Klimaendringane blir tydelegare og tydelegare

I dag legg Bjerknessenteret fram ein ny rapport om klimaendringane i Noreg. I følge Dagbladet seier rapporten at vi kan forvente oss 5-7 gradar høgare vintertemperaturar i Finnmark. Rundt fire grader i resten av landet. No er det kanskje ikkje noko katastrofe at vi går frå minus 40 til minus 33 i Finnmark om vinteren er det lett å tenke. Men, også det får konsekvensar. Dei siste åra har det vore mykje lauvmakk i nord, ein av grunnane er at vi ikkje har hatt periodar på over ei veke med minus 35, det drep makken, har eg lest ein plass.

I framtida kan det bli mindre lauv og meir makk. Noreg endrar seg.

Den grønne leiartrøya

steinar_bysveen_7
- Vi når ikkje målet om 2 tonn CO2/innbyggar utan ein bevisst energi- og klimapolitikk. Vi må starte no, for beslutningar som blir tatt kvar dag påvirkar energisystemet i 2050, seier Steinar Bysveen, adm. direktør i EBL på nettidene til foreninga. Foto: Gro Maren Mogstad Karlsen/EBL

Det vil koste oss rundt 20 milliardar i året fram til 2050 å redusere utsleppet av CO2 frå 11 tonn per innbyggar til to tonn per inbyggar. Det hevdar EBL i ein ny rapport. To tonn per innbyggar er det utsleppet IPCC seier er det vi kan tillate oss om vi skal halde klimaendringane på eit forsvarleg nivå. 20 milliardar kan høyrast ut som mykje, men det er mindre enn vi investerer i oljesektoren, og omentrent det nivået vi låg på i investeringar i kraftsektoren rundt 1970. Målet bør derfor vere godt innafor rekkevidde.

Eg har nettopp lest raporten «Den grønne ledertrøya» frå EBL. Rapporten frå EBL er spennande lesing. Han er konkret på kva som må til for at vi skal kunne nå dette målet i 2050. Raporten peikar på at energibruk i bygnader er eit viktig og vanskeleg tema, fordi det er så mange uavhengige aktørar. Det er ingen tvil om at det offentlege som ein stor byggherre må ta eit stort ansvar her. I Troms er eg svært stolt av at vi har fått eit vedtak om at alle bygnader skal sertifiserast som Miljøfyrtårn. Det er eit lite steg på vegen. Det store steget må komme kvar gong vi skal bygge nytt eller skal gjennom store ombyggingar eller rehabiliteringar. Då må energieffektivitet stå i høgsetet.

Reporten tar opp ei interessant problemstilling. Kan vi tillate oss å bruke bioenergi til oppvarming av hus. Raporten svarer i stor grad nei. Vi er avhengige av å nytte bioenergien til å lage drivstoff til fly og til tungtransporten om vi skal kunne komme i mål. Det er ei problemsstilling eg i alle fall ikkje har tenkt over før.

Eit av dei viktigaste tiltaka i reporten er elektrifisering av oljeutvinninga. Det er derfor litt skuffande at AP og Sp i følgje Teknisk Ukeblad er lunkne til dette. Forøvrig er kanskje den største veikskapen med denne raporten som så mange andre at olje vi eksporterer ikkje blir rekna inn i den norske klimarekneskapen.

20 milliardar i året – det er berre å sette i gang då!

Her presenterer adm. dir Steinar Bysveen raporten for EBL:

Klima og vår – det same?

snoblomar
HEldigvis dukkar det opp vakre ting frå snøen og. Foto: David Pfeffer/flickr.com

Mitt forhold til dei store klimaendringane er som forholdet mitt til våren. Eg veit at det kjem til å bli store endringar. Eg veit at havnivået vil stige, eg veit at mange vil måtte gjennom store lidingar. Likevel gjer eg så alt for lite for å motverke klimaendringane. Og våren? Når det er vinter så er det så alt for lett å kaste frå seg ting, sneipar og anna. For det blir jo dekt av snøen. Men, eg veit jo at det kjem fram med våren. Eg veit at eg må rydde opp etterpå. Korfor gjer eg då ikkje meir? Både for klimaet, og for å halde det ryddig om vinteren? Jaja, eg skal i alle fall stemme SV – klimapartiet til hausten.

