Melkøya, elektrifiseringa må stoppast

Det er fire grunnar at det for meg er utforståeleg at regjeringa no går inn for elektrifisering av Melkøya med straum frå land. Særleg når det etter pressekonferansen er tydeleg at regjeringa ikkje har ein tydeleg plan for produksjon av meir straum i Finnmark og Nord-Noreg.

Grunn 1. Vi har lagt bak oss ein sommar med hetebølge, flaumar og den varmaste månaden målt nokon sinne. Vêr er ikkje klima, men vi veit at med klimaendringane aukar risikoen for ekstremvêr av alle typar. Elektrifiseringa vil forlenge fossilperioden når det vi treng fokus på er korleis vi fasar ut avhengigheita våre av fossil energi.

Grunn 2: Stortinget har bede regjeringa vurdere karbonfangst- og lagring på Melkøya. Det har dei sikkert gjort, men at dei valde det vekk er uforståeleg. Ja, det ville blitt ei dyrare løysning, men det ville gjort det mogleg å drive vidare på Melkøya utan store klimautslepp eller enorme naturøydeleggingar som følgje av bygging av nye kraftlinjer. Det er og viktig at vi får i gang bygging av mange fleire karbonfangstanlegg. Desto fleire som blir bygd, jo meir kunnskap om det og billigare blir det. Equinor er eit selskap som har musklar til å bygge dette.

Grunn 3: Vi har ikkje ubegrensa mengdar straum. Når det går 400 megawatt til Melkøya blir det mykje mindre straum att til anna industri, og sannsynlegvis høgare prisar til oss som forbrukarar. Allereie i dagens situasjon er det titals bedrifter som har fått nei til sitt ønske om å kople seg til starumnettet i nord fordi vi manglar straum. Det er feil at fiskeindustrien i nord ikkje skal få utvikle seg, eller Tromsø kommune ikkje skal kunne utvikle Grøtsund hamn og industripark fordi vi skal oppretthalde gassproduksjonen i Barentshavet.

Grunn 4: Ja, vi treng å oppjustere straumnettet, men dei linjene som trengst for å få til elektrifiseringa av Melkøya vil føre til store naturøydeleggingar og komme i konflikt med reindrifta.

SV vil ha en byvekstavtale som gjer det raskt og trygt å ferdes i Tromsø

Illustrasjonsbilde av buss laga av KI-en Dall-e

I Tromsø er mange av vegane smale. Fortaua er enda smalare. Andre steder er det ingen fortau. Det fører til utrygge skolevegar, og til at det er vanskeleg å komme seg fram om vinteren for både køyretøy og folk. Medisinen for dette er at vi treng å bruke meir pengar på å sikre skolevegane våre, gjere det enklare å gå og sykle og sørge for at bussen går ofte til ein overkommeleg pris.

Dei siste tiåra er det gjort lite eller ingenting med transportsystemet i Tromsø, samstundes har folketalet auka kraftig og det er blitt fleire bilistar, syklistar og gåande på vegane våre. Det blir trangt, og vinterdrift og vedlikehald blir vanskelegare. Derfor treng vi eit krafttak for at dette skal bli betre. Ein byvekstavtale er eit slikt krafttak.

SV meiner at det aller viktigaste vi kan gjere er:

  1. Å oppretthalde og utvide busstilbodet i Tromsø
  2. Å sikre trygge skolevegar for ungane våre og at det skal vere trygt og lettvint for alle som går og syklar i Tromsø.
  3. Gjere vintervedlikehaldet betre for å sikre at bilar, syklande og gåande kjem seg fram, at det går an å komme seg på bussen, utan å skreve over meterhøge skavlar, og at du skal kunne gå med barnevogn utan å måtte gå midt i vegen.

