Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Kommunepolitikk,Politikk

Brann, normalhall, skoleressursar og tromsøbadet i kommunestyret på onsdag

På onsdag er det kommunestyremøte igjen. Denne gongen er det ei ganske kort saksliste. Eg tenkte eg skulle seie nokre ord om dei ulike sakene. Når eg skriv dette er det før vi har hatt gruppemøte i SV, så det er ikkje sikkert det eg skriv her blir det partiet meiner i alle sakene. Men stort sett trur eg jo at eg er ganske på linje med partiet.

Normalhall Storelva – justering av kostnadsramme

Denne saka utsette vi i forrige møte fordi vi hadde behov for å forstå korfor prisen er blitt såpass høg. Vi har fått eit notat frå administrasjonen som prøver å gå gjennom dette. Hovudkonklusjonen derifrå er at når vi byggjer for både idrettsformål og skoleformål så blir dette dyrare enn om ein berre bygg for idrettsformål. Eg synst framleis dette er dyrt, men vi må jo ha denne hallen. Så ja det vil koste 140 millionar, men dette skal og må vi bygge.

Saksframlegget finn du her.

Ny ressurstildeling for skoler

Dette er ei interessant sak. Vi har hatt ein konflikt med administrasjonen om denne saka i det heile tatt skulle handsamast politisk. Eg meiner det er heilt sjølvsagt at korleis vi skal tildele pengar til skolane er ei politisk sak. Eg er derfor ganske irritert over at denne modellen er innført utan politisk handsaming. Det betyr at denne tildelingsmodellen blir brukt i alle fall dette skoleåret uansett kva vi gjer på onsdag.

Utdannings og oppvekstutvalet hadde ei høyring i denne saka på fredag. Der kom det fram mange interessante synspunkt. Eg festa meg med særleg tre synspunkt.

  1. Den gamle modellen var komplisert og vanskeleg å bruke.
  2. Det er ein fare for at den nye modellen gjev for lite ressursar til elevar som har ulike tilleggsbehov.
  3. Når hovudutgifta med å drive ein skole er lønsutgifter til lærarane kan det slå feil ut når inntektane er kopla til elevtalet fordi det ikkje er ein linjær samanheng mellom talet på lærarar og talet på elevar. Ein klasse/gruppe må jo ha ein lærar om dei er fem eller femten.

Eg trur det rette er at vi no bruker dette året til å evaluere den nye modellen. Ei slik evaluering må komme på eit tidspunkt som gjer at vi kan gjere endringar på tildelingsmodellen for neste skoleår. Eg trur det kan slå veldig feil ut om vi prøver å gjere endringar på modellen i kommunestyret utan ein grundigare gjennomgang.

Du kan lese saksframlegget her.

To saker om Brann og redning

Vi har to saker om brann og redning i dette kommunestyremøtet. Det er ei orienteringssak om den vanskelege situasjonen der som i mange kommunale einingar. Administrasjonen har foreslått å kutte bemanninga på vaktlaga og legge ned branndeponia i distrikta. Det er mykje som tyder på at brann og redning er litt underbudsjettert. Men eg er ikkje imponert over den jobben som er gjort for å spare pengar. Eg er heller ikkje imponert over samarbeidet med fagforeiningane for å finne gode løysningar.

Trass i dette skulle eg gjerne gjeve meir pengar til Brann og redning. Vi treng eit godt brannvesen i Tromsø. Samstundes er det slik at pengane må komme frå ein plass, og det er og ein annan plass som ikkje får pengane. Ja, det er riktig at vi må ha ein beredskap som gjer at vi kan sikre liv og verdiar, men det er mange kommunale etatar som skal sikre liv og helse. Vi pålegg helsesektoren i Tromsø tøffe innsparingskrav. I mitt hovud er det urimeleg at vi samstundes ikkje skal kreve det same av Brann og redning.

