Pål Julius Skogholt – kommunestyrerepresentant for SV
for folk i Tromsø
Eg har tidlegare skrive om dei potensielle konfliktane i nord mellom alle dei landa som prøver å få rettar til havbotn i polbassenget. Universitetet i Durham har laga eit godt kart som viser korleis desse krava overlappar.
Du finn ein større versjon av dette kartet, med forklaringar på nettsidene til University of Durham. Vel verd å ta ein titt på.
Magasinet til Dagbladet skreiv litt om dette for ei tid sida.
I dag sendte Troms SV ut denne pressemeldinga. Det er for å vise at vi trur asyl- og flyktningepolitikken er ei vinnersak. Annonsen kunne kanskje vore betre, men vi er no eingong ikkje profesjonelle på slikt. Dersom det finst nokon vil lage ein betre versjon i same formatet, så er det flott.
SV trenger flere i kampen for en human asylpolitikk
Dersom SV skal få gjennomslag for en mer human asylpolitikk trengs flere SV medlemmer og flere SV-velgere. Troms SV har tatt konsekvensen av dette og annonserer nå på internett for å gjøre det enklere for folk å melde seg inn og gi sin støtte til en human flykninge- og asylpolitikk.
Troms SV er glad for at SV i regjering tok dissens i asyl- og flyktningepolitikken. SV kan ikke gå inn for å sette til side barns rettigheter eller at vi ikke skal følge rådene fra FN. Men vi ville vært gladere dersom SV hadde fått gjennomslag. Når SV ikke fikk gjennomslag i regjering handler det blant annet om at SV har for få medlemmer og at mange tror at folket er negative til en human flyktninge- og asylpolitikk. Troms SV har derfor annonser på nettsidene til Bladet Tromsø, Troms Folkeblad, Framtid i Nord og Harstad Tidende. Dette gir folk en lett måte å melde seg inn i SV og på den måten signalisere at folk i Troms vil være solidariske.
— Vi håper at dette vil gi mange mulighet til å vise hva de står for i asyl- og flyktningepolitikken gjennom å melde seg inn i SV, sier Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV
I løpet av den siste tida har det vore to naturkatastrofar. Ein storm har treft New Orleans, og India er utsett for flom. I Louisiana er to millionar folk evakuerte, ingen døde. Det meste har gått for seg i ordna former. I India er tre millionar menneskar heimlause, og det er umuleg å komme fram med naudhjelp til mange. Det er ingen tvil om at det er store konsekvensar begge stader, men heller liten tvil om at situasjonen er betydeleg meir alvorleg i Bihar enn i Louisiana.
Eg synst det er litt interessant å sjå kor ulik dekninga av dei to hendingane er i norske media. Eg har gjort fire enkle søk på google.
site:www.dagbladet.no bihar flom 5 treff
site:www.dagbladet.no «new orleans» gustav storm 251 treff
site:www.vg.no bihar flom 17 treff
site:www.vg.no «new orleans» gustav storm 4180 treff
Dette er på ingen måte ein vitskapleg studie, men gjev eit lite bilete av situasjoen. No skjønner sjølvsagt eg og at det som skjer i USA, spesielt i etterkant av «Katrina» er meir spennande enn det som skjer i India. Det er artig med problema til den republikanske kongressen, valet og alt det der.
Likevel er USA 245 gonger viktigare enn India, eg berre spør?
I dag fekk eg lov til å vere med på presentasjonen av ei stor utgreiing om eit framtidig nordområdemuseum i Tromsø. Det er spanande og store planar som vart presenterte. Det var innleiinga ved Ordførar Arild Hausberg, rektor på Universitetet Jarle Aarbakke, Statsekretær Jens Revold og Statssekretær Halvard Ingebrigtsen. Også fekk eg lov til å seie nokre ord.
Som eit eksperiment brukte eg mobiltelefonen til å ta opp det eg sa, og no legg eg det ut her (trykk på lenka «Nordområdemuseum» rett under her).
