Innlegg

Lagt ut

Vi må kunne regulere Airbnb

I helga hadde vi årsmøte i Tromsø SV. Eg er veldig glad for at årsmøtet vedtok ein del krav til kva endringar vi må gjere slik at kommunane for myndigheit til å regulere kortidsutleige. I denne videoen seier eg litt om kva eg trur må til.

Spesifikt krev no Tromsø SV det følgjande:

Korttidsutleige er blir eit stort problem mange stader. Det har fått eit så stort omfang at det påverkar prisane og tilgjengelegheit av bustader for folk.

 I Tromsø er det på det meste 3000 einingar tilgjengeleg på Airbnb. Samla inntekt for utleige gjennom Airbnb i Tromsø er rundt 250 millionar i året.

Totalt i Tromsø er det 4300 sekundærbustader, altså bustader der folk ikkje bur sjølv. Det er ti prosent av bustadane i Tromsø. Mange av dei er sjølvsagt til leige, men svært mange av desse er og unntatt den vanlege leigemarknaden fordi dei blir leigd ut på korttidsleige. Vi kan ikkje ha det slik at folk som vil bu å leve i Tromsø ikkje får leigd ein plass å bu til ein akseptabel kostnad.

Tromsø SV meiner at det sjølvsagt er heilt fint at folk leiger ut eit rom, eller eigen bustad når denne ikkje er i bruk. Slik korttidsutleige skaper ei fin ekstrainntekt for mange. Det er når Airbnb og anna korttidsutleige gjer at bustader som kunne vore tilgjengeleg på langtidsutleige heller blir brukt til Airbnb at det er eit problem.

For å få kontroll med korttidsutleiga vil Tromsø SV at

  • Plattformselskapa (Airbnb, booking.com etc) må bli pålagt å rapportere til kommunen om døgnutleige på kvar eining og prisen som blir betalt. Rapporteringar bør vere minimum halvårlegårleg og gjerne oftare.
  • Kommunane må kunne fastsette reglar for kor mange døgn med korttidsutleige skal vere lovleg, anten for heile kommunen eller for delar av kommunen.
  • Kommunen må få høve til å pålegge gebyr ved brot på døgnutleiga. Gebyret må stå i forhold til inntekta på utleiga og vere avskrekkande for brot på reglane.
  • Kommunen må kunne sette grensar for kor mange døgn det skal vere mogleg å leige ut på kortitdsutleige også for bustader som ikkje er burettslag eller sameiger.
Lagt ut

Skole og barnehage fremst i trange tider

Kommunen skal gjennom store omstillingar. Mange skal klare seg med mindre enn det som trengs. Det vil krevje mykje av alle eldre, unge og alle andre som trenger kommunen og av kommuneorganisasjonen. I vårt alternativ til kommunedirektøren sitt budsjettforslag har SV og samarbeidspartia prøvd å gjere denne omstillinga litt enklare.

Det er dei med minst SV har prioritert. Vi tilbakefører mykje av kutta på skole, barnehage, barnevern og lavterskel psyisk helse. Vi skal få på plass sosiallærarar og vi skal jobbe med rekruttering i barnehage og skole. I tillegg fekk SV gjennomslag for 15 millionar til Tromsø kommune for å auke bemanninga i barnehage og SFO i statsbudsjettet. Vi satsar og på ei kompetanseheving i SFO. Vi vil ha eit fagarbeidarløft. Både fordi SFO treng kompetansen og fordi å vere ufaglært assistent i SFO og barnehage er å vere lågtlønna. Det er og viktig at Ung kulturrabatt gjenoppstår til hausten.

Frivilligheita er ein svært viktig ressurs i Tromsø. Derfor gjennomfører vi ikkje dei kutta som kommunedirektøren foreslo. Røde Kors, Kafe X med fleire skal få dei same tilskotta frå Tromsø kommune som før minus deflator.

Vi treng ei omstilling innafor helse og omsorg i Tromsø, men det må ver ei omstilling som det er mogleg å få til. Derfor set vi av pengar til både helsehuset og sjukeheimane for å redusere omstillingstakta littegrann.

Det er ikkje noko billigare å bu i Tromsø enn i Oslo. Derfor foreslår vi i dette budsjettet å auke sosialhjelptakstane til det same som dei er i Oslo. Det vil vere eit viktig armslag til dei som har minst i tromsøsamfunnet.

