Den siste store fantejakta gjekk føre seg i Noreg i 1907. Meir enn 1000 menn samla seg i Flå i Gauldal for å jage fantane ut av bygda. Ein fant er det same som ein omstreifar, tater eller ein frå rom-folket. I følgje Wikipedia vedtok Sør Odal herredsstyre så seint som i 1920 med 8 mot 5 stemmer at det «ikke lenger» skulle vere lov å skyte fantane. Grunnen var at bygdevektaren hadde bedt om lov til å gjenoppta den gamle praksisen med å skyte tatarar. «Det greieste ville være at skyde dem” uttalte bygdevektar Ihler i si henstilling til herredsstyret.
I alle bygder i Noreg hadde vi frå seinmellomalderen såkalla ståtarfogdar. Denne hadde som si hovudoppgåve å jage fantar og tatarar frå bygda og å halde oppsyn med kor mange tiggarar, og omstreifarar som fanst i distriktet.
Diskusjonen om å stenge grensene for romfolket, om å jage romfolket bort, å forby tigging er eit framhald av ein svært lite ærerik tradisjon i Noreg. Ei tid eg hadde håpa at vi hadde forlatt.
Når vi no atter ser fattigdomen og nauda på våre eigne gater og torg må vi møte det på andre måtar enn med forbod.
Det å forby tigging løyser ikkje fattigdomsproblema. Samstundes er det like klårt at tigging heller ikkje løyser fattigdomsproblema og det er sannsynleggjort at ein del kriminalitet oppstår i kjølvatnet av tigginga.
Kva kan då vere løysinga?
Eg trur vi må innsjå at vi har hatt omreisande folk i samfunnet vårt til alle tider. Vi må finne løysningar slik at vi kan leve saman og at flest råd kan skape seg eit innkome gjennom arbeid heller enn tigging.
Vi kan heller ikkje vere kjent av at folk i Noreg søv under bruer og med dårlege hygienske forhold. Det kan spreie sjukdom er respektlaust overfor dei det gjeld. Vi bør makte å stille opp med eit område der folk kan bu, der det er tilgang på vatn og do. Samstundes bør vi stille klåre krav til at det er nokonlunde flidd rundt vogner, bilar og telt. Det kan ikkje sjå ut som ein svinesti.
Den fattigdomen som vi ser mellom rom-folket og som no spreier seg til stadig fleire grupper i Europa er eit resultat av ein kapitalisme som belønner oss som allereie har det godt, og straffar dei som allereie har det vondt. Løysninga for rom-folket og alle andre fattige i Europa er eit økonomisk system som klarer å dele godene slik at alle har nok. Det klarer ikkje dagens system. Her må venstresida i Noreg jobbe saman med venstresida i heile Europa for å få gjort noko med tvangstrøya euroen og det kapitalistiske systemet legg på oss.
Eg vil utfordre dei norske byane til å ta initiativ til ein europeisk ordførarkonferanse for å diskutere problema knytt til tigging og fattigdom. Dette er ikkje noko verken Tromsø eller Noreg kan løyse åleine.
Så er det rett at dette er ein vanskeleg diskusjon. Men eg håper vi kan bevege oss i ei retning der vi leiter etter praktiske løysingar og ikkje ropar etter forbod.
Are Slettan spør på bloggen sin om eg er villig til å låne ut pengar til Hellas og Spania for at dei skal få fart på økonomien.
Han skriv:
For å være konkret: Ville Krugman eller Skogholt lånt ut sparepengene sine hvis finansministeren i Hellas banket på døren og sa at nå slutter han med sparing og bruker i stedet milliarder han ikke har for å stimulere økonomien? Og hvilken rente ville de i så fall krevd for å satse pengene sine? Ville det vært en rente Hellas kunne leve med?