Dette er sjølve basisen av det vi må få til med ein byvekstavtale. Men vi skal sjølvsagt gjere meir. Vi skal få i gang ein blå bybane. Den kan sjølvsagt høyrest litt råflott ut med båt over sunda våre – det er jo allereie bruer. Men bruene er ein barriere for alle som syklar og går. Det er bratt, fortaua er smale og skumle, og vintertid kan bruene vere dårleg brøyta. Ein blå bybane er svaret på denne utfordringa og eit alternativ til enorme investeringar for å løyse dette.

Vi skal bygge ny bussterminal i Giæverbukta. Giæverbukta er Nord-Noregs største kollektivknutepunkt med 760  bussavgangar dagleg og meir enn ein million reisande per år. Passasjerane og bussane treng enklare overgangar og færre rundar i rundkøyringa. Ein ny terminal vil føre til 40 000 færre køyrte kilometer per år for bussane.

Vi skal bygge nye vegar, kollektivfelt, fortau og sykkelvegar som gjer at alle kjem seg lettar fram i tromsøtrafikken – heile året. Vi skal transportere oss på ein annleis måte, slik at vi tar vare naturen og klimaet vårt for generasjonane som kjem etter oss.

Alt dette kostar pengar. Bompengane kan vi berre bruke til investeringar, derfor er statens bidrag så avgjerande for ein vellykka byvekstavtale. Mykje av dei pengane staten bidreg med kan brukast til drift. Drift vil seie vinterdrifta av vegane, fortaua og sykkelvegane våre, drift av ein blå bybane og å sikre hyppige bussavgangar og låge tromsøprisar på bussen.

Derfor er heller ikkje staten sitt tilbod nok. Tilbodet er på litt over 60 millionar meir i året enn det vi allereie får. Dei 92 millionane vi allereie har fått årleg går i alle hovudsak til å sikre låge billettprisar på bussane og hyppige avgangar. Tromsøs månadskort er blant de billigaste i landet. Men, prisstigninga gjer at det blir utfordrande å oppretthalde dagens tilbod og samtidig få til den forbetringa av vinterdrifta vi desperat treng. Å finansiere ein blå bybane blir vanskeleg. Eg meiner at staten sitt tilbod ikkje er i tråd med den avtalen regjeringa inngjekk med SV om statsbudsjettet for i år. Dette nivået handsamar Tromsø annleis enn Bergen, Trondheim og Jæren. Det er eit problem for regjeringa om SV ikkje kan stole på at dei inngåtte avtalane blir oppfylt av regjeringa.

Føresetnaden for bompengane og byvekstavtalen var at alle i Tromsø – uansett om du går, køyrer, syklar eller bussar skulle oppleve forbetringar. Det blir krevjande med dagens tilbod frå regjeringa.

Korfor aukar utsleppa i Tromsø?

Oversiktbilde anlegget til Kvitebjørn Varme

iTromsø har i dag eit oppslag om at utsleppa i Tromsø har auka kvart år dei siste åra. Det er sjølvsagt ikkje bra, men det finst gode forklaringar på korfor dette har skjedd.

Den aller viktigaste grunnen til at det skjer er at vi har fått eit søppelforbrenningsanlegg i kommunen. Utan dette anlegget ville utsleppa vore 30 000 tonn lågare, og vist ein nedgåande tendens. Den søpla som blir brent på dette anlegget vart før brent i Kiruna eller andre plassar. Utsleppa har med andre ord ikkje gått opp, dei er berre blitt flytta frå Sverige til Tromsø. Dei blir derfor ført i rekneskapen vår, medan dei før vart ført på Kiruna sin rekneskap. Sannsynlegvis er dei totale utsleppa gått ned fordi det blir mindre transport av avfall på trailer.

Kvitebjørn har søkt om ei dobling av sin konsesjon til å brenne avfall. Det er avfall som tidlegare har blitt brent andre stader. Det vil føre til at utsleppa i Tromsø kjem til å auke framover utan at dei totale utsleppa i verda vil auke.

