Politikk,Russland,SV

Rar meiningsmåling i Nordlys

Nordlys presenterer i dag meiningsmålinger av kva det norske folk meiner om asylpolitikken. Eller, det gjer dei eigentleg ikkje. I alle fall eitt av spørsmåla er slik at eg er ganske sikker på at det ikkje kjem fram kva folk meiner.

La oss ta dette eksempel. Nordlys spør: «Bør asylbestemmelsene i Norge strammes inn slik at det blir vanskeligere å få opphold, eller bør de bli mer liberale?» Spørsmålet er kanskje greitt nok, men svaralternativa er rare. Du kan altså svare ja, nei eller veit ikkje. Men, det er ikkje mogleg å svare at du er nøgd med dagens ordning. Det er ikkje sikkert det er mange som er nøgde med dagens politikk, men at ikkje alternativet er der er merkeleg. Det er med på å unødig polarisere debatten.

Forøvrig er eg stolt over veljarane til SV. Eit stort fleirtal av dei SV-veljarane som har svart i undersøkjinga seier at dei ikkje vil stenge grensa mellom Noreg og Russland. Det vil vere eit stort tilbakesteg for samarbeidet i nord om det skulle skje.

SV og Frp er motpolane. Kjelde: Nordlys

SV og Frp er motpolane. Kjelde: Nordlys

Eg synst ordføraren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen seier det godt her (les forøvrig heile kronikken, den er god):

En grensestenging kan føre til ukontrollerte grensepasseringer. Vi kan bare forestille oss mulige scenarioer slike forsøk på passeringer kan få i minus 30 grader. Vi kan ikke tillate at vårt nærområde blir et nytt Middelhav.

Noko anna er at vi sjølvsagt må oppskalere mottakssystemet slik at dei som ikkje skal ha asyl i Noreg blir sendt raskt tilbake, kanskje til og med skal bli avvist på grensa.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

 

Standard
Internasjonalt,Politikk,Video

Syria, flyktningar og ein atomvåpenfri verden

Ein ny videoblogg, lage i sinne og skuffelse. Arbeidarpartiet har svikta to gonger på kort tid, først om atomvåpen så om syriske flyktningar.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
EU

Kan IKEA saksøke Tromsø kommune?

Sjå for deg at IKEA endeleg kjem til Tromsø. Alle smiler og er glad, men etterkvart viser det seg at trafikklysninga ikkje fungerer. Tromsø kommune må legge om vegane i området. IKEA finn då ut at det vil bli dårlegare tilgang til IKEA enn det var før. Tenk deg at dette kan føre til at IKEA saksøker Tromsø kommune for potensielt tapte inntekar fordi det blir vanskelegare for kundane å komme fram. Kanskje ikkje så ille, men forestill deg at domstolen sit i Washington og er samansett av europeiske og amerikanske forretningsadvokatar. Kven trur du vinn ei slik rettsak?

Dette kan bli konsekvensen av dei avtalane som no blir forhandla fram mellom EU og USA. Noreg blir berørt gjennom EØS-avtalen. Desse avtalane kalla TISA og TTIP dei skal sørgje for frihandel mellom EU og USA, men viktigare dei legg opp til samordning av alle reglar og reguleringar. Den typen reguleringar er snakk om er selskapa sin rett til å saksøke stater for endra reguleringar, mattryggleik, genetisk modifisert mat og meir. Det er snakk om eit regelråd overordna nasjonalstatane skal sitt og bestemme om EU og Noreg må tillate klorvasking av kyllingar og mykje anna.

Vi veit frå før at denne typen samordning ofte fører til eit “race to the bottom”. Det er dei reglane som griper minst inn i frihandelen som blir gjeldande. Då kan vi forvente at eit større press på arbeidstakarrettar, på mattryggleiken og meir til.

