Kategori: Økonomi

Categories
Økonomi Troms og Tromsø

Ei satsing på himmel og hav i Tromsø

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

Koronakrisa rammar ikkje likt. Nå sit nokon på heimekontor med vanleg lønn, mens mange av dei med servise- eller teknisk arbeid er permitterte, etterkvart med 62,4 % løn. Når smittespreiinga er kommet under kontroll, vil nokon ha arbeid å gå tilbake til mens andre har blitt arbeidslause. Før påske var det omtrent 4500 permiterte og arbeidsløse i Tromsø. Å sikre folk arbeid og inntekt er den aller viktigaste oppgåva framover. Så langt har de med minst fra før, blitt rammet hardast av denne krisen. Det kan ikkje vere resultatet som står igjen etter at krisen er over.

Vi veit ikkje enno når Coronakrisa er over, men det vi veit heilt sikkert er at krisa ikkje er over når viruset er borte. Vi kan og skal frå samfunnet si side sette i gang tiltak for å få aktiviteten i gang og få folk i arbeid. Det enklaste for kommunen er å forsere ein del byggeprosjekt for å få opp aktiviteten i dei bransjane. Vi satsar på at kommunen vil ha økonomisk rom til å få det på plass med hjelp frå staten.

Framtida for reiselivsnæringa

Men verken staten eller kommunen kan vedta at turistane skal komme attende. Det er ikkje urimeleg å tru at det vil ta tid før reiselivsbransjen er tilbake der den var før krisa traff oss. Noko kan kvar einskild av oss gjere gjennom å feriere i Noreg og nærområdet denne sommaren, og bruke dei tilboda som finst. Men kanskje skal vi og bruke dette opphaldet vi har i den store tilstrøyminga av gjestar til å gjere noko med infrastrukturen vår. Kanskje er dette rette tidspunktet til å bygge og tilrettelegge stiar, utfartsparkering, toalettfasilitetar og anna? Eg trur og vi no må ta eit felles initiativ frå reiselivsnæringa og kommunane i Nord-Noreg for å få på plass eigne statlege krisepakker for reiselivsnæringa. Eg heiar på utspelet frå Visit Tromsø om ei statleg krisepakke retta spesielt mot denne næringa.

Det aller viktigaste vi må gjere no er likevel å tenke på korleis vi vil at samfunnet skal sjå ut framover. Kva næringsliv og samfunn skal vi bygge for dei neste 30 til 50 åra? Vi må bruke denne krisa som eit startskot for eit grønnare næringsliv  – det vi skal leve av dei neste 50 åra.

Biomarin hovedstad

I Tromsø har vi allereie sett resultat av den biomarine satsinga. Fleire nye selskap har oppstått basert på slik kunnskap. Eg er sikker på at det marine og biologiske må vere ein grunnstein i det grønne framtidsnæringslivet i Tromsø og Nord-Noreg. Eg meiner at framtidige krisepakker frå staten ikkje kun kan vere å ta vare på det næringslivet vi allereie har, men må legge til rette for å utvikle nye næringar, nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Dei neste krisepakkane må derfor fylle opp dei kommunale næringsfonda, gje fylket større musklar i form av regionale utviklingsmidlar og gje universitet såkornpengar som kan løfte fram nye idear.

Foredling av fisken

Eg elskar ny teknologi og nye næringar. Men vi må ikkje gløyme den meir tradisjonelle fiskeri- og havbruksnæringa. Den er stor i Tromsø og har potensiale til å skape mykje større verdiar i Tromsø og i landsdelen. Tromsø er den største sjarkkommunen i landet. Det å ta vare på den minste flåten som leverer fersk fisk av høg kvalitet er svært viktig. Vi må i samla flokk kjempe mot kvotemeldinga til regjeringa som legg opp til at dei store skal bli større og at meir fisk skal frysast om bord og dermed like gjerne seljast til vidareforedling i Kina som i Oldervika. Frossen fisk gjer at dei lokale bedriftene våre mistar sitt fremste konkurransefortrinn – at dei ligg nær ressursane.

Vi må legge til rette for dei bedriftene som kjøper og produserer fersk fisk for lokale og internasjonale marknader i Tromsø. Det aller viktigaste vi kan gjere er å sikre oss nok leveransar av fersk høgkvalitets fisk. I den grad den kommunale økonomien gjer det mogleg må vi bidra til å sikre kvoter til fiskarane i kommunen. Og vi må ha gode fiskerihamner med leveringsmoglegheit.