Eg er spesielt glad for at vi har klart å sette av pengar til å bygge Kvinnehuset i 2026. Dette skal vere eit bu og krisesentertilbod til kvinner i aktiv rus. Dette er folk som verkeleg trenger vår hjelp og støtte, og som bør få eit betre tilbod enn i dag.

Budsjettet for Tromsø kommune, både vårt forslag og kommunedirektøren sitt forslag har risiko ved seg. Vi må klare den omstillinga vi er inne i for at budsjettet skal komme i hamn. Vi har valt å ta meir av kutta på administrasjon og mindre ute i tenestene. Saman med hjelp frå statsbudsjettet SV forhandla saman med regjeringa gjer dette at vi leverer eit budsjettforslag med ein litt betre balanse enn det kommunedirektøren sitt forslag hadde.

Lagt ut

Vi må diskutere fordelinga av torskekvota

Eg sat og lytta på helgemorgen på NRK på laurdag. Det er vanlegvis ganske hyggeleg, men denne gongen vart eg ganske opprørt. Det var eit innslag der om krisa i mange torskeavhengige samfunn langs kysten av Nord-Noreg. Det er jo veldig bra at blir diskutert, men det var heilt utruleg at dei ikkje diskuterte det aller viktigaste.

Når det er krise er det fordi torskebestanden har gått ned. Då blir det heilt sentrale spørsmålet, kven skal få lov til å fiske den torsken som vi faktisk kan fiske? Det temaet kom dei ikkje inn på på helgemorgen. Dei diskuterte skatt og permisjonsreglar. Viktige tema, men i beste fall er det symptomlindring i staden for å ta tak i det underliggande problemet.

Når det er lite torsk blir fordelinga desto viktigare. Då må vi prioritere at dei som leverer fersk fisk til mottak og fiskebruk langs kysten. Det som skaper arbeidsplassar på land. Då må vi prioritere dei som lever og bur i dei fiskeriavhengige samfunna. Dei båtane som bruker dei lokale verkstadane, som provianterer lokatl og betaler skatt lokalt. Slik kjem vi oss gjennom ein periode med små torskekvoter på ein måte som har så små skadeverknader som mogleg.

Dersom vi skal gjere ei slik prioritering så må vi faktisk prioritere kystflåten i enno større grad enn det trålstigen legg opp til. Korleis vi skal kunne få det til burde vere tema på helgemorgen.

Bildet over er ein illustrasjon skapt av KI-en Google Gemini

Lagt ut

Vi må prioritere for å sikre gode velferdstjenester til alle

av Line Elisabeth Solbakken og Pål Julius Skogholt

Innbyggere som trenger omsorg fra våre institusjoner, befinner seg ofte i svært sårbare livssituasjoner. SV arbeider for robuste tilbud til alle som er avhengige av kommunens helse- og omsorgstjenester. Samtidig må vi erkjenne den økonomiske krisen Tromsø kommune står overfor. Tertialrapport 2 for 2024 viser at vi har store utfordringer på å få drifta i balanse.

Line Elisabeth Solbakken med burgunder vindjakke
Line E. Solbakken er SVs representant i Helse- og velferdsutvalget.
Foto: Marius Fiskum

En ny rapport viser at kostnadene per institusjonsplass er omtrent 30% høyere ved Mortensnes sykehjem og 80% høyere ved Helsehuset sammenlignet med tilsvarende institusjoner i Kristiansand. Det fremkommer også at Tromsø kommune i 2023 brukte 180 millioner kroner mer på institusjonsdrift enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Det vil alltid være utfordrende å gjøre sammenligninger mellom institusjoner i kommuner med ulike forutsetninger. Vi mener likevel at resultatene gir en tydelig indikasjon på at vi må ta en nøyere gjennomgang av både institusjonstilbudet og øvrige tjenester til våre innbyggere.

I følge rapporten har folk har lengre botid på sykehjem i Tromsø sammenlignet med Kristiansand. Antakelig er folk som blir tildelt sykehjemsplass i Tromsø friskere og flere kunne ha beholdt selvbestemmelsen og tryggheten i eget hjem litt lengre. Det er sannsynligvis riktig å vri ressursinnsatsen fra institusjonsdrift og over til en økt satsning på hjemmetjenesten, dagsentertilbud og avlastningsplasser. Vi må også fortsette arbeidet med et aldersvennlig samfunn slik at eldre kan delta i aktiviteter og samfunnsliv på lik linje med resten av befolkningen. 