Eg er derfor godt nøgd med det som er innstillinga frå byutviklingsutvalet i denne saka. Dei foreslår at kommunestyret skal vedta:

  1. Saken om økonomisk status ved Tromsø Brann og Redning (TBR) tas til orientering.
  2. I påvente av bestilt sak om mulig omorganisering av TBR (KST sak 132/18 og KST sak 133/19) gjennomføres ikke nedbemanning eller avvikling av tjenestetilbud. Men det igangsatte arbeidet med drøftinger med de tillitsvalgte om mulig nedtrekk i tjenesten fortsetter mtp å finne mulige løsninger for innsparinger og inntektsøkninger i enheten.
  3. Det settes umiddelbart i gang med en prosess for å søke tilskudd til drift av redningsdykkertjenesten, og evt. andre regionale tjenester som gis fra TBR, fra omliggende kommuner.
  4. Brannberedskapen i distriktet gjennomgås og det legges frem en sak til politisk behandling innen april 2020 som viser status og behov ved de ulike branndepotene.
  5. Kommunedirektøren bes vurdere om 110-sentralen kan finansieres over annen budsjettpost.

Den andre saka om Brann og redning er frå kontrollutvalet som har gått gjennom økonomikontroll og internkontroll i Brann og redning. Dei er ikkje heilt nøgde, men det er heller ikkje veldige alvorlege kommentarar dei har.

Du kan lese saksframlegget om økonomien her og saka frå kontrollutvalet her.

Klage på reguleringsplan Petersborggata 7A-B

Dette gjeld området over gamle Strimlen barnehage som Frelsesarmeen eig. Det er blitt klaga på byggehøgde, manglande konsekvensutgreiing og sol/skygge-tilhøva. Denne saka vart sendt tilbake i forrige møte i byutvikling fordi dei meinte det ikkje var svart godt nok på klagen. Etter at byutviklingsutvalet fekk eit grundigare notat med gjennomgang av saka har dei no samstemt innstilt på å avvise klagen og sende den til fylkesmannen. Eg synst det framstår som ei rett avgjerd.

Du kan lese saksframlegget her.

Kontrollutvalet om Tromsøbadet

Kontrollutvalet har hatt mange viktige saker på kort tid. Dei har saman med revisjonen gått gjennom om beslutningsgrunnlaget for vedtaket om bygging av Tromsøbadet var godt nok. Dei kjem med svært alvorlege anførslar etter å ha gått grundig gjennom saka. Kontrollutvalet meiner saka ikkje var godt nok opplyst, og det er og tråd med rapporten frå revisjonen. I rapporten skriv Komrev Nord som er forvaltningsrevisor: «Beslutningsgrunnlaget kommunestyret ble forelagt for vedtak om investeringsprosjektet Tromsøbadet, var mangelfullt og kan samlet sett ikke anses forsvarlig.»

Det er alvorleg og noko vi må gå svært grundig gjennom. Anklagane er ganske sterke mot dei to byråda som har hatt saka. Det er likevel betryggande at dei skriv at når vi fekk formannskap kom dei fleste fakta på bordet.

Du kan lese rapporten frå revisjonen her.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Til slutt i kommunestyret skal vi nok opprette eit økonomiutval. Det skal jobbe med å finne gode idear og løysningar for å gjere økonomien til kommunen betre. La oss inderleg håpe at dei får til mykje bra.

Det var alt for denne gongen. Still meg gjerne spørsmål eller kommenter så skal eg svare etter beste evne.

Standard
Politikk

Her er innlegget mitt i kommunestyret i dag om den politiske plattformen

Ordførar,

Det kjem til å bli fire spennande år. I SV ser vi to store utfordringar for Tromsø-samfunnet og minst ei stor utfordring for sjølve Tromsø kommune.

