Categories
Arbeid og trygd Troms og Tromsø

Coronakrisa har sin pris – nesten 1000 færre sysselsette i Tromsø

Det var 623 færre sysselsette med bustad i Tromsø ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019 i følgje Statistisk sentralbyrå. Dersom vi ser på talet på sysselsette med arbeidsstad i Tromsø så er nedgangen på heile 978. SSB melder og at det er i Troms og Finnmark nedgangen i sysselsetting har vore størst i heile landet. I dagens iTromsø er NHOs Målfrid Baik ute og advarer og er bekymra for ytterlegare nedgang i sysselsettinga framover. Den bekymringa er det verd å ta på alvor

Dette vil bli ei stor utfordring for oss alle framover. Vi kan ikkje berre gå ut frå at alle desse arbeidsplassane dukkar opp igjen på magisk vis så snart pandemien er over. Det vil krevje hardt arbeid frå oss alle. Frå det offentlege verkemiddelapparatet, frå dei som skal etablere/reetablere bedrifter og frå bedrifter som skal ekspandere.

Eg er sjølvsagt innstilt på at kommunen skal gjere det vi kan for å legge til rette for arbeidsplassar, men det er staten som har dei store og sterke verkemidla. Det er dei som må stille opp med kapital og støtte om det verkeleg skal monne. Så håper eg at vi og kan bruke denne krisa til å legge til rette for eit næringsliv som tar klima og miljøutfordringane på alvor. SV sin plan for det grønne skiftet som verkeleg vil monne for klimaet og skape gode og lønsame arbeidsplassar finn du her.

Dersom vi dykkar litt ned i tromsøtala ser vi ikkje overraskande at det er innafor overnatting og servering at nedgangen i sysselsetting er størst. Der har talet på sysselsatte gått frå 2075 til 1673. Det er 402 personar som har mista inntekta si. Også innanfor transport og lager er det ein tydeleg nedgang i sysselsettinga. Varehandel er ei stor næring i Tromsø, men det er omtrent på status quo. Endringa der er frå 4993 til 4957 personar. Nedgangen i heiltidsstillingar er litt mindre. Også innafor forretningsmessig tenesteyting er det ein nedgang i sysselsette.

Foretningsmessig tenesteyting er bedrifter som sel tenester til andre bedrifter. Det kan vere bemanningsbyrå, vektertenester, men også revisjon, rekneskap, konsulentselskap, arkitektar og liknande.

Byggebransjen derimot ser vi har ein bitteliten vekst. Dei har gått frå 3100 til 3117 sysselsette med bustad i Tromsø. Men tel vi med dei som jobbar i Tromsø, men bur andre stader så er sysselsettinga gått ned.

Størst oppgang er det innafor helse og sosialtenester. Der er det 68 fleire som jobbar, men det er faktisk ein ørliten nedgang i 100% stillinger. Det er også ein liten vekst innafor undervisning og Off.adm., forsvar, sosialforsikring.

Denne grafen viser utviklinga i sysselsettinga for folk med bustad i Tromsø.

Og denne viser utviklinga i sysselsettinga for folk med arbeidsstad i Tromsø

Her er alle tala.

Kjelde er ssb, tabell 12539: 12539: Arbeidstid (6 grupper) for lønnstakere, etter bosted, arbeidssted, alder og næring (17 grupper). 4. kvartal (K) 2015 – 2020. Statistikkbanken (ssb.no)

