Bloggen i 2012 – ei oppsummering

Det mest leste innlegget på bloggen min i år handla om «Nynorsk – eit frigjeringsprosjekt» Det er eit viktig tema, og språk engasjerer, men den viktigaste grunnen til at dette innlegget kom på førsteplassen var nok at VG lenka til innlegget på førstesida. Hovudinnhaldet i innlegget var kanskje:

Nynorsken frigjorde oss frå det danske embedsmannspråket og også bokmålet er blitt betre på grunn av det.

Andre populære innlegg på bloggen i året som gjekk. Har handla om konsekvensen av høgrestyret i Tromsø kommune. I «Gråt min kjære by» skreiv eg:

Det styret vi har i Tromsø no er det råaste høgrestyret i landet. Dei seier at marknaden skal styre alt.

Den utsegna er nok dessverre framleis gyldig. Eg trur dette er eit tema som engasjerer mange. Det er kanskje grunnen til at denne videobloggen vart den mest sette i 2012:

Eg trur det nye året kjem til å handle mykje om kva høgrestyret gjer med Tromsø kommune. Men eg trur og asylpolitikken og den internasjonale økonomiske krisa blir viktige tema. Begge delar skriv eg ein del om på bloggen min. 2013 kjem og sjølvsagt til å handle om stortingsvalet. Eit val som kan bli til stor skade for folk flest i Noreg om høgresida vinn. Eg kjem nok til å nemne den saka og på bloggen min.

Til slutt, takk til alle dei 23 000 som har vore innom bloggen i 2012, og ein ekstra takk til alle som har kommentert.

 

 

Småleg og unødvendig

Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilboda til ungane. Foto: Høyre

Eg trur dei to orda som best samanfattar Høgre-, Venstre- og Frpbyrådet sitt framlegg til revidert budsjett er småleg og unødvendig.

I morgon vedtar byrådet sitt forslag til revidert budsjett for Tromsø kommune for 2012. Budsjettet innebærer kutt over heile linja, samt auke i dei gebyra som innbyggjarane må betale. Var det nokon som sa skatteletteparti?

Det viktigaste er at dei fleste av kutta ikkje er naudsynte. Grunnen til at kutta kjem er at byrådet reknar med at det ikkje blir utbytte frå Tromskraft i år etter skandalen med Kraft og Kultur i Sverige.

Punkt ein her er at vi ikkje enno veit kva konsekvensar denne skandalen frå Sverige vil bety for Tromskraft. Utbyttet frå selskapet skal vel i hovudsak dekkast av den løpande drifta, den er så vidt eg veit ikkje ramma i særleg grad. Så kan det vere at selskapet bør bygge opp at eigenkapitalen etter det som har skjedd og at utbyttet bør reduserast av den grunn, men sjølv eit moderat utbytte frå Tromskraft vil kunne gjere desse kutta unødvendige. Men, dersom eigenkapitalen er problemet bør selskapet først og fremst sjå på engasjementet sitt innafor olje, ikkje på å redusere på drifta av velferd for innbyggarane i Tromsø.

Det andre poenget her er at Tromsø kommune har fond som kan nyttast til drifta. Dersom det skulle vere slik at vi i eit enkelt å ikkje får utbytte frå Tromskraft så er det ein god grunn til å nytte fondsmidlar for å unngå nedskjeringar som får store konsekvensar.

Det tredje er at byrådet sjølv har valt å bruke 15 millionar på fleire heiltidspolitikarar framfor velferd for innbyggjarane i Tromsø. SV foreslo at dersom høgrepartia meinte dette var ein god ide burde dei finansiere det gjennom eigedomsskatt. Så ville vi sett kva veljarane meinte om det ved neste kommuneval. I staden for har byrådet valt å la ungane våre betale rekninga.

