Voksne skal få videregående opplæring

Her er ei pressemelding eg sendte ut i dag:

I budsjettet for Troms fylke tok fylkesråd for kompetanse Pål Julius Skogholt (SV) til orde for ei storsatsing for å gi alle voksne rett til videregående opplæring. I Stortingsmeldinga «…..og ingen stod igjen» som kom i dag varsler Kunnskapsdepartementet at de også vil satse på dette. — Jeg er svært glad for at departementet nå gjør dette til ei nasjonal satsing, sier en blid fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt.

I Troms vil dette få stor betydning spesielt i distriktene der vi har færre som har gjennomført videregående opplæring enn det er i byene. — Omstillingskommuner vil spesielt ha mye å tjene på denne ordninga mener Skogholt. Departementet varsler ei lovendring, men Troms vil sette dette i verk til høsten uavhengig av om lovendringa er på plass. Dette har også et viktig likestillingsperspektiv. Det er i stor grad kvinner som tar videregående opplæring som voksne.

I Stortingsmeldinga varsler departementet også ei lovfesting av tilpasset opplæring. Dette vil stille store krav til fylkene og kommunene om å organisere opplæringa slik at både de beste og de som sliter får ei undervisning som gjør at de får utviklet evnene sine på beste måte. — Dette jobber vi med heile tida, hevder Skogholt. Han ønsker ei slik presisering velkommen og mener det vil tvinge alle til å sette enda større fokus på dette.

Ei viktig satsing fra departementet er å videreutvikle lærekandidatordninga i den videregående skolen. — I Troms har vi bevisst jobba for at alle skal komme ut av den videregående skolen med et bevis for hva de kan, selv om det ikke er fullt fagbrev eller eksamen. Denne satsinga fra departementet vil gjøre denne jobben lettere, sier Skogholt.

Troms fylkeskommune er i startgropa med et arbeid for å gjennomgå Oppfølgingstjenesten for å se hvordan denne kan gjøres enda bedre. Det passer svært godt inn i denne gjennomgangen at departementet varsler endringer i regelverket slik at Oppfølgingstjenesten faktisk kan starte å jobbe med elever før de faller ut av videregående skole. — Den viktigste jobben vi har er å sørge for at alle kommer ut av den videregående skolen med styrket kompetanse og en følelse av mestring. Departementet si melding vil lette denne jobben, mener Skogholt. Han berømmer kunnskapsminister Øystein Djupedal for meldinga og er svært glad for at departementet og Troms fylkeskommune har samme fokus i arbeidet med å heve kvaliteten og videreutvikle den videregående skolen.

Oljeboring og sirkus

Noko av det artikgaste med å vere politikar er at eg får sjansen til
å vere med på å skape nye ting i samfunnet.

I går vedtok fylkesrådet i Troms opplæringstilbodet i fylket sine vidaregåande skolar for neste år. Det er sjølvsagt mange skolar som blir skuffa, men mange blir og nøgde. I Troms til neste år satsar vi på fire heilt nye utdanningar samstundes som vil held fast ved eitt breitt og desentralisert tilbod. Dei nye tilboda som kjem er Sirkus, Brønnteknikk, Bilskade lakk, og IB-linje. Dette er ein del av eit stadig pågåande arbeid for å gje eit breiast mogleg tilbod til ungsomen i Troms. Som SVar er det gledeleg å kunne gje eit tilbod med så stor spennvidde som vi har fåtttil her.

Sirkustilbodet er ein del av det idrettsfaglege tilbodet. Såkalla nysirkus er ein måte å bruke kroppen på (akrobatikk, klovneri og sjonglering) for å fortelje ei historie. Brønnteknikk kvalifiserer til arbeid innafor oljeboring og petroleum, men og andre yrke der det er behov for brønnteknikk. Det kan vere boring etter vatn, ellboring for å hente ut jordvarme. IB-linja er eit tilbod med større fagleg fordjuping og spesialisering enn i den vanlege allmennfaglege utdanninga. Bilskade lakk er eit tilbod til dei som ønsker å arbeide med å ta vare på bilparken i landet. Det er ei glede å kunne gje desse tilboda til ungdom (og vaksne) i Troms.

Du kan lese meir om desse tilboda på Troms fylkeskommune sine nettsider: www.tromsfylke.no

Medisinerutdanninga i fare

Utdanninga av legar ved Universitetet i Tromsø er ei av mange store suksesshistoriar
innafor norsk høgare utdanning. Tilbodet er godt og ettertrakta. Dessverre er tilbodet no i fare.

