Team Jenssen har svart på utfordringane våre, og eg synst det er gode svar.
- UiT har satsa stort på petroleumsrelaterte utdanningar dei siste åra. Ifølgje kunnskapsinnhentinga til Oljedirektoratet vil berre ein stad mellom 3-5% av arbeidsplassane i petroleumsnæringa hamne i nord. Er ikkje då den store petroleumssatsingen ein subsidie av Vestlandet, og ikkje ei satsing på jobbane til framtida i landsdelen?
- Kva for grep vil rektorteama ta for å utvikle utdanningane innan reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre framtidsnæringar?
En slik kunnskapsinnhenting som Oljedirektoratet har gjennomført gjenspeiler dagens situasjon. Universitetet kan i liten grad direkte påvirke arbeidsmarkedet i Nord-Norge eller andre steder.
Universitetet i Tromsø skal under vårt rektorat på langt nær linkes opp mot ensidig petroleumsforskning- og utdanning. UiT vil selvsagt fortsette å bidra med kunnskap og kompetanse og kunnskapsbaserte studietilbud innen petroleumsrelaterte utdanninger. Men landsdelens breddeuniversitet må også bruke sin bredde. Et godt eksempel på at Universitetet evner å tenke nytt i forhold til relevante utdanninger er den nye masteren i landskapsarkitektur i Arktis. Det vil gi rom for forske og utdanne kandidater som kan bidra til forståelse av kompleksiteten i landskap under press. Studiet vil vektlegge en bærekraftig formgivning og forvaltning av naturlandskap, byer, tettsteder, industriområder, økosystemer og infrastruktur i nordlige og arktiske områder.
Bredde innebærer også å drive forskning og utdanningsvirksomhet innen eksempelvis sikkerhet, beredskap, miljøvern og miljøovervåkning, miljørett, uavhengige konsekvensutredninger, helse, samfunnsøkonomi og ikke minst på utvikling av alternative energiformer. Dette breddeperspektivet er også nevnt i «Plattformdokumentet» som er grunnlagsdokumentet for fusjonsavtalen med Høgskolen i Finnmark og som også er beskrevet i vårt valgprogram.
Breddeperspektivet gjør det viktig å tenke tverrfaglig, og naturlige aktører er her fagmiljøer fra flere fakulteter, eksempelvis Fakultet for naturvitenskap og teknologi, De Helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Tenker vi videre, må all petroleumsrelatert virksomhet settes inn i en samfunnsmessig kontekst. Det er da rektorteam Jenssens fokus på UiT som et breddeuniversitet og relevans i studietilbudet virkelig gis et innhold. I et slikt bredt perspektiv må vi trekke inn en hel rekke fagområder som juss, samfunnsvitenskap og kunnskap om urfolk og regionale kulturer. Vi er slik opptatt av å få på plass flere tverrfaglige forskergrupper, som kan bidra til at det stilles relevante forskningsspørsmål for samfunnsutviklingen i nord.
Så gjelder det også å være innovativ. Hva tror vi kommer til å bli etterspurt av kompetanse i fremtiden? Her har eksempelvis ingeniørutdanningen ved UiT vært et forbilde, der man startet opp utdanninger skreddersydd for kompetansebehov man så ville komme ved oppstarten av gassproduksjonen på Melkøya. Innovative grep kan også gjøres i forhold til å videreutvikle kompetanse og studietilbud innen alternative energikilder og fornybar energi. Reiseliv og turisme er også eksempel på områder som er i sin spede begynnelse, og UiT bygger også videre opp utdanning innen idrettsfag. Sistnevnte blir et viktig element i oppbyggingen av en idrettshøgskole i og for vår landsdel. En slik oppbygging trekker inn mange fagområder både i Tromsø og i Finnmark, og er med på å gi det fusjonerte UiT et innhold. Utviklingen av Nord-Norge kommer til å fortsette, og det gjelder både med og uten oljeutvinning. Det er i nord de store ressursene finnes både på land og i hav. Akkurat som UiT i sine 40 år forandret Tromsø by, vil dette i lys av Nordområdesatsingen nå kunne skje med Nord-Norge som landsdel. Innovativt tenkt kan vi bruke vår kompetanse til å skape samfunnsvitenskapelige utdanninger innen kultur- og samfunnsplanlegging for å forstå og forme det «nye» Nord-Norge, og aller helst med kandidater fra UiT som selv er fra landsdelen og kjenner kultur, språk og historie.