Lønstaker etter bosted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2019 til 2020
Alle næringer 38122 38909 39730 40582 40918 40295 -623
Jordbruk, skogbruk og fiske 173 185 207 214 232 292 60
Bergverksdrift og utvinning 256 179 166 174 190 194 4
Industri 1323 1285 1337 1331 1362 1298 -64
Elektrisitet, vann og renovasjon 398 408 403 422 431 431 0
Bygge- og anleggsvirksomhet 2649 2845 3002 3088 3100 3117 17
Varehandel, reparasjon av motorvogner 4978 5057 5054 5053 4993 4957 -36
Transport og lagring 2238 2245 2252 2283 2254 2111 -143
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1913 2019 2067 2026 2075 1673 -402
Informasjon og kommunikasjon 915 940 966 1009 1047 1086 39
Finansiering og forsikring 634 582 565 571 595 585 -10
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2194 2223 2352 2496 2487 2498 11
Forretningsmessig tjenesteyting 1491 1643 1679 1824 1800 1609 -191
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2595 2640 2525 2673 2670 2729 59
Undervisning 4978 5026 5126 5150 5280 5290 10
Helse- og sosialtjenester 10145 10391 10712 10852 10889 10957 68
Personlig tjenesteyting 1233 1233 1314 1410 1499 1449 -50
Uoppgitt 9 8 3 6 14 19 5
Lønstaker etter arbeidssted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2016 til 2020
Alle næringer 40187 41107 41993 42969 43384 42406 -978
Jordbruk, skogbruk og fiske 142 147 163 154 177 215 38
Bergverksdrift og utvinning 63 20 19 21 14 12 -2
Industri 1354 1288 1350 1334 1376 1297 -79
Elektrisitet, vann og renovasjon 502 435 422 434 448 443 -5
Bygge- og anleggsvirksomhet 2904 3146 3259 3443 3424 3396 -28
Varehandel, reparasjon av motorvogner 5473 5570 5558 5581 5533 5388 -145
Transport og lagring 2320 2347 2381 2436 2412 2197 -215
Overnattings- og serveringsvirksomhet 2081 2176 2237 2212 2262 1763 -499
Informasjon og kommunikasjon 941 952 973 1037 1088 1095 7
Finansiering og forsikring 699 618 625 631 675 647 -28
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2195 2268 2372 2468 2481 2508 27
Forretningsmessig tjenesteyting 1614 1820 1843 2001 1913 1739 -174
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2660 2710 2604 2758 2752 2796 44
Undervisning 5244 5309 5463 5467 5615 5608 -7
Helse- og sosialtjenester 10733 11021 11347 11527 11653 11791 138
Personlig tjenesteyting 1253 1272 1374 1459 1549 1494 -55
Uoppgitt 9 8 3 6 12 17 5
Categories
Kommunepolitikk Økonomi

Positiv rekneskap for Tromsø kommune

I dag har Tromsø kommune lagt fram rekneskapen for 2020. Det viser eit overskott (netto driftsresultat) på 113 millionar. Det er 269 millionar betre enn i 2019. Det betyr at vi klarer å dekke tidlegare års underskott og kan sette av sju millionar på disposisjonsfondet.

Her kan du sjå presentasjonen frå kommunedirektøren.

Det aller viktigaste talet er likevel dette. Sjølve drifta i Tromsø kommune er 72 millionar betre enn i 2019. Dette kjem av steinhardt arbeid frå alle tilsette i kommunen. Det er jobba veldig godt i pleie og omsorg, i skole og barnehage og i administrasjonen. Utan innsatsen frå dei tilsette i kommunen ville ikkje dette vore mogleg.

Dette betyr ikkje at Tromsø kommune er på den grønne grein. Det er framleis store utfordringar i kommunen. Vi må klare store investeringar i omsorgsbustader og skole i åra framover. Det blir ikkje enkelt. Men dette resultatet viser at kommunen er på rett veg, sjølv om det framleis er mange store oppoverbakkar. Dei oppoverbakkane må vi gå saman – heile tromsøsamfunnet.

Denne grafen viser at det går mykje opp og ned med resultatet frå kommunen.

Det er problematisk i seg sjølv. Det er ein fare for at vi overreagerer både på overskott og underskott. Det er lett å avblåse ei krise og bruke for mykje pengar etter eit overskott, men det er nesten eit større problem at vi overreagerer på underskott og gjer større kutt enn det som er naudsynt.

