Klimaskepsis

Av og til høyrer vi om folk som ikkje trur på klimaendringane. Per-Willy Amundsen frå Frp er det fremste eksemplet mellom norsk politikarar. Han har sagt til VG:

– Jeg oppfatter at man bruker klimaet for å gjennomføre sosialistisk politikk. Karl Marx er død, de trengte en erstatning. Klimafantastene har funnet det i CO2-teorien. Og det bruker man til alt mulig. For mange sosialister tror jeg rett og slett at CO2 har erstattet Karl Marx, sier Amundsen.

Lat oss berre slå fast, drivhuseffekten er reell. Utan den kunne vi ikkje budd på jorda i det heile tatt. Lat oss slå fast at mengden CO2 i atmossfæren har auka frå 280 delar per million rundt år 1800 til nesten 400 delar per million no. Det ville vere heilt usannsynleg om ikkje dette hadde betydning for klimaet på planeten vår.

Og, ja, det har vore klimaendringar før. Den store skilnaden er at den gongen gjekk endringane ganske sakte. Menneska kunne tilpasse seg gjennom at ungane slo opp skinntelta sine litt lenger frå stranda enn det foreldra gjorde. Det er litt vanskelegare å flytte vegar, millionbyar og kaier enn å flytte eit skinntelt.

Og er du i tvil, så rår eg deg til å ta ein titt på denne videoen:

Industrien er ein del av løysninga

Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane, dersom vi skal redusere utsleppa våre av klimagassar må alle delta. Dersom ikkje industrien deltar må vi slutte å køyre bil. Det blir umogleg. Derfor vart eg inderleg glad for utspelet til Inga-Marte Thorkildsen i VG og i NRK i dag.

Der seier ho det som er heilt rett, vi kan ikkje utan vidare pålegge industrien tøffare avgifts- eller utsleppskrav. Konsekvensen av det er ganske greitt, då flyttar industrien til andre land der krava er lågare. Men, dersom vi hjelper industrien til å redusere utsleppa, bidrar vi og til ei teknologiutvikling som bidrar til industrivekst i Noreg. NRK skriv:

Etter en sjarmoffensiv i flere Grenlands-bedrifter som har store CO2-utslipp, presenterte SVs sannsynlige nestleder og miljøvernminister den plattformen hun vil satse på for å redde norsk industri: Det må brukes mye oljepenger til å gi landbasert industri rammevilkår som gjør at den vil satse i Norge.

Dermed varslet hun også en konfrontasjon med regjeringspartner Arbeiderpartiet, som ikke vil bruke så mye oljepenger på innenlandsk industri. 

Dette er ein konfrontasjon eg inderleg håpa SV vinn.

I dag vart eg glad, så glad at eg nesten skifta meininga og synst det er lurt at Inga Marte Thorkildsen blir nestleiar. Fleire utspel av denne typen så er vi der.

Les meir om klimafondet og industriutvikling her

Dyrt og dumt

Oljesandutvinning i Canada medfører enorme utslepp av klimagassar. Foto: sbamueller/Flickr

I følgje VG meiner Ole Borten Moes statsekretær Per Rune Henriksen (Ap) at det er dyrt og dumt å ta store klimakutt i Noreg. Eg meiner det er mykje dyrare og dummare å la vere.

Utsegnene frå Henriksen kjem i hælane på at sjefen hans, Ole Borten Moe har hylla oljesandprosjekta i Canada. Då blir spørsmålet, skal vi ikkje kutte ute heller? Til The Globe and Mail seier Moe:

Mr. Moe – who was traveling to the oil sands after a stop in Ottawa – defended Canadian unconventional crude production, saying it will be an essential source of secure supply for an energy-hungry world.

Environmentalists were dismayed at the Norwegian’s support for the oil sands, and his endorsement of the state-owned Statoil ASA’s investment there.

Norway’s move into the tar sands threatens to undermine their excellent, and to this point well-deserved, reputation for playing a positive role in the fight against global warming,” said Keith Stewart of Greenpeace Canada.