Her meiner eg Slettan gjer ein klassisk feil. Han set likskapspunkt mellom ein privatøkonomi og eit statsøkonomi. Ein stat, eller i dette tilfellet eurosona, avgjer sjølv kor mykje pengar dei skal ha. Staten kan trykke pengar. Det kan verken eg eller du gjere. Gjennom å auke pengemengda, i realiteten gjennom at sentralbanken kjøper statsobligasjonar, får staten større ressursar til rådvelde. Aukar pengemengda for mykje kan det føre til inflasjon og lågare pengeverdi. Zimbabwe er eit nyleg døme på kor galt det kan gå. Men, problemet i dag er ikkje at inflasjonen er for høg. Problemet i dag er at folk ikkje er i arbeid, at det ikkje er produksjon i samfunnet. Det fører til lågare kjøpekraft, noko som fører til mindre produksjon.
Det kan ikkje vere rett at folk skal lide for at bankane skal bergast. Foto: SpaceShoe/Flickr
Hellas, Spania og dermed eurosona burde heller sikta mot ein høgare inflasjon. Dersom inflasjonen reduserer verdien av pengane vil det i større grad lønne seg å investere pengane i staden for å salte dei ned på kistebotn. Ei slik nedsalting ser vi skjer i stor grad i bedriftane no. Her i følgje Wall Street Journal:
One part of the economy, however, is an important exception to the rule: companies, particularly large ones. Across Europe, corporations are sitting on a mountain of cash. he trouble is, they aren’t spending much of it. This means one possible way out of Europe’s economic crisis—a big boost in business investment—is closed off.
Større investeringar anten i fabrikkar, vegar eller skolar vil medføre at fleire får inntekt, produksjonen blir meir effektiv og vi kan bevege oss ut av krisa i staden for djupare inn i ho
Derfor blir det følgjande argumentet frå Slettan feil:
Så selv om man normalt ville argumentert for at staten burde låne penger og bruke budsjettet for å gi gass når arbeidsledigheten er så høy som i mange europeiske land, er det for meg vanskelig å forstå hvordan det skulle kunne fungere i virkeligheten.
Slettan har eit poeng i at innføringa av euroen har vanskeleggjort dette. Pengepolitikken skal passe til både Tyskland og Hellas. Det er vanskeleg å få til. Samstundes er det slik at ein stor del av den tyske økonomien er basert på eksport til andre land i eurosona. Når etterspurnaden i desse marknadene forsvinn vil det og ramme den tyske økonomien.
Euroen har vore fantastisk for Tyskland, den har ført til lågare pengeverdi og dermed billigare tyske produkt enn det vi ville hatt om d-marken framleis eksisterte. Den tyske økonomien har surfa på euroen medan den same euroen har vore for sterk for Italia, Hellas, Portugal og Spania.
The competitiveness measureis based on currency movements and changes in unit labor costs in major industrialized countries. German competitiveness against the rest of the world was probably helped by the fact that the relatively poor performance of other members of the euro zone held down the appreciation of the euro against other currencies
Slettan argumenterer vidare:
For det andre mener jeg tilhengerne av gjeldsfinansiert stimulans tar lett på utgangspunktet mange euroland land var i da de skulle velge å gi gass eller bremse. De fleste av dem hadde allerede på forhånd statsgjeld som i historisk sammenheng var faretruende høy. Det hadde gått bra i en lang periode. Innføringen av euro ga lave renter, og det hadde dannet seg et inntrykk av at landene alltid ville klare å gjøre opp for seg.
Dersom vi tar Spania som eksempel så var statsgjelda i Spania lågare enn i Tyskland før krisa. Grunnen til at statsgjelda har blitt så enorm er at skattebetalarane har tatt over gjeld frå bankane. I Spania hadde bankane lånt ut store summar til byggeprosjekt, der dei i stor grad skulle selje til tyske og andre nordeuropeiske kundar. Pengane dei hadde lånt ut hadde dei i stor grad fått frå tyske og franske bankar. Det store handelsoverskottet i Tyskland hadde ført til at store pengemengdar måtte eksporterast ut igjen. Desse pengane flaut i stor grad sørover.