Det er viktig å huske på at mykje av overskottet i 2020 var eingongsinntekter. I 2020 hadde vi 44 millionar mindre i pensjonskostnader enn budsjettert. Det er summar som kommunestyret har liten innflytelse på. Det heng saman med utviklinga i kapitalmarknadane og alderssamansettinga av arbeidsstokken. I tillegg hadde vi betalt for mykje i avdrag tidlegare år som vi kunne rekneskapsføre inn i år. Desse 90 millionane kan vi ikkje rekne inn til neste år.

Det som er viktig er at sjølve drifta er 72 millionar betre enn i 2019. Men det er ikkje nok. Denne driftsforbetringa åleine ville ikkje gjeve oss overskott i 2020 og sannsynlegvis heller ikkje i år. Det betyr at vi framleis må forbetre drifta om vi skal få ei langsiktig sunn økonomi. Det vil framleis bli tøffe tak i Tromsø kommune, men vi har hovudet over vatnet og vi kan ta til å svømme mot fast grunn.

Categories
Kommunepolitikk Politikk

Skytebane i kommunestyret 3. mars

Videoversjonen om du heller vil sjå enn lese

Eg trur at skytebane og plassering av den blir det store temaet i dette kommunestyremøtet. For skal eg vere heilt ærleg – og det skal eg jo mesteparten av tida – så ser det elles ut til å bli eit ganske greitt møte.

Skytebane i Simavika

Sidan 1973 har Tromsø kommune prøvd å finne ein plass til ein skytebane. Ein skulle tru det ville vore ganske enkelt i ein kommune med over 2500 kvadratkilometer å ta av. Det er det ikkje. Fleire titals plasseringar er greidd ut og forkasta. Det er konfliktar med bustader på grunn av støy, det er miljøvern, det er rasfare, det er reintrekk , det er sauebeite, det er kostnad, det skal vere trygt osb. Vi har no fått ein rapport som seier at det kan vere mogleg å få til ein skytebane i Simavika, sjølv om det er store utfordringar der og.

Det er rundt 8000 skyttarar og jegerar som treng ein plass å trene og å øve i Tromsø. Skyting er ein stor sport og treng anlegg på lik linje med andre idrettar, og jegerar treng å trene for at vi i størst mogleg grad skal unngå skadeskyting av vilt. I tillegg til dette treng både heimevern og politi ein treningsarena. Samstundes er Heimevernet tydeleg på at Simavika ikkje er ei god løysning i beredskapssamanheng på grunn av tunellen til Ringvassøya.

I dag har vi ein skytebane med 100 metersbane i Kjoselvdalen. Der er det store konfliktar med lokalbefolkninga på grunn av støy frå skytinga. Det er viktig å ha i bakhovudet, for finn vi ikkje ein alternativ plass til skyting vil det halde fram i Kjoselvdalen. Det er ikkje slik at ved å seie nei til ei ny plassering så stoppar skytinga.

Rapporten vi har fått til dette kommunestyret seier at det kan vere mogleg å etablere ein skytebane i Simavika. Men det er ikkje uproblematisk og mykje som framleis er uklårt. Det er fire ganske store og viktige spørsmål som vi må finne ut av:

  1. Økonomien. Kven skal eventuelt betale for regulerings og utgreiingsarbeidet, for ikkje å snakke om bygginga av sjølve banen?
  2. Sikring av vasskjeldene i Simavikdalen. Vi må vere heilt sikre på at vasskvaliteten ikkje blir påverka og at dei dammane vi har der er trygge for dei som skal vere i dalen.
  3. Reindriftsnæringa. Reindrifta er pressa på heile Kvaløya. Vi må løyse utfordringar med trekkveg og beite for reindrifta.
  4. Sauebeite. Området er beite for i alle fall eit sauebruk. Er det mogleg å få til sameksistens mellom ein skytebane og beite?

Eg trur det er mogleg å få det til i Simavika, men det er mykje som må løysast. Vi må og vere sikre på at å løyse dette ikkje vil koste kommunen mykje pengar.

Sommarskoletilbod?