Men den største mengda fisk som blir levert i Tromsø blir levert på fryselager. Det er meir enn to millionar tonn kvart år. Klarer vi å få til vidareforedling av berre ein brøkdel av denne fisken i Tromsø vil det skape store verdiar og arbeidsplassar.

Ein ny fiskeflåte – kven skal bygge den?

Fiskeflåten vår må ha rammer som gjer det mogleg å gå over til meir miljøvenleg drift. Vi veit at den minste flåten har lågast utslepp av CO2 per kg fanga fisk. Det betyr at det første og viktigaste er å sikre denne flåten, men fiskeflåten av alle storleikar slepp ut meir enn 27 000 tonn CO2 i Tromsø kvart år.

Vi må sikre at flåten har tilgang til landstraum og bidra til at lokale og regionale verft kan delta i ombygging eller nybygging av båtar med hybrid diesel-elektrisk.

Ei havbruksnæring for framtida

Også havbruksnæringa har eit enormt potensiale for å gjere drifta si meir miljøvenleg. Det er mange interessante konsept på veg. Vi må frå kommunen si side vere ekstremt tydelege på at vi forventar tre gonger null frå havbruksnæringa. Null lus, null rømming og null utslepp til sjø. Dersom vi kombinerer dette med landstraum til anlegga har vi tatt eit kjempesteg i retning ei oppdrettsnæring vi kan vere stolte av i framtida. I tillegg kan oppsamla slam gå inn i energiproduksjon eller som ingrediens i fôrproduksjon.

Lokal fôrproduksjon kan bli verkeleg stort. Planktonproduksjon, insekt etc som del av fôret til laksen må vi no få på plass incentiv for å få bygd opp.

Hav, men og himmel

I Tromsø må ein del av ein ny pakke vere å støtte opp det vellykka næringslivet vi har. Romnæringa er ein del av dette. Derfor må vi no arbeide for å få flytta Norsk Romsenter til Tromsø. Det å halde fram med å bygge opp Tromsø som den norske romhovudstaden vil kunne gje svært god avkasting. I samarbeid mellom Andenes og Tromsø ligg det eit grunnlag for å skape spennande arbeidsplassar og ny næring. Dette er og i tråd med Universitetet si satsing. I eit møte med tromsbenken på Stortinget tok Universitetet opp nettopp dette at Norsk Romsenter bør flyttast til Tromsø. Det bør vi gjere, men gjerne delt mellom Tromsø og Andenes.

Potensialet for å bygge nye arbeidsplassar i Tromsø og i Nord-Noreg er enormt. Jobben vår når viruset er borte er å sikre kapital og kunnskap til å få realisert dette potensialet – ei grøn og verdiskapande framtid er mogleg. Det vi skal leve av i Tromsø er himmel og hav. Vi har alle føresetnader for å få det til

Foto: http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Arctica_surface.jpg

Categories
Økonomi Sosialisme Video

Viktig støtte – men vi burde stille krav til bedriftene

Det er fantastisk og viktig at Stortinget no gjev kontantstøtte til bedrifter som slit. Vi må gjere det vi kan for at vi skal komme ut på andre sida av denne koronakrisa med eit næringsliv som kan produsere det vi treng, som kan selje oss det vi treng, som kan skape verdiar og arbeidsplassar. Ja om noko har denne krisa lært oss at vi treng meir produksjon i Noreg og at vi har gjort oss alt for avhengige av internasjonale verdikjeder der vi plutseleg er utan det vi treng i krisetider.

Men når vi – det norske samfunnet – skal bruke 50 milliardar i månaden på å støtte næringslivet vårt er det for meg fullstendig uforståeleg, på grense til galskap at vi ikkje set strenge vilkår for korleis denne støtta skal brukast.

