Lærarane fortener høgare løn, og ungane får fortener å komme seg på skolen

KS, lærarorganisasjonane og regjeringa må sette seg saman og finne ein veg ut av denne streiken. Vi treng ei løysning; for ungane våre treng å kome seg tilbake på skolen. På Kvaløysletta har ikkje åttandeklassingane fått starta på ungdomsskolen enno.

La meg få det viktigaste unna først. Eg støttar lærarane. Lærarane fortener høgare løn og alle barn fortener å få undervisning av kvalifiserte lærarar.

Vi er samde om at ein kvar undervisingstime utan ein kvalifisert lærar er ein for mykje. Og Utdanningsforbundet har nok rett i at betre løn vil gjere det enklare å rekruttere lærarar slik at alle elevane våre blir undervist av kvalifisert personell. Det er og viktig at mange kommunar slit mykje tyngre enn Tromsø med å skaffe kvalifiserte lærarar, så lærarane i Tromsø streikar og i solidaritet med mange andre kommunar og elevar.

Bilde skapt av MidjourneyBot

Kjernen i denne streiken, slik eg har forstått det, handlar om korleis vi kan rekruttere fleire nye lærarar, samstundes som vi beheld dei kvalifiserte, erfarne og dyktige lærarane vi allereie har.

Eg trur det er naudsynt at regjeringa kjem på banen og bidrar til ein slutt på denne streiken. Vi treng ein nasjonal plan som sikrar rekruttering, som sikrar ei god lønsutvikling og som sikrar at ungane våre får kvalifiserte lærarar.

Coronakrisa har sin pris – nesten 1000 færre sysselsette i Tromsø

Det var 623 færre sysselsette med bustad i Tromsø ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019 i følgje Statistisk sentralbyrå. Dersom vi ser på talet på sysselsette med arbeidsstad i Tromsø så er nedgangen på heile 978. SSB melder og at det er i Troms og Finnmark nedgangen i sysselsetting har vore størst i heile landet. I dagens iTromsø er NHOs Målfrid Baik ute og advarer og er bekymra for ytterlegare nedgang i sysselsettinga framover. Den bekymringa er det verd å ta på alvor

Dette vil bli ei stor utfordring for oss alle framover. Vi kan ikkje berre gå ut frå at alle desse arbeidsplassane dukkar opp igjen på magisk vis så snart pandemien er over. Det vil krevje hardt arbeid frå oss alle. Frå det offentlege verkemiddelapparatet, frå dei som skal etablere/reetablere bedrifter og frå bedrifter som skal ekspandere.

Eg er sjølvsagt innstilt på at kommunen skal gjere det vi kan for å legge til rette for arbeidsplassar, men det er staten som har dei store og sterke verkemidla. Det er dei som må stille opp med kapital og støtte om det verkeleg skal monne. Så håper eg at vi og kan bruke denne krisa til å legge til rette for eit næringsliv som tar klima og miljøutfordringane på alvor. SV sin plan for det grønne skiftet som verkeleg vil monne for klimaet og skape gode og lønsame arbeidsplassar finn du her.

Dersom vi dykkar litt ned i tromsøtala ser vi ikkje overraskande at det er innafor overnatting og servering at nedgangen i sysselsetting er størst. Der har talet på sysselsatte gått frå 2075 til 1673. Det er 402 personar som har mista inntekta si. Også innanfor transport og lager er det ein tydeleg nedgang i sysselsettinga. Varehandel er ei stor næring i Tromsø, men det er omtrent på status quo. Endringa der er frå 4993 til 4957 personar. Nedgangen i heiltidsstillingar er litt mindre. Også innafor forretningsmessig tenesteyting er det ein nedgang i sysselsette.

Foretningsmessig tenesteyting er bedrifter som sel tenester til andre bedrifter. Det kan vere bemanningsbyrå, vektertenester, men også revisjon, rekneskap, konsulentselskap, arkitektar og liknande.

Byggebransjen derimot ser vi har ein bitteliten vekst. Dei har gått frå 3100 til 3117 sysselsette med bustad i Tromsø. Men tel vi med dei som jobbar i Tromsø, men bur andre stader så er sysselsettinga gått ned.

Størst oppgang er det innafor helse og sosialtenester. Der er det 68 fleire som jobbar, men det er faktisk ein ørliten nedgang i 100% stillinger. Det er også ein liten vekst innafor undervisning og Off.adm., forsvar, sosialforsikring.

Denne grafen viser utviklinga i sysselsettinga for folk med bustad i Tromsø.

