Islendingane seier nei – Høgre har panikk

Island søkjer offisielt om EU-medlemsskap, men har dei folkemeininga med seg? Foto: Islandske utanriksdepartementet

Eg skal ikkje påstå at panikken har sett seg fast i krokane på Høgres hus, men eg synst det siste utspelet om EU vitnar om dei er blitt litt redde.

I ei youtube utfordring til Jens Stoltenberg nyttar Erna Solberg den islandske EU-søknaden som eit argument for at også Noreg må søke om medlemsskap. Timinga kunne vore betre. Utspelet kom same dag som EUobserver kunne melde om eit svært klart fleirtal mot medlemsskap blant folket på sagaøya som skal avgjere dette. 48,5 prosent er no mot, 34,7 prosent er for, medan resten ikkje veit. Eg skal sjølvsagt vere forsiktig med å forskottere den islandske folkemeininga, men det bør sanneleg ja-sida og vere.

Eg føler meg trygg på at Noreg ikkje blir med i EU dei neste fire åra heller.

VG skriv om saka her.

Forøvrig skriv dei i same artikkelen i EUobserver  om at granskinga av Kaupting tyder på ureint mjøl der i garden.

Oppdatert:

Stian Oen har ein fin kommentar her

Hijab eller utanlandske uniformar

Eg er glad for at justisministeren trekk tilbake forslaget om skaut til politiuniformen. Eg er likevel overraska over den enorme debatten dette har skapt. Stian Oen seier det godt, i realiteten handlar det om nokre heilt få damer dei neste åra. Det ville fått små konsekvensar. Eg vart meir overraska når eg leste i Nordlys og BarentsObserver.com at regjeringa har godkjent bruk av utanlandske uniformar i Noreg.

Nordlys skriv:

Utenlandske grensevakter med egne uniformer og et EU-armbind kan bli satt til å vokte Norges grense mot Russland. Beredskapsteamet kan bli satt inn i en krisesituasjon

Dette gjeld ei EU forordning som vart godkjent av regjeringa 12. desember i fjor. Forordninga seier

(3) Effektiv forvaltning af de ydre grænser ved hjælp af kontrol og overvågning bidrager til at bekæmpe ulovlig indvandring og menneskehandel og forebygge enhver trussel mod medlemsstaternes indre sikkerhed, offentlige orden, offentlige sundhed og internationale forbindelser. Grænsekontrol er ikke kun i den medlemsstats interesse, ved hvis ydre grænse kontrollen foretages, men i alle de medlemsstaters interesse, der har ophævet grænsekontrollen ved
deres indre grænser.

(4) Ansvaret for kontrol af de ydre grænser ligger hos medlemsstaterne. Under hensyntagen til de kritiske situationer, som medlemsstaterne sommetider skal håndtere ved deres ydre grænser, specielt når der visse steder ved de ydre grænser ankommer et stort antal tredjelandsstatsborgere, som forsøger at indrejse ulovligt på medlemsstaternes område, kan det blive nødvendigt at bistå medlemsstater ved at stille passende og tilstrækkelige ressourcer til rådighed, navnlig personale.

(6) En medlemsstat bør således have mulighed for at anmode om, at der inden for rammerne af agenturet på dens område indsættes hurtige grænseindsatshold bestående af specialuddannede eksperter fra andre medlemsstater, som midlertidigt skal bistå dens nationale grænsevagter. Indsættelse af hurtige grænseindsatshold vil bidrage til øget solidaritet og gensidig bistand mellem medlemsstaterne.

Dette er vel ikkje av dei aller viktigaste sakene i verda, men eit litt artig poeng at nokre få skaut på nokre få politikvinner har engasjert heile Noreg i lang tid, medan det ikkje er det minste antydning til debatt om at regjeringa kan invitere utanlandske grensestyrker til landet. Er det berre eg som synst det er litt rart?