Kom gjerne med tilbakemeldingar på om dette var noko lurt, eller kommenter det eg sa.
Nei, eg snakkar ikkje om klimaendringar denne gongen. Det kunne eg nok gjort. Nordvestpassajen er open igjen i år og isen er tynnare enn nokon gong. Men, nei, denne gongen handlar det om det internasjonale landnåmet (sjøbotnnåmet) som foregår der.
Havrettstraktaten gjev landa rundt polbassenget ein frist fram til 2014, eller tidlegare om dei ratifiserte traktaten før 2004, til å fremme krav om kontroll over kontinetalsokkelen. Det betyr at vi no framover får ei mengde krav. Noreg har allereie lagt fram sitt krav, Russland, Canada og Danmark (Grønnland) er på veg. Det er usikkert korleis USA vil gå fram, dei har ikkje ratifisert Havrettstraktaten slik dei andre landa har gjort.
Det er ingen tvil om at fleire av krava vil overlappe kvarandre. Heilt sikkert er det at meir enn eitt land vil gjere krav på sjølve polen. Når isen no er i ferd med å bli borte, samstundes med at US Geological Service hevdar at det er store forekomstar av olje og gass i området, så ligg det til rette for kappløp og konflikt. Vi må berre håpe at desse konliktane ikkje eskalerer til væpna konflikt. Dose.ca skriv:
In the latest sign of the rising international political stakes in the Arctic, the top U.S. Coast Guard official has revealed a planned shift in American foreign policy from scientific research to «sovereignty» and «security presence» in Alaskan waters bordering Canadian and Russian
vidare
«The primary mission right now is the maritime boundary line with Russia – keeping foreigners from stealing Alaskan fish,» Rear Admiral. Gene Brooks, head of the U.S. Coast Guard’s operations in Alaska, told the radio network.
og
…prompted the Conservative government to promise a new year-round icebreaker for Arctic waters and a fleet of up to eight ice-reinforced patrol boats.
Vi skal likevel vere forsiktige med å sjå på desse konfliktane som noko som vil foregå mellom aust og vest. Kaldkrigsbrillane må leggast heime. Potensialet for usemje er like stort mellom Canada og USA, Canada og Danmark som konfliktpotensialet mellom Russland og dei andre.
Likevel, the Telegraph skriv at:
As the polar powers have got out their maps in the last couple of years, four of them – Norway, Denmark, Canada, and the USA – have made the unpleasant discovery that the fifth – Russia – is far ahead of the game. As Russian forces consolidate their grip on her messy southern frontier in the aftermath of the war with Georgia, her diplomats, oilmen and military have been pressing their advantage in the north, a border region which is on a far vaster scale but equally confused and disputed.
Cleo Paskal, an Assistant Fellow at Chatham House and an expert on how climate change will affect borders, said: «The Russians have a big head start. Their nuclear submarines have been all over the Arctic for decades, they have 16 icebreaking ships to the Americans» four, they have a lot of experience and a lot of the right gear.
Så, mens alle landa oppgraderer millitæret sitt i nordområdeøyemed, så får vi berre håpe at dei metodane som ligg i Havrettstraktaten for å handtere konfliktar og løyse dei vil vise seg å vere robuste nok til å handtere denne situasjonen.
Det er vel ingen tvil om at den enorme veksten i Kina og India er med på å gjere klimaendringane større og verre. Vi har alle høyrt at Kina opnar ein ny kollfyrt kraftstasjon kvar veke.
Det kanskje ikkje alle har fått med seg er at Kina nytta 12 milliardar dollar i fjor på fornybar kraft – berre Tyskland nyttar meir i følgje New Scientist 9. august 2008. Same bladet melder at Kina no er den femte største produsenten av vindkraft i verda og at dei no stenger ned alle små og gamle kollkraftverk fordi dei forureinar for mykje. Kina legg opp til å kunne reinse CO2’en frå nye og moderne kraftverk.
Det er håp i hengande snøre.