  • SV har foreslått har det ikkje skal vere lov å ta ut utbytte til privat berikelse når du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet har sagt nei
  • SV har foreslått at du ikkje skal kunne seie opp folk så lenge du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet seier nei.
  • SV har foreslått at leiarløner og godtgjering til styremedlemmer ikkje skal kunne auke meir enn lønsveksten i samfunnet medan du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet meiner det ikkje er naudsynt.
  • SV har foreslått at kontantstøtten skal gå til seriøse bedrifter – dei som har fast ansatte, ikkje er dømt for arbeidslivskriminalitet osb – regjeringa og stortingsfleirtalet meiner det ikkje er naudsynt.
  • SV har foreslått at vi skal ha reglar mot at kontantoverføringane til bedriftane ikkje skal førast ut av landet – det synst ikkje regjeringa og stortingsfleirtalet er greitt.
  • SV har foreslått at vi skal få vite kven som mottar kontantstøtte – den informasjonen meiner regjeringa og stortingsfleirtalet at vi ikkje treng.

Det er heilt tydeleg at den regjeringa vi har er ei høgreregjering. Ei regjering som først og fremst er opptatt av at kapitalen og kapitaleigarane skal få sitt og vel så det. Dei er ikkje opptatt av samfunnet og vanlege folk. Det at dei får fleirtal for dette saman med Frp er ikkje overraskande, det partiet har aldri vore opptatt av folk flest.

Her finn du voteringsoversikta i Stortinget slik at du kan sjekke kven som stemte for kva.

Og her er alle forslaga i saka.

Categories
Økonomi

Betre tilrettelegging for både tilreisande og fastbuande

Kristin Krohn Devold, direktør i NHO, likte ikkje at eg har tatt til ordet for ein begrensa turistskatt i Tromsø. Hovudargumentet hennar ser ut til å vere at vi ikkje skal skattlegge det vi vil ha meir av.

Det er eg i utgangspunktet samd med Devold i, men turismen kan ikkje vekse ukontrollert, verken i Tromsø eller andre stader. Vi må finne balansen mellom vekst og å kunne legge til rette for turismen på ein god måte. Dersom vi ikkje maktar å legge til rette på ein god måte skaper vi konfliktar mellom oss som bur i Tromsø og turistane, og dersom vi ikkje klarer å sørge for å legge til rette for turistane vil dei ikkje ha ei god oppleving i Tromsø. Det vil spreie seg og fort føre til at det ikkje blir så mange turistar i Tromsø likevel. Eg meiner bestemt at 20 kroner per natt i turistskatt ikkje hindrar nokon å komme til Tromsø. Eg er og ganske sikker på at vi vil få fleire og betre betalande turistar til Tromsø om vi har økonomisk rom til å legge godt til rette for gode opplevingar.

Devold hevdar i sitt innlegg at ein turistskatt vil bli konkurransevridande til ulempe for hotella. Det føreset at turistane som bur gjennom AirBnb og andre ikkje skulle betale. Det har eg aldri meint. Det er sjølvsagt at ein turistskatt må gjelde for alle kommersielle overnattingar, anten dei bur på hotell eller gjennom AirBnb.

Ein turistskatt vil kunne finansiere utfartsparkering og toalett. Det vil gje ei betre oppleving for turistane og mindre konflikt med lokalbefolkinga. Ein turistskatt vil kunne finansiere ei forskjønning av sentrum og betre tilrettelegging både for fastbuande og tilreisande.

Vi kan bruke ein turistskatt for å legge til rette for dei tilreisande og for oss som bur her. Det vil vere ein fordel for alle.

Categories
Kommunepolitikk Økonomi Politikk

Eit gamaldags menneskesyn?

Eg har vanskar med å forstå innlegget frå dageleg leiar i Privat Omsorg Nord (PON), Berit Mathisen i Nordnorsk debatt. Ho har fått det for seg at å meine eg har eit gamaldags menneskesyn fordi eg meiner at sentrale omsorgsoppgåver blir best om hovudmotivet er å hjelpe framfor å tene pengar.

Det har ho sjølvsagt lov til å meine. Eg synst dei politiske debattane blir best om vi debatterer dei politiske sakene og ikkje tillegg kvarandre eit eller anna menneskesyn berre fordi vi er usamde.

Følgjande ting ligg fast:

  • Kommunen har ei svært mykje betre pensjonsordning for sine tilsette enn det Privat Omsorg Nord har.
  • Eigarane av Privat Omsorg Nord er Ertvaag-familien i Stavager gjennom holdingselskapet Camar as. Det selskapet er eit reint investeringsselskap og driv med helse og eigedom for å tene pengar.

