Categories
Økonomi

Kor ille er krisa?

Vi er midt inne i ei finanskrise – kan det sjå ut som. Bankar kollapsar, renta stig og vi kjenner oss alle meir utrygge. Denne typen kriser kjem med jamne mellomrom. Det eg trur er viktig å merke seg er at det ikkje blir færre fabrikkar av at aksjene stuper. Det blir ikkje færre hus av at bankar går konkurs. Kort sagt, realøkonomien er ikkje forandra. Vi kan framleis bu, vi kan framleis produsere. Korfor skjer då denne krisa, for krisa om ho fortset vil få konsekvensar og for realøkonomien. Det vil bli bygd færre nye hus, det vil bli investert i færre nye fabrikkar. Altså, ei krise som ikkje har noko med realøkonomien å gjere, vil få konsekvensar for realøkonomien.

The economist skriv:

Of the 129m housing units in America, 18.6m stand empty. At 2.9%, the home-owner vacancy rate, which measures the share of vacant homes for sale, has reached its highest point since measurement began in 1956. At the end of the first quarter there were 2.3m empty homes on the market, an increase of more than 160,000 from the end of 2007. There is a vicious circle: the huge number of houses on the market pushes home prices down, and as prices decrease, mortgages become harder to refinance, leading to more foreclosures, vacancies and so on. The more homes are on the market, the less chance that prices will stabilise.

Med andre ord meiner dei at færre må få hus om dette skal gå over. Det er snakk om store summar for ein eller annan her. Dagbladet skriv:

Før helga vurderte myndighetene også å sette under administrasjon boliglånskjempene Fannie Mae og Freddie Mac. De to selskapene er långiver eller garantist for ufattelige 5,2 billoner dollar, nesten halvparten av alle boliglån i USA, og spiller en nøkkelrolle i amerikansk boligfinansiering.

Eg kjenner at eg ikkje klarer å hisse meg opp over at bankane taper store pengar. Pengar er i denne samanhengen berre tal, som ikkje direkte gjenspeglar verdiar i samfunnet. Verdien av eit hus er jo heilt konkret og ikkje ein imaginær sum. Eg vil seie at huset mitt eller ditt er verd det same for oss om pengeverdien er to eller fire millionar. Likevel er det jo slik at at pengeverdien er heilt konkret for meg og deg, medan han er virtuell for dei store bankane. Eit mykje verre problem enn at bankane taper pengar er dei siste tala som SSB publiserte her om dagen. SSB skriv:

Ser vi på tiårsperioden 1997-2007 under ett har boutgiftene økt sterkt for alle typer husholdninger. Størst har økningen vært for småbarnsfamilier og aleneboende 45-66 år, som har opplevd omtrent en fordobling. Gjennomsnittlige boutgifter for alle typer husholdninger var om lag 55 000 kroner i 2007. De som er i etableringsfasen har de høyeste boutgiftene. I 2007 var utgiftene for småbarnsfamilier om lag 110 000 kroner. Deretter følger par med barn i alderen 7-19 år og yngre par uten barn, begge med om lag 85 000 kroner, og enslige forsørgere med snaut 80 000 kroner. Lavest boutgifter hadde eldre par og eldre aleneboende.

Eg trur dette kjem av at vi ikkje lenger har ein sosial bustadpolitikk i dette landet. Når det ikkje lenger er råd å få leigd ein bustad til ein OK pris.Det er på tide at politikere igjen tar styringen over et marked ute av kontroll. Kanskje går det an å håpe på at burettslag kan bli rehabilitert – og ikkje berre vere eit spekulasjonsobjekt. Husbanken må igjen få rammer som gjer at kommunane kan bygge billige utleigebustader. Dersom ein tidel av bustadene var offentlege utleigebustader ville det og skape eit tak i marknadene som gjer at andre priser ikkje igjen kan ta av.

Vi må og styrke ordninga med billige etableringslån, men kanskje sette tak på talet på kvadratmeter slik at dett eikkje bidrar til enno større og dyrare bustader. Dersom vi gjer dette kan vi kanskje riste litt på hovudet over den store finansielle krisa «over there»<

Categories
Arbeid og trygd Økonomi Politikk Sosialisme

Eit fattigdomsløft

Skattelette for dei med lågast inntekt. Auking av sosialhjelpsatsane. Dette er SVs hovudkrav i Statsbudsjettet for 2009 i følgje Heikki Holmås. Han er SVs finanspolitiske talsmann på Stortinget. Dette er svært godt nytt. I dette landet som flommar over av mjølk og honning, treng vi eit løft for dei som har minst. Eg er svært glad for dette løftet frå Holmås.