For det er ungane våre som først vil sjå konsekvensane av mange av nedskjeringsframlegga frå byrådet. Dei kuttar den kulturelle skolesekken med 60 000,- kroner. Dei kuttar 238 000,- kroner til ungdomsaktivitet ved Tromstun.  Dei aukar brukarbetalinga ved kulturskolen med 10%. Når det gjeld skolane skriv byrådet (s16):

I tillegg melder enkelte skoler avvik knyttet til drift, da i hovedsak innkjøp av undervisningsmateriell og inventar, som følge av reduksjonen av driftstilskuddet for 2012. En rekke skoler har problemer med å tilpasse seg til denne reduksjonen, men byrådet er av den oppfatning at avvik må tas innen skolerammen.

Altså skolane må pent finne seg i å ikkje bruke meir undervisningsmateriale i år. Har du gjeve elevane det materialet dei treng må dei pent slutte med det resten av året. Derimot finn byrådet rom for å bruke 130 000,- meir på skoleskyss på grunn av innføringa av fritt skoleval. Eit fantastisk tydeleg eksempel på at ideologi er viktigare enn sunn fornuft for dette byrådet. Dei skattelegg innbyggarane ekstra gjennom å auke kostnaden ved SFO med 100 kronar i månaden.

Direkte hyggeleg er heller ikkje det dei skriv her:

Videre ser flere skoler muligheter for å slå sammen klasser fra høsten 2012, men om dette lar seg gjøre, er per nå noe usikkert. For øvrig jobbes det kontinuerlig med å redusere driftskostnader der det er mulig.

Eg synst det er ein god ide å redusere driftskostnadene der det er mulig, men eg er nok usamd med byrådet i kva som er mogleg.

Byrådet skal derimot ha honør for ein ting. Barnevernstenesta har ein prognose på at dei vil bruke 15 millionar meir enn budsjettert i år. Byrådet tilfører tenesta 10 millionar. Det vil kanskje føre til at dei aller vanskelegast stilte ungane ikkje får det så alt for mykje verre.

Eg tenkte det var greitt å ta med heile kuttabellen for byutvikling (s20):

1 Vakanse kommuneplanleggerstilling 250000
2 Øke gebyrsatser på seksjonering/kart/oppmåling 150000
3 Økte gebyrsatser reguleringsplaner 100000
4 Reduksjon prosjekt bydelsløftet 200000
5 Intern fakturering geodata 100000
6 Vakanse reguleringssjefstilling 200000
7 Administrasjon (reiser div) 120000
8 Uteidrettsanlegg reduksjon vedlikehold 300000
9 Parker reduksjon vedlikehold 500000
10 Torg reduksjon vedlikehold 200000
11 Offentlige lekeplasser reduserte innkjøp og reparasjoner 200000
12 Asfaltlapping redusert standard 1000000
13 Busskur innsparing offentlige midler 250000
14 Kantklipping 50000
15 Friluftsområder 50000
16 Gatelys lengere utskiftingstid mørklagte lys 100000
SUM EFFEKTIVISERINGSKRAV 3770000

Kva betyr desse kutta. Her kan vi godt bruke byrådet sine eigne ord. Dei skriv:

  • Tiltaket vil føre til kapasitetsutfordringer som vil kunne begrense kommunens egen planlegging. 
  • altså en reduksjon i reguleringskontorets kapasitet
  • innebærer kutt i reparasjoner av skader på anleggene. Kuttet medfører økt forfall på anleggene med kvalitetsforringelse som konsekvens.
  • Reduksjon i forskjønningstiltak som innebærer kutt i blomster «-tårn» og -krukker, samt redusert klipp og beskjæring av busker.
  • Mindre ressurser til skadereparasjoner og reduksjon i vedlikeholdet medfører kvalitetsforringing av torgområdene.
  • Medfører begrensede reparasjoner og nye innkjøp. Tilbudet i de offentlige lekeplassene vil svekkes.
  • Halvering av aktivitetsnivået vil bidra ti l et redusert standardnivå. Reduksjonen øker sannsynligheten for flere regresskrav.
  • Overlate driften og vedlikeholdet av busskurene til private gjennom reklamefinansiering. Privatisering av busskurene vil gi besparelser i offentlige midler
  • reduksjon i brøytingen av utfartsparkeringene. Vil kunne bidra til mer ustrukturert parkering på offentlig vei og eventuelle utfordringer i forhold til optimal trafikksikkerhet.
  • Pærer vil skiftes sjeldnere og medfører til at mørklagte lys forblir mørklagte litt lengre enn i dag. Reduksjon i W-styrke gir litt svakere lysforhold.