SV gruppa i kommunestyret i dag, 30.10.19

Vi står midt oppe i ei stor klimakrise. Denne erklæringa er svært tydeleg på at miljø og klima er noko vi vil prioritere å jobbe med dei neste fire åra. Skal vi nå måla våre må vi i snitt kutte i overkant av 20 000 tonn utslepp i Tromsø kvart år. Det kjem til å bli vanskeleg. Men med hjelpemiddel som klimabudsjettering og klimareknskap vil vi klare å måle oss sjølve mot måla våre.

Slik eg ser det har vi tre hovudverkemiddel som vi må og kan bruke for å få ned klimagassutsleppa i Tromsø:

  1. Innføring av landstraum i Tromsø hamn. Der må vi ta dei lågast hengande fruktane først. Då er det sbnakk om landstraum til dei mindre fartya. Landstraum til cruiseskipa er mykje dyrare og ville måtte komme etter kvart. Her er hamna i god gang med arbeidet.
  2. Fossilfrie byggeplassar. Anlegg og bygging er den sektoren i Tromsø med størst vest i utslippa. På ein måte er det bra, vi treng mykje bygging i Tromsø. Men vi må sørge for at desse jobbane skjer med så små utslepp som mogleg.
  3. Vi må arbeide beinhardt for å få på plass ein byvekstavtale i Tromsø.

Den andre store utfordringa tromsøsamfunnet har er at det blir stadig større skilnader mellom folk i denne byen sjølv om det er slik at Tromsø er den byen i Noreg med minst skilnader mellom folk.

Samarbeidspartiene har også her tre hovudstrategiar for å gjere noko med dette. Det første og aller viktigaste er å sikre arbeid til folk. Det er dena lelr viktigaste strategien for å hindre fattigdom. Derfor har vi ein aktiv strategi for å bidra til fleire arbeidsplassar i Tromsø. Sjølv om vi noko av landets lågaste arbeidsløyse, kan vi enno bli betre. Det skal vi bli.

Den andre delen av det er å sikre heile stillingar, fast tilknytting til arbeidslivet og norske løns og arbeidsvilkår. Der har vi utfordringar – i Tromsø og.

Derfor er eg kjempeglad for at samarbeidspartia er samde om å vidarføre og intensivere arbeidet emd oslomodellen. Den skal sikre ordna forhold der kommunen er innkjøpar. Sikre fagarbeidarar og lærlingar.

Det tredje er at vi må sikre at folk skal ha råd til å bu i Tromsø. Derfor vil vi blant andre ting utvide startlånordninga slik at fleire kan få hjelp til å skaffe seg

Til slutt – og det kjem vi jo tilbake til i neste sak – så er det klart at vi må sørge for å få orden på den kommunale økonomien. Utan ei tryggleik for økonomien er det vanskeleg å få til alt det vi alle gjerne vil gjennomføre dei neste fire åra.

Den plattformen legg grunnlaget for eit godt arbeid i dette kommunestyret dei neste fire åra. Så skal vi sjølvsagt vere open for gode innspel heile perioden. For plattformen er omfattande, men det er mykje vi skal halde på med som ikkje er dekt i platatforma.

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Mange saker skal opp i hovudutvala denne veka

Denne veka startar politikken for alvor i Tromsø etter valet. Her er ein gjennomgang av nokre av sakene som skal opp.

Det er møter i alle hovudutvala denne veka. Det startar med Hele- og velferdsutvalet på måndag, byutvikling på tysdag, kultur- idrett og friluftsliv på onsdag, klima-,miljø- og samferdsel på torsdag. Veka blir avslutta med møte i hovudutval for oppvekst og utdanning på fredag.

Du finn alle sakspapira til desse møta på Tromsø kommune sine nettsider.

