Innlegg

Lagt ut

Notar tar frå dei svakaste

Notar i Tromsø skal starte opp med utleigemekling. Dette er eit pilotprosjekt som etterkvart skal bli lnadsomfamnande. Denne meklinga vil føre til at prisane på å leige bustad i Tromsø vil auke. Notar skal tene pengar på meklinga, og dei skal vere med på å finne rett marknadspris for utleiga. Det vil ikkje vere urimeleg om dette fører til auka pris til dei som er leigetakarar. Notar skriv då og i si eiga reklameavis: «Notar hever boligprisene ved å profesjonalisere utleie»

Konsekvensane av dette vil vere store. Det er i dag slik at det i stor grad er dei som i utgangspunktet har dårleg råd er dei som leiger bustad heller enn å kjøpe seg ein plass å bu. Dei som ikkje har råd til dei låna som er naudsynte for å kjøpe i dagens marknad er dei som vil måtte betale for Notar sitt produkt. Eg er spesielt bekymra for korleis dette vil slå ut for elevar og studentar. Dersom prisane aukar vil fleire måte jobbe ved sida av studiar og skole. Eg er redd dette vil få konsekvensar for den faglege utviklinga, progresjon og muligheita til gode resultat. Dette er ikkje ei utvikling SV ønsker.

Vidare er det problematisk at ein eigedomsmeklar tilbyr dette produktet. Det er ein sannsynleg konsekvens at dette vil vere med på å auke prisen på bustader med utleigeeiningar. Dersom Notar blandar eigedomsmeklinga si, med å tilby denne tenesta til dei som kjøper hus gjennom Notar. Dette vil vere generelt prisdrivande i marknaden, føre til at færre kan kjøpe seg ein bustad, og at fleire må leige og dermed vere prisgitt dei auka prisane i marknaden som dette produktet vil føre til.

I Bladet Tromsø den 25. juli seier Notar at tenesta deira vil koste 10% av utleigesummen. Vi kan slutte av dette at vil vil med stor sjanse få ein auke i utleigeprisane i Tromsø på minimum 10%. Når vi ser dette i samanheng med at dette vil vere prisdrivande også i marknaden for kjøp og sal av bustader er det mykje som tyder på at finansdepartementet bør sjå på om det er fornuftig å tillate at eigedomsmeklarar har høve til å drive med utleigemekling. Bustadprisane i Tromsø er høge nok som det er. SV vil kjempe mot alle endringar som er med på å drive prisane enno høgare.

Eg er kjent med at forskriftane til den nye lova om eigedomsmekling er ute på høyring no. Eg har derfor sendt brev til finansministeren og bede om at departementet og finansministeren tar ei grundig vurdering av om det vil vere fornuftig å nytte desse forskriftene til å skilje rollene, slik at eigedomsmeklarar ikkje kan drive med mekling og andre tenester knytt til utleige.

Lagt ut

Sau og bjørn

SV er blitt utfordra i rovdyrpolitikken. Dette er ei utfordring vi tar på strak arm. For SV er det to omsyn som må balanserast i rovdyrpolitikken. På den eine sida skal vi ta ansvar for å skape levelege forhold for landbruksnæringa og sauenæringa i landet, og på den andre sida skal vi ta ansvar for å ha levedyktige bestandar av dei store rovdyra i Noreg.

Dette er ein balanse det er vanskeleg å få rett, og vi må nok til tider akseptere feilslag, både i den ein og den andre retninga. I den aktuelle saka med bjørnen i Bardu meiner Troms SV at om ikkje radiomerkinga av binna gjev god verkning så må ho skytast. Troms SV vil bidra overfor departementet for å få det til. Det er ein føresetnad for skyting at alle andre tiltak er prøvd. Troms SV har stor sympati overfor dei utfordringane bøndene i området står over for. Det er grunnen til at vi vil gå inn for skadefelling.

Det som er heilt klårt er at dette ikkje er ein debatt mellom skyting av alle rovdyr på den eine sida og bevaring av alle rovdyr på den andre sida. Den store utfordringa framover er å skaffe god kunnskap om kor mange rovdyr vi faktisk har i fylket og i landet. Denne kunnskapen har vi dessverre ikkje i dag. Her har staten forsømt seg over lang tid. Dette må løysast gjennom at Statens naturoppsyn (SNO) får store nok løyvingar til å faktisk ha oppsyn og kontroll med rovdyra. Det er klårt at 2,5 årsverk i Troms ikkje på langt nær er nok for å oppsyn og kontroll. SNO må styrkast betydeleg framover. Vidare må det jobbast systematisk og omfattande med innsamling av genetisk materiale.