 

Altså kutta fører til at byen blir styggare, meir utrygg, planlegging vil ta lengre tid, det blir meir reklame og komersialisering av det offentlege rom og kommunen vil måtte betale erstatning for øydelagte bilar oftare. Lurt!

Helse og omsorg rapporterer om eit overforbruk på 36 millionar. Eg som trudde at hovudargumentet for parlamentarisme var betre politisk kontroll slik at denne typen overforbruk ikkje skulle skje. Vi har med andre ord betalt 15 millionar for fleire heiltidspolitikarar som ikkje leverer det dei skulle. Lurt!

Innsparingstiltaka på dette området er interessante. Dei aukar sakshandsamingsgebyret på startlån. Dette er lån til dei som i utgangspunktet treng hjelp med å få lån. No blir det dyrare. Vidare vil byrådet kutte ein million til dagsentertilbodet for unge demente på Sør-Tromsøya sjukeheim med ein million. Dei vil kutte ned eit tiltak som er med på å få ned sjukefråveret og gje tryggar jobbsituasjon for vikarar i kommunen. Der skal dei spare 2,8 millionar for, som dei skriv «Prosjektet har levert sin første delrapport, og byrådet ser at prosjektet er i rute i henhold til mål som er satt». Då er jo det einaste fornuftige sett med Frp-briller å kutte prosjektet. Utruleg men sant. Jamt over påstår byrådet at desse kutta kan gjerast «uten at dette viktige tilbudet forringes vesentlig.» Kven trur dei eigentleg at dei lurer?

Eg har blitt meir og meir forundra etter som eg har lest dokumentet frå byrådet.

Anten er høgrepolitikk verre enn eg hadde trudd, eller så ligg det ein skjult agenda her som eg ikkje har forstått.

Kva trur du?

 

Wordfeud på nynorsk

Tenk kor artig det kunne vore om eg kunne spelt på mitt eige mål!

Eg taper litt for ofte i Wordfeud. Unnskyldninga mi er at eg alltid må spele på bokmål. Eg skriv og nyttar nynorsk til dagleg, slik 600 000 nordmenn gjer. Og, eg vil gjerne utfordre venene mine til ein ordfeide på nynorsk.

Wordfeud er artig, lærerikt og fører til aukande ordforråd. Eg trur fleire enn eg vil ha glede av det på nynorsk i tillegg til bokmål.

Eg håper derfor at Håkon Bertheussen vil gjere Wordfeud tilgjengeleg med nynorsk ordliste i tillegg til bokmål. Kanskje kunne Nordlys eller iTromsø og utfordra sambygdingen vår på dette.

 

Andre har vore inne på det same: Magni Øvrebotten og Alfred Bjørlo

OPPDATERT: Wordfeud er no komen på nynorsk. Takk

Ein stor T for Tromsø

Min umiddelbare reaksjon då eg såg bilete av korleis Snøhetta og Buckhard ser for seg å bygge nytt hotell i Tromsø var at det var fantastisk artig. Eit flott og spennande bygg som byen treng. Eg liker det grandiose, ja nærmast grotesk store. Men, så sette ettertanken inn.

Eg trur ikkje det kjem til å sjå like fint ut i verkelegheita som på bileta. Lyset blir ikkje så kult som der. Det kjem til å skape skugge i store delar av byen. Vil vi eigentleg det? Er vi ikkje lenge nok utan sol? Korleis blir det mogleg å bygge noko som helst i sentrum av Tromsø etter dette som passar inn i ein heilskap. Er dette berre den første skyskraparen? Skal vi verkeleg ha hotell på den finaste tomta i byen. Burde det ikkje bli eit byrom som er tilgjengeleg for alle? Og, kan eit oppvarma basseng på taket reknast som eit svømme- og badeanlegg?