Til Dagsavisen seier Holmås: Lavlønte som tjener under 200.000 kroner må få flere milliarder kroner i skattelette. Det må bli flere tusen kroner til hver. Vi må bruke skattesystemet til å ta fra de med høye inntekter, og omfordele til folk med lave inntekter.

Når dette blir kombinert med eit løft i sosialhjelpsatsane så er vi på rett veg, på veg mot målet om å avskaffe fattigdomen.

Categories
Olje Økonomi Russland

Auka eksportavgifter, lurt av Russland

Russland har auka eksporttolla på rundtømmer. Dette er tømmer som ikkje er saga til plank eller på anna måta er gjort klart til bruk. Dette viser at russiske styresmakter har skjønt ein del grunnleggande om økonomi som dei fleste vestlege og norske økonomar har latt gå i glømmeboka. Denne lærdomen er at ingen land kan bli rike på å eksportere råvarer og importere ferdigvarer. Dette som eigentleg er så lett å skjønne er noko vanleg økonomisk teori fornektar. Er det rart fattige land forblir fattige når økonomane i verdsbanken og andre stader hevdar med stor styrke at dei kan bli like rike om dei satsar på kamelal som om dei byggjer ein nasjonal industri som kan tilføre verdiar og aukande løner?

Erik S. Reinert viser til eit døme i boka si «How Rich Countries Got Rich … and Why Poor Countries Stay Poor» der ein engelsk økonom på 1700-talet foreslo dødstraff for råvareeksport. Det er kanskje å gå litt langt, men poenget er likevel rett. Kanskje kan Noreg vere eit døme på at råvareeksport kan gjere eit land rikt – eg tenkjer då på olja. Men det er viktig å vere merksam på ein av dei viktigaste delane av oljerikdomen vår er all den industrien og dei sørvisnæringane som er bygd opp rundt olja. Det at dyktige norske politikarar tok valet om at vi skal bruke olja til å bygge opp kunnskap og industri er ein av dei viktigaste skilnadene på Noreg og land som Angola eller Nigeria med tilsvarande oljeinntektar.

Skal eit land bli rikt må det få høve til å bygge opp industri bak tollmurar slik alle rike land har gjort. Frihandel er fattige lands svøpe, men bra for dei rike.

Oppdatert:

Russland utsett innføringa av ekportavgifter

Categories
Arbeid og trygd Økonomi Politikk Sosialisme

Kor mange i arbeid

Igjen går det ein debatt på dagbladet.no der mange trur det ikkje er mange som arbeider i Noreg. Dei tar feil. Eg har skrive om det før, her.

La meg sitere litt:
Det interessante er at vi i Noreg har langt fleire i arbeid enn snittet i OECD. La oss ta eit par døme. I Noreg er 76,8% av dei mellom 20 og 66 år i arbeid, medan tilsvarande tal i USA er 62,6%. Så kan ein lure på kva som skjer med dei som ikkje er i arbeid i USA eller andre land. Svaret er at svært mange av dei er i fattigdom. Ein kan seie mykje galt om trygding, men det er uendeleg mykje betre enn fattigdom, sjølv om ein ikkje blir rik av trygd i Noreg heller

Categories
Arbeid og trygd Økonomi Politikk

200 000 fleire i arbeid

Det viktigaste den raud-grønne regjeringa har fått til er at det er skapt 200 000 nye arbeidsplassar i Noreg. Aldri har fleire vore i arbeid, og vi må meir enn 20 år tilbake i tid for å finne lågare arbeidsløyse.

I følgje LO sitert i Dagbladet, er det «regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett sikrer grunnlaget for norske arbeidsplasser«.

Regjeringa skal sjølvsagt ikkje ha æra åleine, dei internasjonale konjunkturane har og spela ei viktig rolle. Men det hadde ikkje vore vanskeleg å forspelt denne historiske sjansen til å få folk i arbeid. Når folk er i arbeid minkar skilnadene, fleire får eit godt sosialt nettverk. Lykkeindeksen stig rett og slett. Det betyr ikkje at alt er rosenraudt. Dei rettleiande satsane for sosialhjelp har auka for dei aller fattigaste, men framleis er det folk som står utan sterke nok rettar om dei blir utan inntekt i dette landet. Eg har skrive litt om det tidlegare, her.  Men langsiktig og strukturelt er det gjort to svært viktige grep for å redusere fattigdomen i Noreg.

Barnehageløftet vil vere med å løfte mange ut av ein framtidig fattigdom. Saman med minkande arbeidsløyse og ei satsing på skolen vil vi få resultat. Det neste store løftet må vere å få gjort noko med den sosiale bustadbygginga.

Kommenter gjerne kva du meiner skal til for å få redusert fattigdomen enno meir