Categories
Feature Kollektivtrafikk Miljø Politikk SV

Vegar, jernbane, SV og Nasjonal transportplan

Klimaendringane og behov for transport for folk er dei to tinga som vi må planlegge for når vi diskuterer vegar, jernbane og fly. For å kunne ta klimaendringane på alvor og samtidig gje folk eit godt transporttilbod vil SV satse på jernbane i sentrale strøk og gode vegar i distrikta.

Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia
Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia

Eg er svært glad for det vedtaket landsstyret har gjort i dag. Landsstyret har blant anna sagt i innleiinga til saka :

Landsstyret i SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti åra. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer og tiltak må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land.

  • SV vil mer enn doble investeringene i jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier, og redusere investeringene i veier i sentrale strøk.
  • SV vil øke innsatsen til oppgradering av veier og ferjetilbud i distriktene.

Dette viser ei retning som eg kan stille meg bak. Vi viser til at dei store transportutfordringane i dei sentrale områda i landet må løysast gjennom klimavennlege løysningar som tog, buss og anna bane, samstundes som SV ser behovet for betre vegar i distrikta der verken buss eller tog er eit reelt alternativ.

Det betyr ikkje at SV ikkje ser at tog kan bli viktig i Nord-Noreg og. Vi går inn for å planlegge for å bygge jernbane til Tromsø frå Ofotbanen og frå Kirkenes til Nikkel. Dette vil koble store delar av Nord-Noreg til det europeiske og asiatiske jernbanenettet og bety ein revolusjon for interntrafikken i Troms. Dette er å ta distrikta og klimaet på alvor på same tid.

Ei av dei største utfordringane vi har innafor transportsektoren er rasfaren langs mange vegar. Eg er derfor glad for at landsstyret i SV gjekk inn for ein vesentleg auke i løyvingane til rassikring. Det trengst, utfordringane berre i Nord-Noreg er på nesten 10 milliardar og eg tør ikkje tenke på kva det vil koste å rassikre Vestlandet. Store summar trengst!

No har SV vedtatt sine overordna meininger om Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019. No startar drakampen om konkrete veg og jernbanestrekningar.

Kva meiner du er den viktigaste satsinga.

VG har rapportert om saka her

Categories
Kollektivtrafikk SV

Cominor

Smatt litt på ordet Cominor. Kva tenkjer du på, ein ny sjampo, eller treningsdrikk? Ikkje veit eg, men det er altså namnet på det nye busselskapet her i nord. 1. september blir TIRB, Tromsbuss og Ofotens bilruter slått saman.

Ein kan seie mykje om namnet, men comi (sk) i nord kan det fort bli. Korfor dei insisterer på å bruke C når første del av ordet skal stå for kommunikasjon kan ein jo spørre selskapet om, vidare kunne eg hatt lyst til å spørre om korfor dei ikkje kan skrive nord med D, men forlanger å feilstave.

Den største utfordringa er likevel at dette gjer det vanskelegare for fylket og kommunen å kunne kjøpe attende Tromsbuss til offentleg eigarskap. Eg er og redd for at dette legg til rette for at bussdelen av Hurtigruten gruop blir enklare å selje til andre. Det er ikkje usannsynleg med dei underskota Hurtigruten har. Det er trist om desse selskapa skulle bli selt ut av landsdelen.

Categories
Klima Kollektivtrafikk Miljø

Klimautfordringar i Troms – våre eigne månelandingar

I Troms slapp vi i 2005 ut 837 tonn klimagassar. Den største kjelda i Troms er utslepp frå køyretøy, båtar og fly 377 tonn, av dette kom 206 tonn frå lette køyretøy i all hovudsak privatbilar. Industri og bergverk slapp ut 224 tonn og landbruket slapp ut 115 tonn. Dei tre største kjeldene utgjorde 75 prosent av alle utsleppa. Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane er det desse tunge sektorane vi må gjere noko med.

Den aller største utfordringa i Troms er trafikken. Skal vi gjere jobben vår må vi finne vegar til meir miljøvenleg trafikk. Det er ingen veg utanom å redusere biltrafikken og finne meir miljøvenlege transportmåtar enn hurtigbåtane i fylket. Utfordringa er å gjere dette utan at transport blir for dyrt eller at folk får eit dårlegare tilbod enn i dag. Dette er ikkje lett. Vi må leite etter transportmåtar som gjev den einskilde fridom til å reise når han vil, og reise med ei fart og ein komfort som kan konkurrere med privatbil, hurtigbåt og fly. Heldigvis er dette ikkje umogleg, sjølv om løysingane kan vere visjonære.