Og kanskje, vil havnivået stige så mykje at det snøsmeltinga viser fram vil bli dekt av hav?

Ny arktisk politikk frå USA

Ei av dei aller siste embedsgjerningane frå George Bush, var å skrive under på eit dekret som etablerer ein ny arktisk politikk for USA. Dekretet er utforma slik at det ikkje er sannsynleg, så vidt eg kan vurdere,  at det vil bli omstøtt av den nye presidenten umiddelbart.

arktis
Det skal ikkje mykje fantasi til for å skjønne at dette området er sårbart overfor klimaendringar og andre miljøforstyrringar. Det blir spennande å sjå om USA tar omsyn. Foto: Wili Hybrid på Flickr

Det er mykje spennande i den nye amerikanske politikken. Det er likevel to ting som ikkje er overraskande, hovudfokuset frå amerikansk side er forsvar og energitryggleik. Det blir lagt stor vekt på at USA no må kaste seg inn i kappløpet om polen og dei energiressursane som finst på havbotn der. Dei skriv: «A growing awareness that the Arctic region is both fragile and rich in resources».  Ein positiv konsekvens av dette er at presidenten no tar eit svært klårt standpunkt for at USA må ratifisere Havrettstraktaten. USA er i dag eit av dei få landa som ikkje har ratifisert traktaten. Det gjev dei eit svakare legalt utgangspunkt for å kreve territorium i Arktis enn til dømes Canada og Russland. Kanskje vil dette føre til at Senatet ser bort frå dei kommunistiske delane av havrettraktaten og svelger den prinsippielle motstanden mot «The International Seabed Authority». Det hadde vore ei glede.

USA legg og stor vekt på retten til navigasjon og uhindra millitær og sivil trafikk i Arktis. Det gjeld særleg dei to passasjane som tidvis går gjennom trange strede i Canada og Russland som USA ønsker å definere som internasjonale (slik som Øresund og Bosporus) slik at USA eller andre ikkje kan bli nekta uskuldig gjennomfart. I dekretet er presidenten opptatt av mellom anna tilgangen på ressursar om eit uhell skulle vere ute. Her bør Noreg posisjonere Svalbard som ein plattform for søk og redning i Arktis.

Når det gjeld forsvaret av USA (Homeland Security) skriv presidenten:

The United States has broad and fundamental national security interests in the Arctic region and is prepared to operate either independently or in conjunction with other states to safeguard these interests. These interests include such matters as missile defense and early warning; deployment of sea and air systems for strategic sealift, strategic deterrence, maritime presence, and maritime security operations; and ensuring freedom of navigation and overflight.

Eg legg merke til at USA også her er tydelege på at aleinegang alltid vil vere ei mulegheit.

Det er gledeleg at presidenten legg vekt på Arktisk Råd i politikken sin, og eg må seie at eg er overraska over kor stor plass omsynet til urbefolkninga og miljø har fått. Til og med klimaendringar blir vektlagt. Bush skriv (ja, eg veit han ikkje skriv sjølv, men det er han som skriv under):

The Arctic Council has produced positive results for the United States by working within its limited mandate of environmental protection and sustainable development. Its subsidiary bodies, with help from many United States agencies, have developed and undertaken projects on a wide range of topics. The Council also provides a beneficial venue for interaction with indigenous groups. It is the position of the United States that the Arctic Council should remain a high-level forum devoted to issues within its current mandate and not be transformed into a formal international organization, particularly one with assessed contributions. The United States is nevertheless open to updating the structure of the Council, including consolidation of, or making operational changes to, its subsidiary bodies, to the extent such changes can clearly improve the Council’s work and are consistent with the general mandate of the Council.

Dette er spennande. USA opnar her for at Arktisk råd kan bli eit enno viktigare verkty for å ta vare på miljøet i Arktis. Mandatet til arktisk råd er spesifikt retta mot å ta vare på miljøet og arbeide for ei bærekraftig utvikling. Dette gjev oss ei opning for å få større kraft bak arbeidet for miljøet i Arktis. Fleire i mitt parti, SV, har tatt til orde for at Arktis skal underleggast ei styring som liknar på styringa av Antarktis. Det avviser Bush i dette dekretet. Det er likevel interessant at ideen har fått sånn feste at det var naudsynt å ta avstand frå han. Det er ellers underleg at mannen som opna store tidlegare freda delar av Alaska for olhjeboring skriv under på dette dekretet.

