Eit fattigdomsløft

Skattelette for dei med lågast inntekt. Auking av sosialhjelpsatsane. Dette er SVs hovudkrav i Statsbudsjettet for 2009 i følgje Heikki Holmås. Han er SVs finanspolitiske talsmann på Stortinget. Dette er svært godt nytt. I dette landet som flommar over av mjølk og honning, treng vi eit løft for dei som har minst. Eg er svært glad for dette løftet frå Holmås.

Til Dagsavisen seier Holmås: Lavlønte som tjener under 200.000 kroner må få flere milliarder kroner i skattelette. Det må bli flere tusen kroner til hver. Vi må bruke skattesystemet til å ta fra de med høye inntekter, og omfordele til folk med lave inntekter.

Når dette blir kombinert med eit løft i sosialhjelpsatsane så er vi på rett veg, på veg mot målet om å avskaffe fattigdomen.

Kor mange i arbeid

Igjen går det ein debatt på dagbladet.no der mange trur det ikkje er mange som arbeider i Noreg. Dei tar feil. Eg har skrive om det før, her.

La meg sitere litt:
Det interessante er at vi i Noreg har langt fleire i arbeid enn snittet i OECD. La oss ta eit par døme. I Noreg er 76,8% av dei mellom 20 og 66 år i arbeid, medan tilsvarande tal i USA er 62,6%. Så kan ein lure på kva som skjer med dei som ikkje er i arbeid i USA eller andre land. Svaret er at svært mange av dei er i fattigdom. Ein kan seie mykje galt om trygding, men det er uendeleg mykje betre enn fattigdom, sjølv om ein ikkje blir rik av trygd i Noreg heller

200 000 fleire i arbeid

Det viktigaste den raud-grønne regjeringa har fått til er at det er skapt 200 000 nye arbeidsplassar i Noreg. Aldri har fleire vore i arbeid, og vi må meir enn 20 år tilbake i tid for å finne lågare arbeidsløyse.

I følgje LO sitert i Dagbladet, er det «regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett sikrer grunnlaget for norske arbeidsplasser«.

Regjeringa skal sjølvsagt ikkje ha æra åleine, dei internasjonale konjunkturane har og spela ei viktig rolle. Men det hadde ikkje vore vanskeleg å forspelt denne historiske sjansen til å få folk i arbeid. Når folk er i arbeid minkar skilnadene, fleire får eit godt sosialt nettverk. Lykkeindeksen stig rett og slett. Det betyr ikkje at alt er rosenraudt. Dei rettleiande satsane for sosialhjelp har auka for dei aller fattigaste, men framleis er det folk som står utan sterke nok rettar om dei blir utan inntekt i dette landet. Eg har skrive litt om det tidlegare, her.  Men langsiktig og strukturelt er det gjort to svært viktige grep for å redusere fattigdomen i Noreg.

Barnehageløftet vil vere med å løfte mange ut av ein framtidig fattigdom. Saman med minkande arbeidsløyse og ei satsing på skolen vil vi få resultat. Det neste store løftet må vere å få gjort noko med den sosiale bustadbygginga.

Kommenter gjerne kva du meiner skal til for å få redusert fattigdomen enno meir

Arbeidsløyse, sysselsetting og uføretrygd

Ei av dei største utfordringane i det norske samfunnet er at alt for mange er uføretrygda. Vi vil alle gjerne bidra til færre på trygd og fleire i arbeid. Det er likevel viktig å ha i mente at talet på uføretrygda ikkje er dei einaste målet på kor godt vi lykkes. Eit like viktig poeng er kor mange vi klarer å få i arbeid.

I ein kommentar på Rett venstre seier Sindre:

Veldig mange av disse ville nok havnet på uføretrygd ja.

For det første er velferdsordningene såpass gode. For det andre er summen av arbeidsledighet og uføre/sykefravær i Norge ikke ulikt OECD snittet, vi har bare mange flere uføre/syke enn vi har arbeidsledige. Uten at jeg regner med at SV ser noen sammenheng her..

Dette er ei vanleg feilslutning. Det interessante er at vi i Noreg har langt fleire i arbeid enn snittet i OECD. La oss ta eit par døme. I Noreg er 76,8% av dei mellom 20 og 66 år i arbeid, medan tilsvarande tal i USA er 62,6%. Så kan ein lure på kva som skjer med dei som ikkje er i arbeid i USA eller andre land. Svaret er at svært mange av dei er i fattigdom. Ein kan seie mykje galt om trygding, men det er uendeleg mykje betre enn fattigdom, sjølv om ein ikkje blir rik av trygd i Noreg heller

Exit mobile version