Et slikt breddeperspektiv vil nok gjøre Oljedirektoratets estimater til skamme. Vi vil med god undervisning i relevante utdanninger peke på behovet for langt flere arbeidsplasser. Når det er sagt, vil vårt rektorteam at UiT skal ha et særlig ansvar for å rekruttere gode kandidater «fra og for landsdelen». Under et slikt motto kan UiT vise til suksesser fra historien om eksempelvis utdanningene i medisin og psykologi, men også tall fra Kandidatundersøkelsen 2011 viser at våre studenter i høy grad blir i landsdelen etter endt utdanning. Slik vil vi at det skal fortsette, og eksempelvis «Nord-Norge-kvoter» er et strategisk grep vi bør videreføre. Derfor er det rett å si at UiT i liten grad kan påvirke arbeidsmarkedet direkte, men vi kan gjøre det indirekte. Vi kan peke på kompetansebehov og kunnskapsbehov. Og vi vil gjøre noe med det!
- Kva for ei rolle meiner rektorteama at UiT skal ha i denne satsinga?
- Kva vil rektorteama gjere for å styrkja den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminga til nordområdene?
Nordområdesatsingen innebærer enorme muligheter for landsdelen, og som et breddeuniversitet skal UiT være sentral i denne satsningen. Rektorteam Jenssen deler ikke fullt ut alle forutsetningene for spørsmålet. Vi mener at det så langt er de realfaglige aspektene ved Nordområdesatsingen som har fått oppmerksomhet. En like selvsagt plass i satsningen skal være helse – med et særlig fokus på arktisk helse, men også samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Ett eksempel på sistnevnte er det Kunstvitenskapelige fakultet, som bør ha et særlig ansvar for å løfte frem, dyrke og videreutvikle nordnorske og samiske kulturelle og kunstneriske uttrykksformer i sin fulle bredde.
Den samfunnsvitenskapelige forskningen må styrkes slik at UiT kan bidra med å få fram kunnskap som gir politikere og andre beslutningstakere et grunnlag for kloke valg. Samtidig er det etablert spennende forskningsmiljøer som evner å stille relevante spørsmål til samfunnsutviklingen. Triologien «Hvor går Nord-Norge» er eksempler på dette, hvor både yngre og mer erfarne forskere fra en rekke fag tar opp spørsmål som er viktige for utviklingen i landsdelen.
- Korleis sikre at UiT blir det naturlege valet for vaksne folk som vil ha tilgang til kunnskap utan å reise til Tromsø?
- Når skal UiT tilby kunnskapen sin og kursa sine utanfor Campus og til alle?
Rektorteam Jenssen vil at UiT skal være konkurransedyktig både på forsking og utdanning. Vi er det på mange områder når det gjelder forskning, og vi kan her vise frem gode eksempler på hvordan våre forskermiljøer rekrutterer dyktige forskere fra utlandet. Konkurransen om studentene er imidlertid blitt hardere de siste årene, der det digitale og nettbaserte samfunnet gjør at studentene kan velge utdanningssted på en internasjonal arena. Dette forplikter oss på to måter:
For det første – vi skal videreutvikle gode utdanninger som etterspørres og som vil bli etterspurt, og vi skal lage gode arenaer for kreative læringsmiljøer i en levende campus både i Finnmark og i Tromsø. For det andre har vi som ambisjon å bli best på fleksible utdanninger. Det gjelder i første rekke disiplinfagene. Det skal være mulig å ta utdanninger ved UiT utenfor våre campuser også. Dette kan rekruttere studenter fra utlandet, og dermed bidra til profilering av UiT i den nevnte internasjonaliserte universitetsverdenen.
