Ungdomskonferansen i Troms

 I dag og på onsdagen var eg på ungdomskonferansen i Troms. Konferansen samla 80 engasjerte ungdomar frå heile fylket. Det er alltid oppløftande å vere saman med folk som trur på at det går an å gjere samfunnet betre.

Konferansen hadde fått 200 000 som dei kunne disponere til tre prosjekt som dei valde å prioritere. Det var ein god og lang prosess og konferansen valde å prioritere:

  1. Å opprette eit ungdomens fylkesting. Dette prosjektet gav dei 79 000 kroner
  2. Utvide ordninga med «Trygt heim for ein 50-lapp». Dette prosjektet gav dei 72000 kroner
  3. Betre formidling av sommarjobbar til ungdom under 18 år. Dette prosjektet fekk 66 000 kroner.

Eg vil no jobbe for å få gjennomført desse prosjekta så snart som muleg.

Les meir på fylkeskommunen sine nettsider

Spanande demokratisering

To lovforslag er ute til diskusjon for tida. Begge har potensiale i seg til å verke demokratiserande i Noreg. Kystfiskeutvalet har konkludert med at finnmarkingane har rett til å fiske i eiga hav, og skal få styre noko av dette sjølv. Forvaltning av dei som bur nære ressursane er eg jamt over for. Tidlegare er det foreslått at staten ikkje lenger skal styre dei store utmarksområda i Nordland og Troms, men at vi som bur her skal få rå over desse områda. Det skal skje gjennom skipinga av ein Hålogalandseigedom som Troms, Nordland og Sametinget skal styre i fellesskap.

Felles for desse to forslaga er at dei kjem på bakgrunn av at storsamfunnet erkjenner samiske rettar og at dei flytter makt frå departement og direktorat i Oslo og nærmare folk. Det er ein god ide. Så må eg ta eit atterhald, eg har enno ikkje lest kvart eit komma i desse utgreiingane. Det er sikkert ting som ikkje er så bra og, men hovudprinsippa er flotte.

Her kan du laste ned kystfiskeutvalet sin rapport i PDF-format.

Den «nye» skoledebatten

Både kunnskapsministeren og statsministeren har tatt initiativ til ein ny og open debatt om framtida til skolen. Den norske skolen har to store utfordringar – eller skal vi våge å kalle det problem?  

Det første er at skolen er med på å gjenskape og til dels forsterke skilnadene i samfunnet, det andre er at elevane ikkje har gode nok resultat når dei er ferdige i skolen.

La meg starte med ei åtvaring. Skal vi kunne løyse desse problema, må ikkje dette bli ein debatt om klasserom eller ikkje slik vi har sett til no. Eg trur i liten grad at det er arkitektur som avgjer korleis skolen fungerer. Like lite som vi løyser utfordringane i skolen gjennom å utelukkande å ha klasserom, løyser vi problema med opne løysingar. Det vi treng er ein arkitektur som legg til rette for ei tilpassa undervisning. Noko skal foregå i klasserom, noko i små grupper, noko i opne landskap og noko i auditorium. Vi må for all del ikkje låse oss til ein måte å tenkje på. Ein klasse er ikkje lik ein annan klasse, like lite som ein elev er like ein annan elev.

Fleksibilitet

For å kunne tilpasse undervisninga til kvar einskild elev sine føresetnader treng vi fleksibilitet. Vi treng lærarar med fagleg autoritet, motivasjon og tid til å finne dei gode løysingane for kvar elev. Nokre elevar treng struktur, disiplin og klasser, nokre kan jobbe fritt, andre trivst i små grupper.
Hald fram med å lese «Den «nye» skoledebatten»

Valet og alt det der

Eg har i lengre tid tenkt at eg skulle skrive noko om valet. Det har ikkje vore heilt enkelt å finne ut kva det skulle vere. Eg kunne få ut frustrasjonen min. Men eg veit ikkje om det er så interessant. Eg kunne sagt kva eg tenkjer om statsrådar, valkampen og partiet (både SV og andre), men det kunne fort blitt for interessant.

No sit vi i forhandlingar, dvs. vi skulle gjerne vore i forhandlingar. I går fekk vi meldinga om at Senterpartiet tok sekken med seg og rusla over grensa og snakkar med Frp og Høgre. Det er litt med Senterpartiet som med NATO, ein kan aldri vere heilt trygg på om ein kan stole på dei.

Eg lurer no svært sterkt på om kva senterpartiet sine veljarar i Troms tenkjer no. Tenkjer dei kanskje på at distriktspartiet vil samarbeide med parti som går inn for fritt skoleval i fylket, og dermed nedlegging av fleire vidaregåande skolar? Eg ville tenkt på det. Eg ville tenkt på kva det vil seie å sleppe marknadsliberalistane lause på eit såpass sårbart samfunn som distriktstroms er. Forhåpentlegvis vil også dei som styrer i Senterpartiet tenkje på dette, og besinne seg.

Store tap – små sigrar

Eg har nettopp vore på fylkestinget i fem dagar. Eit fylkesting er ein kombinasjon av siger, tap og til tider lange kjedelege debattar.

Det er sjølvsagt sigrane som gjer at eg held ut, og finn det halvvegs meiningsfullt å bruke så mykje tid på politikk. Kva sigrar fekk eg og resten av SV gruppa då i løpet av dei fem dagane på Finnsnes. Som eit lite mal apropos, når du bur på hotell i fem dagar ein plass blir det eit ganske stort problem når det berre finst ein restaurant og ein pub på ein stad. vel, nok om det ? sigrane våre:
1.Busselskapa i Troms vil no bli pålagt å bruke mellom fem og ti prosent biodiesel. Eit lite og forsiktig, men viktig steg i retning av eit betre miljø og mindre klimagassutslepp.
2.Fylket skal no jobbe med å finne måtar vi kan sørgje for at ingen i Troms skal vere tvungen til å ta opp behovsprøvde lån medan dei går vidaregåande skole. Vidaregåande skole er neste obligatorisk i dag, og det er fortvilande at nokon skal vere tvungen til å måtte låne pengar for å fullføre. Vi veit og at dei som har lån frå vidaregåande skole er overrepresenterte i inkassokøen til Lånekassa.
3.Vi stoppa nedlegging av to vidaregåande skolar og fekk til ei kraftigare satsing på ein desentralisert skole i Troms — med spesiell vekt på distribuerte klassar. Det betyr mellom anna bruk av tovegs lyd/bilete og ei og anna samling i undervisninga. Dette har vi allereie god erfaring med i Troms i mindre målestokk.

Det er sjølvsagt meir enn dette, men dette var det viktigaste denne gongen. Så får vi heller prøve å komme over dei store tapa. At AP, SP og Frp innførte stykkprisfinansiering i skolen og slo saman mange vidaregåande skolar i Troms.

Du kan lese meir om forslaga og vedtaka på www.tromsfylke.no under møtejournal

Exit mobile version