Får parisavtalen konsekvensar i Nordens Paris?

Takk og lov. Nyheitene frå Paris var mykje betre denne gongen enn sist. Det er fantastisk at det er blitt global einigheit om ein klimaavtale – parisavtalen. Så kunne vi ønska oss noko enno sterkare, men dette er eit steg i rett retning. Så er spørsmålet, kva vil dette bety for oss i Tromsø, Nordens Paris?

Eg er heilt sikker på at det må bety at vi må skjerpe ambisjonane våre om å få ned våre eigne bidrag til klimaendringane. Tida er forbi då vi kunne seie at det ikkje betyr noko fordi vi er så små. No er Kina, USA og India med, då må vi gjere vårt.

Eg har ikkje funne gode tal for utslepp av klimagassar i Tromsø, men tala for Troms ser du i tabellen (kjelde SSB). Den viser tonn CO2 ekvivalentar utslepp til luft. Dersom nokon har gode tal for Tromsø, så sei i frå!

2009 2013 Prosent av utslepp i 2013
Alle kilder 753 895
Industri og liknande 201 313 34,97
Oppvarming i andre næringer og husholdninger 61 70 7,82
Veitrafikk 283 287 32,07
Dieseldrevne motorredskaper 36 63 7,04
Jordbruk 134 126 14,08
Avfallsdeponigass 31 31 3,46
Avløp og avløpsrensing 6 6 0,67
Folketal
Utslipp per innbygger i 2009 156494 4,81
Utslipp per innbygger i 2013 162050 5,52

I Tromsø har vi lite industri. Det betyr at den totalt dominerande kjelda til klimagassutslepp i kommunen vår vil vere vegtrafikken. Vi ser at i Troms utgjer vegtrafikken 32 prosent av alle utslepp, i Tromsø tippar eg det vil vere godt over 50 prosent av alle utslepp som kjem frå vegtrafikken. Det betyr at vi ikkje kjem unna å redusere trafikken dersom vi skal gjere vårt for å oppfylle den globale avtalen frå Paris. Og, vi skal vel ta vår del av det globale ansvaret?

Det vil måtte bety at vi må gjere drastiske grep for å få ned biltrafikken i Tromsø. Dagens mål er at all framtidig vekst i trafikken skal takast gjennom kollektiv, gange og sykkel. Det er ikkje nok, vi må redusere utsleppa frå dagens trafikk. Noko av dette kan vi kanskje løyse gjennom el-bilar og slikt. Eg trur likevel ikkje vi kjem utanom begrensningar på biltrafikken i Tromsø.

Det store diskusjonstemaet blir korleis skal vi gjere det. Er det nok å tilby betre vintervedlikehald av gang og sykkelvegar og eit betre busstilbod, eller må vi innføre ei eller anna form for avgift på bilkøyring. Eg trur at vi vil trenge både gulrot og pisk, men vi må sørgje for at gulrota er så god at folk faktisk kan velje bort bilen og at det ikkje blir eit sttort offer i kvardagen.

Mykje handlar om enkle ting som vaner vi legg oss til. Det er enkelt å ta bilen sjølv på korte turar. Likevel handlar det aller mest om korleis vi planlegg byen. Det må vere korte avstandar til det meste om det skal bli mogleg å la bilen stå i garasjen mesteparten av tida.

Kanskje er parisavtalen dårleg nytt for bilbaserte kjøpesenter som Jekta? Vil vi handle meir av maten innafor gangavstand i framtida? Eg trur det, for vi må redusere den daglege køyringa, til jobb, til butikk, til trening og til skole. Då må vi nok og organisere ting litt annleis enn vi har gjort til no. Eg trur det er mogleg, eg trur til og med at livet kan bli betre av det.

Kva trur du?

 

Vi skal lytte til klimaforskarane, men ikkje gjere noko med det, seier Støre

Ein liten augenblink så trudde eg at verda ikkje stod til påska, det vil seie, eg trudde at ho kunne komme til å stå til påske og lenger enn det. Ein liten augneblink trudde eg at Arbeidarpartiet hadde tatt inn over seg klimakrisa og ville gjere noko med Noreg sitt største bidrag til klimaendringane er utvinninga av olje. Eg tok sjølvsagt feil.

Leiaren i Arbeidarpartiet har laga nokre lydar, lydar  soim tilsa at han og kanskje resten av Ap skulle ta på alvor at storparten av den olje, gassen og kolet som ligg i bakken må bli liggande der om vi skal unngå store klimaendringar. Men, det viser seg at det Støre faktisk meiner er at alle andre skal la si olje, sitt kol og sin gass bli liggande medan vi priviligerte skal pumpe opp alt vi har. Støre skriv:

Norge har alle forutsetninger for å klare omstillingen som ligger foran oss. Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima. (Aftenposten)

Altså, vi skal ingenting gjere. Alle andre skal gjere, medan vi held fram med å skumme fløyten. Ap sin stortingsrepresentant frå Troms, Martin Henriksen har vist ikkje lest partileiaren sin kronikk i Aftenposten. For i iTromsø skjeller han ut Høgre for å ikkje ta på alvor klimaendringane:

Henriksen sier han er overrasket hvis det er slik at Høyre ikke tar advarslene fra FNs klimapanel alvorlig.

