Kong Salomo dømer mellom to kvinner som krev same barn. Bilete: Gustave Doré, takk til Wikipedia for fila
Enno husker eg vagt at eg las Kong Salomos miner som ganske ung gutt. Det var ei spennande bok. Det er derfor ikkje så lite artig at forskarane no meiner at dei har funne dei gamle gruvane til kong salomo. Kong Salomo var forøvrig rekna som ganske vis, sjølv om eg heller ville kalla han ein drittsekk. Tenk berre på denne vesle anekdota frå første kongebok, kapittel 3, 16 til 28, som skal vere bevis på visdomen hans.
Kong Salomo dømer mellom to kvinner. Bilete: Gustav Dorè, takk til Wikipedia Commons for fila
16På den tid kom det to skjøkjer og steig fram for kongen. 17 Den eine sa: «Høyr på meg, herre! Eg og den kvinna der budde i same huset. Så fekk eg eit barn i huset hjå henne. 18 Tredje dagen etter at eg hadde født, fekk ho òg eit barn. Der var vi åleine, vi to. Det fanst ingen framand hjå oss i huset. 19 Ei natt døydde guten hennar, fordi ho kom til å liggja på han. 20 Då stod ho opp midt på natta, tok guten or armen min medan eg sov, og la han ved barmen sin, og sin eigen døde gut la ho ved min barm. 21 Som eg no stod opp om morgonen og skulle gje guten bryst, var han død. Men då det leid fram på morgonen, og eg såg vel på han, var det ikkje den guten eg hadde født.» 22 Då sa den andre kvinna: «Nei, den guten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den fyrste svara: «Nei, det er din gut som er død, og min som lever.» Såleis stod dei og tretta framfor kongen. 23 Då sa kongen: «Den eine seier: Det er min gut som lever, og din som er død. Og den andre seier: Nei, det er min gut som lever, og din som er død. 24 Henta eit sverd til meg!» sa kongen. Då kom dei inn til kongen med eit sverd, 25 og han sa: «Hogg det levande barnet i to, og lat dei to kvinnene få kvar sin halvpart!» 26 Då loga kjærleiken opp i henne som var mor til det levande barnet, og ho sa: «Høyr på meg, herre! Lat henne få den guten som lever, og drep han ikkje!» Men den andre sa: «Vi skal ikkje ha han anten eg eller du. Berre hogg til!» 27 Då tok kongen til ords og sa: «Lat henne få det levande barnet, og drep det ikkje! Ho er mora.» 28 Det spurdest over heile Israel korleis kongen hadde dømt, og folket fekk age for kongen. For dei såg at han hadde visdom frå Gud til å skifta rett.
Eg tenkjer vel heller at dette er ganske grusamt, og gjev eit godt bilete av korleis Israel den dag i dag nyttar teorien om splitt og hersk for å halde palestinarane nede.
Forøvrig er eit av dei sterkaste minna eg har frå «Kong Salomos miner» den dagen, mange år seinare då det gjekk opp for meg at boka faktisk heiter «Kong Salomos miner» og ikkje «Kong Salomos minner»
Oppdatert:
Sanneleg om ikkje Dagbladet og skriv om saka plutseleg. Skal vi vedde om VG kjem i morgo, og A-presseavisane samle i overmorgon?
Vi har no fått forslaget til nytt arbeidsprogram for SV. Programmet skal vedtas på SV sitt landsmøte i mars, og før den tid skal det gjennom ein omfattande debatt innad i SV – og håper eg – at andre vil ha lyst til å delta i debatten om kva politikk SV skal føre dei neste fire åra. Eg har tenkt å skrive ein serie innlegg her på bloggen der eg går litt grundigare in på enkelte tema.
Hovudinntrykket er at dette er eit svært godt utgangspunkt. Programmet gjev ei tydeleg retning for partiet dei neste åra. Det er radikalt, men likevel eit godt grunnlag for å fortsette i regjering dei neste fire åra. Det fortener landet vårt. Hovudfokuset i programmet er kampen mot klimaendringane. Dette er den viktigaste saka til står over for, og det vil det sannsynlegvis vere dei neste 50 åra. Det er derfor godt at komiteen har prioritert dette høgt. I programutkastet skriv dei:
Vår tids største og viktigste utfordring er å løse de globale klimaproblemene. Forskerne i FNs
klimapanel har vist oss at temperaturøkningen på jorda ikke må overstige to grader, dersom vi skal
hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Skal vi nå to-graders målet må utslippene
globalt reduseres senest i 2015 og totalt reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Idag øker utslippen både i rike og fattige land. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag.
Mange, og eg er blant dei som ikkje var glade for skatteløftet som vi gav i forrige valkamp. Vi må ha fridom til å endre skatten i tråd med oppgåvene som skal løysast og utviklinga i økonomien. I programutkastet står det:
SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre
rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.
SV vil senke inntektsskatten for lavtlønte gjennom høyere bunnfradrag og redusert marginalskatt, og finansiere dette ved å øke skattene for de mest formuende med de største arbeids- og kapitalinntektene. Folk som tjener under gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermes
mot inntektsskatteøkninger.
Du kan lese eit intervju med Audun Lysbakken om dette i VG.
I alt er det 24 dissensar i arbeidsprogrammet. Det vil seie tema der komiteen ikkje har klart å bli samde. Dei fleste av desse dissensane er på sentrale og viktige tema for partiet og landet. Sjølv om det og er nokre som rett og slett er litt rare spør du meg.
Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia
Klimaendringane og behov for transport for folk er dei to tinga som vi må planlegge for når vi diskuterer vegar, jernbane og fly. For å kunne ta klimaendringane på alvor og samtidig gje folk eit godt transporttilbod vil SV satse på jernbane i sentrale strøk og gode vegar i distrikta.
Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia
Landsstyret i SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti åra. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer og tiltak må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land.
SV vil mer enn doble investeringene i jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier, og redusere investeringene i veier i sentrale strøk.
SV vil øke innsatsen til oppgradering av veier og ferjetilbud i distriktene.
Dette viser ei retning som eg kan stille meg bak. Vi viser til at dei store transportutfordringane i dei sentrale områda i landet må løysast gjennom klimavennlege løysningar som tog, buss og anna bane, samstundes som SV ser behovet for betre vegar i distrikta der verken buss eller tog er eit reelt alternativ.
Det betyr ikkje at SV ikkje ser at tog kan bli viktig i Nord-Noreg og. Vi går inn for å planlegge for å bygge jernbane til Tromsø frå Ofotbanen og frå Kirkenes til Nikkel. Dette vil koble store delar av Nord-Noreg til det europeiske og asiatiske jernbanenettet og bety ein revolusjon for interntrafikken i Troms. Dette er å ta distrikta og klimaet på alvor på same tid.
Ei av dei største utfordringane vi har innafor transportsektoren er rasfaren langs mange vegar. Eg er derfor glad for at landsstyret i SV gjekk inn for ein vesentleg auke i løyvingane til rassikring. Det trengst, utfordringane berre i Nord-Noreg er på nesten 10 milliardar og eg tør ikkje tenke på kva det vil koste å rassikre Vestlandet. Store summar trengst!
No har SV vedtatt sine overordna meininger om Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019. No startar drakampen om konkrete veg og jernbanestrekningar.
Kapitalen er i trøbbel for tida. Takk til scriptingnews for biletet
Så lenge det var bankar og høgt betalte finansakrobatar som først og fremst vart ramma av krisa, så må eg innrømme at det ikkje gjorde så vondt i sjela mi. Eg var sjølvsagt bekymra for renta, kredittproblema og manglande lån for folk og bedrifter som treng, men no tar det til å gå utover mattryggleiken. Då er det alvor.
Kapitalen er i trøbbel for tida. Takk til scriptingnews, http://www.flickr.com/photos/scriptingnews/2899916712/ for biletet
Now the chain has ruptured with banks now longer willing to offer the credits. Subsequently, the wholesalers are no longer able to buy the foodstuff from the producers and then sell it on to the supermarkets, newspaper Komsomolskaya Pravda reports. Consequently, the shops are emptying.The situation has now made Russians line up in the shops and secure their necessary products. The result is an even more rapid decrease of good in the stores.
Russland har i og for seg pengar nok til å støtte banksystemet og sørge for tilgang på kreditt. Så kan ein jo lure på om dei får det til å fungere. Island har derimot ikkje pengane som skal til. Dei forhandlar jo om lån frå Russland. Reuters skreiv her om dagen:
Iceland has food stocks for about 3 to 5 weeks, but needs quickly to restore a proper foreign exchange market so importers can get back to normal business and avoid shortages, importers said on Wednesday […]The problem for importers was uncertainty about whether they would get foreign exchange, which they now have to apply for under a rationing system begun by the central bank.
Dagbladet har tatt inn den same meldinga frå NTB her. No trur ikkje eg at vi kjem til å sjå svolt verken i Russland eller på Island. Ingen av landa er som Zimbabwe. Men dette gjev oss ein god leksjon i korleis kapitalismen fungerer. Kreditt og lån er det som får hjula til å gå rundt. Utan lån og kreditt ingen kapitalisme. Get Rich Slick seier det på denne måten:
There WILL be plenty of food around but it would be a matter of the truck driver having the credit to buy the fuel for his truck to get the food from the farm to your grocer. It will be a matter of the grocer to have credit to pay the trucker for his services. It will be a matter of the fuel station to have the credit to buy fuel from big oil and so on…..
Og dette er vel ikkje noko nyheit. Når folk svelt rundt om i verda er det ikkje fordi det er for lite mat, det er berre ikkje kreditt og lån til å skaffe fram maten. Når det ikkje finst kreditt stoppar alt opp. Men, det rare er at verda framleis er i stand til å produsere like mykje mat, stål, datamaskinar, olje eller kunstgjødsel. Ingenting reelt endrar seg sjølv om kreditten blir borte. Det betyr at ei kredittkrisa kan løysast – dersom politikarane vil. Dersom politikarane er villige til å styre marknaden i staden for å la marknaden styre. Eg er fornøyd og stolt over at Noreg har ein finansminister som vil styre. Som ikkje vil fjerne dei reguleringane og dei tilsyna som sikrar oss at vi har tilgang til kreditt.
Er det ikkje rart at det er sosialistane som best forstår veikskapen, og styrken i marknaden og best kan nytte han til beste for samfunnet? Nja, kanskje ikkje så rart, vi tenkjer jo samfunn heller enn kapital.
Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. Foto: Klara Johansen
Kvaløya vidaregåande skole skal endeleg få gode undervisningslokale for bygg- og anleggsteknikk. Troms fylkeskommune bygger 2600 nye kvadratmeter for nesten 45 millionar. Dette vil gjere læringsmiljøet og arbeidsmiljøet mykje betre. Framtidige tømrarar, røyrleggarar og malarar vil få gode forhold.
Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. Foto: Klara Johansen
I dag leier vi lokale i Kaldfjorden og brukar ein plasthall. Denne tida er no snart forbi. Den 1.10.2009 skal heile skolen vere samla. Då vil undervisninga og kvardagen til både elevar og lærarar bli mykje betre.
Bygginga, det vil seie gravinga starta for åtte dager sidan. I dag var eg på besøk på tomta. Eg gler meg til å sjå bygget som kjem opp.
