Oljenirvana

Eg skal ikkje påberope meg all verdas kunnskap om Nirvana. Men så vidt eg har skjønt er det ein tilstand av harmoni og glede der alt er bra og ikkje til å tru. Nirvana er sikkert fint og flott, men det forundrar meg at så mange trur at det er olja som skal bringe oss dit.

Redaktøren i Nordlys har hatt nokre kommentarar og leiarartiklar i det siste som viser ei nærmast religiøs haldning til oljeutvinning i nord. Sjå til dømes Om forvaltningsplanen.

Eg er ein av dei som meiner at verda ikkje tar skade av at vi borer litt i Barentshavet, og at den olja og gassen vi finn der kan vere med på å løfte Nord-Noreg. Men, og det er eit stort men, skal vi gjere dette må vi ta minst to omsyn. Det eine er miljøet, det andre er til korleis vi skal få mest mogleg igjen for oljeutvinninga i nord.

Miljøet er viktig i og for seg sjølv. Men det er og viktig for fiskerinæringa og turistnæringa. Vi kan då ikkje for alvor ta sjansen på å skjere av oss to av dei føtene landsdelen står på, mens det nye (olja) i beste fall er halvvegs utvaksen? Vidare veit vi at Barentshavet har ei kort og sårbar næringskjede. Vi har ikkje lov til å gamble med denne. Derfor la oss ta det svært sakte og forsiktig i Barentshavet. Bygge kunnskap på erfaring slik at vi unngår uhell eller utslepp som øydelegg havet vårt. Dette tyder og på at vi må seie nei til olje- og gassutvinning i dei mest sårbare områda.

Korleis skal vi få mest mogleg igjen for olja og gassen? Det einaste som vi veit heilt sikkert er at det ikkje er først og fremst i Nord-Noreg oljekompetansen sit i dette landet. Den kompetansen sit i hovudsak på Sør-vestlandet. Dersom vi no tar sjumilstøvlane på og opnar Barentshavet med eit big bang har ikkje nordnorsk næringsliv sjanse til å ta dei oppdraga som kjem. Syndefloda av oppdrag druknar oss, men vil gje næringslivet på sør-vestlandet høve til å surfe inn og bygge eigen kompetanse på kaldt klima og Barentshavet. Nordlysredaktøren si linje er å be om at vi får minst råd igjen for det som skal skje i Barentshavet. Derfor la oss ta det svært sakte og forsiktig i Barentshavet. Bygge kunnskap på erfaring slik at vi unngår uhell eller utslepp som øydelegg havet vårt. Dette tyder og på at vi må seie nei til olje- og gassutvinning i dei mest sårbare områda.

Strøtankar om rovdyr

Eg har ein liten ide eg tenkte eg skulle dele med dokk – elektronisk løysning av rovdyrproblematikken.

Eg veit ikkje om du har sett korleis dei trener hundar for at dei ikkje skal ta sau? Ein set på eit elektronisk halsband som gjev eit elektronisk støt dersom hunden kjem nær sauane. Dette må det gå ann og overføre til rovdyrproblematikken. Spesielt med omsyn til ulv og bjørn som det jo ikkje er særleg mange av. Korfor ikkje sette eit slik elektrisk halsband på alle ulvar og bjørnar? Vi har vel oversikt over dei fleste? Dette kan utløysast gjennom at det og er ein såkalla rfid brikke i halsbandet. Vi må då og sette ein sendar på kvar sau, slik at ulven og bjørnen får eit støt om dei kjem nærmare sauen enn 5(?) meter. Eg veit ikkje kostnaden med dette, men uhorveleg dyrt er det ikkje. På denne måten kan ein og «gjerde» inn ulven og bjørnen. I Lyngen eksperimenterer dei no med GPS-halband til sauen. Dette må ein kunne kombinere med ein liten sendar som utløyser rfid-brikken og dermed støtet på rovdyret.

Dette går nok ikkje på jerv og gaupe – dei er det for mange av, men dette kunne kanskje vere ein enkel måte å ta fatt i konflikta mellom bønder og rovdyr på. Trur dette er mogleg.

Nokre dyreetiske betenklegheitar er det nok likevel….. Kva trur du