Opplæringstilbodet i Troms til hausten

På tysdag skal fylkesrådet fastsette opplæringstilbodet i den vidaregåande skolen i Troms for skoleåret 2009/10. Det er ikkje noko lystig affære. Dei vidaregåande skolane i Troms ser ut til å få eit underskott i 2009 på 28 millionar i år. Då må vi dessverre redusere på marginale og små tilbod for å prøve å komme i balanse. Det opplæringstilbodet vi foreslår vil føre til innsparingar på 8,9 millionar (heilårsverknad). I tillegg tilfører vi 13 friske millionar til utdanning i 2009. Det gjev oss eit håp om å komme i balanse i 2009. Samstundes er det ikkje noko tvil om at vi i budsjettet for 2010 må vurdere grundig om vi må flytte pengar frå samferdsel til utdanning for å ha råd til å gje eit godt vidaregåande opplæringstilbod til ungdomen i Troms.

Dessverre er det og slik at når økonomien er det viktigaste styringsverktyet (slik det er i Tromsskolane akkurat no) så er det ofte distrikta som blir hardast ramma. Det er der det er færrast elevar og dermed flest tilbod med få elevar. Det fører til at Nordreisa vgs mister mange fag, spesielt innafor formgjeving og design. Det er trist. Også ved Skjervøy vgs blir to fagtilbod kutta. Vg2 Maritime fag og vg2 Produksjonsteknikk, desse tilboda hadde ein og to søkjarar. Samtidig er det slik at dersom vi hadde latt økonomien vere det einaste styrande burde vi kutta fleire tilbod ved Skjervøy. Det gjorde vi ikkje. Vi kan aldri la økonomien bli det einaste styrande. Hadde vi kutta meir hadde vi fjerna sjølve livsgrunnlaget for skolen. Det ville hatt store konsekvensar for eit Skjervøysamfunn som allereie slit. Lærarane på vidaregåande skole bidrar med stor kompetanse og OK løn inn i sine lokalsamfunn. Det må vi prøve å ta vare på. I trange økonomiske tider forsøker vi etter beste evne å ta vare på distriktsskolane.

Også ved Indre Troms vgs. – skolestad Sjøvegan har dei grunn til å vere misnøgde. Der foreslår vi å legge ned tilboda innafor Service og samferdsel. Desse faga har dårleg søknad over heile fylket, og vi har ikkje råd til to tilbod i Midt-Troms. Vi måtte derfor velge om vi skulle ha det tilbodet ved Sjøvegan eller ved Finnfjordbotn. Eg synst det var vanskeleg, men valet fall på Finnfjordbotn. Det er fleire grunnar til det, men viktige momentar var at Finnsnes har eit større miljø innfor servicenæringane og at vi konkurrerer med ein privat kristen skole i området og eg ikkje ønska å gje dei heile marknaden for Service og Samferdsel i Lenvik og omegn.

Det er fleire andre store endringar rundt i fylket. Kvaløya vgs har fått meir enn ei halvering av søkarar til bygg og anleggsteknikk. Det er ikkje smertefritt å gå frå 90 til 39 elevar. Ein søkar til blomedekoratør på Rå er og for lite til at vi kan alde oppe det tilbodet. Vi må og legge ned ei rad idrettsfagtilbod ved Tromsdalen vgs på grunn av lite søkarar. Vil ikkje ungdomen drive med anna enn fotball?

Av og til kan ein jo lure på om den venstre handa veit kva den høgre driv med. Eg har ansvaret for tannhelse og utdanning i Troms fylkeskommune. Innafor tannhelse ser vi at det er eit stort behov for tannhelsesekretærar i åra framover, men eg må likevel legge ned det einaste tilbodet i fylket fordi det berre var ein søkjar. Her skal skal vi likevel prøve å få til eit desentralisert tilbod for vaksne.

Dette er blitt langt nok, meir av bakgrunnen og søkjartala kan du finne i saksdokumentet som ligg her.

Eg har og lyst til å nytte høvet til å be fleire lese ein veldig god kommentar som eg fekk på ein annan post her på bloggen. Den skal eg skrive litt om etter kvart.

10 000 ulike grunner

Dagbladet har i dag ein artikkel om unge uføre. Det er ingen av oss som er glad for at mange ikkje er i stand til å jobbe. Dei aller fleste ønsker å bidra til samfunnet, og ikkje minst dei fleste ønskjer seg ein betydeleg betre økonomi enn det ein får gjennom uføretrygd. Det er viktig å huske på at det er 10 000 ulike grunnar til at 10 000 unge menneske er uføretrygda. Nokre på grunn av fysisk eller psykisk sjukdom, andre på grunn av skader dei har fått anten i arbeidslivet eller på anna måte.

Det er og viktig å huske at 10 000 menneske er eit stort tal, men det ergodt under ein prosent av den aktuelle gruppa. Dersom du stilte opp 100 tilfeldige menneske på gata, ville du blitt overraska dersom ein av dei hadde ei eller anna plage som gjorde det vanskeleg å jobbe. Det ville ikkje eg. Det er godt at vi har eit samfunn som tar ansvar for at vi ikkje skal ha fattige i dette landet. Som SVar er eg stolt over å vere representert av folk som Karin Andersen.

Sjølv om det er ei spesiell historie bak kvar einaste som er uføretrygda veit vi og ein del generelle trekk. Vi veit mellom anna at dei som ikkje gjennomfører vidaregåande skole i større grad enn andre blir uføretrygda i ung alder. Kanskje er grunnane til at dei ikkje gjennomfører skolen og grunnane til at dei blir uføre den same, men sannsynlegvis er det noko skolen kan gjere med det.

I Troms har vi tatt konsekvensen av dette, og satsar på at fleire skal komme seg gjennom skolen. Vi har til hausten fleire eigne program for skoletrøytte og andre som treng spesiell oppbakking. Desse tilboda gjev elevane mykje praksis i bedrift og lite teori på skolen. Vi gjennomfører og eit program for at fleire skal få læreplass tidleg. Dette er eg svært stolt av at vi har fått til.

I tillegg skal vi ha ein skikkeleg gjennomgang av alle hjelpetenstene i den vidaregåande skolen for å kunne gje eit enno betre tilbod til alle elevane. Målet er fleire som gjennomfører med bestått, og forhåpentlegvis færre unge uføretrygda.