Det finst mange teknologiske løysingar på dette – men eit av dei mest spennande prosjekta blir utvikla i USA av Skytran. Dette er ei løysing med skinnegåande og automatisert persontransport basert på magnetisk levitasjon. Dette er ein gammal teknologi, men nye gjennombrot har minska kostnadene. Det at løysinga er automatisert betyr at ein kan reise når ein vil utan å vere bunden av rutetabellar. Skytran kan nyttast både på korte og lengre reiser.

Køyretøya heng frå skinner seks meter oppe, og vil derfor ikkje oppta mykje plass, verken i byane eller på landsbygda. Skytran er ikkje eit tog, men små lette farkostar. Dette gjer prosjektet svært billig samanlikna med vegbygging eller høgfartstog. Løysinga kan nyttast både som interntransport i ein by eller over lengre avstandar. Hastigheita vil i alle tilfelle vere på 160 kilometer i timen. Farta kan aukast opp mot 250 kilometer i timen, men då aukar og energibruken. Ordninga vil i utgangspunktet vere lite berørt av snø og dårleg ver. Det er ingen vegar som må brøytast, det er ingen hjul som kan sette seg fast.

Den høge farta, og at reisene er ubundene av ein tidtabell betyr at eit godt utvikla nett i byane Harstad og Tromsø i stor grad kan eliminere behovet for privatbil. Mellom byar og tettstader i fylket vil ein kunne kutte ut det meste av bussar og privatbilar. I Troms vil ei linje mellom Tromsø og Harstad med sidelinje til Narvik og Finnsnes koste rundt ein milliard ut frå dei tala produsenten opererer med. Dersom vi no doblar prisen til to milliardar for godt mål er vi likevel innafor ei ramme som vil vere mogleg å få til. Prisen vil då vere omtrent det Lofast har kosta i dagens pengar. Ei slik linje vil gje reisetider på ca to timar mellom Tromsø og Harstad. Reisetid mellom Harstad og Narvik vil vere 45 minutt. Dette prosjektet vil binde saman Narvik og Harstad til ein arbeidsmarknad. Dette kan få store positive konsekvensar for busetting og næringsutvikling. Så kan vi sjå for oss ein andre etappe der det blir bygd ei linje til Alta. Det beste av alt er at ordninga går på straum, og ikkje slepp ut noko klimagassar.

Så er spørsmålet, korleis kan vi finansiere noko slikt som dette? To milliardar er ikkje småpengar. Ei mogleg kjelde er dei pengane som fylket i dag nyttar på Hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad. Subsidiar pluss billettinntekter utgjer for denne ruta omlag 70 millionar i året. Det vil vi kunne legge inn i finansieringa. Men, dette er berre ein av fleire moglegheiter. Det viktigaste må vere å selje inn prosjektet overfor sentrale styresmakter. Vi må ha lov til å kunne forvente eit stort statleg bidrag til eit slikt prosjekt.
Eg er ingen teknolog og det finst kanskje gode grunnar for at eit slikt prosjekt som dette ikkje kan realiserat. Det viktigaste er likevel at om vi skal løyse klimautfordringane må vi tenkje utanfor dagens modellar. Vi må våge å tenkje nytt og lansere visjonære idear om vi skal kunne bevege oss framover.

Kanskje kan dette bli Troms sitt eiga månelandingsprosjekt?

 

[PS. Eg trur dei prisane eg skreiv om i denne bloggen er alt alt for låge for eit slikt prosjekt.]

Categories
Klima Kollektivtrafikk Miljø SV

Kjøp Tromsbuss tilbake

Troms og Tromsø SV går inn for å kjøpe Tromsbuss tilbake. Kollektivtrafikken i Tromsø er for viktig til at den kan overlatast til marknaden. SV vil at vi skal ha politisk kontroll med kollektivtrafikken. Då kan vi lettare gjere forsøk med lågare pris eller hyppigare avgangar. Vi slepp og å betale overskottet til private eigarar. Dette overskottet kan heller nyttast til å skape ein betre kollektivtrafikk.

I dag er det Hurtigruta som eig Tromsbuss. Dessverre går selskapet Hurtigruta ganske dårleg. Vi er derfor reelt bekymra for at Tromsbuss kan bli selt til ein stor internasjonal aktør som berre er interessert i å suge pengar ut av busspassasjerane i Troms. Det vil ikkje gje fleire bussbrukarar og eit betre miljø.

SV meiner at kommunen og fylket kan finansiere dette tilbakekjøpet gjennom å selge/bytte dei aksjane kommune, fylket og Troms kraft har i Hurtigruta med Tromsbuss. Desse aksjane er i dag verd ca. 100 millionar.