In a nutshell, the adoption of the euro as a common currency was designed to cause large capital flows from the eurozone core to the periphery—and it is those very capital flows that set the stage for the crisis
Når då statane tok over bankane sine dårlege lån, overførte dei ansvaret for desse låna frå private aktørar i form av bankar til felleskapet i form av skattebetalarane. Realiteten er at den spanske statsgjelda har auka fordi dei har gått inn og overtatt risikoen for lån gjevne av vitlause tyske bankar. I staden for å la bankane gå konkurs har politikken i eurosona overført enorme pengesummar frå skattebetalarane i Sør-Europa til bankane i Nord-Europa.
Når då den tyske kanslaren insisterer på sparetiltak er det for å berge bankane. Eg ser på dette som eit enormt røveri. Det høyrer ingen plass heime at vi skal la vanleg folk i Sør-Europa gå til grunne i arbeidsløyse av denne grunnen. Derfor må økonomien settast i gang igjen gjennom bruk av pengar.
Eg trur det vil vere naudsynt å avskaffe euroen for å få det til, men det kan ikkje vere nokon tvil om at dersom det ikkje skjer må den europeiske sentralbanken trykke pengar i stort mon for å få fart på økonomiane.
Når alt dette er sagt er det heller ingen tvil om at det er store utfordringar som må løysast i mange av desse landa. Mange slit med dårleg skattemoral og dermed dårleg grunnlag for statsfinansane. Det gjer ikkje at vi skal straffe folk gjennom å unødig presse dei ut i arbeidsløyse.
Eg trur Stoltenberg vil måtte gje seg på EØS, i alle fall delvis. Foto: Håkan Dahlström
Du har kanskje fått med deg at SV og Sp har sett EØS på agendaen fram mot Stortingsvalet neste år? Det er lurt. Eg meiner at EØS-avtalen er ein husmannsavtale som innfører høgrepolitikk i Noreg. Karin Andersen skriv inderleg godt om saka her, og eg tillet meg å sakse litt:
Vi må sikre at EU ikke kan svekke norske lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljøloven, arbeidsretten eller gripe inn i tariffavtaler. Og vi må slå fast at EU ikke kan sette til side ILO-konvensjoner. Hvis vi kunne vært enige om dette hadde mye vært gjort. En slik avklaring må forplikte også når EØS presser oss.
SV mener Norge må si nei til høyrepolitikk uansett om den kommer fra Erna Solberg eller fra Brussel. Det burde alle regjeringspartiene være enige i.
Spesielt når det gjeld arbeidslivsspørsmål må vi no kreve reforhandling av EØS-avtalen. Vi kan ikkje akseptere at EØS-avtalen over tid medfører at arbeidslivet blir tøffare. Så er det mange som snakkar om at Jens Stoltenberg og Ap ikkje er til å rikke i denne saka, og då kan det vere det same kva SV og Sp meiner. Dei viser då ofte til utsegner av denne typen:
Han gjorde det helt klart at det ikke blir noen fortsettelse av det rødgrønne samarbeidet, dersom ikke EØS ligger i bunn. Ap, som det førende regjeringspartiet, vil ikke ta noe initiativ i retning av å få fjernet deler av regelverket som andre i regjeringen misliker. Stoltenberg mener det er en politisk, juridisk og handelsmessig umulighet.
Eg trur det vil vise seg at kommentariatet og Stoltenberg tar feil. Og, eg trur Stoltenberg veit det. Han er nøye på å gje seg sjølv opningar og utgangar når han snakkar. Eit godt døme er i Aftenposten i dag:
Samtidig satte Stoltenberg døren ørlite grann på gløtt for å benytte handlingsrommet innenfor dagens avtale, uten å reforhandle.
– Det vi kan gjøre er å bruke rommet som ligger i reservasjonsretten bedre. Å være imot eller å være kritisk til enkeltdirekiver er ikke det samme som å være imot EØS-avtalen, sier Stoltenberg.
Det er ikkje så veldig lenge sidan det ville vore nærmast utenkjeleg at leiaren i Ap skulle seie noko slikt som dette. Det at Ap no opnar døra på gløtt kjem av at LO, SV og Sp har løfta debatten og fått alierte på venstresida i Ap.