Og denne viser utviklinga i sysselsettinga for folk med arbeidsstad i Tromsø

Her er alle tala.

Kjelde er ssb, tabell 12539: 12539: Arbeidstid (6 grupper) for lønnstakere, etter bosted, arbeidssted, alder og næring (17 grupper). 4. kvartal (K) 2015 – 2020. Statistikkbanken (ssb.no)

Lønstaker etter bosted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2019 til 2020
Alle næringer 38122 38909 39730 40582 40918 40295 -623
Jordbruk, skogbruk og fiske 173 185 207 214 232 292 60
Bergverksdrift og utvinning 256 179 166 174 190 194 4
Industri 1323 1285 1337 1331 1362 1298 -64
Elektrisitet, vann og renovasjon 398 408 403 422 431 431 0
Bygge- og anleggsvirksomhet 2649 2845 3002 3088 3100 3117 17
Varehandel, reparasjon av motorvogner 4978 5057 5054 5053 4993 4957 -36
Transport og lagring 2238 2245 2252 2283 2254 2111 -143
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1913 2019 2067 2026 2075 1673 -402
Informasjon og kommunikasjon 915 940 966 1009 1047 1086 39
Finansiering og forsikring 634 582 565 571 595 585 -10
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2194 2223 2352 2496 2487 2498 11
Forretningsmessig tjenesteyting 1491 1643 1679 1824 1800 1609 -191
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2595 2640 2525 2673 2670 2729 59
Undervisning 4978 5026 5126 5150 5280 5290 10
Helse- og sosialtjenester 10145 10391 10712 10852 10889 10957 68
Personlig tjenesteyting 1233 1233 1314 1410 1499 1449 -50
Uoppgitt 9 8 3 6 14 19 5
Lønstaker etter arbeidssted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2016 til 2020
Alle næringer 40187 41107 41993 42969 43384 42406 -978
Jordbruk, skogbruk og fiske 142 147 163 154 177 215 38
Bergverksdrift og utvinning 63 20 19 21 14 12 -2
Industri 1354 1288 1350 1334 1376 1297 -79
Elektrisitet, vann og renovasjon 502 435 422 434 448 443 -5
Bygge- og anleggsvirksomhet 2904 3146 3259 3443 3424 3396 -28
Varehandel, reparasjon av motorvogner 5473 5570 5558 5581 5533 5388 -145
Transport og lagring 2320 2347 2381 2436 2412 2197 -215
Overnattings- og serveringsvirksomhet 2081 2176 2237 2212 2262 1763 -499
Informasjon og kommunikasjon 941 952 973 1037 1088 1095 7
Finansiering og forsikring 699 618 625 631 675 647 -28
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2195 2268 2372 2468 2481 2508 27
Forretningsmessig tjenesteyting 1614 1820 1843 2001 1913 1739 -174
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2660 2710 2604 2758 2752 2796 44
Undervisning 5244 5309 5463 5467 5615 5608 -7
Helse- og sosialtjenester 10733 11021 11347 11527 11653 11791 138
Personlig tjenesteyting 1253 1272 1374 1459 1549 1494 -55
Uoppgitt 9 8 3 6 12 17 5

SV jobbar for å bevare og utvikle arbeidsplassar i Tromsø

I Tromsø har vi no store utfordringar i næringslivet. Mange bedrifter slit med å komme seg gjennom dei neste månadene. Eg er særleg bekymra for ein del av bedriftene i reiseliv, servering og sørvis. Eg er redd for at regjeringa si hjelpepakke kjem for seint. Den vil ikkje hjelpe før i februar. Vi må sikre at bedriftene overlever fram til då.

Derfor har SV lagt inn eit forslag på Stortinget, som eg håper dei andre partia vil støtte, om at Innovasjon Norge skal kunne gje umiddelbar kontantstøtte til bedrifter som slit på grunn av koronanen. Det ville vore eit viktig tiltak for å sikre at bedriftene og arbeidsplassane i Tromsø kjem seg over kneika inntil regjeringa si hjelpepakke kan ta til å hjelpe.

Kommunen har begrensa moglegheiter til å bidra, men innafor dei tronge rammene vi har så gjer vi det vi kan. Vi har derfor bevilga ein million til Tromsø Sentrum as for å skape liv og røre i sentrum fram til jul. Det vil hjelpe mange av dei bedriftene som slit. Vi har i tillegg bevilga ein million som ei direkte hjelpepakke til bedrifter som slit. I denne ordninga kan bedriftene få 50 000 kroner som eit bidrag til å overleve. Dei 20 første som søker og oppfyller kriteria i ordninga vil få støtta.

