Vil du vite kva som vil skje i 2015 dersom du ikkje blir sint? Klikk her!

Skal 2015 bli det året då du mistar rettar du ikkje eingong visste at du hadde? Rettar som er så sjølvsagte at vi ikkje eingong har tenkt over dei? Det kan skje om vi ikkje er merksame. Ja, det handlar om fisk og arbeidsmiljølov. (vil du heller sjå enn lese? Video av denne bloggen nederst i saka.)

Gjennom tusenvis av år har det vore slik at fisken og retten til å fiske har tilhøyrt kystbefolkninga og fiskarane. Fisken var vår. Sakte har dette endra seg, fisken tilhøyrer i realiteten i dag båteigarane. Det har på mange måtar vore greitt, fordi båteigaren, fiskaren og kystbuaren er den same. Men, snart vil det kanskje ikkje vere slik. Eit utval har foreslått at den såkalla deltakarloven skal opphevast. Det denne loven seier er at berre aktive fiskarar kan eige fiskefarty med rett til å fiske.

Dersom denne loven blir oppheva ligg vegen open for at reiarlag vil eige fiskefartya og dermed retten til å fiske. I realtiteten vil dei då eige fisken. Tidlegare har overskottet av fiskeria hamna i kystsamfunna og vore med på å skape det gode liv. No vil overskottet hamne hos reiarlaga, sannsynlegvis børsnoterte og eigd av amerikanske «hedge funds».

Dersom ikkje vi alle er merksame på dette vil den blå regjeringa drive dette gjennom i Stortinget. Du er utfordra til å vere med å hindre dette.

Fridom, smak på det ordet. Det minner oss alt det gode og fine, om Nelson Mandela, om Sakharov om stemmerett. Korleis kan det då ha seg at ordet blir brukt om søndagsopne butikkar og endringar i arbeidsmiljøloven. Jau, det er kanskje slik at eg får det litt friare om eg kan velje å handle søndag i staden for på laurdag. Men, samstundes betyr det uendeleg mykje mindre fridom for dei som må jobbe på søndag for å halde butikken open for meg. Og, med dei foreslåtte endringane i arbeidsmiljøloven blir det ikkje enkelt å nekte. I dag er du som arbeidstakar beskytta når arbeidsgjevar vil ha tida di. Di tid saman med familie og vener er beskytta. Arbeidsgjevaren kan berre pålegge deg å jobbe kva tredje helg, og vil han at du skal jobbe overtid så får du faktisk overtidsbetalt.

Regjeringa foreslår å fjerne mykje av den fridomen som beskyttelsen i arbeidsmiljøloven gjev. Dei vil at arbeidsgjevar skal kunne pålegge lengre arbeidsdagar delvis utan overtidsbetaling, og du skal måtte jobbe helg oftare.

Felles for desse to sakene er at milliardane til dei som allereie har mest er meir verd enn menneska som utgjer samfunnet. Det er det som er høgrepolitikk.

 

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

PS. Beklager det dårlege forsøket på clickbaiting i overskrifta

Lese meir:

 

Juleavslutning med Torgeir Knag Fylkesnes

Her kan du sjå opptak av hangouten der eg og Torgeir snakkar politikk.

Vi er innom  når stortingsrepresentantar skal stemme for eiga overtyding, om poker, arbeidsmiljøloven, finanskrisa, bevæpninga av politiet, mobiltelefonovervaking og meir til. Dersom eg orkar skal eg legge til tidspunkta under slik at du kan sjå berre dei tema du er interessert i.

Etter 1:21 snakkar vi om kva saker ein stortingsrepresentant bryter ut av gruppa på

etter 5 minutt, Poker

endringane i arbeidsmiljøloven etter ni minutt og fem sekund.

Vi kom ikkje unna finaskrisa, og tar den opp etter 13:24

Bevæpning av politiet og mobiltelefonovervaking finn du etter 15 min og 41 sek

Torgeir Knag Fylkesnes oppsummerer hausten etter 20 min.

Pensjonsran i Tromsø

Den sjette oktober i 2014 kom sjokkmeldinga til 179 tilsette i Fagrent. Det er desse 179 som gjer reint i kommunen sine barnehagar, skolar og andre bygg. Byrådet ønsker å spare pengar gjennom å ta frå dei pensjonen dei har spart opp til. Finansbyråd Anne Berit Figenschou skal i alle fall ha kredit for å gje dei tilsette reine ord for pengane. Ho seier til Nordlys den sjette oktober:

Dersom det blir et AS vil det kunne meldes inn i NHO og følge NHOs tariff. I og med at de ansatte dermed ikke lenger jobber i kommunen, men i et aksjeselskap, vil de kunne miste sin pensjonsordning. Der har kommunen en mulighet til å spare penger.