Det kan vere verd å spørre seg korfor desse utspela kjem no, spesielt med tanke på den rapporten IEA la fram nyleg? IEA er ein organisasjon for dei landa som bruker energi er tradisjonelt sett på som eit svar og motpart til OPEC . IEA har tradisjonelt vore opptatt av mykje og billig olje. I World Energy Outlook seier IEA at vi no står på kanten av ei klimakatastrofe. I samandraget av rapporten sin skriv IEA(pdf):

the world is on a trajectory that results in a level of emissions consistent with a long-term average temperature increase of more than 3.5°C. Without these new policies, we are on an even more dangerous track, for a temperature increase of 6°C or more.

La oss berre slå fast, IEA er ikkje akkurat ville og grønne venstresosialistiske idealistar.

Så på denne bakgrunnen meiner sentrale representantar for Ap og Sp at det er på tide å skrinlegge klimaforliket! Så skal det seiast til Senterpartiet sin fordel at Moe vart kalla inn på teppet til partileiaren. Lat oss håpe at Moe ikkje snakkar på vegne av partiet.

Utspela frå Borten Moe og Henriksen kjem nok heilt sikkert fordi det nærmar seg slutten for regjeringa sitt arbeid med klimameldinga. Det betyr at regjeringa må ta stilling til desse spørsmåla.

Det er ein grunn til at det har tatt tid for regjeringa å legge fram ei klimamelding. Det er store og vanskelege spørsmål som skal handsamast. Men, det kan ikkje vere tvil om dette er den aller viktigaste saka for regjeringa i denne perioden. Det kan heller ikkje vere tvil om at SV ikkje kan sitte i ei regjering som skuvar dette ansvaret frå seg og over på andre land.

Når det er sagt så reknar eg med at regjeringa kjem med ei god løysning til slutt. Eg nektar å tru at heile Ap er forblinda av oljedamp.

Det betyr at vi må ta løft som kanskje ikkje er lønsame i bedriftsøkonomiske termar, men dei er sjølvsagt lønsame dersom vi måler dei mot alternativet. Alternativet er ei verd der store delar blir umogleg å bu på for menneske. I eit slikt perspektiv er alt lønsamt.

Men, vi må sjølvsagt og vere realistiske. Det er ingen grunn til å gjere tiltak som ganske enkelt flyttar utslepp frå Noreg og til andre land. Det betyr at vi må ha tiltak som gjev insentiv til industrien om å redusere utsleppa. Dersom det betyr at vi må bruke ny teknologi og utvinne mineral med lokale miljøkonsekvensar også for område med verdsarvstatus så får det vere.

Erik Solheim har skjønt dette:

– Viss ikke vi starter å kutte, får vi heller ikke den omstillingen som gjør norsk industri konkurransedyktig over tid. Viss vi alltid kjøper billigere kvoter i utlandet, betyr det at Norge noen år fram i tid, har en industri som er gammeldags, og som dermed er mye mindre konkurransedyktig og en trussel mot norske arbeidsplasser, sier han.

Det er for dyrt og dumt å ikkje løyse dei globale klimaproblema.

Les og «Betre å spare på botn av havet»

Bellon sitt faktaark om oljesand

Vi treng meir til miljø

I dag kjem statsbudsjettet. Det vil vise at vi heller ikkje i år bruker nok på klimatiltak, sjølv om det skal seiast at denne regjeringa har løyva mykje pengar til ulike miljøtiltak.

I 2010 eksporterte Noreg 77 954 000 tonn råolje, det tilsvarer omtrent 245 millionar tonn CO2. Ei CO2-kvote i EU-marknaden har hatt ein pris i hovudsak mellom 12 og 30 euro for tonnet. Det betyr at CO2-kostnaden med den norske oljeeksporten er mellom tre milliardar euro og 7,3 milliardar euro. Det tilsvarar med dagens kurs mellom 22 og 54 milliardar norske kroner.

I 2010 var den norske staten si overføring til oljefondet på 181 milliardar kroner.  Det betyr at berre for olja sin del (eg har ikkje tatt med gass, kondensat og NGL) burde vi bruke mellom 12 og 30 prosent av oljefondet på klimatiltak om vi skulle vere i nærleiken av å gjere godt igjen dei problema vi påfører klimaet.