Så kan vi sjølvsagt diskutere om det er greitt eller ikkje. Eg meiner at det er feil om nokon skal sko seg på våre skattepengar. Eg vil at dei skal gå til velferd og gode arbeidsmiljø for dei ansatte. Det er det sjølvsagt lov for Berit Mathisen å vere usamd i.

Den lange politiske kampen som ligg bak velferdsstaten, er basert på ei forståing av at velferdstenester skil seg grunnleggande frå andre typar tenester og at marknaden ikkje kan levere likeverdige tilbod uavhengig av bustad, behov og inntekt. Det offentlege har derfor ansvaret for at velferdstenestene blir levert, at dei held god kvalitet og at de er tilgjengelege for alle.

Det blir frå PON hevda at det vil koste kommunen eit tjuetals millionar å ta tilbake denne tenesten til kommunal drift. Det er med respekt å melde tøv. Kommunens heimeteneste er effektiv og god. Dei omtrent 18 årsverka som vi vil trenge vil koste omtrent det same som kommunen i dag betaler til PON for desse tenestene. Det er uansett kommunen som fastset timetalet i tenesten, uavhengig av kven som driv. Og det er kommunen og skattebetalarane som betaler rekninga uansett kvar den kjem frå.

Det er og slik at mange av dei same folka jobbar både i kommunen og i PON. Men PON har ingen nattevakter. Det er kommunen som har all teneste om natta til dei som treng det. Det betyr at når kommunen tar over vil det i mange tilfelle bli enklare å lage ein heilskapleg teneste og gje god omsorg heile døgnet for desse pasientane.

Categories
Kommunepolitikk Økonomi

Lang tid med for lite tran

Illustrasjonsbilde fra bygginga av nye Otium. Foto: tromsø kommune

Direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Nord-Norge, Stein Windfeldt, mener vi har tatt for mye tran. Dette fordi kommunestyrets flertall, etter forslag fra Ap, Rødt og SV, har vedtatt å innføre «Oslomodellen» i kontraktene mellom Tromsø kommune og kontraktspartnere. Innlegget fra Stein Windfeldt er fylt opp med dystre spådommer og varsler økonomisk krise for kommunen og slutt på oppdragene for lokale entreprenører.

Av Jarle Heitmann, Jens Ingvald Olsen og Pål Julius Skogholt, gruppeledere for Ap, Rødt og SV.

Windfeldt skriver at det er 180 kommuner som allerede har sluttet seg til et regelverk som alle parter er enige i. Det som er det riktige er at KS etter langvarige forhandlinger med blant annet Byggenæringens Landsforening(BNL) ikke har villet gå så langt som LO og mesteparten av byggebransjen vil. Store deler av bygge- og anleggsbransjen har imidlertid tilsluttet seg avtalen fordi den er bedre enn ingenting.

Nord-norsk debatt 5.9.18: Stein Windfelt – Når politikerne tar for mye tran

Oslo kommune har valgt å strekke seg litt lengere. Hovedforskjellen er antall ledd i kontraktskjeden, at lærlingekravet ikke kan fravikes, at det skal være 50% fagarbeidere, og at hovedregelen skal være fast ansatte. Når Windfeldt skriver at dette vil skape en situasjon som er umulig å gjennomføre er det enten fordi han ikke skjønner innholdet i Oslomodellen eller fordi han snakker mot bedre viten.

Oslo Kommune.no: Kort om de viktigste nye bestemmelsene i Oslomodellen

Antall ledd

Antall ledd i Oslomodellen innebærer at du som hoved- eller totalentreprenør kan sette bort en del av jobben til en underentreprenør, men denne kan ikke sette bort sin jobb videre til et bemanningsforetak slik som det i dag foregår i stor utstrekning. Om oppdraget er stort med en stor underentreprise på f.eks. rør kan man fint splitte sprinkel i en entreprise og resten i en, uten å bryte med avtalen, men man kan altså ikke sette bort mesteparten til ufaglærte løsarbeidere på korte kontrakter.

Nord- norsk debatt 7.9.18: Murmester Ottar Gohli og byggmester Kjell Skog – Tromsø sikrer seriøsitet og verdiskapning med nye regler

Windfeldt spør også hva det betyr at arbeidene «i all hovedsak» skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling? Svaret på dette er veldig enkelt: Det betyr at arbeidene i all hovedsak skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling…

Når han videre mener det er grunn til å være bekymret for at det skal være sanksjonsmuligheter mot de som bryter avtaleverket, og skriver at vi på grunn av dette vil skremme bort seriøse leverandører, tror vi dessverre at vi har en forskjellig oppfatning over hva som er en seriøs leverandør.