Det er heilt vanvittig. Før har høgresida alltid sagt at dei tilsette skal få like gode vilkår når dei blir as-ifisert eller konkurranseutsett. Det har så godt som alltid vore tull. No seier det med reine ord. Vi skal spare pengar på å kutte pensjonen til folk. Skjer det for å kunne senke eigedomsskatten? Eg blir berre rasande, rett og slett.

SVs gruppeleder i Tromsø, Gunhild Johansen har lang fartstid i som tillitsvalgt og reagerer svært sterkt:

Dette er hårreisende! I min lange karriere som tillitsvalgt i Fagforbundet, har jeg vært med å kjempe for at alle kommunalt ansatte skulle få rett til pensjon. Nå vil byrådet organisere disse arbeidstakerne ut av den kommunale pensjonsordningen. Det er så uanstendig at det er til å gråte blod av!

Nokre av dei som har jobba lengst i kommunen kan på denne måten gå glipp av ein milliona i pensjon og AFP. Dette er ingen gullpensjon, men noko slitarane i kommunen har gjort seg fortent til.

Dette er smålegheit, og typisk høgrepolitikk.

Du kan og lese Jan-Thore Lockertsen sitt blogginlegg om saka (pluss litt OL)

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Hurra for Handel og Kontor, buuu for EØS

EØS-avtale bind Noreg til eit system der marknadsfridomane er dei viktigaste fridomane. Der desse er viktigare enn faglege rettar, distriktspolitikk og miljø. Den debatten som no foregår i fagrørsla om EØS er derfor svært positiv.

I denne omgangen sa landsmøtet i Handel og Kontor neit til å kreve oppseiings av EØS-avtalen med 126 mot 120 stemmer. Det er fantastisk gode tal for Nei-sida, spesielt med tanke på kva landsmøtet faktisk vedtok. Eg synst det er verd å sitere:

Utvid handlingsrommet i EØS-avtalen

Handel og Kontor konstaterer at EØS-avtalen på arbeidsmarkedsområdet har gitt større konsekvenser enn noen hadde forutsett og skapt begrensinger for nasjonal styring. EØS-avtalen har siden den ble inngått i 1992 blitt stadig mer omfattende og griper i dag inn på områder som stortingsflertallet forutsatte at den ikke skulle berøre. Sentrale elementer innen norsk distriktspolitikk, petroleumspolitikk, forvaltning av naturressurser, alkoholpolitikk, og i de senere år faglige rettigheter og tiltak for å hindre sosial dumping, har i tur og orden blitt utfordret av ESA og EFTA-domstolen. Det er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken i stadig økende grad overføres til besluttende organer uten for Norge. HK ønsker at handlingsrommet innenfor EØS-avtalen skal utvides. Og vil legge særlig vekt på:

  • Mer bruk av reservasjonsretten
  • Reforhandling av enkeltpunkter
  • Andre alternativer til dagens avtale

 Dette må inngå i forbundets arbeid frem til LO-kongressen i 2013.

Eg håper at LO-kongressen vil legge seg på same linja. Det er vel for mykje å håpe på at kongressen ber om at avtalen skal seiast opp.

Vikarbyrådirektivet er berre eit av mange direktiv som legg til rette for lønsdumping, som vi mellom anna har sett i fiskeindustrien. Slike tilstandar vil vi ikkje ha i Noreg. Då må vi følgje opp krava frå Handel og Kontor.

Lønsdumping

Polske og litauiske arbeidarar demonstrerer mot sosial dumping i Oslo på første mai i 2009. Foto: Jon Bals

Alle har høyrt om Adecco-saka. Men den saka er berre toppen av eit isfjell. Vi ser stadig meir bruk av innleigd arbeidskraft gjennom ulike vikarbyrå. Dette er vanleg i byggebransjen, i verkstadindustrien og ikkje minst i fiskeindustrien. Dette undergrev lønsnivået i Noreg og endrar styrkeforholda mellom fagrørsla og eigarane. Vikarbyrådirektivet vil institusjonalisere dette.