Den amerikanske presidenten legg og stor vekt på forsking. Dette burde opne mulegheiter for norske og nordnorske forskingsmiljø. Det er viktig for UNIS og Univeristetet i Tromsø å vere på høgget og bli med på det som kan skje frå amerikansk side. Dette blir spesielt spenande med tanke på at den nye presidenten har lova store summar til forsking.

Med tanke på norske idear om Barentshavet på skjerm er dette interessant:

Accurate prediction of future environmental and climate change on a regional basis, and the delivery of near real-time information to end-users, requires obtaining, analyzing, and disseminating accurate data from the entire Arctic region, including both paleoclimatic data and observational data. The United States has made significant investments in the infrastructure needed to collect environmental data in the Arctic region, including the establishment of portions of an Arctic circumpolar observing network through a partnership among United States agencies, academic collaborators, and Arctic residents. The United States promotes active involvement of all Arctic nations in these efforts in order to advance scientific understanding that could provide the basis for assessing future impacts and proposed response strategies.

Det blir spennande å følgje med om denne nye politikken får konsekvensar. Det er nok heilt sikkert ikkje det første temaet som Obama kjem til å konsentrere seg om. Dette blir ståande ei stund.

Andre innlegg om Arktis på denne bloggen finn du her

Kor høgt kjem vatnet?

Dette kartet frå NASA viser kor havet har stige, og med kor mange millimeter i perioden frå 1993 til 2008. Foto: Wikipedia
Dette kartet frå NASA viser kor havet har stige, og med kor mange millimeter per år i perioden frå 1993 til 2008. Foto: Wikipedia

Vi har alle høyrt skrekkvisjonane om at havet kan stige med sju meter. Det kan det kanskje i det aller verste tilfellet, men det skjer ikkje med det aller første. Sjølv om mange hevdar at klimaendringane går fortare enn det forskarane bak IPCC meinte.

Bjerknessenteret har saman med Miljøverndepartement gjeve ut ein rapport der dei går gjennom sannsynlege havnivåstigningar i alle kommunane i landet (jada – det gjeld sjølvsagt berre kystkommunane). Her er tala for Troms:

2050

2100

Kommune

Havnivåstigning

(cm)

Muleg stormflo

(cm over NN1954)

Havnivåstigning

(cm)

Muleg stormflo

(cm over NN1954)

Kvænangen 15 238 58 286
Nordreisa 14 233 56 280
Skjervøy 15 234 58 282
Kåfjord 14 237 56 284
Storfjord 14 237 56 284
Lyngen 14 237 57 285
Karlsøy 18 229 63 279
Tromsø 17 222 63 273
Balsfjord 13 230 54 276
Målselv 14 185 56 232
Lenvik 14 187 55 233
Berg 17 178 62 228
Torsken 17 178 62 228
Tranøy 14 187 56 234
Sørreisa 13 186 54 232
Dyrøy 13 186 55 233
Salangen 11 184 51 229
Lavangen 10 183 49 227
Gratangen 10 183 48 226
Ibestad 13 193 54 239
Skånland 13 196 54 242
Bjarkøy 16 181 61 231
Harstad 14 194 57 242
Kvæfjord 15 180 58 228

Tala er sjølvsagt usikre, blant anna fordi vi framleis har landheving i Noreg etter siste istid.

Det er sjølvsagt vanskeleg sjå for seg kva desse centimetermåla eigentleg betyr for oss. Med det er klart at det har betydning. Bloggen «Living White» har nokre bilete som viser korleis stiginga av vasstanden kan slå ut i Tromsø. for eit par dagar stod havet nesten i inngangsdøra på Tomasjordnes. Det blir i alle fall ikkje færre slike dagar, sannsynlegvis blir det langt fleire.

Bilindustrien vinn – igjen

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans
BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.

The EUobserver skriv:

In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.

og

The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.

Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.

The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.

Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:

Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.

Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.