Dette kartet frå NASA viser kor havet har stige, og med kor mange millimeter per år i perioden frå 1993 til 2008. Foto: Wikipedia
Vi har alle høyrt skrekkvisjonane om at havet kan stige med sju meter. Det kan det kanskje i det aller verste tilfellet, men det skjer ikkje med det aller første. Sjølv om mange hevdar at klimaendringane går fortare enn det forskarane bak IPCC meinte.
Bjerknessenteret har saman med Miljøverndepartement gjeve ut ein rapport der dei går gjennom sannsynlege havnivåstigningar i alle kommunane i landet (jada – det gjeld sjølvsagt berre kystkommunane). Her er tala for Troms:
2050
2100
Kommune
Havnivåstigning
(cm)
Muleg stormflo
(cm over NN1954)
Havnivåstigning
(cm)
Muleg stormflo
(cm over NN1954)
Kvænangen
15
238
58
286
Nordreisa
14
233
56
280
Skjervøy
15
234
58
282
Kåfjord
14
237
56
284
Storfjord
14
237
56
284
Lyngen
14
237
57
285
Karlsøy
18
229
63
279
Tromsø
17
222
63
273
Balsfjord
13
230
54
276
Målselv
14
185
56
232
Lenvik
14
187
55
233
Berg
17
178
62
228
Torsken
17
178
62
228
Tranøy
14
187
56
234
Sørreisa
13
186
54
232
Dyrøy
13
186
55
233
Salangen
11
184
51
229
Lavangen
10
183
49
227
Gratangen
10
183
48
226
Ibestad
13
193
54
239
Skånland
13
196
54
242
Bjarkøy
16
181
61
231
Harstad
14
194
57
242
Kvæfjord
15
180
58
228
Tala er sjølvsagt usikre, blant anna fordi vi framleis har landheving i Noreg etter siste istid.
Det er sjølvsagt vanskeleg sjå for seg kva desse centimetermåla eigentleg betyr for oss. Med det er klart at det har betydning. Bloggen «Living White» har nokre bilete som viser korleis stiginga av vasstanden kan slå ut i Tromsø. for eit par dagar stod havet nesten i inngangsdøra på Tomasjordnes. Det blir i alle fall ikkje færre slike dagar, sannsynlegvis blir det langt fleire.
BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans
The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.
The EUobserver skriv:
In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.
og
The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.
Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.
The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.
Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:
Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.
Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.
Det italienske oljeselskapet ENI har no lagt fram konsekvensutgreiinga for utbygginga av goliatfeltet utanfor Finnmark. Goliatfeltet ligg svært nær land og nært det store fuglefjellet Gjesværtappan. Det er eit felt som vi ikkje treng bygge ut. Det er berre 48 kilometer frå Goliat og inn til land. Olja vil bruke vel eit døgn på turen, og vi har ikkje beredskap til å stoppe dette.
Frivillige rensar opp etter Prestige i Galicia. Vi treng ikkje slike scenar frå Finnmarkskysten. Foto: Wikipedia/User:Viajero/http://tinyurl.com/6fsp2r
Eg skulle vore med på å bygd ut olje om det var slik at vi trengte pengane i dette landet, eller fordi det var mangel på energi i verda. Slik er det ikkje. For å sitere meg sjølv:
Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen – ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.
Derfor tok eg og SV dissens i fylkesrådet i denne saka i dag (referatet finn du her). I eit parlamentarisk styresett som det vi har i Troms er dissens ei alvorleg sak – og det er første gong eg har vore med på dette sida eg kom inn i fylkesrådet hausten 2006. Utbygging av olje og gass er ei alvorleg sak. Eg er litt fortvilt over at AP ikkje kan sjå at meir olje ikkje er det verda treng akkurat no. Eg hadde jo håpa at AP skulle følgje AUF-leiaren frå Harstad. Han er medforfattar i ein kronikk i Dagbladet som heiter Stopp Goliat. I kronikken skriv han og fleire andre:
Det å åpne for utvinning av olje og gass på Goliat-funnet er et startskudd for å åpne Barentshavet for oljeindustrien. Det gjør at kampen om Goliat ikke bare er kampen om ett enkelt oljefunn, men om et helt havområde. Vi mener Norge har inngått internasjonale forpliktelser som gjør det umulig for oss å bygge ut: både gjennom våre Kyoto-forpliktelser og gjennom at vi har ratifisert Konvensjonen for biologisk mangfold som pålegger nasjonalstater å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010.