Høgres Erlend Svardal Bøe har levert eit privat forslag om at kommunen skal opprette eit sommarskoletilbod. Eg synst det kan vere ein god ide, men det er fleire usikre ting med dette. For det første har kommunen allereie ein del fritidstilbod om sommaren. Kanskje er det betre å bygge på det vi har heller enn å lage noko nytt? Det andre er at tromsøskolen er hardt press på økonomi som det er. Eit nytt tilbod som vil ta ressursar frå den vanlege skolen meiner eg blir ei feil prioritering.

Men regjeringa har innført ei tilskotsordning for sommarskoletilbod. Dersom vi kan fullfinansiere dette tilbodet med pengar frå andre så må vi sjølvsagt peise på.

 Årsmeldingstid

På denne tida av året er det sjølvsagt årsmeldingar. Det er fint å sjå litt tilbake på året som har gått. I dette møtet skal vi handsame årsmeldinga frå Eldrerådet og frå Inkluderingsutvalet. Begge meldingane vitnar om god aktivitet og at desse utvala gjer jobben sin på ein god måte. Takk til leiar i Eldrerådet, Oddny Aleksandersen og leiar i Inkluderingsutvalet Abdalla Ali Muhammed for godt arbeid. Forøvrig legg vi merke til at Eldrerådet kritiserer at dei ikkje får eller kjem for seint inn i sakene.

110-sentralen

110-sentralen er eit samarbeid mellom alle kommunane i Troms politidistrikt. I dag driv Tromsø kommune gjennom Tromsø Brann og Redning denne på vegne av alle kommunane. Alle betaler inn til drifta i samsvar med folketal. Spørsmålet er om dette er organisert på ein optimal måte? Det kan vere gode grunnar til å skilje økonomien i 110-sentralen frå økonomien til Tromsø brann og redning. I denne saka har kommunedirektøren laga eit godt notat om organisasjonsmodell og ber om fullmakt til å utgreie saka nærmare. Vi får saka opp igjen i juni etter planen.

Heile sakslista med innstilling til vedtak

Her er heile sakslista så langt. Det kan kanskje enno komme tilleggsaker, interpellasjonar og liknande. Innstillinga er forslag til vedtak frå formannskap, hovudutval eller kontrollutval. Kommunestyret står fritt til å vedta andre ting.

16/21    Gjennomgang – vurdering av berørte tema knyttet til etablering av et sentralt skytebaneanlegg i Simavika

Kommune- og byutviklingsutvalgets innstillende vedtak

Kommunestyret tar redegjørelse om skytebaneanlegg i Simavika til orientering

17/21    Privat forslag – Sommerskoletilbud for barn og unge i Tromsø

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Forslaget fyller vilkårene for behandling.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede opprettelse av et sommerskoletilbud for barn og unge i Tromsø etter modell fra Oslo. Utredningen legges frem for kommunestyret innen april, slik at det er mulig å få på plass et tilbud allerede til sommeren.
  3. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å raskest mulig gå i dialog med utdanningsmyndighetene for å få finansiering til opprettelsen av et sommerskoletilbud for barn og unge fra midlene som er satt av i den nye krisepakken for å håndtere koronakrisen (Prop. 79 S 2020–2021).

18/21    Kontrollutvalgssak 03/21 – Forvaltningsrevisjonsrapport – Gjennomføring av investeringsprosjekt Tromsøbadet

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

  1. Kommunestyret viser til funn og konklusjoner i forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring av investeringsprosjektet Tromsøbadet».
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren gi kontrollutvalget en skriftlig redegjørelse om følgende forhold:
    1. Har kommunedirektøren gjennomført egen evaluering av prosjekt Tromsøbadet, og har dette medført endringer i rutiner eller annet relevant planverk for investeringsprosjekter?
    1. Hvilke læringspunkter har kommunedirektøren identifisert ut i fra begge forvaltningsrevisjonsrapporter om Tromsøbadet, og hvordan er dette tenkt fulgt opp i det videre arbeid med investeringsprosjekter.
    1. Hvilke tiltak er eller vil bli iverksatt for å oppfylle revisjonens anbefaling i rapporten om å
      1. Sikre tilstrekkelige interne ressurser i prosjektorganisasjonen i investeringsprosjekter
      1. Sikre brukermedvirkning i alle faser av investeringsprosjekter
  3. Svarfrist settes til 1. juni 2021.