I Noreg er det skuffande at Ap er positiv til denne avtalen. Aps Svein Roald Hansen seier det berre er skremslar og at han stoler på Høgreregjeringa si framstilling av saka.

Det er ganske problematisk. For i desse sakene ligg det inne drivarar i retning privatisering og konkurranseutsetting.

Sjølve grunngjevinga for avtalane er å fjerne dei reglane som beskytter oss mot agressive komersielle aktørar.

For internasjonale storkonsern er viktige samfunnstenester big business. Noregs sterke offentlege sektor og gode regler for konkurranse gjer at det ikkje er fritt fram for aggressive kommersielle interesser i Noreg. TISA-avtala vil forandre på dette.

Vi er i ferd med å forplikte oss til å konkurranseutsette og tvangsprivatisere tenestene som held samfunnet vårt saman. TISA-avtala er eit glimrande verktøy for dei som vil brekke opp livsviktige offentlege tenester som bidreg til å verne likhetstanken her til lands.

Ei rad offentlege tenester vil utsettast for det meste sentrale kravet i TISA-avtala.: «nasjonal likebehandling». Forsvar, politi, brannnvesen og rettsvesen er omtrent det einaste som står verna igjen av den sterke offentlege sektoren vår.

Avtala vert forhandla utan at dei folkevalde får delta, og regjeringane nektar fagbevegelsen innsyn i avtala og prosessen. NHO og Næringslivet derimot, er djupt involvert i forhandlingane. No må vi få klårheit i kva det blir forhandla om slik at vi kan ha ein opplyst offentleg debatt om dette.

Innlegget vart først publisert hos Nei til EU.

Standard
Internasjonalt

Kjeldekritikk, barcodes og Israel

Nei, sjølv om mange deler ei sak på internett om at Israel ha endra prefikset på barcoden sin frå 729 til 871 så er det feil. Det finn du ut om du gjer litt grunnleggande kjeldekritikk før du deler på nett.

Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a

Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a

871 er og har vore den nederlandske koden. Du kan sjå den fullstendige lista her.

Når det er sagt er prefikset på barkoda på eit dårleg grunnlag for å fastslå om ein vare er frå Israel, Nederland eller eit heilt anna land. Dersom eit nederlandsk selskap produserer ein vare i Israel, så vil den varen få prefikset 871, sjølv om varen i realiteten er israelsk. Likeins, eit israelsk selskap som produserer i Egypt vil gje varen det israelske nummeret. Med mindre selskapet har eit dotterselskap i Hellas, då kan varen fort få eit gresk nummer.

Prefikset seier litt om kvar ein vare kjem frå, og vi bør absolutt boikotte Israel, men vi kan ikkje bruke barcodeprefikset som einaste indikator på kvar ein vare kjem frå – dessverre

Standard
http://www.regjeringen.no/upload/UD/kart/kart_100914_ny.gif
EU,Politikk

Svalbarddiskusjon i EU-parlamentet

Den sjette januar var det ein diskusjon i EU-parlamentet om statusen for fiskevernsona rundt Svalbard. Den polske EU-parlamentarikaren, Jarosław Leszek Wałęsa (jepp, det er sonen til den meir kjente Lech Walesa) stilte eit spørsmål til kommisjonen.