SV vil halde fram med å kjempe mot utbygginga av Goliat. Og vi har enno eit ørlite håp om at fylkestinget vil snu i denne saka.
Kapittelet om klima og miljø er det første kapittelet i forslaget til nytt arbeidsprogram i SV. Det er bevisst plassert først for å vise at dette er det viktigaste politiske temaet i vår tid. Eg trur og det er rett å seie at dette er eit av dei sterkaste og mest gjennomarbeidde kapittelet i programforslaget. Det eg kanskje er mest glad for at at heile kapittelet er prega av teknologioptimisme. Det har ikkje alltid vore tilfellet for SV. Til tider har vi nok likna litt på ludittane. Det er no over.
I dette programutkastet set SV seg svært høge mål for arbeidet med klimapolitikken. Komiteen skriv i forslaget sitt:
I tråd med dette mener SV at Norges utslipp av klimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner
tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå.
Innen 2050 må Norge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene, må Norge bidra internasjonalt med finansiering, teknologioverføring og mobiliserings- og informasjonsarbeid som reduserer klimagassutslippene i utviklingsland.
Dette meiner eg er gode og naudsynte mål.
Komiteen kjem med gode famlegg for korleis vi skal nå desse måla. Dei meiner, og eg er heilt samd, at Noreg må sette av mellom ein komma fem og tre prosent av BNI til klimaformål, og at Noreg og må bidra overfor u-land. Mellom anna vil dei sette av 100 mrd av oljefondet til eit internasjonalt teknologifond for å bidra til å redusere utsleppa. God ide.
Teknologioptimisme
Isbjørnane ropar på hjelp frå SV for å berge klimaet. Foto: Grant Neufeld, Flickr
Som eg skreiv i ingressen er dette eit teknologioptimistisk program. Dei vil at SV skal gå inn for å produsere meir energi og bruke denne i produksjon i Noreg. Det må vi, for vi treng tål og aluminium i framtida, sjølv om CO2 utsleppa skal ned. Eit spennande punkt er at vi no vil at heimfall skal gjelde også for ny fornybar energi, for eksempel vindmøller. Og det er jo ingen grunn til at vinden skal regulerast på annan måte enn vatn. Dette vilsikre verdien av norske ressursar for heile folket for all framtid.
Komiteen skriv om Arktis:
Norge bør arbeide aktivt for å sikre naturmiljøet i Arktis og sørge for at Arktis får en like god miljøbeskyttelse som områdene i Antarktis. Dette kan skje gjennom en internasjonal traktat som Antarktistraktaten og/eller ved å bygge på prinsippene i Svalbardmiljøloven
Eg synst dette er ein god ide, men er redd for at det ikkje kan bli noko anna enn ein god ide. Det som gjorde antarktisktraktaten muleg var at det ikkje var etablerte interesser til stades. Ingen (i alle fall ingen av stormaktane) hadde sterke millitærstrategiske eller økonomiske interessar der. Det er ikkje tilfelle i Arktis for å seie det forsiktig. Kanskje kan det likevel vere rett å sette seg slike mål og håpe på at ein kjem ein bit av vegen. Men, eg trur nok det lønner seg å ver elitt meir realistisk.