Dette er tala frå miljødirektoratet for 2019 som er dei siste tala vi har:

Sektor20152016201720182019
Industri, olje og gass225,3178,658,4310,152,9
Energiforsyning0024 838,626 025,532 935,5
Oppvarming5 219,37 705,14 698,23 811,55 169,1
Veitrafikk74 826,170 847,665 573,667 822,164 916,2
Sjøfart67 511,875 377,281 949,381 578,585 352,7
Luftfart18 294,418 10719 268,919 958,322 164,7
Annen mobil forbrenning25 585,528 867,329 292,132 252,122 206,4
Jordbruk8 705,18 750,98 5558 521,68 758,7
Avfall og avløp13 029,912 205,211 467,910 99710 365,2
Totalt213 397,4222 038,9245 702251 276,7251 921,4

Det vi ser av denne tabellen er at utan utsleppa frå Kvitebjørn Varme som ligg i sektoren Energiforsyning så ville vi vore under 2016-nivået i utslepp i Tromsø.

Det er fleire ting som er verd å ta med seg frå denne tabellen. Det første som er verd å merke seg er at sjøfart er største utsleppsektoren i Tromsø og at det er ein tydeleg vekst i den sektoren. Her er kommunen gjennom Tromsø Hamn og i samarbeid med Tromskraft i ferd med å sette i gang eit stort arbeid. Dei har – i tråd med Klimaplanen kommunestyret har vedtatt – laga selskapet Arctic Energy Port som skal legge til rettte for landstraum og og leveransar av energi for eksempel hydrogen til sjøfarten. Eg har god tru at dette arbeidet vil føre til ein kraftig nedgang i utsleppa frå denne sektoren. Arctic Energy Port har allereie fått Enova støtte på 16 millionar til dette arbeidet.

Eg synst og det er verd å merke seg at utsleppa frå vegtrafikken har gått kraftig ned.  Det tyder på to ting. Det eine er at satsinga på buss, gange og sykkel har fungert og at satsinga på bilar utan lokale utslepp fungerer. Denne trenden vil halde fram og forsterkast når vi får Tenk Tromsø på plass. Det at fleire brukar alternativ til bilen er bra for alle. Det blir mindre bruk av knappe ressursar, betre luft i byen og betre folkehelse. Kudos til alle som har valt å bruke eit alternativ til bilen.

Sektoren «Annen mobil forbrenning» er i stor grad knytt til bygging, graving og den slags. Eg håper at grunnen til at utsleppa her går ned er fordi vi ser større bruk av elektrisitet eller fjernvarme til byggtørk og større grad av bruk av elektriske maskinar. Eg er dessverre redd for at det heller betyr ein nedgang i byggeverksemda i Tromsø i 2019. Dette er uansett ein sektor der kommunen jobbar aktivt for å få til fossilfrie byggeplassar. Det er eit arbeid som må forsterkast.

Kom gjerne med forslag om korleis vi kan bli betre. Har du spørsmål så skal eg og prøve å svare.

Bildet er henta frå sakspapira til kommunestyresak 112/20

Kvar blir det av toget?

Det er skuffande og utruleg defensivt at ikkje dei nordnorske fylkeskommunane klarer å bli samde om å sette tog gjennom heile landsdelen på kartet, og spele det inn i samband med Nasjonal Transportplan. Når dei tre sjefane for Nordland, Troms og Finnmark, er samla må det vere lov å forvente meir. La oss satse på at når dei møtes neste gong i Nordnorsk råd så er dei meir offensive.

I det diskusjonsnotatet som rådet tok til orientering er det kun Ofotbanen som er nemnt i tillegg til at vidareføring av Nordlandsbanen med båt:

Fylkeskommunene står samlet om betydningen av Ofotbanen for fremføring av gods til og fra landsdelen og samlet bak kravet om å bygge dobbeltspor slik at kombinasjonen stykkgods- og malmtransport kan fortsette uten flaskehalser/hinder. Vi bør også be staten stimulere til overgang for frakt av gods fra veg til sjø ved å kombinere veg/bane/båtløsninger gjennom virkemidler. En forlengelse via Bodø med Nordlandsbanen nordover med containerbåt er en slik faktisk mulighet.

