Kommunepolitikk,Politikk

Raude tal

Ei av dei største endringane eg gjekk gjennom då eg vart kommunepolitikar var på korleis eg tenkte om snøvêr. Før tenkte eg skispor og flotte løyper kvar gong det kom snø. No tenkjer eg berre brøytekostnadane ved snøen som kjem.

I dag vart rekneskapen for Tromsø kommune for 2019 lagt fram. Det var ikkje lystig lesing. Underskottet i 2019 var 41,5 millionar. Det er ein sum pengar som vi må spare inn i løpet av i år og neste år. Men situasjonen er verre enn som så. For i tillegg til dei 41,5 millionane er disposisjonsfondet på 111 millionar brukt opp. I tillegg har skatteinntektane auka med 103 millionar samanlikna med det vi opprinneleg budsjtterte med i 2019. Altså er utgiftene totalt sett 250 millionar meir enn planlagt.

Det som er heilt sikkert er at disposisjonsfondet ikkje kan brukast meir enn ein gong. Så som eit minimum må drifta ned med 152,5 millionar i 2020. I tillegg ser det ut som skatteinngangen kan bli mindre i 2020, blant anna fordi regjeringa i statsbudsjettet sette ned kommuneskatten. Det kan føre til at utfordringa blir enno større. Du kan lese heile rekneskapen til kommunen her.

Det dette betyr er at misnøgdas vinter ikkje er over. Rekneskapen viser at dei tiltaka som vi vedtok i budsjettet i desember dessverre var heilt naudsynte. Eg har skrive meir om desse tiltaka her.

Denne tabellen viser dei faktiske tala. Tala er i heile tusen.

Ansvar ramme Oppr.budsjett(1) Revidert budsjett(2) Regnskap 2019(3) Avvik(2-3=4) Avvik %(4/2)
Politisk og adm støttefunksjon 72 459 71 848 75 509 -3 662 -5,1
Administrative tjenester 181 478 191 916 191 997 -80 0,0
Bygg 255 355 268 710 262 457 6 253 2,3
Diverse fellesutgifter 11 508 -71 399 -74 486 3 087 -4,3
Interne finanstransaksjoner -133 177 -133 177 -117 700 -15 477 11,6
Folkevalgte 23 640 24 339 25 308 -969 -4,0
Skole 780 927 806 345 797 866 8 479 1,1
Barnehage 690 994 691 918 689 042 2 876 0,4
Forebyggende helse 86 113 93 514 92 634 880 0,9
Barnevern 137 099 151 710 156 322 -4 612 -3,0
Flyktningetjenester 86 088 75 952 70 259 5 693 7,5
Sosialtjenesten 142 526 162 387 162 784 -397 -0,2
Pleie og omsorg 1 033 974 1 171 284 1 206 292 -35 008 -3,0
Boligtiltak -20 778 -21 002 -23 236 2 234 10,6
Kommunehelse 244 922 283 386 285 799 -2 414 -0,9
Kultur 115 353 120 009 117 597 2 413 2,0
Idrettstilbud 14 001 14 425 15 557 -1 132 -7,8
Kirke og trossamfunn 33 760 35 260 35 887 -626 -1,8
Næring 10 466 10 306 11 100 -794 -7,7
Byutvikling 50 643 49 558 50 073 -515 -1,0
Bydrift 81 770 82 149 92 892 -10 743 -13,1
Brann og redning 48 116 49 851 54 974 -5 122 -10,3
Vann og avløp 0 0 0 0 0
3 947 240 4 129 290 4 178 926 -49 636

Dette kansjølvsagt ikkje vare – kommunen kan ikkje i det lange løp ha større utgifter enn inntekter.

Dei største avvika er innafor helse og omsorg, bydrift og Brann og redning. Det er likevel viktig å understreke at dei fleste avdelingane i kommunen held budsjetta sine. Det er gledeleg.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk

Prioriteringar i Tromsø kommune

Ja, vi må klare oss med mindre ressursar innafor både skole og helse. Det er ikkje hyggeleg, det er ikkje i tråd med det vi ønskar oss, men det er ikkje alltid vi kan gjere det vi vil.

