Onkel Skrue kan sette i gang interessant samtalar om miljø og kapitalisme. Her frå "Donald Duck Jungel-eventyr" s154
Onkel Skrue kan sette i gang interessant samtalar om miljø og kapitalisme. Her frå «Donald Duck Jungel-eventyr» s154
Av og til er Donald Duck ein fantastisk inngang til å diskutere samfunnet med ungane. Når Skrue først vil høgge ned store delar av regnskogen for å lage eit kjempegardsbruk, for seinare å ombestemme seg etter å ha treft urbefolkninga i området og sett korleis dei lever av skogen.
Son: Pappa, korfor er det nokon som vil høgge ned skogen?
Pappa: Fordi dei vil tene pengar på å selge tømmeret
Son: Men korfor brenn dei skogen?
Pappa: Fordi det blir lettare å komme til med store maskinar.
Son: Men Pappa, korfor er det så viktig med pengar?
Pappa: Det er viktig med pengar fordi vi heile tida ønsker oss nye ting. Nintendo 3DS, ski, skøyter osb.
Son: Men korleis lagar ein skøyter av regnskogen?
Pappa: Eh… Dessutan er det viktig med arbeidsplassar, sånn at dei som har lite pengar til mat og sånn får råd til det.
Son: Kva skjer med dyra i regnskogen?
Pappa: Dei døyr nok
Son: Eg får så dårleg samvett når eg høyrer om regnskogen og sånt. Og fabrikkar som slepp ut farleg røyk. Kan dei ikkje berre stoppe? Det var noko med 2020. Det er så lenge til
Pappa: Det er ikkje så lett å berre slutte…
Som du skjønna så er ikkje desse samtalane så enkle. Korleis forklare balansen mellom arbeid, inntekt og miljø på ein forståeleg måte til ein åtteåring.
Det er sånne spørsmål som gjorde meg til sosialist. Eg får håpe Onkel Skrue gjer mine ungar og til sosialistar.
Uansett, Onkel Skrue liknar litt på Tyskland (og Noreg). Sit og gnur på pengane og anklagar andre for å bruke for mykje – sjølv om det er deira bruk som held hjula i gang i Tyskland og gjer at Skrue blir stadig rikare.
I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette
I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette
I dag har byrådet vedtatt å innføre fritt skoleval. Det vedtaket har dei fatta på bakgrunn av eit notat som seier: «Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bare teori – internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes å underbygge dette.»
Notatet påpeiker vidare at det kan vere ein effektivitetsgevinst i dette. I notatet står det: «På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli for sterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå»
Det kan med andre ord sjå ut som vi har eit val mellom effektivitet og rettferd. Mellom fridom for kvar enkelt og den fridomsgevinsten vi har i samfunnet gjennom små skilnader. Eg vel dei små skilnadene. Gevinsten i at ungar frå familiar med ulik økonomi og ulik bakgrunn er viktig for meg. Spesielt fordi vi veit at Tromsø er ein svært effektiv kommune med gode skolar, slik at eg tvilar på at det er så veldig mykje å hente på dette. Viste du at Tromsø kommune, styrt av dei raud-grøne i 12 år er 15 prosentpoeng meir effektiv enn den høgrestyrte Bærum kommune?
Eg synst og det er ganske spesielt at Høgre-Frp-byrådet går inn for «fritt» skoleval utan å vite konsekvensane av vedtaket sitt. Vedtaket i Høgre-Frp byrådet er (vedtaket i kursiv, mine kommentarar med vanleg skrift):
1. Det innføres fritt skolevalg i Tromsø kommune fra 1. august 2012.
Jepp – det har eg sagt noko om allereie
2. Byråden oppnevner et utvalg som utarbeider forslag til retningslinjer for søknad og saksbehandling knyttet til saksbehandling. Retningslinjene må blant annet inneholde søknadsfrister og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. I utvalget bør det sitte representanter for skolelederne, arbeidstakerorganisasjonene og byråden.
Synst det er direkte underleg å vedta «fritt» skoleval utan å ha gjort seg tankar om korleis ein skal prioritere søkarane – er ikkje det ganske viktig?
3. Byråden lager en plan for vurdering/evaluering av ordningen.
Lurt
4. Byråden utarbeider en forskrift om ordningen for Tromsø kommune.
Jada, det må til
5. Byråden foretar en juridisk vurdering av reglementet for skoleskyss i Tromsø kommune før iverksettelsen av ordningen.
Jaha, så vi veit ikkje kva konsekvensar dette vil få for skoleskyssordning eller kostnader – interessant
6. Skolene gjennomgår egne arealer og elevtallsutvikling og –prognoser for å fastslå retningsgivende elevkapasitet.
Det må vel til uansett
7. Byråden utarbeider skjema for søknad og gjør disse tilgjengelig på kommunens nettsider sammen med en informasjon om ordningen.
Skulle vel berre mangle
8. Byråden utreder hvilke kostnader som en ordning med fri skoleskyss vil medføre.
Ingen ting om kostnader – sært
Det vi godt kan diskutere er om fleire burde få godkjent søknaden sin om flytting av skole. I 2011 kom det inn 61 søknader om bytte av skole. 43 av søknadene vart innvilga. Kanskje burde nokre fleire fått lov. Eg veit ikkje, men eg er heilt sikker på at set vi i verk dette store sytstemet, så kjem det til å få konsekvensar. Eg trur dei for det meste vil bli negative, men håper eg tar feil.