Lagt ut

Endelig har alle rett til videregående opplæring

Alle voksne mellom 24 og 30 år får nå  rett til videregående utdanning i Troms. Det er realiteten dersom fylkestinget godkjenner Strategimeldinga for voksenopplæring, som fylkesrådet la fram i går. ”Dette er en gledens dag”, sier Pål Julius Skogholt (SV) som er fylkesråd for utdanning i Troms.

Skogholt har helt siden han overtok som fylkesråd for utdanning i september vært ukomfortabel med at enkelte grupper ikke hadde rett til videregående utdanning. – Det var flaut at enkelte ikke har hatt rett til utdanning, mener Skogholt. – Det er derfor en glede å nå kunne rette opp i dette. Gruppen som er født etter 1.1.1978 og ikke har tatt videregående skole som ungdom har ikke hatt rett til videregående opplæring. Eldre voksne har hatt en slik rett.

Utvidelsen av retten til også å gjelde voksne mellom 24 og 30 år er ett av mange tiltak som fylkesrådet foreslår i strategimeldinga. Fylkesrådet legger opp til å styrke voksenopplærings-tilbudet, og gjøre de voksne oppmerksom på deres rettigheter.

Realkompetansevurdering
Et viktig poeng for Skogholt er å styrke rettledningen for voksne som ønsker utdanning. Det skal blant annet skje gjennom å etablere karrieresenter der prinsippet om ”en-åpen-dør” står sentralt. En del av dette er å initiere samarbeid med arbeidslivet og tilby realkompetansevurdering, og samarbeid om opplæring som ledd i bedrifters kompetanseplaner.

En realkompetansevurdering betyr at voksne søkere ikke trenger å ta en fullstendig videregående opplæring fordi de har ervervet kunnskap gjennom arbeidslivet. Dette skal det tas hensyn til. Har du lang allsidig praksis i ett yrkesfag, 25 % lengre enn læretiden, kan du gå opp som praksiskandidat til fag/svenneprøve. Som praksiskandidat er du fritatt for fellesfagene.

Helsefag
En av de største utfordringene i Troms er å klare å utdanne nok folk til helse- og omsorgssektoren. Skogholt vil møte denne utfordringa på to måter. Han vil gi alle som søker seg inn på helsefag i videregående skole ett tilbud, uavhengig om de tidligere har «brukt opp» retten sin til videregående utdanning. Det er også viktig å gi de som allerede jobber i helse- og omsorgsinstitusjonene mulighet til faglig fordypning og videreutvikling. Fylkesrådet vil derfor etablere fagskoletilbudet innen helsefagene som et fast og forutsigbart tilbud i Troms.

Flere skal gjennomføre
Den videregående skolen i Troms sliter med at alt for mange ikke gjennomfører utdanningen. Dette gir fylket en del spesielle utfordringer i voksenopplæringa. Fylkesrådet ønsker å redusere behovet for voksenopplæring for å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring.

Et viktig tiltak er at fylkesrådet tar sikte på å etablere forpliktende og tverrsektorielt samarbeid med kommunene i Troms for å se det 13-årige opplæringsløpet for voksne i et helhetlig perspektiv.

Tilpasset for minoritetsspråklige
Mange av de voksne som trenger videregående opplæring er minoritetsspråklige. Fylkesrådet vil derfor bedre legge til rette for minoritetsspråklige, og i større grad benytte yrkesprøving og realkompetansevurdering for denne gruppen.

Fleksibelt tilbud
Fylkesrådet legger opp til at studieverkstedmodellen skal videreutvikles, og etableres som hovedmodell og lokaliseres til de videregående skolene. Dette er en fleksibel opplæringsmodell som gir voksne en mulighet til å ta utdanninga ved siden av arbeid eller andre forpliktelser. For å virkelig kunne gi voksne et fleksibelt og desentralt tilbud legges det opp til et samarbeid med folkebibliotekene. Fylkesrådet vil også i større grad tilrettelegge for opplæring på arbeidsplassen der det er hensiktsmessig og ønskelig.

Heile meldinga er å finne på fylkeskommunens nettside Strategiplan for voksenopplæring
———————————————

Dette er ei pressemelding eg sendte ut i dag

Lagt ut

Vidaregåande skole inn i ei ny tid

Den vidaregåande skolen har gått gjennom store endringar dei siste tjue åra. Reform 94, kunnskapsløftet er namnet på dei store reformene, men også mellom desse store reformene har det skjedd mykje i skolen. Det er viktig og rett at skolen går gjennom endringar, skolen kan ikkje stå i ro når samfunnet beveger seg med rakettfart. I Troms som i resten av landet betyr det at vi har store utfordringar, men også store moglegheiter.