Russland skrur igjen gasskrana

Kanskje blir det lite varm mat framover om ikkje gasstriden mellom Ukraina og Russland blir løyst? Foto: Wikipedia

I natt reduserte Russland gasstraumen til EU gjennom Ukraina med 70 prosent. Innbyggarane i Bulgaria har fått beskjed om å sjå seg om etter andre energikjelder. Bulgaria, Hellas, Makedonia og Tyrkia er ramma i første omgang melder EUObserver og Dagbladet.

Med dette går gasstriden mellom Russland og Ukraina inn i ein ny fase. Dei er usamde om pris og betaling. Russland hevdar Ukraina skuldar dei to milliardar dollar for gass og at dei stel av lasset av den gassen som går til EU. Ukraina har på si side svart med å truge med å auke prisen Russland må betale for å frakte gassen gjennom Ukraina seks gonger. Saka blir ikkje enklare av at det er politisk stillingskrig mellom statsministeren og presidenten i Ukraina, slik at ingen av dei i realiteten kan gjere noko med saka.

Dette er ei alvorleg utfordring for EU. Mange av EU-landa i det gamle Aust-Europa er nesten hundre prosent avhengig av russisk gass, men alle EU-landa med unntak av Irland nyttar større eller mindre delar russisk gass. TV2 melder at Austerrike no slit, og at Tyskland og merkar nedgangen i gassleveransane. Det blir spennande å sjå kva Tyskland vil gjere framover. Vil dene krisa sette ytterlegare fart på bygginga av ei ny røyrledning gjennom Østersjøen frå Russland til Tyskland, eller vil Tysklandendre politikk og i større grad leite etter energi andre stader? Den store miljøbekymringa er at EU-landa no går tilbake til å i større grad nytte kol til energi. Dette vil auke CO2-utsleppa kraftig. Dagbladet skriv:

Slovakia erklærer unntakstilstand og Bulgaria vil starte opp igjen gamle kjernekraftverk etter at Russland kuttet gassen til store deler av det sørøstlige Europa. Den bitende vinterkulden det europeiske kontinentet opplever setter gasskrisen ekstra på spissen, ettersom forbruket av gass dermed øker.

Så langt er det ingen som tener på denne konflikten. Russland taper sal, inntekter, og i det lange løp vil nok EU i enno større grad sjå seg om etter andre leverandørar av energi. Ukraina håper å sleppe å betale rekninga si, og å få større inntekter på transitten. Taparane er dessverre mange. Forbrukarane i EU-landa som er avhengige av gass til oppvarming og koking vil kunne komme til å li i vinterkulda om dei ikkje har tilgang til andre energikjelder.

Vil dei andre gassproduserande landa i verda tene på konflikten mellom Russland og Ukraina? Foto: Wikipedia

Eg har tidlegare skrive om at Gazprom er i trøbbel. Indra Øverland er inne på noko av det same i Dagbladet. Dagbladet siterer Øverland slik:

Mens 2006-krisen mellom Russland og Ukraina ble sett på som et tegn på russisk maktarroganse, er dagens konflikt mer et utrykk for økonomisk desperasjon.

The Streetwise professor er inne på noko av det same. Han hevdar at Russland juksar med omsyn til valutareservane sine. Putin har endeleg innrømt at den internasjonale finanskrisa og vil ramme Russland. Kanskje fordi pengebingen tar til å tømmast?

OPPDATERT

Bilindustrien vinn – igjen

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.

The EUobserver skriv:

In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.

og

The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.

Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.

The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.

Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:

Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.

Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.

EU og agurkar

Agurkane skal likevel ikkje få bli så krumme som dei vil. Foto: Wikipedia/Muu-karhu

Ein ikkje så veldig viktig, men artig del av EU-debatten i Noreg var den store agurkdebatten. Det var eit «viktig» argument mot EU-medlemskap at EU dreiv å regulerte bøyen på agurkane. Saka er i alle fall viktig nok til at Europabevegelsen bruker tid på å motbevise dette. Men no er det slutt, EU sine agurkar skal få ha akkurat den bøyen dei vil ha i framtida om landbrukskommisjonær  Mariann Fischer Boel får det som ho vil. The EUobserver skriv:

«I can’t stand it any longer to be confronted with the curved cucumbers. I want to end this debate, that the EU is regulating everything into the details,» Ms Fischer Boel explained.