Eg trur framleis eg meiner det eg skreiv i februar

Samstundes liker eg nye spenstige tankar. Eg liker tanken på eit slikt bygg i Tromsø. Eg trur likevel eg blir vanskeleg å overtale for at dette prosjektet skal gjennomførast, men eg er villig til å høyre på argumenta før eg bestemmer meg.

Det einaste eg er heilt sikker på er at vi må skape ein prosess der alle innbyggarane i Tromsø får sagt meininga si og bli høyrte. Dette bygget vil endre korleis byen vår ser ut, ei endring som vi ikkje kan angre på. Det blir ikkje mogleg å trykke Crtl-Z når hotellet står der. Dette angår oss alle.

Kva synst du, skal vi bygge T-en? Kommenter eller stem.

[poll id=»16″]

Buchardts solur

Kan du sjå det for deg. Eit tårn sør i byen 18 etasjar. Det vil reint bli som eit solur som sprer skuggen sin over dei ulike delane av byen. Er det ikkje vakkert? Er det ikkje storslagent?

Tromsø er enno ein ganske liten by, både når det gjeld folketal og når det gjeld fine sentrale tomter å bygge på. Eg liker at byen veks, men veksten fører ikkje til at det blir fleire sentrale tomter. Tvert i mot. Eg trur vi skal tenke oss svært nøye om før vi bygger eit hotell på ei av dei finaste ledige tomtene i byen.

Tomta der teoribyggbrakkene står no trur eg bør brukast til andre ting. Eg meiner at vi først og fremst må gjere området tilgjengeleg for folk, helst som ein park som går frå kunstforeininga og ned til havet. Kanskje med lokk over Strandvegen? Dernest meiner eg vi må ta vare på den tomtereserven som ligg der for å kunne ha tomt til eit framtidig Nordområdemuseum, og til ei vidare utbygging av Framsenteret.

Buchardt må gjerne bygge hotell. Men ikkje på den tomta, og solur treng vi kanskje ikkje. Dei fleste av oss har klokke, i alle fall på mobilen.

Onkel Skrue – økolog og antikapitalist

Onkel Skrue kan sette i gang interessant samtalar om miljø og kapitalisme. Her frå «Donald Duck Jungel-eventyr» s154

Av og til er Donald Duck ein fantastisk inngang til å diskutere samfunnet med ungane. Når Skrue først vil høgge ned store delar av regnskogen for å lage eit kjempegardsbruk, for seinare å ombestemme seg etter å ha treft urbefolkninga i området og sett korleis dei lever av skogen.  

Son: Pappa, korfor er det nokon som vil høgge ned skogen?

Pappa: Fordi dei vil tene pengar på å selge tømmeret

Son: Men korfor brenn dei skogen?

Pappa: Fordi det blir lettare å komme til med store maskinar.

Son: Men Pappa, korfor er det så viktig med pengar?

Pappa: Det er viktig med pengar fordi vi heile tida ønsker oss nye ting. Nintendo 3DS, ski, skøyter osb.

Son: Men korleis lagar ein skøyter av regnskogen?

Pappa: Eh… Dessutan er det viktig med arbeidsplassar, sånn at dei som har lite pengar til mat og sånn får råd til det.

Son: Kva skjer med dyra i regnskogen?

Pappa: Dei døyr nok

Son: Eg får så dårleg samvett når eg høyrer om regnskogen og sånt. Og fabrikkar som slepp ut farleg røyk. Kan dei ikkje berre stoppe? Det var noko med 2020. Det er så lenge til

Pappa: Det er ikkje så lett å berre slutte…

Som du skjønna så er ikkje desse samtalane så enkle. Korleis forklare balansen mellom arbeid, inntekt og miljø på ein forståeleg måte til ein åtteåring.

Det er sånne spørsmål som gjorde meg til sosialist. Eg får håpe Onkel Skrue gjer mine ungar og til sosialistar.

Uansett, Onkel Skrue liknar litt på Tyskland (og Noreg). Sit og gnur på pengane og anklagar andre for å bruke for mykje – sjølv om det er deira bruk som held hjula i gang i Tyskland og gjer at Skrue blir stadig rikare.

Exit mobile version