I en tid hvor kommunen opplever en alvorlig økonomisk krise, må vi også sikre at vi ivaretar behovene til alle innbyggere. I tillegg til omsorgsinstitusjoner driver fellesskapet barnehager, grunnskoler og andre helse-, velferds- og sosialtjenester. Til tross for at de fleste tjenester for barn og unge opererer innenfor godkjente budsjettrammer, har vi allerede vært nødt til å redusere i disse tilbudene.

Ifølge UNICEFs kommuneanalyse for 2024 rangeres Tromsø som nummer 256 av 336 kommuner når det gjelder kvalitet og ressursbruk i tilbudene til barn og unge. Folkehelseinstituttets oppvekstprofil indikerer også at ungdom i Tromsø har dårligere psykisk helse enn gjennomsnittet i landet. Dette understreker behovet for å styrke forebyggende tiltak for unge, spesielt i en tid hvor mange faller utenfor både utdanning og arbeidsliv.

Vi kan ikke tillate at de uforholdsmessig høye kostnadene ved institusjonsdriften fortsetter å tære på andre deler av kommunens velferdstilbud. Derfor står SV fast ved behovet for en nødvendig omstilling av institusjonsdriften i Tromsø kommune. Vi må sikre en bærekraftig fremtid for alle våre innbyggere ved å balansere ressursene på en rettferdig og effektiv måte.

Lagt ut

Ein ny skole reiser seg

Det er utruleg artig å sjå at den nye skolen på Kvaløysletta reiser seg. Og, til no ser det ut til at framdriftsplanen og budsjettet held. Så er det enno mykje som kan gå galt – bank i bordet. Men Hausten 2026 skal vi kunne ta i mot elevar på den nye ungdomsskolen.

  • 20240906_0946252854506665438497063
  • 20240906_0947111700776029001880850
  • 20240906_0946237977294794292186734
  • 20240906_0956206839241728329077329
  • 20240906_0946314405559051870189309
  • 20240906_0935468869782840811817059
  • 20240906_0939392587885416206863792
  • 20240906_0932195559935533914980104
  • 20240906_0937246872588500462557633
  • 20240906_0930172109864939708448245
Planen for første etasje
Planen for andre etasje
Og tredje etasje

Planteikningane er henta frå saka i kommunestyret då prosjektet vart godkjent.

Lagt ut

Vi treng meir leik i skolen

Bilde: Maskot / CC BY-NC

SV har av og til blitt anklaga for å ville ha ein leikeskole. Det er eg stolt over. Ja, skolen skal vere fagtung, særleg når vi kjem opp i alderstrinna. Men når vi tar mot fem og seksåringane i skolen så må leiken vere det bærande elementet i skolen. Det er gjennom leiken dei minste ungane alltid har lært. 

Seksårsreformen vart gjennomført i 2001. Fem- og seksåringane skulle ikkje lengre gå i barnehagen. Dei skulle starte i skolen. Den gongen var føresetnaden at undervisninga skulle vere leikebasert dei to første åra. Så kom PISA-sjokket og «alle» var plutseleg samde om at no måtte det bli mindre leik og meir alvor – også for dei minste. Eg trur det var eit alvorleg feilgrep som vi nå må gjere noko med.  

Heldigvis ser det ut til at trenden igjen har snudd, og fleire er blitt opptatt av leiken si betydning for læring i skolen. Oslomet – storbyuniversitetet har evaluert seksårsreformen, og nyleg kom sluttrapporten «Klasserommets praksisformer 20 år etter».

Noko av det viktigaste ungane våre skal lære dei aller første åra på skolen er å lese og skrive. Dersom noko verkeleg er grunnleggande for å fungere i samfunnet vårt så er det gode lese og skriveevner. Og grunnlaget for det blir lagt dei første åra. Eg synst derfor det er problematisk at evalueringsrapporten viser at det er svært lite høgtlesing dei første åra på skolen. I evalueringsrapporten så skriv forskarane:  

«Det leses svært lite høyt i førsteklasse, noe som er bekymringsfullt blant annet med tanke på elevenes utvikling av lesemotivasjon og framtidige leseresultater. Den høytlesingen som finnes, er stort sett i elevenes spisetid og ikke en del av norskundervisningen. Norskfaget vi ser i klasserommene framstår som noe smalt, med større fokus på noen kompetansemål enn andre. Den første leseopplæringen dominerer, noe som kan se ut til å gå på bekostning av både skriving og arbeid med litteratur og høytlesing.» 