Framlegga til innsparingar ved Universitetssjukehuset i Tromsø kan gjere det svært vanskeleg å gje eit godt tilbod til dei som skal bli legar og kirurgar i framtida. I dag har eg derfor sendt dette brevet til helsedepartementet og kunnskapsdepartementet.

Til
Helsedepartementet ved statsråd Sylvia Brustad
Kunnskapsdepartementet ved statsråd Øystein Djupedal

Kopi til Helse Nord

Store konsekvenser for medisinerutdanninga i Tromsø

Styret for Universitetssjukehuset i Nord-Noreg (UNN) står framfor store nedskjæringar i budsjettet. Styret skal ta stilling til desse nedskjæringane i møte 8. desember.Eit av framlegga er å innføre firedagersveke ved UNN. Dette får alvorlege konsekvensar for tilbodet til folket i nord, men det får og store konsekvensar for utdanninga av legar og kirurgar ved Universitetet i Tromsø.

Innføringa av firedagersveke vil bety ei 20 prosents reduksjon i undervisningstilbodet. Det har vore gjort forsøk med å innpasse heile undervisningstida i klinikk på fire dagar. Dette er ikkje råd å få til. Konsekvensen av kuttet i undervisning er at det ikkje vil vere mogleg å melde studentane opp til eksamen, då dei ikkje har fått nok praksis på sjukehuset. Denne kliniske undervisninga er obligatorisk. Medisinerutdanninga i Tromsø har no eit omfang som er i grenselandet til kva som er råd å få til med omsyn til storleiken på sjukehuset.

Medisinerutdanninga i Tromsø er av mellomstor storleik, også samanlikna med internasjonale tilhøve, og UNN har ein kapasitet som berre så vidt klarer å dekke opp for det behovet som utdanninga har. Eikvar nedskjæring av dei planlagde operasjonane ved UNN kan få store negative konsekvensar for medisinerutdanninga. Det er fortvilande å sjå på ei nedskjæring som vil få som konsekvens at fleire pasientar må reise til andre sjukehus, spesielt når dette er med på å forringe tilbodet til studentane og forskarar.

Det burde ikkje vere naudsynt å utbrodere konsekvensane av at fleire årskull ved medisinerutdanninga i Tromsø ikkje får høve til å ta eksamen. Ein ting er at dette er å kaste blår i augo på studentane, noko anna er kva konsekvensar dette får for framtidig rekruttering av både allmennlegar og legar til sjukehusa i Nord-Noreg.

Fylkesrådet i Troms er svært bekymra for denne utviklinga. Det er vanskeleg å finne ord som kraftig nok understrekar dei negative konsekvensane vi no kan stå over for. Fylkesrådet i Troms ber helsedepartementet og kunnskapsdepartementet ta denne saka svært alvorleg, og saman med helseforetaket finne ei løysning som ikkje går utover medisinerutdanninga.

Vi ser fram til ein dialog framover.

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, fylkesråd for kompetanse

<p

Et løft for den videregående skolen i Troms

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en ordning med gratis læremiddel for elevene i den videregående skolen. Dette vil bety et løft for skoleelevene og vil bevege oss i retning av en gratis skole.

Det er spesielt bra at staten ikke bestemmer en ordning, men lar det være opp til fylkene hvordan ordningen skal iverksettes.  Dette betyr at vi i Troms kan innpasse dette inn i PC-satsinga og tilby gratis digitale hjelpemiddel. Det betyr at vi kan få meir ut av ordninga enn fylker som pga. økonomi må ty til ei utleieordning for skolebøke. Det får meg til å smile.

Elevene får fra 800 til 2600 kroner i stipend avhengig av studieretning, til dekking av andre hjelpemiddel til utdanninga i tillegg får fylkene en pott som blir disponert til læremiddel.

Satsing på kunnskapsløftet
Regjeringa si satsing på kunnskapsløftet vil også gi seg utslag i Troms. Jeg er glad for at regjeringa vil bruke mer penger til kompetanseheving i forbindelse med reformen av grunnutdanninga (grunnskole og videregående). Kompetanseheving er helt grunnleggende for å kunne gjennomføre en god reform.

Imponert

Eg har no vore og besøkt fleire av dei vidaregåande skolane i Troms. 

I løpet av kort tid har eg vore i Nordreisa, Skjervøy, Skånland, på Rå, 
Heggen og Stangnes. 
Det som slår meg er kor dyktige dei som jobbar på skolane er. 
Eg blir rett og slett imponert over det lærarane,
leiinga og alle dei andre tilsette får til med knappe økonomiske ressursar. 

Eg tar av meg hatten, og skal prøve mitt beste for å bistå slik at jobben skal 
bli enklare for alle som jobbar i skolen.