I Troms har vi utvikla ein desentralisert vidaregåande skole med eit breitt tilbod til ungdom og vaksne i fylket. Skolen gjev eit godt grunnlag for arbeid og høgare utdanning. Til hausten kan du velje utdanning til omtrent 160 ulike yrke i Troms fylke. Svært mange av desse utdanningane finn du i alle delar av fylket.

Den vidaregåande skolen er full av dyktige og entusiastiske medarbeidarar. Medarbeidarar som står på og gjer ein imponerande innsats, sjølv om økonomi og bygningar ikkje alltid er slik vi kunne ønska oss. Det står enorm respekt av den jobben som blir gjort i den vidaregåande skolen.

Store utfordringar

Denne breidda og denne satsinga kostar pengar – pengar som det er verd å bruke for å gje gode tilbod. Vi har likevel fleire store utfordringar. Dei to viktigaste er kanskje korleis vi kan hindre fråfall og trygge at alle kjem ut av den vidaregåande skolen med ein kompetanse som kan nyttast i yrkeslivet, den andre store utfordringa er korleis vi kan spisse utdanninga slik at vi i tillegg til å ha eit godt tilbod i breidda og gjev eit tilbod som på i alle fall nokre område er i verdsklasse.

Mitt ønske er at ingen skal bli ståande igjen, og at dei som spring raskast skal få hjelp til å nå opp til stjernene. Dette vil krevje tøffe, kreative og spenstige val. Det er òg noko som ikkje kan løysast gjennom å knipse med fingrane, då ville vi vore der for lenge sidan.

Eg trur ikkje skolen best utviklar seg gjennom store strukturelle grep frå politikarar og utdanningsbyråkratar. Eg trur skolen utviklar seg best gjennom å la mange små prosjekt på kvar einskild skole blomstre og spreie seg frå skole til skole, der dei gode får gode vilkår, og dei mindre gode døyr. Det finst ikkje eitt svar på korleis ein god skole ser ut, og i Troms skal vi ha rom til å finne mange svar, og stadig jobbe vidare med dei beste.

Opplæring i bedrift

Det finst likevel ein del retningar vi må gå i for å kunne gje gode tilbod til alle elevane i den vidaregåande skolen. Dei som ikkje maktar å følgje dagens vidaregåande skole, treng andre tilbod enn teoritunge fag. Eg meiner fylkeskommunen i samarbeid med næringslivet og fagrørsla må bli betre til å gje eit tilbod til dei som ønskjer noko anna enn å gå rett frå grunnskolen til vidaregåande skole. Vi må bli flinkare til å nytte ordninga der ein elev kan gå frå grunnskolen direkte til ei opplæring i bedrift.

Mange vil ha godt av å få prøvd seg i praktisk arbeid, og gjennom dette arbeidet erfare at dei og har eit behov for teoretisk kunnskap. Godt arbeid krev gode hender og godt hovud. Dette vil kunne gje ungdom som elles ville falle frå ein ny måte å komme seg gjennom vidaregåande skole og få fagbrevet.

Den vidaregåande skolen skal vere tøff og utfordrande, morgondagens arbeidsliv krev brei kunnskap og ei evne til å ta inn over seg ny kunnskap.

Men dei som ikkje maktar dette må og få høve til å ta delar av ei utdanning. Kanskje klarer du ikkje fullt fagbrev, men du kan likevel får eit godt arbeidsliv med kompetanse innafor delar av eit fagbrev. I Troms har vi hatt kandidatar som har fått formell kompetanse i delar av barne- og ungdomsarbeidarfaget. Det tyder til dømes at dei har fått kompetanse for 0-6års gruppa, men ikkje for eldre born. Eit anna eksempel er kompetanse for kantinekjøkken, heller enn fult fagbrev som kokk.

Ein viktig del av denne satsinga er at vi maktar å ha eit godt tilbod til lærarane i skolen. Frå SV og mi si side vil det å gje lærarane eit godt tilbod innan etter- og vidareutdanning heilt sentralt for å nå måla i skolen. I 2007 auka vi løyvingane til etter- og vidareutdanning for lærarane i Troms med ein million. Det blir viktig å halde fram med denne aukinga. Like viktig blir det å få betre system for etter- og vidareutdanning. Skolane skal no systematisere dette arbeidet, og ei kontinuerleg kompetanseheving skal vere ein del av arbeidskvardagen til lærarane.

Utfordrande for alle

Skolen skal vere utfordrande for alle. Alle skal bli pressa og oppfordre til å bruke alle evnene sine til det ytterste. Alle skal oppleve meistring, men og utfordringar i den vidaregåande skolen.