– Det er ganske alvorlig om vi har to partier i regjering som ikke lytter til klimaforskningen. Det Støre har sagt er at vi må lytte til IEAs råd og at vi ikke kan være uberørt av disse. (iTromsø)

Då er det i grunnen trist at Ap heller ikkje vil lytte til råda frå dei fremste fagfolka på området. Eg utfordra derfor Martin Henriksen på dette på twitter i dag:

Martin Henriksen svarte på utfordringa:

Den utfordringa traff nok ein plass der det gjorde litt vondt, for svaret kom kjapt:

Den lærdomen frå dette er at Ap skal lytte, kanskje skal det vere litt dialog, men til sjuande og sist skal vi halde fram som før

Klimaskepsis

Av og til høyrer vi om folk som ikkje trur på klimaendringane. Per-Willy Amundsen frå Frp er det fremste eksemplet mellom norsk politikarar. Han har sagt til VG:

– Jeg oppfatter at man bruker klimaet for å gjennomføre sosialistisk politikk. Karl Marx er død, de trengte en erstatning. Klimafantastene har funnet det i CO2-teorien. Og det bruker man til alt mulig. For mange sosialister tror jeg rett og slett at CO2 har erstattet Karl Marx, sier Amundsen.

Lat oss berre slå fast, drivhuseffekten er reell. Utan den kunne vi ikkje budd på jorda i det heile tatt. Lat oss slå fast at mengden CO2 i atmossfæren har auka frå 280 delar per million rundt år 1800 til nesten 400 delar per million no. Det ville vere heilt usannsynleg om ikkje dette hadde betydning for klimaet på planeten vår.

Og, ja, det har vore klimaendringar før. Den store skilnaden er at den gongen gjekk endringane ganske sakte. Menneska kunne tilpasse seg gjennom at ungane slo opp skinntelta sine litt lenger frå stranda enn det foreldra gjorde. Det er litt vanskelegare å flytte vegar, millionbyar og kaier enn å flytte eit skinntelt.

Og er du i tvil, så rår eg deg til å ta ein titt på denne videoen:

Industrien er ein del av løysninga

Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane, dersom vi skal redusere utsleppa våre av klimagassar må alle delta. Dersom ikkje industrien deltar må vi slutte å køyre bil. Det blir umogleg. Derfor vart eg inderleg glad for utspelet til Inga-Marte Thorkildsen i VG og i NRK i dag.

Der seier ho det som er heilt rett, vi kan ikkje utan vidare pålegge industrien tøffare avgifts- eller utsleppskrav. Konsekvensen av det er ganske greitt, då flyttar industrien til andre land der krava er lågare. Men, dersom vi hjelper industrien til å redusere utsleppa, bidrar vi og til ei teknologiutvikling som bidrar til industrivekst i Noreg. NRK skriv:

Etter en sjarmoffensiv i flere Grenlands-bedrifter som har store CO2-utslipp, presenterte SVs sannsynlige nestleder og miljøvernminister den plattformen hun vil satse på for å redde norsk industri: Det må brukes mye oljepenger til å gi landbasert industri rammevilkår som gjør at den vil satse i Norge.

Dermed varslet hun også en konfrontasjon med regjeringspartner Arbeiderpartiet, som ikke vil bruke så mye oljepenger på innenlandsk industri. 

Dette er ein konfrontasjon eg inderleg håpa SV vinn.

I dag vart eg glad, så glad at eg nesten skifta meininga og synst det er lurt at Inga Marte Thorkildsen blir nestleiar. Fleire utspel av denne typen så er vi der.

Les meir om klimafondet og industriutvikling her

Dyrt og dumt

Oljesandutvinning i Canada medfører enorme utslepp av klimagassar. Foto: sbamueller/Flickr

I følgje VG meiner Ole Borten Moes statsekretær Per Rune Henriksen (Ap) at det er dyrt og dumt å ta store klimakutt i Noreg. Eg meiner det er mykje dyrare og dummare å la vere.

Utsegnene frå Henriksen kjem i hælane på at sjefen hans, Ole Borten Moe har hylla oljesandprosjekta i Canada. Då blir spørsmålet, skal vi ikkje kutte ute heller? Til The Globe and Mail seier Moe:

Mr. Moe – who was traveling to the oil sands after a stop in Ottawa – defended Canadian unconventional crude production, saying it will be an essential source of secure supply for an energy-hungry world.