Det er utfordrande for viktige næringar i Tromsø på grunn av koronaen. Men vi må ta til å tenke på tida etter koronaen. Korleis utviklar vi næringslivet i kommunen og sikrar gode arbeidsplassar til folk?

Ein del av det vi skal gjere er å opprette eit næringsutvikling selskap i Tromsø. Dette er noko mange andre kommunar har, men som Tromsø har mangla til no. Overskrifta vil vere arbeidsplassar og poenget med eit slikt selskap er å i større grad jobbe strategisk saman for å utvikle næringslivet i Tromsø. Vi må bli betre på å tiltrekke oss etableringar utanfrå, og til å legge til rette for nye bedrifter og utvikling av eksisterande bedrifter i Tromsø. Eg trur eit næringsutvikling selskap kan bli eit viktig verkty for Tromsøsamfunnet for å få dette til.

Sjukepleiarar i streik

I går var eg glad for å få halde apell på streikemarkeringa til sjukepleiarane i Tromsø. Dei kjemper ein viktig kamp for lik løn for likt arbeid. Du kan lese meir om streikegrunnlaget her. Her kan du lese Nordlys sin reportasje frå markeringa i går. Les og gjerne Lill Sverresdatter Larsen sitt gode blogginnlegg om situasjonen. Larsen er nestleiar i Norsk Sykepleierforbund i Troms.

Foto: Rune Larsen

Dei seks sjukepleiarane som streikar her i Tromsø.

 

 

Dette er omtrent det eg sa i går:

Kjære sjukepleiarar

Hadde dokker fått løn som fortent måtte vi i alle fall dobla lønna, men verda er ikkje rettferdig. Og, i ei urettferdig verd er det kjempeviktig at vi har sterke fagforeingar som kjemper for det som er rett og det som er viktig. Lik løn for likt arbeid, uavhengig om du har NHO eller KS som motpart er eit sjølvsagt krav som har SVs fulle støtte.

På sett og vis kunne eg vore glad for at NHO ikkje vil betale det same som kommunane gjer. I Tromsø å manglar vi nesten 300 sjukepleiarar og vernepleiarar. Kanskje blir rekrutteringa lettare om løna i privat sektor er dårleg? Men det fungerer jo ikkje heilt slik. Realiteten er at den eine fort kan presse det andre ned.

Vi har ei regjering som ønsker å konkurranseutsette og privatisere heilt sentrale velferdstenester. Vi har ei høgreside i Tromsø som ønsker det same. Det skal visstnok bli billigare. Og vi veit at stort sett den einaste måten det kan bli billigare på er gjennom at løn og pensjon blir dårlegare. Derfor er det for SV heilt sentralt at ikkje dårleg løn gjer at meir blir privatisert og konkurranseutsett. Vi vil at dei sentrale velferdstenestene skal utførast av det offentlege – eventuelt i samarbeid med ideelle aktørar

For vi veit at det ikkje blir billigare å privatisere, å sette ut på anbud, å konkurranseutsette. Det ligg kostnader der, kostnader som må dekkast av kommunale budsjett og av arbeidstakarane som får dårlegare arbeidsforhold.

For dersom arbeidsforholda blir dårlegare, så trur eg at pasientane og får det dårlegare.

Streiken dokker er inne i no er ein rettferdig streik. Ein streik for betre løn for sjukepleiarar med lang ansiennitet, for ei betre sjukeløn. Ein viktig streik. Eg er spesielt imponert over dokker som er i streik her i Tromsø. Kurbadet følgjer allereie Spekter sin tariff så her er det ein solidaritetsstreik. I mitt hjarte finst ikkje større heltar enn dei som tar kampen i solidaritet med andre og ikkje for seg sjølv.

Sjukepleiarforbundet vart i årets oppgjør einige med alle andre arbeidsgivarar, men ikkje NHO. Det er viktig at NHO ikkje blir ein stad for arbeidsgjevarar som tilbyr billigare avtaler enn det som er inngått andre stader, på bekostning av de tilsette og bedrifter som ønsker å tilby sjukepleiarar gode vilkår. Ingen skal vinne anbud på sykepleiarane si bekostning.

Vi treng eit samfunn som er innretta for dei mange ikkje for dei få.