Fleksible utdanninger er også viktige i et regionalt og nærrelasjonsperspektiv. Vi skal også gjøre det mulig å studere og samtidig å kunne bo i distriktene eller byene utenfor campusene og å kunne opprettholde et familieliv. Også her må vi tørre å være innovative: Et konkret tiltak vi vil se nærmere på er om forelesninger bør streames på nett – enten med bilde eller som podkast
- Korleis vil rektorteama jobbe for eit tettare samarbeid mellom byen og universitetet? På kva for område?
- Korleis skape tettare band mellom Breivika og byen?
- Kva for rolle bør forskarane ha i den offentlege debatten?
- Kva vil rektorteamene gjere for at forskarar kan delta meir i det offentlege ordskiftet?
Universitetet i Tromsø er landsdelens viktigste aktør når det gjelder forskning, innovasjon og utdanning. Rektorteam Jenssen vil at UiT skal få en like viktig rolle når det gjelder formidling og samfunnsdeltagelse. Vi mener at det her ligger et forbedringspotensial. Vi ønsker at alle våre forskere med sin kompetanse skal bli synlige i samfunnsdebatten både som deltagere og premissleverandører. Det ligger i mandatet og i samfunnsoppdraget, og med den bredden vi ønsker for Nordområdesatsingen er dette en naturlig utfordring vi vil ta på alvor. Med vårt rektorat vil vi gi alle fakulteter og enheter et særlig ansvar å følge dette opp.
Noen konkrete eksempler kan illustrere hvordan: Alle fakulteter skal ha oppdaterte kompetansekataloger slik at det blir lett for media å komme i kontakt med våre forskere de mener er relevante for å belyse sin sak. Vi må belønne ansatte som driver formidling og viser sitt samfunnsengasjement også utenfor universitetet. UiT har i dag en sentral formidlingspris, noen fakulteter har det også. Slike og andre incentivordninger bør videreutvikles. Fakultetene bør gjennom sine formidlingsseksjoner styrke sin proaktive virksomhet.
UiT har som nevnt betydd enormt mye for utviklingen av Tromsø by. Vi kan ikke flytte Breivika til sentrum eller omvendt, men vi kan styrke våre bånd til byen på flere måter, og på nye måter. Vi må styrke kontakten med det regionale næringslivet. Her er igjen ingeniørutdanningen et forbilde for andre.
Vårt rektorteam vil i denne sammenheng styrke og videreutvikle ordningen med «nærings-Phd», det vil si forskerutdanning ved UiT med samfinansiering fra lokalt næringsliv og med avtaler som tilbakefører forskningsresultatene til bedriften eller foretaket. UiT og Tromsø kommune er i gang med å utvikle et tettere samarbeid i lys av vertsbymeldingen som nå er ute til høring og som skal være ferdig før sommeren. Dette er noe vi vil følge opp. Vi har alt i dag et nært og godt samarbeid med Tromsø kommune når det gjelder utdanninger i medisin, psykologi og andre helsefag, og vi har bygd opp ordninger med universitetsskoler i samarbeid med utdanningsetaten i kommunen. UiT har også en lang tradisjon med det såkalte «Lørdagsuniversitetet» der våre forskere bidrar med populærvitenskapelige forelesninger. Elever fra byens videregående skoler inviteres årlig til rekrutterende arrangementer innen en rekke fagområder. Studenter fra det Kunstfaglige fakultet bidrar jevnlig til å berike byens kulturliv. Vi er overbeviste om at byens befolkning er stolte av sitt universitet. Men vi må ikke bli selvtilfredse av den grunn. Vi må videre!
[poll id=»20″]