Environmentalists were dismayed at the Norwegian’s support for the oil sands, and his endorsement of the state-owned Statoil ASA’s investment there.

Norway’s move into the tar sands threatens to undermine their excellent, and to this point well-deserved, reputation for playing a positive role in the fight against global warming,” said Keith Stewart of Greenpeace Canada.

Det kan vere verd å spørre seg korfor desse utspela kjem no, spesielt med tanke på den rapporten IEA la fram nyleg? IEA er ein organisasjon for dei landa som bruker energi er tradisjonelt sett på som eit svar og motpart til OPEC . IEA har tradisjonelt vore opptatt av mykje og billig olje. I World Energy Outlook seier IEA at vi no står på kanten av ei klimakatastrofe. I samandraget av rapporten sin skriv IEA(pdf):

the world is on a trajectory that results in a level of emissions consistent with a long-term average temperature increase of more than 3.5°C. Without these new policies, we are on an even more dangerous track, for a temperature increase of 6°C or more.

La oss berre slå fast, IEA er ikkje akkurat ville og grønne venstresosialistiske idealistar.

Så på denne bakgrunnen meiner sentrale representantar for Ap og Sp at det er på tide å skrinlegge klimaforliket! Så skal det seiast til Senterpartiet sin fordel at Moe vart kalla inn på teppet til partileiaren. Lat oss håpe at Moe ikkje snakkar på vegne av partiet.

Utspela frå Borten Moe og Henriksen kjem nok heilt sikkert fordi det nærmar seg slutten for regjeringa sitt arbeid med klimameldinga. Det betyr at regjeringa må ta stilling til desse spørsmåla.

Det er ein grunn til at det har tatt tid for regjeringa å legge fram ei klimamelding. Det er store og vanskelege spørsmål som skal handsamast. Men, det kan ikkje vere tvil om dette er den aller viktigaste saka for regjeringa i denne perioden. Det kan heller ikkje vere tvil om at SV ikkje kan sitte i ei regjering som skuvar dette ansvaret frå seg og over på andre land.

Når det er sagt så reknar eg med at regjeringa kjem med ei god løysning til slutt. Eg nektar å tru at heile Ap er forblinda av oljedamp.

Det betyr at vi må ta løft som kanskje ikkje er lønsame i bedriftsøkonomiske termar, men dei er sjølvsagt lønsame dersom vi måler dei mot alternativet. Alternativet er ei verd der store delar blir umogleg å bu på for menneske. I eit slikt perspektiv er alt lønsamt.

Men, vi må sjølvsagt og vere realistiske. Det er ingen grunn til å gjere tiltak som ganske enkelt flyttar utslepp frå Noreg og til andre land. Det betyr at vi må ha tiltak som gjev insentiv til industrien om å redusere utsleppa. Dersom det betyr at vi må bruke ny teknologi og utvinne mineral med lokale miljøkonsekvensar også for område med verdsarvstatus så får det vere.

Erik Solheim har skjønt dette:

– Viss ikke vi starter å kutte, får vi heller ikke den omstillingen som gjør norsk industri konkurransedyktig over tid. Viss vi alltid kjøper billigere kvoter i utlandet, betyr det at Norge noen år fram i tid, har en industri som er gammeldags, og som dermed er mye mindre konkurransedyktig og en trussel mot norske arbeidsplasser, sier han.

Det er for dyrt og dumt å ikkje løyse dei globale klimaproblema.

Les og «Betre å spare på botn av havet»

Bellon sitt faktaark om oljesand

Vi treng meir til miljø

I dag kjem statsbudsjettet. Det vil vise at vi heller ikkje i år bruker nok på klimatiltak, sjølv om det skal seiast at denne regjeringa har løyva mykje pengar til ulike miljøtiltak.

I 2010 eksporterte Noreg 77 954 000 tonn råolje, det tilsvarer omtrent 245 millionar tonn CO2. Ei CO2-kvote i EU-marknaden har hatt ein pris i hovudsak mellom 12 og 30 euro for tonnet. Det betyr at CO2-kostnaden med den norske oljeeksporten er mellom tre milliardar euro og 7,3 milliardar euro. Det tilsvarar med dagens kurs mellom 22 og 54 milliardar norske kroner.

I 2010 var den norske staten si overføring til oljefondet på 181 milliardar kroner.  Det betyr at berre for olja sin del (eg har ikkje tatt med gass, kondensat og NGL) burde vi bruke mellom 12 og 30 prosent av oljefondet på klimatiltak om vi skulle vere i nærleiken av å gjere godt igjen dei problema vi påfører klimaet.

I ein slik samanheng blir kostnadene med å få på plass CO2-reinsing og lagring småpengar, skal vi ha reint samvett for olja, burde vi bruke langt meir kvart år på å finne måtar å avbøte utsleppa av klimagassar.

Gjer vi det?

Exit mobile version