The archipelago of Svalbard was ceded to Norway under the 1920 Spitsbergen Treaty in order to guarantee an equitable legal regime for the area, including the non-discrimination principle in access to the archipelago’s fishing resources.
In 1977 Norway unilaterally declared the Svalbard Fisheries Protection Zone (FPZ) and it claims that the non-discrimination provisions of the Spitsbergen Treaty do not apply in that zone. In 2010 Norway and Russia signed a maritime delimitation treaty in Murmansk concerning the Barents Sea. Some of the waters in the Svalbard FPZ are now east of the delimitation line (the Murmansk line).
Norway and Russia cooperate in the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in the management of fish stocks of the Barents Sea. In recent years, this has led to the appropriation of fishing opportunities to the detriment of Member States.
It is important that the Commission take steps towards Norway, as in the absence of EU action Norway will resolve all of its issues as it alone sees fit.
1. Does the Commission believe that the Member States which are party to the 1920 Spitsbergen Treaty enjoy equal fishing rights in the Svalbard FPZ?
2. What is the Commission’s position regarding the legal status of the section of the Svalbard FPZ which lies east of the Murmansk line? Is this section deemed to be international waters beyond the Russian shelf or does it now form part of the Russian exclusive economic zone (EEZ)?
3. If EU fishermen have lost their right to fish in the Svalbard FPZ east of the Murmansk line, will the Commission consider claims for compensation?
4. What is the Commission’s position regarding the legality of the transfer by Norway to Russia of responsibility for part of the Norwegian EEZ in the Barents Sea (the special area)?
5. Does the Commission intend to participate in the 2014 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission or others so as to counteract the misappropriation of Greenland halibut and redfish quotas in the Barents Sea?

Det er ein ganske interessant ordlyd i dette spørsmålet, spesielt med tanke på korleis han oppfattar tilhøvet til Russland. Han meiner at Noreg har gjeve vekk rettar til Russland som vi ikkje hadde rett til å gje vekk. Det er og utfordrande for Noreg om det er ei generell haldning i EU om at Noreg ikkje kan forvalte fiskeria rundt Svalbard slik vi gjer no.

Kommisjonen svarer heldigvis ganske uklårt:

 Janez Potočnik, Member of the Commission. − Madam President, I would like to deliver this answer on behalf of my colleague, Commissioner Damanaki, who unfortunately was not able to attend today’s sitting. First I would like to thank Mr Wałęsa for drawing attention to these important questions. Let me underline the sensitivity of this important fishery-related issue. It concerns delicate aspects of international law and, more importantly, has a bearing on our relations with Norway which, at present and historically, has been our most important partner in fisheries and also other marine-related, including Arctic, issues.

It has been a consistent position of the European Union that the European Union Member States which are party to the 1920 Treaty of Paris relating to Spitsbergen (Svalbard) enjoy the same access rights as other parties to that treaty. As regards fishery management measures, acceptance by the European Union of fishery regulations proposed by Norway pertaining to the waters around Svalbard has been conditional on the regulations being applied in a non-discriminatory manner, based on scientific advice, and respected by all interested parties.

With regard to questions 2, 3 and 4 formulated by the honourable Member of the European Parliament, there is no established European Union position on those yet. The implications of the newly drawn ‘Murmansk Line’ for fisheries in the waters in question are still being considered within different Commission departments.
Finally, the Commission is unaware of the procedures by which the Norway-Russian Federation Joint Fisheries Commission operates. The Joint Fisheries Commission is a bilateral arrangement. It is not classified as a Regional Fisheries Management Arrangement and the Commission does not contemplate participating in its meetings. The Commission is unaware of any appropriation of Greenland halibut or redfish quotas in the area, so it has no opinion on this matter.

Det skal bli interessant å sjå kva komisjoen eventuelt bestemmer seg for å meine om desse spørsmåla.

Den norske haldninga er i alle fall klår:

Som kyststat har Norge i henhold til havretten rett til å etablere en 200 mils økonomisk sone rundt øygruppen og utøve fiskerijurisdiksjon i denne sonen. I samsvar med gjeldende havrett må fartøyer og borgere fra andre stater, som fisker i sonen, overholde regelverk, forvaltningstiltak og vilkår som er fastsatt i kyststatens lovgivning og forskrifter, og de må rette seg etter sistnevntes håndhevelsestiltak. I henhold til FNs havrettskonvensjon tilkommer det Norge, som kyststat, å sikre at de levende ressurser i sonen ikke blir overbeskattet. I samsvar med konvensjonen er det kyststaten som har myndighet til å gjennomføre disse tiltakene.

Standard