Dette er i tråd med fleire funn i frå skoleforskinga: 

«Forskningen viser i korte trekk at skolen for de yngste elevene har gått mot en mer akademisert» undervisningspraksis. Leken har mistet sin posisjon til fordel for kunnskapstester og måloppnåelse, noe Lillejord mfl. (2018) legger føringer for undervisningsaktivitetene.» 

Leik er sjølvsagt mykje ulikt. Eg har stor tru på frileik, med rollespel, bygging og det ungane ønsker å gjere. Eg trur det gjev ei svært god sosialisering av ungane og at dei lærer mykje på den måte. Undersøkinga som er gjort i evalueringa av seksårsreformen viser at det er særleg frileik det er blitt mindre av: 

«Når lærerne tilrettelegger for lek som avbrekk i undervisningen, viser våre klasseromsobservasjoner at det sjelden er frilek, men mer dans og bevegelse etter små filmer på YouTube og «røris»-lignende aktiviteter. Hvis det tilrettelegges for lek som avbrekk i undervisningen, er det stort sett rolig lek som tegning, perling og Lego, det vil si lek som ikke forstyrrer de som arbeider.» 

Vi treng leik som forstyrrar – for å spissformulere litt. Eit sted å få utløp for energi.   

Etter å hatt tre ungar gjennom grunnskolen har eit fått eit godt inntrykk av tromsøskolen. Det er læring og det er i hovudsak gode dagar på skolen. Eg har og eit inntrykk av at læringstrykket har auka, men kanskje lærer dei ikkje så veldig mykje meir enn før. Det kan det sjølvsagt hende at eg ikkje heilt forstår dagen skole, og dei lærer nok også andre ting no enn før. Men, høgt læringstrykk kan og bli ein sperre mot læring. Nettopp derfor er leiken så viktig i skolen. Leiken er ein annan måte å lære på og viktig i seg sjølv. I evalueringsrapporten skriv dei: 

«I 2021-klasserommet er det mer fokus på faglig innhold, og undervisningsøktene er mer strukturert. Stasjonsundervisning er fremdeles et sentralt element, men aktivitetene ved stasjonene er mer rettet mot faglig innhold, som bokstavinnlæring og enkle matematikkoppgaver. Praktisk-estetiske aktiviteter er mindre utbredt sammenlignet med 2001.» 

Ei av dei største endringane frå innføringa av seksårsreforma til no er at det i liten grad er barnehagelærarar i skolen. Då reformen kom var det meininga at den spesialkompetansen som barnehagelærarane har skulle vere ein viktig del av den totale kompetansen blant lærarane i første og andre klasse. Storbyuniversitetet skriv i sluttrapporten sin:  

«Når vi sammenlikner dataene fra 2001 og nå, ser vi at en barnehagelærer og en lærer jobbet sammen i førsteklasse i 2001, mens det er færre barnehagelærere i dagens skole. Klassestørrelsen er omtrent den samme, men vi observerer nå at det ofte kun er én lærer fast i klasserommet, med en rullerende lærer/assistent som veksler mellom å være i ulike klasser. (side 14)» 

Dette heng sjølvsagt saman med kommuneøkonomien. Det er dyrt med to lærarar i kvar klasse, men det heng og saman med ei regelendring som gjorde at barnehagelærarar ikkje kunne jobbe i skolen utan tilleggsutdanning. Eg tenkjer at vi treng den kompetansen barnehagelærarane har i også i skolen i dei første trinna.  Så er det ein annan diskusjon at vi generelt har manko på barnehagelærarar.

Oslomet si evaluering ser sjølvsagt på heile landet. Eg trur vi og må sjå litt på korleis situasjonen er her ho oss. I Tromsø har oppvekst- og utdanningsutvalet bestilt ei sak frå administrasjonen, nettopp om leiken sin plass i dagens skole. Eg gler meg til å få den saka og håper den inneheld meir informasjon om korleis vi legg til rette for leik i tromsøskolen, og korleis vi kan bli betre på det framover.  

Bildet er henta frå NDLA, på denne adressa og er kreditert Maskot og lisensiert med CC BY-NC