Det er ingen tvil om at Ofotbanen er viktig og at det er lurt med båt frå Bodø og nordover, men framtida må vere meir.

trainEg veit ikkje nøyaktig kva det vil koste å bygge lyntog frå Trondheim til Kirkenes. Det blir sikkert grusamt mange milliardar. Men, eg veit at i løpet av dette hundreåret vil det vere slutt på å sleppe ut CO2. Dei stadane som då ikkje har noko anna alternativ enn ein trolleylastebil vil slite.

I 2050 vil kanskje batteria gjere at du kan køyre med el-bil frå Tromsø til Oslo, men eg veddar på at fartsgrensa ikkje er så mykje høgare enn i dag. Derfor treng vi toget, for den flyseteavgifta som regjeringa innfører er nok berre den første av mange. Du veit ei avgift vil vekse når sjølv Frp er for den. Det betyr at i 2050 vil det gå svært få fly mellom Tromsø og Oslo. Derfor treng vi lyntoget. Seks til åtte timar frå Oslo til Tromsø, akkurat ei god natts søvn og ein frokost så er du framme.

I tillegg vil lyntoget bety svært mykje for å binde saman landsdelen. Alta, Tromsø og Narvik ville bli ein arbeidsmarknadsregion. Likeins Narvik, Bodø og Mo i Rana, eller heile Helgeland. Landsdelen og regionane i landsdelen vil bli knytt sterkare til kvarandre.

Derfor la oss no i det aller minste finne ut kva det vil koste å bygge lyntog frå Trondheim til Kirkenes, kvar linjene kunne gå og kor fort det vil gå. La oss ta diskusjonen då, når vi har fakta, ikkje avspise den med at det er urealistisk.

Det som er urealistisk er at vi skal kunne halde fram som før.

Får parisavtalen konsekvensar i Nordens Paris?

Takk og lov. Nyheitene frå Paris var mykje betre denne gongen enn sist. Det er fantastisk at det er blitt global einigheit om ein klimaavtale – parisavtalen. Så kunne vi ønska oss noko enno sterkare, men dette er eit steg i rett retning. Så er spørsmålet, kva vil dette bety for oss i Tromsø, Nordens Paris?

COP21Eg er heilt sikker på at det må bety at vi må skjerpe ambisjonane våre om å få ned våre eigne bidrag til klimaendringane. Tida er forbi då vi kunne seie at det ikkje betyr noko fordi vi er så små. No er Kina, USA og India med, då må vi gjere vårt.

Eg har ikkje funne gode tal for utslepp av klimagassar i Tromsø, men tala for Troms ser du i tabellen (kjelde SSB). Den viser tonn CO2 ekvivalentar utslepp til luft. Dersom nokon har gode tal for Tromsø, så sei i frå!

2009 2013 Prosent av utslepp i 2013
Alle kilder 753 895
Industri og liknande 201 313 34,97
Oppvarming i andre næringer og husholdninger 61 70 7,82
Veitrafikk 283 287 32,07
Dieseldrevne motorredskaper 36 63 7,04
Jordbruk 134 126 14,08
Avfallsdeponigass 31 31 3,46
Avløp og avløpsrensing 6 6 0,67
Folketal
Utslipp per innbygger i 2009 156494 4,81
Utslipp per innbygger i 2013 162050 5,52

I Tromsø har vi lite industri. Det betyr at den totalt dominerande kjelda til klimagassutslepp i kommunen vår vil vere vegtrafikken. Vi ser at i Troms utgjer vegtrafikken 32 prosent av alle utslepp, i Tromsø tippar eg det vil vere godt over 50 prosent av alle utslepp som kjem frå vegtrafikken. Det betyr at vi ikkje kjem unna å redusere trafikken dersom vi skal gjere vårt for å oppfylle den globale avtalen frå Paris. Og, vi skal vel ta vår del av det globale ansvaret?