I ein slik samanheng blir kostnadene med å få på plass CO2-reinsing og lagring småpengar, skal vi ha reint samvett for olja, burde vi bruke langt meir kvart år på å finne måtar å avbøte utsleppa av klimagassar.

Gjer vi det?

Berusa av oljedamp?

Det er betre å spare olja på botn av havet: Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/

Eg må innrømme at eg har tatt feil. Eg har lenge trudd at Senterpartiet var ein alliert i klima og miljøkampen. Eg har lenge visst at SPs Irene Lange Nordahl var berusa av oljedampen, men at også SPs Ola Borten Moe, oljeminister, har tatt til å sniffe petroleumsprodukt er rett og slett trist.

Det er nesten ingen tvil om at vi står framfor store menneskeskapte klimaendringar — om vi ikkje får redusert utsleppa av klimagassar. Bevisa er så trygge at vi må handle. I Tromsø vil SV satse på buss og gang- og sykkelvegar, for at vi skal gjere vårt. Men det nyttar ikkje så mykje om vi held fram med å pumpe opp oljeressursane våre i aukande tempo. Eg hadde trudd at Senterpartiet var ein alliert i kampen for ein ansvarleg oljepolitikk. Det kan virke som eg har tatt feil. Borten Moe seier til VG:

Han mener det er et «paradoks» at det i den norske samfunnsdebatten er et motsetningsforhold mellom det å være for olje og gass og å være miljøvennlig og foroverlent.

Men, og om vi ser bort frå klima er det mange gode argument for å redusere tempoet i oljeutvinninga i Noreg. Olja og gassen vår blir ikkje verdilaus i framtida. Det er derimot mykje større sjanse for at investeringane våre i internasjonale aksjar og handlegater skal bli mindre verd i framtida. Det er mykje betre å spare til framtidige pensjonar på botn av havet enn på internasjonale børsar (eg har skrive litt om dette tidlegare).

Så veit vi at oljeutvinnga skaper problem for fiskerinæringa. Både forurensing og konflikt om areal kan øydelegge for den største fornybare næringa i Noreg. Skal vi ta sjansen på det i bytte mot italienske lånepapir og aksjar?

SV er mot oljeutvinning i nord, eg håper ikkje Borten Mo og Lange Nordahl får gjennomslag i SP til å gjere det partiet og avhengig av oljedunstar.

Har debatten gått framover?

Isaac Asimov var ein stor forfattar, både av science fiction og populærvitskap. Her på ei trone med symbol frå forfattarskapen. Bilete er laga av Rowena Moril og finst på Wikipedia

Det vart naturleg å stille det spørsmålet då eg kom over denne videoen av ein av dei store heltane mine, Isaac Asimov. I videoen under snakkar han om drivhuseffekten i ein tale frå 1989. Litt har kanskje skjedd, men løysninga er ikkje riktig på plass enno. Tvert i mot, mengda CO2 i atmosfæren har berre auka. I tillegg til å vere ein stor forfattar var han professor i biokjemi ved Boston University og skreiv mykje populærvitskap.

Asimov er forfattar av det som kanskje er den beste science fiction boka/trilogien som nokon gong er skrive, «Foundation«.  og ei av dei beste novellen «The last Question«. Han er kanskje likevel mest kjent for «I, robot» og andre bøker/noveller om robotar der han mellom anna skapar robotikkens tre «lover»:

  1. Ein robot kan ikkje å skade eit menneske eller passivt la eit menneske kome til skade.
  2. Ein robot må følgje ordre gjeve av menneske bortsett frå når slike ordre kjem i konflikt med første lov.
  3. Ein robot må verne om sin eigen eksistens såframt slikt vern ikkje kjem i konflikt med første og andre lov.

Men i alle fall, før eg pratar meg heilt bort, her er videoen eg vart fascinert av. Den fann eg på NASA sin blogg om klimaendringar:

Exit mobile version