Midlertidig

Midlertidig, smak litt på det ordet. Er det eit positivt ord? Eit midlertidig bygg, ein midlertidig kjæraste. Ikkje noko vi ønsker. Men, no har altså regjeringa saman med Krf og Venstre bestemt gjennom å endre arbeidsmiljøloven, at vi skal få langt fleire midlertidig tilsette i norsk arbeidsliv.

Arbeidsministeren får det slik som han vil, meir makt til arbeidsgjevarane. Foto: Bård Gudim/Frp media via Wikimedia Commons

Hovudregelen til no har vore at du berre kan tilsette folk midlertidig om arbeidet var av midlertidig karakter (dessverre har vi sett at der tjenestemannsloven gjeld i det offentlege har det vore alt for mykje midlertidige. Det er synd at vi ikkje fekk ordna opp midlertidigheita i akdemia medan den raud-grønne regjeringa sat ved makta). Det blir no lov å tilsette folk midlertidig for å gjere varig arbeid.

Dette vil få store konsekvensar. Det vil bli langt fleire som ikkje får huslån, som må leve med den usikkerheita som ligg i å ikkje vere trygg på at kontrakten blir forlenga, og som ikkje vil tørre å stå på krava fordi jobben er usikker. Dette er ei enorm maktforskyving frå arbeidsfolk til arbeidsgjevarane. Det vil over tid bety mindre forhandlingskraft for fagbevegelsen når lønn og tariffavtalar skal forhandlast på ny, det vil bety at færre tør protestere mot dårleg eller farleg arbeidsmiljø.

Og, det er vel kanskje hovudpoenget til regjeringa. Makta skal flyttast frå arbeidsfolk og fagrørsla til arbeidsgjevarane i NHO og Virke slik at eigarane kan tene meir. Det er ein del av den same tendensen vi ser når det gjeld privatisering og konkurranseutsetting av offentleg verksemd. Det siste her i Tromsø er at matproduksjonen for dei som bur på sjukeheimar og liknande er overlatt til ISS i staden for at kommunen gjer det sjølv med meir ordna arbeidsforhold.

Makta og pengane blir flytta frå fellesskap til eigarar. Er det det vi vil?

Arbeidsmiljølov og tromsøordførar

Det er ikkje ofte det er så mange samla på torget i Tromsø som i dag. Eg har vore på ein del demonstrasjonar på torget i Tromsø og det er ikkje ofte eg har ei oppleving av at no er det fullt på torget. No var det faktisk litt trangt. Eg veit ikkje kor mange vi var i dag, men eg veit det var ei massiv markering mot dei endringane som er blitt foreslått i arbeidsmiljøloven av regjeringa.

Innlegget som videoblogg:

For meg er det mest alvorlege som er blitt foreslått er at normalarbeidsdagen skal bli lengre og det skal opnast for meir helgearbeid. Det er ikkje slik at eg ikkje vil arbeide, men det er ein stor verdi at vi har fri omtrent samtidig. Dersom eg vil slarve med naboen, drikke øl med ein kompis, gå på ski med ungane så er det greitt at folk har fri på omtrent same tid og jobbar på omtrent same tid. Det er det som er fridom. Å kunne ha det godt saman med famile og venar. Det blir vanskelegare om partiet for folk flest får det som dei vil.

Men, eg kan ikkje lage ein blogg utan å kommentere det store politiske jordskjelvet i Tromsø. Eg tenkjer sjølvsagt på at ordføraren i Tromsø,  Jens Johan Hjorth trakk seg frå Høgre lista etter å ha forsøkt seg på eit kupp.

Eg må berre innrømme det,  eiga lykke er ikkje å forakte,  men andre si ulykke er veldig bra det og,  og det er ingen tvil om at dette er ei ulykke for Tromsø Høgre.  Eg skal ikkje seie at valet er over,  men det er blitt enklare for den utvida venstresida (hvori opptatt Ap)  å vinne valet.  Dessutan har sjansen for ein SV ordførar auka kraftig.  Det kan fort skje dersom Ap skulle finne på å insistere på parlamentarismen etter valet.  Eg håper dei tar til vett og at vi går tilbake til formannskapsmodellen,  men  Ap seier dei ønsker denne dårlege og dyre styringsmodellen.

Til slutt, regjeringa har sendt ut på høyring eit forslag om at det skal bli forbudt å spørre etter hjelp i Noreg.  Høyringsfristen er 15. februar. Eg liker ikkje tigging,  men det er ikkje slik at vi kan forby alt vi ikkje liker.  Vi må tole å sjå fattigdomen.  Vi kan ikkje forby den.

Exit mobile version