NRK Nordnytt har på ein god måte i ei rad artiklar og innslag på TV og Radio sett fokus på dette. I ein artikkel frå mars i år kjem det fram:

I Senjahopen i Troms har Nergårdkonsernet supplert arbeidsstokken med seks arbeidere fra Altonas. Heller ikke daglig leder Bjørn Henriksen synes det er problematisk å benytte dårlig betalte litauiske arbeidere. – Vi har en avtale med et norskbasert selskap, og den avtalen har vi fått ei juridisk vurdering på før vi inngikk den. Vi er på rett side i henhold til norsk lov, sier Henriksen.

Det første er at dette blir sett på som moralsk og etisk uproblematisk å ha utlendingar til å gjere same jobben som vi gjer, men å betale dei dårlegare. Det andre er at dette faktisk er lov.

Eit EU-direktiv kan opne slusene for slik innleige – viss direktivet blir godteke av regjeringa og Stortinget. Dette «vikarbyrådirektivet» har sjølvsagt både gode og dårlege sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gje innleigde arbeidarar same løn- og tilsettingstilhøve som dei fast tilsette. Men direktivet er uklårt på eit punkt, kva tyder det at “de vesentlige lønns og ansettelsesforhold” skal vere dei same for innleigde som for fast tilsette? (Artikkel 5)

I mange delar av norsk arbeidsliv er det vanleg med ulike typar tillegg til tariffbestemt grunnlønn. Det er ikkje opplagt at skifttillegg, ubekvemstillegg, bonusar, akkordar og pensjonsordningar inngår i det direktivet kallar ”de vesentlige lønns og ansettelsesforhold”.

Det å gje innleigde arbeidarar same løns- og arbeidsforhold som dei fast tilsette, kan vi få til utan å ta direktivet inn i EØS-avtala. Det kan skje ved ein kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partane i arbeidslivet. Det er dessutan berre slik vi kan sikre at innleigde arbeidstakarar verkeleg får same skifttillegg, ubekvemstillegg, akkordlønn og bonusopplegg som dei fast tilsette. Vi treng ikkje direktivet for å gjennomføre slike endringar.

Vikarbyrådirektivet er ikkje eit vanleg EØS-direktiv, dei må som kjent teljast med storhundra, men eit direktiv som på ein vesentleg måte kan endre makttilhøva i norsk arbeidsliv. Større bruk av innleigd arbeidskraft, vikarbruk av ulikt slag vil svekke fagrørsla si makt og gjere det tyngre å kjempe for anstendig lønn. Du står uendeleg mykje svakare i ein diskusjon med arbeidsgjevaren om du og han veit at du kan bli erstatta i morgon av billig innleigd arbeidskraft. Over tid vil dette utvilsamt føre til lågare løner og større profitt til eigarane. Det er ikkje utan grunn at Fellesforbundet har sagt nei til direktivet, medan NHO vil ha det så fort som råd. Landsmøtet til Fellesforbundet sa:

Dagens lov- og avtalebestemmelser har blitt til innenfor rammen av EØS-avtalen. Men ved å godkjenne vikarbyrådirektivet er landsmøtet usikker og urolig for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Landsmøtet frykter også at direktivet vil føre til mer innleie fra bemanningsselskaper. Derfor ber landsmøtet om at Norge reserverer seg mot direktivet.

NHO har ei litt anna tilnærming. Fagsjef i NHO-service Even Haglien seier til Rogaland Avis:

Vi mener at det følger av direktivet at det ved innføring i Norge må skje en revisjon av lov og tariffavtaler for å fjerne urimelige restriksjoner på bemanningsbransjen.

Ute i Europa ser vi konsekvensane av å gje kapitalen fritt spelerom, lat oss ikkje no opne nye store rom dei kan spele på her heime og.

Eg er stolt av å vere med i det einaste stortingspartiet som har sagt klårt nei til vikarbyrådirektivet – SV, no må vi i fellesskap legge presset på Arbeidarpartiet.

Samfunnet vårt har ikkje godt av aukande skilnader og saker der folk ikkje får sjukepengar når dei blir skadde på jobben, eller må tigge fisk for å få mat. I tillegg bør NNN snarast sette fram krav om allmenngjering av tariffen i fiskerinæringa. Det kan hjelpe litt på den omgripande sosiale dumpinga i nordnorske bygder.

Vil du vite meir?

Her kan du lese fleire av NRK sine saker om sosial dumping i fiskerinæringa:

Dag Seierstad skriv godt og innsiktsfullt om EU på bloggen sin
Nei til EU sin grundige gjennomgang av temaet finn du her.
Alf Holmelid skriv godt om temaet her.

Ein by open for nye idear

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.