19/21    Kontrollutvalgssak 07/21 – Oppfølgning av forvaltningsrevisjon om internkontroll og ressursbruk i barnevern

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

  1. Kommunestyret finner kommunedirektøren svar av 15.12.2020 som tilfredsstillende oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak 57/20.
  2. Kommunestyret legger til grunn at tiltak og planer som fremkommer av ovennevnte redegjørelse fullføres- og legges til grunn i det videre arbeid med styrking av internkontroll i barnevernstjenesten.
  3. Kontrollutvalget ber kommunedirektøren melde tilbake til kontrollutvalget om status for planlagte tiltak innen utgangen av 2021.

20/21    Kontrollutvalgssak 12/21 – Kontrollutvalgets årsrapport for 2020

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

Kontrollutvalgets årsrapport for 2020 tas til orientering.

21/21    Eldrerådets årsmelding 2020

Formannskapets innstillende vedtak

Eldrerådets årsmelding for 2020 tas til orientering.

22/21    Årsmelding 2020 for integreringsutvalget – Tromsø kommune

Formannskapets innstillende vedtak

Årsmelding 2020 for Tromsø kommunes integreringsutvalg tas til orientering.

23/21    Kommunedirektørens notat etter behandling av sak 174/20 – Opprettelse av 110-sentralen som kommunalt foretak

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Kommunedirektørens merknader til fremtidig organisering av 110-sentralen tas til etterretning.
  2. Kommunedirektøren gis myndighet til å utrede nærmere 110-sentralen som enten kommunalt foretak (KF), interkommunalt selskap (IKS) eller interkommunalt samarbeid etter kommuneloven. Forslag til ny organisering av 110-sentralen fremlegges kommunestyret innen juni 2021.

24/21    Meddommerutvalget 2021-2024 – Søknad om fritak og nyvalg

Formannskapets innstillende vedtak

Arulmathy Ranjit innvilges fritak fra verv som meddommer i Nord-Troms tingrett.

Som ny meddommer i Nord-Troms tingrett velges:
– Nina Haugen, Jervvegen 124, 9017 Tromsø

Fredrik Aunegård innvilges fritak fra verv som meddommer i Hålogaland lagmannsrett.

Som ny meddommer i Hålogland lagmannsrett velges:
– Jim-Cato Johnsen, Solstrandvegen 166 E, 9020 Tromsdalen

25/21    Refinansiering av kommunegarantert lån – Kattfjord Sportsklubb

Formannskapets innstillende vedtak

Tromsø kommune aksepterer at det foretas følgende endringer i kommunestyrets garantivedtak av 22.06.2017, k-sak 195/17, ovenfor Kattfjord Sportsklubb:

Punkt 3: «Det forutsettes at långiver etablerer 1 pr. pant i Kattfjord Sportsklubb sine anleggsmidler» oppheves.

26/21    Refinansiering av lån – Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Tromsø kommune aksepterer at det foretas følgende endringer i kommunestyrets garantivedtak av 30.05.2018, k-sak 109/18, ovenfor Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS:
    1. Det aksepteres debitorskifte ved at Bårstua AS har skiftet navn til Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS.
    1. Punkt 3: «Det forutsettes at långiver etablerer pant i Bårstua AS sine anleggsmidler» oppheves.
    1. Punkt 9: «Det forutsettes at långiver etablerer pant i Bårstua AS sine anleggsmidler» oppheves.
  2. Det forutsettes at Statsforvaltningen i Troms og Finnmark aksepterer endrede garantivilkår knyttet til kommunal garantistillelse ovenfor Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS.

27/21    Omorganisering av Ishavskysten friluftsråd, til Kommunalt oppgavefellesskap, etter ny kommunelov.

Kultur, idretts- og friluftsutvalgets innstillende vedtak

Troms kommune gir sin tilslutning til at Ishavskysten friluftsråd omorganiseres til kommunalt oppgavefellesskap etter ny kommunelov kapittel 19.