Byrådet i Tromsø vil ha fritt skoleval i byen. Dei vil at alle skal kunne fritt bestemme kvar deira barn skal gå på skole. Det høyrest så tilforlateleg å fint ut. Endeleg skal vi kunne bestemme fritt. Dette har vi vel venta på?
Men, vent litt, kva betyr dette?
Du må på eit eller anna vis avgjere kven som skal få velje først. Skolane våre er ganske fulle, det er ikkje plass til alle overalt. Vil byrådet arrangere opptaksprøver for førsteklassingar?
Dei som ikkje får oppfylt valet sitt, kvar skal dei gå?
Skal vi ha stor og dyr overkapasitet i skolane for å gjere «fritt skoleval» mogleg?
Fritt skoleval vil vere med på å gjere nokre skolar betre enn andre, i mykje større grad enn no. Tendensen vil vere at folk søkjer seg til «gode» skolar. Det vil ofte vere dei mest ressursterke som flyttar. Vi veit at ungane med mest ressursterke foreldre ofte gjer det best på skolen. Over tid vil fritt skoleval gjere at vi får samle mange av dei med best føresetnader for å vere skoleflinke på nokre skolar – og skilnadane aukar.
Men det skal vist bli verre. For å riktig understreke at det eg har sagt over her ikkje er skremselspropaganda, men realitetar, er Høgres Magnus Mæland ute å vil rangere skolane i Tromsø. Det vil han gjere etter dei ganske snevre kriteria som dei nasjonale prøvane måler.
Ser vi desse to momenta i samanheng ser vi og Høgres skolepolitikk. Meir til dei som har, mindre til dei som ikkje har. Høgre skal i alle fall får for å vere konsekvente. Både i skolepolitikken og i den økonomiske politikken vil dei at dei som har mest skal få mest.
Eg meiner at alle skal få gå på gode nærskolar. Der du byggjer sosiale nettverk med naboen. Der du går saman med elever som er ulik deg sjølv og lærer av dei. Og der du er ein del av eit sosial heile som gjer læringssituasjonen trygg.
Så kan og skal det sjølvsagt gjerast unntak, når det finst gode grunnar for å bytte skole. Men det må vere unntaket, ikkje regelen.
Korleis skal Nobina unngå å kutte i folk og framleis køyre 200 millionar billigare enn andre?
Korleis skal Nobina unngå å kutte i folk og framleis køyre 200 millionar billigare enn andre?
Vi har fått eit nytt busselskap i Tromsø – Nobina heiter det. Selskapet skal køyre 200 millionar billigare enn konkurenten. Korleis får ein til det? Ved å kome for seint.
For, bussaner kostar omtrent det same for alle selskapa.
Dieselen har omtrent same pris for alle
Verkstadkostnader er vel nokonlunde like.
Då gjenstår berre ein plass å spare. På dei tilsette. På bussjåførane. Du sparer pengar ved å ha færre folk. Få dei til å køyre meir. Få dei til å ta færre pausar. Kanskje redusere løn eller pensjon.
Det ser ut som det er akkurat det som er i ferd med å skje i Tromsø. Bussane til nyselskapet går ikkje. Dei går for seint, og folk frys medan sjåførane blir utslitte. Sjåførane har ikkje lenger nokre minutt på endehaldeplassen som gjer at dei kan få ruta til å gå opp, eller ta ein liten pause. Då forplantar forseinkingar seg utover dagen. Då blir sjåførane slitne og sjuke. Det blir endå færre sjåførar. Problema blir større.
Det var ikkje vanskeleg å spå at dette ville skje når bussane vart sett ut på anbod.
Lat oss håpe det blir betre, og at arbeidstilhøva for sjåførane blir betre. Men kvar kan då selskapet spare 200 millionar?
Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane, dersom vi skal redusere utsleppa våre av klimagassar må alle delta. Dersom ikkje industrien deltar må vi slutte å køyre bil. Det blir umogleg. Derfor vart eg inderleg glad for utspelet til Inga-Marte Thorkildsen i VG og i NRK i dag.
Der seier ho det som er heilt rett, vi kan ikkje utan vidare pålegge industrien tøffare avgifts- eller utsleppskrav. Konsekvensen av det er ganske greitt, då flyttar industrien til andre land der krava er lågare. Men, dersom vi hjelper industrien til å redusere utsleppa, bidrar vi og til ei teknologiutvikling som bidrar til industrivekst i Noreg. NRK skriv:
Etter en sjarmoffensiv i flere Grenlands-bedrifter som har store CO2-utslipp, presenterte SVs sannsynlige nestleder og miljøvernminister den plattformen hun vil satse på for å redde norsk industri: Det må brukes mye oljepenger til å gi landbasert industri rammevilkår som gjør at den vil satse i Norge.
Dermed varslet hun også en konfrontasjon med regjeringspartner Arbeiderpartiet, som ikke vil bruke så mye oljepenger på innenlandsk industri.
Dette er ein konfrontasjon eg inderleg håpa SV vinn.
I dag vart eg glad, så glad at eg nesten skifta meininga og synst det er lurt at Inga Marte Thorkildsen blir nestleiar. Fleire utspel av denne typen så er vi der.