Programutkastet seier sjølvsagt nei til oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, og går inn for varig vern. Eg synst nok at vi bør inkludere områda utanfor Senja i dette vernet. I same leie synst eg og vi kunne sett tøffare krav til StatoilHydro når det gjeld Snøhvit. Dei spyr ut nesten ein million tonn CO2 der, samstundes som dei har infrastruktur for å føre CO2 tilbake til havbotn. Vi må gå inn for rensing der.
Jernbane
Den neste store mangelen er at prgramutkastet ikkje seier noko om å binde heile landet saman med jernbane. Det må då kunne seiast i klartekst at Tromsbanen og banen Kirkenes til Nikkel skal om ikkje byggast i løpet av dei neste fire åra så må det takast ei beslutning og planlegginga må komme i gang.
Kapittelet inneheld og ein dissens. Ein dissens eg er litt i tvil om kva eg meiner om. Fleirtalet i komiteen går inn for å forsøke gratis kollektivtrafikk. Eit mindretal vil ikkje det. Eg har sjølvsagt sans for ting som er gratis, men det fører og ofte til overforbruk og kanskje kunne pengane vore nytta betre? Kanskje vil det og føre til at ein lokkar gåande og syklande inn på bussen, og det vil vi vel ikkje. Eg trur eg meiner at låge prisar er bra, men at gratis er å gå hakket for lang. Likevel det kan vere verd eit forsøk på bestemte strekningar til bestemte tider. Vanskeleg å lage eit prinsipp ut av det eine eller det andre er det i alle fall.
Kapittelet inneheld eller mykje god og tradisjonell SV politikk rundt naturvern og ein miljøvennleg kvardag. Eg synst likevel det er interessant at komiteen skriv at:
SV arbeider for en tredje vei i vernepolitikken, der lokal medvirkning og samspill mellom verneinteresser og næringsinteresser resulterer i bærekraftig bruk.
Eg tenkjer då på saka med Trillemarka der regjeringa overkøyrte gode lokale initiativ for å få verna nokre kvadratmeter ekstra. La oss håpe det blir meir samsvar mellom liv og lære i framtida.
Klassekampen stiller i dag opp med overskrifta: «Vil ha utslipp ned 180%». Eg er samd i at vi må redusere utsleppa, men sist eg sjekka var 100 prosent det same som alt. Kan nokon forklåre meg korleis ein reduksjon på 180 prosent er muleg?
Verda er inne i ei stor finanskrise. Verdiane av aksjer og obligasjonar er i fritt fall. Med det fell og verdien av det norske oljefondet. Då er det verd å spørre seg; ville det ikkje vore betre å spare olja på botn av havet enn i aksjar? Dette har SV hevda i mange år. Eit døme kan vere B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Der skreiv SV sin representant: «Etter dette medlems oppfatning vil det være samfunnsøkonomisk mest korrekt å spare ved å la større deler av vår olje- og gassformue ligge igjen til framtidige generasjoner.»
Treng vi dette når vi ikkje treng pengane?
Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen – ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.
Det som i alle fall no er heilt tydeleg er at det ikkje hastar med å pumpe opp eventuell olje og gass utanfor kysten av Nord-Noreg. Det kan kanskje komme ei tid når dette er lurt, den tida er ikkje no. La oss nytte lærdomane frå finanskrisa til å varig verne havet utanfor Lofoten, Vesterålen og Troms mot oljeutvinning og bremse kraftig opp i Barentshavet. Goliat treng vi ikkje bygge ut no, Nucula kan godt vente!
SV meiner at vi må satse aktivt på å bygge opp andre næringar og auke lønsemda i tradisjonelle næringar som fiske og havbruk. Då bygger vi framtida utan å gjere oss avhengige av å øydelegge miljøet eller børsprisane i New York.
Du må gjerne bli medlem i SV for å styrke oss i kampen mot oljeutvinning
Eg har tidlegare skrive eit innlegg som heiter «Treng vi olja». Ta ein titt då vel.