Tromsø kommune vedtar forslag til ny samarbeidsavtale for Ishavskysten friluftsråd.

Categories
Kommunepolitikk

Ein datatrygg kommune

Niande januar vart Østre Toten kommune utsett for eit stort dataangrep. Det fekk store konsekvensar. Dei som kom seg bak brannmurane til kommunen sørga for:

  • Å slette alle sikkerheitskopiar og kryptere alle data for å få kommunen til å betale lausepengar.
  • Sensitive persondata kan vere på avvegar.
  • Alarmarmband på sjukeheim slutta å fungere
  • Brannvarslingssystem slutta å fungere

Det kan ta eit halvt år før kommunen får alle sine systemer opp å gå igjen.

Det å sikre at kommunen har gode system for å unngå hendingar som dette blir viktigare og viktigare. Vi lever i ei verd der både kriminalitet og spionasje flyttar over på nett. Det er liksom ingen vits å drive med bankran lenger når alle pengane sit på ein server ein plass.

Derfor tok eg opp denen saka i formannskapet i dag. Eg ville forsikre meg om at Tromsø kommune var oppdatert og har gode system for datatryggleik. Kommunediretøren kunne sjølvsagt ikkje gå inn i detaljar i eit opent møte. Vi kan jo ikkje offentleggjere alle dei systema vi har for datatryggleik, men vi vart forsikre om at dette har høgt fokus i kommunen.

Ingen kan sikre seg 100 prosent mot folk med uærlege siktemål. Men vi må gjere det så trygt som mogleg samstundes som systema våre held fram med å vere brukarvenlege.

Nordlys skriv litt om saka her.

Foto: Frå Wikimedia commons av David Whelan

Categories
Kommunepolitikk

Sykkelrittet Arctic Race til Tromsø igjen. Er det for dyrt?

Vi er i ein vanskeleg situasjon i Tromsø. Coronaen har gjeve serverings- og hotellbransjen store utfordringar. Mange er blitt utan arbeid eller permittert. I ein slik situasjon må vi frå kommunen gjere det vi kan for å bidra til å skape liv og røre og etterspørsel på både hotell og i utelivet.

Det handlar om arbeid og inntekt for mange i Tromsø. Den viktige vintersesongen ser ut til å gje lite arbeid og inntekt i år. Eit eller fleire større arrangement i Tromsø i sommar vil kunne skape viktige arbeidsplassar i Tromsø. Derfor valte SV – under sterk tvil å stemme for støtte til Arctic Race.

Så er det sjølvsagt svært mange argument mot å bruke pengar på eit slikt arrangement. Dei fleste argumenta handlar om at kommunen har svært god bruk for desse 2,7 millionane til den vanlege drifta. I skolane, og heimetenesta og på sjukeheimane. Det er ei vanskeleg avveging å på den ein sida skulle prioritere dei grunnleggande kommunale tenestene på den eine sida og det å skape arbeidsplassar, inntekter og skatteinntekter på den andre sida.

Vi konkluderte med at det i den situasjonen vi er no er rett at vi skal få eit stort arrangement som Arctic Race til Tromsø, sjølv om det er risiko på grunn av corona for at arrangement ikkje blir noko av.

Det var svært viktig for oss så å sikre at utgiftene ikkje vart større. Den kontrakten vi fekk lagt fram til formannskapet hadde ingen avgrensing av det kommunale ansvaret. Vi la derfor fram forslag som sikra at utgiftene ikkje under noko omstende kan bli høgare for kommunen enn 2,7  millionar. Vi forsikra oss og om at det blir tatt atterhald slik at kommunestyret kan gjere ei reell vurdering av denne saka når den kjem til kommunestyret.

Det er på ingen måte sikkert kva som var den rette å gjere i denne situasjonen. Vi valde som vi gjorde for å bidra til arbeid og inntekt i Tromsø.

Les sakspapira her.

Foto: Frå Arctic Race i 2013. Fotograf Øivind Arvola. Lisens: CC BY-NC 2.0,
Bildet finst her.