Då blir det like viktig å gje eit spennande og utfordrande tilbod til dei som er «flinkast» i skolen. Eg ser for meg at dei som ønskjer det og maktar det skal få høve til å ta emne frå høgare utdanning medan dei er i den vidaregåande skolen.

Får vi det til, vil ungdom frå Troms få eit sterkt konkurransefortrinn i yrkeslivet og vidare utdanning. Men, viktigast av alt vil det gje desse elevane ein utfordrande skole, og høve til å utvikle kunnskapane sine og utvikle seg som menneske.

Den vidaregåande skolen i Troms skal vere for alle, og gje utfordringar til alle – og alle skal oppleve meistring i den vidaregåande skolen i Troms.

Lagt ut

Skuffande av OL-komiteen

Jernbane til Tromsø er eit stort og viktig nasjonalt og regionalt prosjekt. Det er derfor svært skuffande at OL-komiteen i Tromsø blankt avviser å prøve å bruke OL i Tromsø som ei brekkstang for å få til jernbane. Eg håper dette ikkje er ein trend frå OL-komiteen si side. Eg er ein av dei mange som stør OL i Tromsø, og gler meg til vi forhåpentlegvis skal få OL.

Men, det største poenget med å få OL til Tromsø er ikkje å skape ein stor idrettsfest og anna fest. Sjølv om eg gler meg til det og, men å utnytte OL til å utvikle regionen, byen og landsdelen. Eg trur OL-komiteen fort vil oppleve at støtta til eit OL i Tromsø forsvinn dersom vi reduserer eit OL til berre idrett og ikkje ser på korleis OL kan brukast til å utvikle regionen. Eg håper, trur og forventar at OL-komiteen i framtida er meir positive til å utvikle regionen og tar positivt tak i prosjekt som dukkar opp.

Lagt ut

Våte maskuline oljedraumar

Eg er på landsmøtet i SV. Det er alltid ei god oppleving. I år opplev eg eit samla parti som står samla rundt eit felles prosjekt. Eit prosjekt som handlar om å styre og endre landet og verda i ei meir solidarisk og rettferdig retning. Men eit landsmøte er og ein arena for å ta opp lokale spørsmål. Vi frå Troms har vore opptatt av mellom anna olje og nordområdepolitikken. Sjølv tok eg opp at Harstad må bli senteret for oljeverksemda i nord og ha ansvaret for nordområdesatsinga i StaoilHydro. Dette kan ikkje styrast frå Trøndelag slik StatoilHydro legg opp til. Lokalisering er for viktig til at styret i StatoilHydro kan ta slike avgjerder åleine. Eigarane – dei folkevalde – må ta slike avgjerder. Eg er spent på om vi får gjennomslag for dette under voteringa på søndag. Her er forslaget vårt.

Regjeringa må sikre Stavanger og Harstad som oljesenter

Landsmøtet i SV meiner at det vil vere feil om StatoilHydro deler hovudkontoret og internasjonal avdeling mellom Oslo og Stavanger. Stavanger er den norske oljehovudstaden, og det er viktig at Stavanger har denne statusen. Ei deling mellom Stavanger og Oslo vil over tid føre til ei svekking av oljemiljøet i Stavanger og flytting av kompetanse frå Vestlandet til Oslo. Dette er ikkje ei utvikling SV ønsker. SV ber om at regjeringa og Stortinget nyttar eigarmakta si til å sikre at hovudkontoret og internasjonal avdeling blir verande i Stavanger.

SV er mot utvinning av olje i Barentshavet, og går inn for fredning av store område. Dersom det likevel skulle bli ei utbygging er SV svært opptatt av at den nordlegaste landsdelen får størst mogleg verknad av ei utbygging. SV går derfor inn for at Harstad skal vere oljesenteret i nord, og at ansvar for både leiting og drift i nordområda skal styrast frå Harstad. Helge Lund har fleire gonger slått fast at framtida til Statoil ligg i nord. Dette må få konsekvensar og for organiseringa av selskapet. Landsmøtet i SV ber regjering og Storting sikre at Harstad blir senteret for olje i nord og at ansvar for drift også skal ligge i Harstad.

I innlegget etter mitt tok Herbjørg Valvåg eit betimeleg oppgjer med dei våte maskuline oljedraumane som dominerer nordnorsk politikk. Landsdelen kan ikkje leve av olje åleine, og det er ei viktig oppgåve for SV å peike på andre utviklingsmoglegheiter. Eg trur dette ligg i reiseliv, forsking og utnytting av andre naturressursar.