Då vi behandla budsjettet i desember stod vi framfor den store utfordringa at det var eit gap mellom det vi faktisk brukte på helse og omsorg og det som var foreslått i budsjettet. Gapet var på omtrent 260 millionar.

For å unngå nedskjæringer innafor helse og omsorg som ville fått heilt uakseptable konsekvensar for pasientar og brukarar, måtte vi tilføre 118 millionar til helse og omsorg. Det betyr likevel at helse og omsorg må skjære ned 140 millionar i 2020. Den midlertidige stenginga og renoveringa av Kvaløysletta sjukeheim er ein av konsekvensane av dette.

Kor skulle vi finne dei 120 millionane vi måtte tilføre helse og omsorg for å unngå verre konsekvensar? Først reduserte vi disposisjonsfondet til 13 millionar. Det betyr at Tromsø kommune kun har 13 millionar til uventa ting i 2020. Deretter auka vi avkastningskravet frå selskapa våre med 20 millionar. Men etter desse to tinga mangla vi ca 50 millionar på å unngå dei mest alvorlege kutta i helse og omsorg.

Desse 50 millionane er det ingen andre plassar å hente enn frå alt det andre Tromsø kommune driv på med. For å dekke dei siste 50 millionane kutta vi 10 millionar i administrasjon, 20 millionar på skolane, fem millionar i barnehagane samt millionkutt på bydrift, bymiljø og andre.

Det er sjølvsagt greitt å vere usamde i denne prioriteringa. Dette er eit forsøk på å klårgjere dei vala vi gjorde og korfor vi gjorde dei. Det er ingen av oss som gleda oss over dette budsjettet, men når det er tomt i pengebingen er vi nødt til å prioritere.

Standard
Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Kommunepolitikk,Politikk

Sakene til kommunestyret i januar

På onsdag 29. januar er det kommunestyremøte. Eg rekk ikkje skrive så mykje om sakene. Dei fleste ser og greie ut. Kvaløysletta sjukeheim er jo den store saka i Tromsø for tida. Den kjem ikkje opp som ei sak i dette kommunestyremøtet, men det er ein interpellasjon frå Bendik Woie i Raudt.

I den interpellasjonen spør han blant anna om det kjem til å komme ei sak om Kvaløysletta sjukeheim. Det gjorde ordføraren klart i formannskapet sist – ja det kjem ei sak om Kvaløysletta sjukeheim.

Forøvrig er dette sakene. Kom gjerne med innspel.

Interpellasjonar
Saksnr Saksdok Spørsmåla
Interpellasjon 0001/20 Interpellasjon – Kvaløysletta sykehjem 1.  Er Kvaløysletta sykehjem planlagt gjenåpnet med samme pasientkapasitet som idag?
2.  Hvor mye vil sykehjemskapasiteten bli redusert i Tromsø kommune i renoveringsperioden?
3.  Vil ordføreren legge frem en sak hvor kommunestyret får ta stilling til hvorvidt
Kvaløysletta sykehjem skal stenges, og hvordan en eventuell stenging skal gjennomføres?»
Interpellasjon 0002/20 Interpellasjon – Bygging av ny barnehage på Trondjord Vil man bevilge penger til bygging av ny barnehage på Trondjord i 2020 ettersom det er flere barn i Trondjord barnehage enn politisk ledelse har vært kjent med?»
Ordinære saker
Saksnr Saksdok Innstilling
 0001/20 Økning av lokal drivstoffavgift Tromsø kommune Blir utsett
 0002/20 Hvordan Tromsø kommune jobber for å forebygge seksuell trakassering og overgrep- barn og unge og mennesker med funksjonsnedsettelse Saken tas til orientering. 
 0003/20 Strategisk innspillsmøte med kommunestyret 29. januar Ikkje vedtakssak
 0004/20 Eierberetning 2019 – Kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak Kommunedirektøren foreslår at eierberetning 2019, som viser oversikt og omtale av kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak, tas til orientering.
 