Eg meiner det er uomtvisteleg at EØS er ein dårleg avtale for Noreg, over tid kjem det faktumet til å vinne fram. Då blir det ei reforhandling eller ei oppseiing av EØS-avtalen.
Jonas Stein Eilertsen meiner at Tromsø kommune ikkje kan uttrykke venskapleg sympati med Gaza fordi det ville vore utanrikspolitikk. Foto: Ole Morten Melgård/Wikipedia
Det er kanskje berre eg som synst det er artig. Men eg kan ikkje noko for at eg må flire når folk seier ting som står i direkte motsetnad til kvarandre. Det er kanskje ikkje riktig så artig når det skjer av politiske bekvemlegheitsgrunnar. Hald fram med å lese «Motsetnadsfylt»
Eg har vore på ferie. Ei herleg veke i Egypt, med kone, barn, sol og varm badevatn. Betre kan det knapt bli, men som den gode sosialisten og pietisten eg er, er det alltid minst eit aber.
Det var Bjørnson som i skodespelet «Kong Sverre» lot ein av karakterane seie:
Hver Glædesstund, du fik paa Jord,
betales maa med Sorg.
Om flere følges ad, saa tro,
de gives kun paa Borg.
Sorga ligg i at «All inclusive» konseptet som er ganske fantastisk for ein barnefamilie som berre skal ha ei veke avslapping ikkje er like bra for den regionale økonomien. Nokre hevdar at berre 10 prosent av det du som turist brukar hamnar i den regionale økonomien. Resten forsvinn ut.
Det hotellet vi budde på i Hurghada er eigd av ein av dei rikaste mennene i Egypt. Det er han som fekk fortenesta ikkje folk lokalt. På den andre sida hamnar no pengane i det minste i Egypt (får vi tru) og ikkje andre stader.
Uansett, turisme utgjer over 10 prosent av økonomien i Egypt. Landet kan ikkje komme seg vidare utan turismen. Det er kanskje derfor denne t-skjorta gjorde at eg kunne slappe godt av under den varme egyptiske sola.
Raketten til SpaceX frå ei prøveoppskyting i 2010. Foto: Wikipedia Commons/NASA/Tony Gray and Kevin O'Connell
I dag klokka 9:44 skaut det private selskapet SpaceX opp den første komersielle raketten som skal frakte varer opp til den Internasjonale romstasjonen (ISS). Med dette opnar eit nytt kapittel i tilhøvet vårt til rommet.
Eg kjenner at eg er litt usikker på om eg liker dette eller ikkje. På den eine sida trur eg at skal utforskinga vår av rommet, og ikkje minst bruken vår av rommet skal bli større, så må det fleire aktørar enn offentlege organ som NASA, ESA og JAXA mfl. På banen. På den andre sida vil det i overskodeleg framtid framleis vere slik at det er skattebetalarane som vil måtte betale dei private selskapa for det dei gjer (utanom det som skjer på satellittsida, men det er ei anna historie). Bør vi verkeleg bruke skattepengar på å skape privat profitt? NASA betaler 1,6 milliardar dollar for 12 turar til ISS.
Her er NASA sin video frå oppskytinga
Eg trur framtida vår ligg i å stadig utforske nye horisontar.
“Go West, young man, go West. There is health in the country, and room away from our crowds of idlers and imbeciles.» «That,» I said, «is very frank advice, but it is medicine easier given than taken. It is a wide country, but I do not know just where to go.» «It is all room away from the pavements.” skal Horace Greely sagt ein gong (det er usemje om kven som er opphavet til uttrykket Go West, young man, go West, nokre hevdar det kjem frå John Soule)
Greely sitt råd vart gjeve i samanheng med busettinga av den Amerikanske Westen. Denne busettinga førte med seg store lidingar for den opprinnelege indianarfolket der, men la oss sjå vekk frå det ein augneblink og tenkje over kvar vi no kan gå for å byggje eit betre samfunn for folk.
Eg trur at i alle fall litt av svaret ligg i rommet.
.jpg "jonas")