Eg må likevel innrømme at eg framleis er mot norsk EU-medlemskap. Det hjelp heller ikkje at framlegget frå Fischer Boel ikkje fekk fleirtal i følgje Jyllandsposten:

Den danske landbrugskommissær Mariann Fischer Boels initaitv til at annullere de fleste af de i alt 36 EU-normer for frugt og grønt har lidt skibbrud. Forslaget er overraskende blevet afvist af et flertal af medlemslandene, meddelte EU-talsmand Johannes Laitenberger mandag i Bruxelles ifølge det østrigske dagblad Kronenzeitung.

Det er det EU vi kjenner

Oppdatert, så kan agurkane likevel bli skeive og skakke

Det irske nei – betalt av USA?

Fleire media, mellom anna Der Spiegel og EUObserver melder om at det var amerikanske neokonservative som betalte for den irske nei-kampanjen.

Der spiegel siterer den franske europaministeren Jean-Pierre Jouyet frå eit møte i Lyon:

«Europe has powerful enemies on the other side of the Atlantic, gifted with considerable financial means.»

Vidare

He was putting the blame for the Irish rejection of the Lisbon Treaty on some surprising shoulders: neoconservatives in the United States. «The role of the American neocons was very important in the victory of the «no,'» he said.

Utgangspunktet foir diskusjonen om dette er at ein organisajon med det i Noreg noko belasta namnet Libertas brukte 1,3 millionar euro i nei kampanjen i Irland. Dobbelt så mykje son Fianna Fail brukte på ja-kampanjen. Spekulasjone botnar i at grunnleggaren av Libertas også er direktør for Rivada Networks. Dette selskapet sel mykje til det amerikanske millitæret. Fleire av dei som jobba for Libertas var betalte av Rivada. Det er heller ikkje offentleg kor Libertas sine pengar kjem frå. The Herald skriv litt om bakgrunnen til grunnleggaren av Libertas her. Dei legg spesielt vekt på at fleire tidlegare amerikanskje milliære sit i styret for Rivada Networks. Spekulasjonen skaut fart etter at ein del kommentarar frå John Bolton, tidlegare amerikansk FN ambassadør. I følgje Der Spiegel:

John Bolton, the former US ambassador to the United Nations, was in Dublin to deliver a speech on trans-Atlantic relations a week before the vote. He warned that the treaty could «undercut NATO,» something that would be a «huge mistake.» According to Bolton, known for being one of Washington’s most outspoken hawks, if the EU had its own military capability people will think NATO redundant and that Europeans «can take care of their own defense.»

Det er vel ikkje overraskande at EU-parlamentet begjærleg har tatt tak i denne saka. I staden for å diskutere grunnane til at folk i Europa ikkje ønsker ein stadig tettare union og endre EU til noko folk vil ha. Mitt inntrykk er at EU-parlamentarikarane er noko av dei mest fødrelt innstilte folka som finst, og at dei i liten grad skjønner korfor EU blir møtt med så stor motstand blant folk. I alle fall skriv EUObserver at:

The European Parliament’s delegation to the US will on its next trans-Atlantic visit ask Congress about allegations that the Irish anti-Lisbon Treaty campaign was funded out of America.

The parliament’s political group leaders – the «conference of presidents» – made the decision on Thursday (25 September) following calls for transparency by the Irish and French governments and the European Commission.

Daniel Cohn-Bendit, leiaren for den grønne gruppa i EU-parlamentet gjev uttrykk for den underlege ryggmargrefleksen til mange på venstresida i Europa, om at CIA står bak alt som er galt i verda. EUObserver siterer han på:

«The Irish press revealed that there possibly exists a link between the financers of the No campaign in Ireland and the Pentagon as well as the CIA … If proved true, this would clearly show that there are forces in the US willing to pay people to destabilise a strong and autonomous Europe,»

Eg trur Cohn-Bendit og andre har mykje å tene på å jobbe for å gjere EU meir demokratisk og mindre føderalt enn å bruke tida si på å leite etter amerikanskstøtta konspirasjonar

Exit mobile version