Økonomirapport 2 -2019

Det er ei sak du finn i alle hovudutvala. Det er økonomirapport 2. Dette er ei statusoppdatering av korleis det går med økonomien i Tromsø kommune. Rapporten viser at Tromsø kommune ligg an til eit overforbruk på 67,4 millionar. Det er 150 millionar betre enn prognosen var i fjor og 60 millionar betre enn prognosen i økonomirapport 1 i år. Det betyr likevel at dersom dette slår til vil vi ha brukt opp så godt som alle sparepengane våre i kommunen. Det blir ein utfordrande haust og eit utfordrande år i 2020.

Du kan lese heile økonomirapport 2 her.

Brann og redning

Det er mykje som handlar om økonomi – dessverre. I byutviklingskomiteen skal dei ha ei sak om økonomien i brann og redning. Du kan lese saka her. Saka viser at også her slit dei med å halde budsjetta.

Administrasjonen skriv i saksframlegget:

For å komme innenfor gitte rammer etter vedtak av Øk.rap. 1 mai 2019, må Tromsø brann og redning redusere kostnader i form av tjenestekutt og mulig reduksjon i årsverk. Vedtatt brannordning (K-styresak 132/18) vil ikke kunne oppfylles.

Korleis vi skal klare å unngå dette i dagens økonomiske situasjon, veit ikkje eg per no. Samstundes er det jo ingen som ønsker å redusere på brannberedskapen vår. Gode innspel tar eg mot med takk.

Rektor Qvigstadsgate

Byutvikling har og ei interessant sak om reguleringsendring på den tomta som ligg ved sida av Villa Eidsvold. Det er eit område som i dag er regulert til offentleg formål, men som eigaren no vil omregulere til bustadføremål. På den eine sida er eg skeptisk til å regulere om frå offentleg formål til bustadformål. Vi har ikkje mange stader i sentralt i Tromsø som er tilgjengeleg for å bygge for offentleg formål. I dag fungerer området og som friområde i bydelen. Samstundes treng jo Tromsø fleire hus, gjerne sentralt for å redusere transportbehovet. Men på den andre sida blir dette fort dyre bustader.

I utgangspunktet hellar eg mot at det blir feil å godta denne reguleringsendringa, men er open for innspel og idear.

Du kan lese saka her.

Planprogram for Mack

Byutviklingsutvalet skal og diskutere planprogrammet for Mack-tomta. Her er det mange spennande planar som no skal utgreiast. I eit planprogram fastset kommunen kva tema som skal utgreiast. Her er utbyggar og kommuneadministrasjonen blir samde om tre tema som skal greiast ut. Men ikkje blitt samde om det fjerde temaet.

Administrasjonen skriv i saksframlegget:

Forslagstiller og administrasjonen har etter diskusjoner rundt utbyggingsalternativene ikke kommet fram til en felles forståelse av hvilke alternativer som skal utredes. Det er ikke enighet om alternativet uten bebyggelse på østsiden av Macktomta og Sørtomta

Eg er samd med administrasjonen om at det må greiast ut korleis alternativet der Sørsjeteen blir park/offentleg byrom

Du kan lese saka her.

I kulturutvalet er det i alle fall to interessante saker denne gongen.

Normalhall Storelva

Som du kanskje har sett i media blir den nye hallen på Storelva dyrare enn vi hadde sett for oss. No har vi fått inn anbuda, og kostnaden ser ut til å komme på 145 millionar, 39,5 millionar meir enn vi trudde.

Her meiner eg at vi berre får lukke auga og peise på. Vi treng ein ny hall på Storelva og skolen treng ein gymsal.

Du kan lese saka her.

Tromsø kunstforening

Administrasjonen foreslår i denne saka å selge dette bygget til Universitetet. Dette er ei vanskeleg sak for kommunene, og eg veit og at det er ulike meiningar i SV om denne saka. Eg tenkjer at kommunen ikkje har dei pengane vi treng til å sette dette bygget i stand på ein god måte. Administrasjonen anslår at det vil koste 20 millionar å sette bygget i stand. Samstundes er det vel liten tvil om at når ein tar til å jobbe på slike gamle bygg så oppdagar ein ofte nye ting som må ordnast. Eg ser det ikkje som usannsynleg at kostnaden vil bli høgare.