Bedrifter tar samfunnsansvar

Videre skriver Windfeldt at både kommunen og de lokale bedriftene vil kunne lide stort under den praksis som nå er tenkt innført. Det vi krever er at man skal ha 50% fagarbeidere, at i all hovedsak skal arbeid utføres av fast ansatte, og at du skal ta imot lærlinger. Hvis disse kravene er totalt umulige å oppnå for våre lokale entreprenører understreker det i enda større grad behovet for å begynne å stille krav, eller ta en slurk tran. Vi vet at det er mange lokale bedrifter i Tromsø som tar samfunnsansvar og et kjapt nettsøk blant 2 av de største medlemmene i EBA gir oss følgende verdier:

Bedrift nr 1: Jordnær, Utviklende, Personlig og Pålitelig

Bedrift nr 2: Vi alle bidrar til felleskapets beste med kompetanse og kapasitet for å bygge de gode byggene for å skape og trygge et effektivt og godt samfunn.

Basert på disse flotte utsagnene vil vi tro at det burde la seg gjøre å oppfylle våre krav.

Erfaringen fra Oslo gir foreløpig ingen signaler om økte kostnader fra noen avdelinger i følge prosjektleder for Oslomodellen. Denne skal evalueres nå i høst formelt og dette vil vi selvsagt følge tett, for å lære av feil og kopiere suksess.

Videre i sin kronikk skriver Windfeldt om delte entrepriser og budsjettsprekk på Tromstun for flere år siden, men dette har da ikke noe med innføring av Oslomodellen å gjøre.

HMS-kort

Oslo kommune har vært med å utvikle program for oppfølging ved bruk av HMS-kort. Dette er noe vi vil vurdere å innføre for å få kontroll på hvem som jobber også på våre byggeplasser. Oslo kommunes digitale kontrollsystem HMS-Reg er så effektivt at flere store riksentreprenører, bl.a EBAs største medlemsbedrift Veidekke, er i ferd med å ta dette i bruk på alle sine prosjekter, ikke bare der hvor Oslo kommune er oppdragsgiver.

Prosjektrisikoen Windfeldt skriver om vil medføre en styrking av lokale underentreprenører, ikke svekking, da man blir nødt til å velge seriøse underentreprenører tidlig i prosjektet. Vi ser i dag at det benyttes svært mye tilreisende underentreprenører og bemanningsbyrå. Seriøsitet og fagfolk i alle ledd vil også gi bedre kvalitet i prosessen og i bygget. Det å rette feil er dyrt.

Avslutningsvis skriver Stein Windfeldt at det ønskes dialog med medlemsbedriftene i EBA. Dette setter vi stor pris på, og vi har også fra talerstolen i kommunestyret tydelig signalisert at vi ønsker dialog med næringslivet slik at vi ikke ender opp med urimelige krav. Det vi ser for oss er møter hvor vi tar med oss hele bransjen, både opplæringskontor, fagforening og representanter både for entreprenører og underentreprenører. De signaler vi har fått hittil i denne saken er aldeles ikke så ensidig negativ som det fremstilles. Det kan nevnes at Stål Røed, konsernsjef i Skanska har uttalt seg positivt om Oslomodellen. I tillegg er Byggmesterforbundet, Norske murmestres landsforening, Opplæringskontorene og Fellesforbundet positiv, så det er ingen tvil om at de delene av bransjen som er under størst press på rekrutteringssiden ønsker dette velkommen. Vi minner også om stormøte i byggebransjen i Tromsø sist vinter hvor det brøt ut spontan applaus fra hele salen når vi varslet at vi ville innføre Oslomodellen.

Når vi altså har blitt beskyldt for å ta for mye tran, ser vi etter å ha lest bekymringene til Windfelt, at det er mange som har tatt for lite tran i mange år. Vi lover herved å følge opp jevnlig, vi vil sågar med glede, gjerne sammen med blant annet EBA, sørge for at hele bransjen får nok sunne tilskudd til å sikre et langt og sunt liv.