Det vil måtte bety at vi må gjere drastiske grep for å få ned biltrafikken i Tromsø. Dagens mål er at all framtidig vekst i trafikken skal takast gjennom kollektiv, gange og sykkel. Det er ikkje nok, vi må redusere utsleppa frå dagens trafikk. Noko av dette kan vi kanskje løyse gjennom el-bilar og slikt. Eg trur likevel ikkje vi kjem utanom begrensningar på biltrafikken i Tromsø.

Det store diskusjonstemaet blir korleis skal vi gjere det. Er det nok å tilby betre vintervedlikehald av gang og sykkelvegar og eit betre busstilbod, eller må vi innføre ei eller anna form for avgift på bilkøyring. Eg trur at vi vil trenge både gulrot og pisk, men vi må sørgje for at gulrota er så god at folk faktisk kan velje bort bilen og at det ikkje blir eit sttort offer i kvardagen.

Mykje handlar om enkle ting som vaner vi legg oss til. Det er enkelt å ta bilen sjølv på korte turar. Likevel handlar det aller mest om korleis vi planlegg byen. Det må vere korte avstandar til det meste om det skal bli mogleg å la bilen stå i garasjen mesteparten av tida.

Kanskje er parisavtalen dårleg nytt for bilbaserte kjøpesenter som Jekta? Vil vi handle meir av maten innafor gangavstand i framtida? Eg trur det, for vi må redusere den daglege køyringa, til jobb, til butikk, til trening og til skole. Då må vi nok og organisere ting litt annleis enn vi har gjort til no. Eg trur det er mogleg, eg trur til og med at livet kan bli betre av det.

Kva trur du?

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Vi skal lytte til klimaforskarane, men ikkje gjere noko med det, seier Støre

Ein liten augenblink så trudde eg at verda ikkje stod til påska, det vil seie, eg trudde at ho kunne komme til å stå til påske og lenger enn det. Ein liten augneblink trudde eg at Arbeidarpartiet hadde tatt inn over seg klimakrisa og ville gjere noko med Noreg sitt største bidrag til klimaendringane er utvinninga av olje. Eg tok sjølvsagt feil.

Leiaren i Arbeidarpartiet har laga nokre lydar, lydar  soim tilsa at han og kanskje resten av Ap skulle ta på alvor at storparten av den olje, gassen og kolet som ligg i bakken må bli liggande der om vi skal unngå store klimaendringar. Men, det viser seg at det Støre faktisk meiner er at alle andre skal la si olje, sitt kol og sin gass bli liggande medan vi priviligerte skal pumpe opp alt vi har. Støre skriv:

Norge har alle forutsetninger for å klare omstillingen som ligger foran oss. Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima. (Aftenposten)

Altså, vi skal ingenting gjere. Alle andre skal gjere, medan vi held fram med å skumme fløyten. Ap sin stortingsrepresentant frå Troms, Martin Henriksen har vist ikkje lest partileiaren sin kronikk i Aftenposten. For i iTromsø skjeller han ut Høgre for å ikkje ta på alvor klimaendringane:

Henriksen sier han er overrasket hvis det er slik at Høyre ikke tar advarslene fra FNs klimapanel alvorlig.

– Det er ganske alvorlig om vi har to partier i regjering som ikke lytter til klimaforskningen. Det Støre har sagt er at vi må lytte til IEAs råd og at vi ikke kan være uberørt av disse. (iTromsø)

Då er det i grunnen trist at Ap heller ikkje vil lytte til råda frå dei fremste fagfolka på området. Eg utfordra derfor Martin Henriksen på dette på twitter i dag:

Alf Holmelid tok del i samtalen og sa:

Martin Henriksen svarte på utfordringa:

Då tenkte eg eg skulle prøve å få eit klårt svar og utfordra han slik:

Den utfordringa traff nok ein plass der det gjorde litt vondt, for svaret kom kjapt:

Den lærdomen frå dette er at Ap skal lytte, kanskje skal det vere litt dialog, men til sjuande og sist skal vi halde fram som før