av tomta på Rambergan og skolen. Dette prosjektet går ut på at vi saman søkjer kommunen om å få bygge ut tomta på Rambergan, og at Sparebanken saman med Pellering kjøper delar av den eksisterande bygningsmassen. Dette vil gje oss mulegheit til å drive ein skole i nært samarbeid med næringslivet. Men, fylkeskommunen skal sjølvsagt eige eigne lokal til å drive skole i. Vi skal ikkje og vil ikkje vere avhengige av leigde lokale og bygningar.

Det er sjølvsagt og riskikoar knytt til eit samarbeid med private aktørar. Fylkeskommunen som offentleg skoledrivar vil ikkje alltid ha same mål og ønsker som private selskap. Der vi først og fremst vil ha kvalitet i skolen, vil ein privat aktør først og fremst ha profitt på kortare eller lengre sikt. Vi meiner at vi i dette prosjektet ikkje har gjort oss avhengige av dei private aktørane, men gjort det muleg å i samspel med dei skape ein betre skole.

Fylkeskommunen ønsker å ha ein skole med nordområdefokus. Derfor vil vi i første omgang satse på maritime fag, og service og samferdsel. Saman vil desse faga kunne utvikle viktig kompetanse til både transport og reiselivsnæringa i nord. Vi trur at eit samspel med dei bedriftene som vil etablere seg på Rambergan vil gje eit løft til utdanningane der opp, samstundes som vi er så ubeskjedne at vi meiner at den kompetansen skolen sit på vil vere med å løfte næringslivet.

Nettverk og nettverksamarbeid er eit honnørord i mange samanhengar. Den nye maritime nordområdeskolen på Rambergan vil gje nytt innhald til desse orda. Elevane og fagskolestudentane vil få ei fantastisk mulegheit til å få gode kontaktar i næringslivet og lære av desse. Næringslivet og skolen vil saman kunne utveksle og bygge kompetanse som vi ikkje vil finne andre stader i landet. Vi håper og at Universitetet og Høgskolen skal vere interesserte i å etablere seg på Rambergan. Til saman vil det kunne bli dynamitt.

Dette er eit unikt skoleprosjekt, men det er og eit spennande næringslivsprosjekt. Prosjekt frigjer pengar for fylkeskommunen som vil vil bruke til å bygge om lokala våre slik at vi kan ha gode og tidsriktige skolelokalar for å gje elevar og lærarar eit godt arbeids- og undervisningsmiljø.

I framtida ser vi for oss at det skal vere plass rundt 500 elevar og fagskolestudentar på Tromsø maritime skole. Desse vil få nyoppussa og tildels nybygde lokale som gjev eit godt grunnlag for å vere ein spydspiss i nordområdesatsinga i Troms. Eg er ikkje av dei som roper hurra for oljeboring i Barentshavet, men eg innser at det er sannsynleg at vi vil få ei utvikling der som gjer at det vil bli behov for fleire folk i dei maritime næringane. Vi legg opp til at skal kunne fylle desse behova. Då blir det og ei kjempeutfordring for dei maritime næringane å gjere seg atraktive slik at ungdomen får lyst på desse arbeidsplassane. Den maritime næringa har sett i verk ein kampanje «Ikke for alle» som eg håper vil slå ut i betre søkning til desse tilboda. Tromsø maritime skole er i Tromsø, men dei maritime arbeidsplassane er over heile fylket og er viktige distriktsarbeidsplassar. Det gjer det og viktig at denne kompetansen skal finnast og byggast ut i fylket.

Tromsø maritime skole på Rambergan står på ei katedraltomt. Det er mi klåre oppfatning at skolane skal vere katedralar i samfunnet, men eit ørlite innslag av børs skadar ikkje. Samarbeidet med Sparebanken og Pellerin gjev oss mulegheit til at skolekatedralen på Rambergan kan stråle kraftigare enn før og gje nordnorsk ungdom ei fantastisk utdanning innafor service, samferdsel og maritime fag.

Stort trykk bak jernbaneutbygging

Odd Richard Olsen hadde onsdag 13. februar ein god kommentar om satsinga på jernbane i Nord-Noreg. Eg er svært glad for at Harstad Tidende nyttar dyrebar spalteplass på å sette trykk bak eit krav om alternative transportformar i nord. Det er ingen tvil om at vi i framtida ikkje kan basere oss på vegtransport på same måte som i dag.

Eg vil likevel knytte eit par kommentarar til det Olsen skriv, i og med at eg blir direkte utfordra. Eg sit no som fylkesråd og er er svært glad for at fylkeskommunen gjennom RDA-midla har tatt ansvar for å forsere arbeidet med ei planlegging av ein bane mellom Narvik og Tromsø med eventuelle sidebanar når staten dessverre ikkje har gjort det den burde.

Olsen kan vere trygg på at Troms SV bruker alle kanalar for å påverke våre representantar i denne saka. Men tilbake til det som skjer i Troms. Fylkeskommunen er no inne i eit samarbeid med Bardu kommune om ei konsevensutgreiing av ei baneløysing. Det er sett av åtte millionar til denne utgreiinga. Dette vil kunne bli eit beslutningsgrunnlag for regjeringa når dei skal ta stilling til den vidare utviklinga. Fylkesrådet vil og utfordre regjeringa til å gå saman med oss om denne utgreiinga. I tillegg har fylkestinget sagt at fylkeskommunen skal vere planstyresmakt for ei jernbaneutbygging.

Dette betyr at Troms fylkeskommune tar ansvaret for å halde oppe trykket på bygging av jernbane. Som fylkesråd for SV er eg svært godt nøgd med dette.

Tromsø som urfolksby og landsdelshovedstad

Tromsø har en spesiell status i landsdelen vår og i Norge. Det er en by å være stolt av. Men denne statusen og denne stoltheta forplikter. SV vil at Tromsø¸ skal bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil styrke Tromsøs betydning og status som urfolksby, og det vil understreke Tromsø si rolle som landsdelshovedstad. Det vil gjøre det mulig for alle å henvende seg til offentlige organer i Tromsø på samisk og få svar på samisk. I tillegg vil det sette fokus på at skoler og barnehager må gi gode tilbud til samiskspråklige. Dette vil være med på å høyne statusen til den samiske kulturen, og være med på å gjøre samisk til en naturlig del av bylivet.

Vi veit at det er der kulturer møtes og brytes nye ting utvikles. Tromsø har alle muligheter til å utvikle seg videre som en nyskapende og spennende by. En måte å sikre seg at dette skjer er å ta vare på mangfoldet i byen og sørge for at det lever videre. Det samiske er en viktig del av dette mangfoldet. En stemme til SV ved sametingsvalget vil være med på å styrke og ta vare på mangfoldet.