Men, kommunen har eit stort ansvar for å sikre at dei som i dag brukar bygget får gode alternativ dersom vi skal selge. Både kunstforeninga og dei kunstnarane som har atelier der må få minst like gode tilhøve som i dag dersom det skal vere aktuelt å selge.

Eg tenkjer og at det kan bli eit interessant samspel mellom dagens Musegata 2, universitetsmuseet og Akademi for kunstfag. Administrasjonen skriv i saksframlegget sitt:

Dersom bygget selges til UiT, opplyses det at formålet er at bygget skal benyttes til kulturvirksomhet, nærmere angitt som «virksomhet i regi av Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK), og til samarbeidsprosjekter mellom UMAK og kulturlivet i Tromsø. Bygget vil romme utstillinger og andre aktiviteter som vil være tilgjengelige for allmenheten

Min konklusjon om at det er rett å selge føreset at vi finn gode alternativ for dei som i dag brukar bygget.

Du kan lese saka her.

Forøvrig tenker eg det er artig at Tromsø kan bli ein syngande kommune. Men det er lurt for alle om eg slepp å synge.

Ny ressurstildelingsmodell for skolane

I oppvekstutvalet skal dei handsame ei sak om ny måte å tildele ressursar til skolane i Tromsø. Slik eg har oppfatta det er dei fleste samde om at dagens modell ikkje er god. Den er vanskeleg å forstå og vanskeleg å bruke for skolane. Spørsmålet er korleis den nye modellen slår ut.

Eit av dei vanskelege spørsmåla er om kor mykje pengar skal følgje elevane og kor mykje pengar skal skolane få uavhengig av elevtalet.

Det andre spørsmålet er om elevtalet er ein god målar av kostnaden ein skole har. For det første er det jo først og fremst talet på lærarar som avgjer kva det kostar å drive ein skole. Elevane må jo ha ein lærar om det er to elevar i ei gruppe eller om det er 13 elevar i ei gruppe.

Det tredje spørsmålet som ikkje er godt nok besvart er korleis vi skal handtere at ein lærar ikkje kostar det same uansett. Både ansiennitet og utdanning har jo betydning for lærarløna. Det blir ikkje tatt høgde for i ein modell der elevtalet betyr mykje.

Du kan lese saka her, og kom svært gjerne med innspel.

OK, denne saka vart svært lang, men det er no eit forsøk på vise fram nokre av dei sakene vi balar med. Kom gjerne med dine spørsmål eller innspel til dei sakene eg har omtalt, eller til ei av dei andre sakene som står på sakslista i veka som kjem.

Standard
Miljø,Politikk

Fossilfrie byggeplassar

Den aller største veksten i CO2 utslepp i Tromsø dei siste åra har vore kategorien «Annen mobil forbrenning» I Tromsø er dette i all hovudsak ulike dieseldrevne motorreiskap. Det har sannsynlegvis samanheng med den store byggeaktiviteten i Tromsø. Det er veldig positivt med høg aktivitet, men det krev og av oss at vi må gjere noko med utsleppa frå denne aktiviteten. Her er ein artikkel i Nordlys om saka.

På byggeplassen på Workintoppen. Consto som bygger her har eit mål om minst ein fossilfri byggeplass i 2020. Det er mogleg å få til.

SV meiner derfor at kommune må stille krav til fossifrie byggeplassar i kommunen – i første omgang i eigne prosjekt.

Oslo har gått i front her, og gjennomført fleire fossilfrie prosjekt. Desse er evaluert av multiconsult, og erfaringane er i hovudsak positive (rapport her:). Oslo har og saman med Energi Norge, Norsk Fjernvarme, Enova, Byggevareindustrien, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Oslo, Akershus og Østfold (EBAO), og Nelfo utarbeida ein rettleiar for slike prosjekt.

