Skolenedleggingane i Troms – live hangout klokka 2130

I dag slapp fylkesrådet nyheita om at dei går inn for å legge ned tre vidaregåande skolar i Troms. For å ta tak i dette lagar vi ein liten hangout i kveld klokka 2130. Då vil eg diskutere dette saman med Ellen Øseth, som er gruppeleiar for SV  på fylkestinget i Troms. Du kan følgje hangouten live her, eller vere med på diskusjonen på eventsida på google+.

I følgje Nordlys er kuttlista som dette:

  • Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy legges ned fra 01.08.14
  • Rå videregående skole legges ned fra 01.08.14. Gjenværende opplæringstilbud i Kvæfjord legges administrativt under Heggen videregående skole og Stangnes videregående skole fra 01.08.14.
  • Senja videregående skole, skolested Gibostad, legges ned når nybygget står ferdig ved Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn.
  • Nordkjosbotn videregående skole legges ned når internat/hybelbygg for elever er på plass i Tromsø.
  • I Midt-Troms skal det være to skoler. Stedsvalg og tilbud avgjøres i fylkestinget i mars 2014.
  • I Tromsø skal det være maksimalt tre skoler. Fylkesrådet bes komme tilbake med egen sak om skolestrukturen i Tromsø når det er økonomisk handlingsrom for nødvendige investeringer.

Det siste betyr at minst to skoler til skal nedlegges i Tromsø.

Du kan og lese budsjettframlegget til fylkesrådet her.

Vi berga fleire opplæringstilbod

Den vidaregåande opplæringa i Troms treng 30 000 slike pengesetlar ekstra for å kunne drivast bra.

I dag er eg ein svært glad mann. Vi har i fylkesrådet i dag funne ei løysning som gjer at vi slepp å legge ned service og samferdsel og reiseliv på Sjøvegan og Design og Handverk på Nordreisa vgs. Det var ein lettelse.

Eg vil nytte sjansen til å takke alle som har vist eit stort engasjement for tilbodet i den vidaregåande skolen i Troms. Det engasjementet treng vi framover. Det kjem til å bli tøffe tak om vidaregåande opplæring i Troms framover. Skolane er i dag underfinansiert med rundt 30 millionar. Det betyr at fylkestinget må velge mellom å smale inn tilbodet og legge ned skolar på den eine sida, eller å flytte pengar frå samferdsel til skole.

Eg håper mange vil vere med på å kjempe for meir pengar til vidaregåande skole i Troms. Eg er trygg på at Troms SV vil ende opp med at utdanning trass alt er viktigare enn asfalt.

Vi må nok likevel ha eit fokus på kva tilbod vi skal ha i fylket framover. Det vil bli vanskeleg å ha mange like tilbod i skoleregionane.

Folkebladet skriv om saka her.

NRK Troms her.

Skoletragedien i Finland – kva gjer vi?

Det er vanskeleg å skrive noko om den grusomme tragedien som har skjedd i Finland, men det er likevel nødvedig og rett å prøve reflektere rundt den. Kan dette skje i Noreg, og korleis kan vi eventuelt hindre at noko liknande skjer i Noreg?

I dag hadde vi av andre grunnar samla alle rektorane for dei vidaregåande skolane i Troms. Det var eit godt høve for å snakke om katastrofen og sjå om det var noko vi kunne gjere for å hindre noko liknande. Rektorane var samstemte om var at vi ikkje må krisemaksimere, sjansen for at dette skal skje hos oss er svært liten. Samstundes må vi våge å tenkje tanken om at dette kan skje også i Troms og elles i Noreg.

Eit godt utgangspunkr for ein diskusjon er at det er ein del skilnader mellom det norske og det finske skolesystemet. Det er blitt sagt mange gonger i det siste. Då har det vore knytt til at dei finske elevane skårar mykje betre enn dei norske på ein del internasjonale undersøkjingar. Dette set kanskje fokus på ein annan viktig skilnad: norske elvar trivst betre på skolen enn dei finske elevane. Det trur eg er ein viktig verdi med den norske skolen. Det viktigaste førebyggjande arbeidet vi kan gjere på skolen er å sørgje for trivsel og eit miljø der det er lett å ta opp problem før dei blir så store at dei veks oss over hovudet. Dagbladet skriv litt meir om dette i dag.

Eg trur at det i stor grad er slik i den norske skolen at elevane tør og vil ta opp problem med dei vaksne i skolen, anten det er rådgjevarar eller lærar. Dette er noko vi må kultivere enda meir. Dersom vi skal ha oversyn over det som skjer i ungdomsmiljøet anten på internett eller andre stader, er vi avhengige å ha eit skolemiljø som dyrkar fram dialogen mellom dei vaksne og ungdomen vår. Dette er vi gode på, men vi kan alltid bli betre.

I tillegg til dette kan vi sjølvsagt bli betre til å følgje med på kva som skjer mellom ungdom på internett, anten det er youtube, nettby, facebook eller andre samanhengar. I Troms prøver vi no å skape oss eit verkty for å følgje med på kva som blir sagt om oss og skolane våre, spesielt på youtube. Dette er sjølvsagt ikkje ei løysning på problemet, men eit av mange verkemiddel for å skaffe oss kunnskap om kva elevane tenkjer om skolen og skolekvardagen også utanfor skolegarden. Dette kan vere eit grunnlag for dialog og diskusjon i skolen. Då kan vi kanskje bli enno betre på den viktige dialogen mellom ungdom og vaksne i skolen.

I media (Rana Blad, Nordlys, Radio Tromsø, Harstad Tidende og NRK) har det blitt rapportert mykje om at eg har nemt at vi må følgje med på youtube. Eg håper dette innlegget viser at eg ikkje synst det er det viktigaste.

Så kunne eg sagt mykje om våpenlov, samfunnsutvikling generelt, men det får vere til ein annan gong.

Exit mobile version