Oppdatert eiermelding og eierstrategi skal gjenspeile mål og ambisjoner i klima-, miljø- og energiplanen
 0005/20 Oppfølgingen av rapporten fra Utviklingslagenes fiskerihavnutvalg, og oppnevning av Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg. 1. Tromsø kommune etablerer et kommunalt fiskerihavnutvalg
 
2.  Utvalget har følgende mandat:
 
Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg skal følge opp rapporten som ble utarbeidet av
Utviklingslagenes fiskeriutvalg og foreslå prioriteringer og tiltak, samt arbeide med utvikling av
fiskerihavnene.
 
Utvalget rapporterer til Kommunedirektøren
 
3.   Som medlemmer veljast:
 
1. Trygve Myrand, leiar
2. Mari- Ann Johansen
3. Sigurd Larsen 4. Peter Reinholdsen
5. Irene Dahl
 0006/20 Valg av nye meddommere for perioden 2017-2020 – Oppfølging etter vandelskontroll og søknad om fritak 1.  Meddommer uten godkjent vandelskontroll slettes fra meddommerutvalget. 
 
Som ny meddommer til Nord-Troms tingrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Sindre Helmersen, O.L. Aunes gate 3, 9009 Tromsø
 
2.  Liv Mona Arntzen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Hålogland lagmannsrett.
 
Som ny meddommer til Hålogaland lagmannsrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Hege Skogvang, Rypevegen 2, 9015 Tromsø
 0007/20 Komplettering av vedtak om handlings- og økonomiplan 2020-2023 1.  Skattøret for 2020 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til stortingets vedtak.
2.  Utskriving av eiendomsskatt for 2020:
Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune i medhold av eigedomsskattelova §§ 2 og 3. Det utskrives eiendomsskatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med to syvendedeler i 2020 i medhold av overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4.
 
Eiendomsskatten for 2020 skrives ut med skattesats 4,4 promille for boligeiendommer og eiendommer med selvstendige boenheter. Den generelle skattesats for alle andre typer eiendommer settes til 7,0 promille. 
Det gjennomføres kontorjustering for 2020 på 10 %.  Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til 100 000 kroner.  
 
Etter eigedomsskattelova § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling i to terminer per år.
 
3.  Handlings- og økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2020.
4.  Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2020 settes til 150 millioner kroner i Sparebank 1 Nord-Norge.
5.  Kommunale betalingssatser og avgifter vedtas i henhold til vedlegg 1.
 0008/20 Økonomiutvalg – rapportering til kommunestyret

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk

Inntektar til kommunen frå laksen – utan fleire anlegg

Ja, eg meiner at oppdrettsnæringa skal betale for å bruke areala i Tromsø kommune. Det håper eg Raudt er samd med meg i. I eit innlegg i iTromsø 22. januar kritiserer dei meg fordi eg har sagt at eg meiner næringa bør betale ein skatt til Tromsø kommune på 20-30 millionar kvart år. Dei hevdar at dette vil krevje ei valdsam utviding av lakseoppdrett i Tromsø.

Det stemmer ikkje.

I saksframlegget til formannskapet så står det:

Tromsø Kommune ser for seg en skattelegging av havbruksnæring gjennom en tredelt modell med en grunnrente beskatning på arealleie 50 % og en arealavgift for tildeling av nye arealer på 25 % samt en  utvidelse av dagens ordning med en produksjonsavgift på kapasitetsvekst på 25 % (salg av konsesjoner). Målet er at dette skal gi kommunen stabile og forutsigbare inntekter på 32 millioner årlig.

Når eg seier til NRK at eg ser for meg ei inntekt på 20-30 millionar er det nettopp fordi eg ikkje ser for meg noko vekst i oppdrettsnæringa i Tromsø utan at næringa klarer å levere anlegg utan forspill eller utslepp av skit, utan påslag av lakselus og utan rømming av laks.

Dersom tala i saksframlegget frå kommune er rett skulle inntekta gjennom denne løysninga utan eit einaste nytt oppdrettsanlegg i Tromsø bli 24 millionar.

Så håper eg sjølvsagt at næringa løyser dei miljø- og dyrehelseutfordringane dei har slik at det faktisk kan bli fleire anlegg i Tromsø.  Men, før det er på sin plass vil i alle fall ikkje eg gå inn for nye anlegg.

Dessutan 24 millionar vil komme svært godt med for Tromsø kommune

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Foto: Thomas Bjørkan/ https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fish_cages.jpg

Standard