Hovudgrepet som blir gjort i desse prosjekta er å erstatte fossil diesel med HVO100 og å elektrifisere det som kan elektrifiserast. Framleis er det vanskeleg å dyrt med elektriske anleggsmaskinar, men det er på veg.

Det er to hovudutfordringar som må løysast:

·         Sikre tilgang på nok byggestraum i prosjekta, og evt. tilkopling til fjernvarme for byggtørk

·         Sikre tilgang på tilstrekkeleg volum HVO100 og sikre at maskinane kan bruke denne dieselen.

Dette er i hovudsak eit planleggingsspørsmål og stille krav til byggherre og entreprenør.

 Vi må og rekne med at teknologien utviklar seg og at det blir stadig betre tilgang på elektriske og hydrogendrivne maskinar. Men for at det skal skje må det skapast ein marknad og etterspørsel etter slike maskinar. Det kan vi bidra til.

I SV så meiner vi at kommunen bør legge opp til ei gradvis innfasing av desse krava for å sikre at lokal entreprenørar får tid til å tilpasse seg.

Standard
Helse og velferd

Tromsø – ein kommune med faste og heile stillingar

Noko av det eg er mest stolt over å ha vore med på i politikken er den fine framgangen Tromsø kommune har hatt med å få fleire heile og faste stillingar innafor helsesektoren. Her er Tromsø ein foregangskommune og blant dei beste kommunane i landet. Ufrivillig deltid er eit stort problem. Vi har ikkje løyst problemet, men vi har tatt store steg i rett retning.

I følgje sykepleien.no er Tromsø best i å lyse ut heile stillingar blant dei store kommunane i landet i 2017. 76% av alle utlyste stillingar var heiltidsstillingar. Trondheim var nest best med 70%

Skjermdump frå sykepleien.no

Desse tala gjenspeglar seg i sluttrapporten frå heiltidsprosjektet i Tromsø. Tala viser at i 2015 var det 53,2% heiltidsstillingar i Helse og omsorg i Tromsø. I 2018 hadde det auka til 62,2% og det går oppover.

Minst like viktig og kanskje endå meir imponerande er framgangen vi har hatt når det gjeld å få faste stillingar. Det er utruleg viktig for å gje folk ei føreseieleg inntekt og moglegheit til å planlegge kvardagen. Vi kan ikkje ha det slik at folk må gå med telefonen på og aldri kunne planlegge liva sine fordi dei jaktar på neste vakt.

I 2015 gjekk 46,4% av dei tilsette i helse og omsorg i Tromsø på variable kontraktar. Dei visste ikkje kor mykje dei skulle jobbe eller sikkert når neste vakt var. I 2018 hadde vi klart å redusere dette til 25%. Nesten ei halvering. Vi er enno ikkje i hamn. Målet er å komme nesten ned i 0. Men det er ein fantastisk framgang.

Gjennom at fleire jobbar fast og heiltid vil kvaliteten på arbeidet auke, og pasientar og brukarar vil få færre personar å forholde seg til.

Den fine framgangen kjem av ein fantastisk jobb av dei tilsette, leiinga og fagforeiningane. Vi har fått på plass særavtalar som gjer at vi lettare får turnusen til å gå opp i helgene. Vi har gjeve dei ansatte større moglegheit til å velge ein måte å jobbe på som passar med deira livssituasjon. I nokre delar av livet passar det kanskje å jobbe meir helg, ande gonger passar det med litt lengre vakter.

Desse særavtalane kan dei tilsette velge å skrive under på, eller dei kan la vere. Det er fleksibilitet som ikkje går på bekostning av arbeidstakarane og som samstundes gjer organiseringa av turnusen enklare.

Alle tala eg har brukt kjem frå sluttrapporten i heiltidskulturprosjektet. Den kan du lese her.

Standard