Det er fantastisk og viktig at Stortinget no gjev kontantstøtte til bedrifter som slit. Vi må gjere det vi kan for at vi skal komme ut på andre sida av denne koronakrisa med eit næringsliv som kan produsere det vi treng, som kan selje oss det vi treng, som kan skape verdiar og arbeidsplassar. Ja om noko har denne krisa lært oss at vi treng meir produksjon i Noreg og at vi har gjort oss alt for avhengige av internasjonale verdikjeder der vi plutseleg er utan det vi treng i krisetider.
Men når vi – det norske samfunnet – skal bruke 50 milliardar i månaden på å støtte næringslivet vårt er det for meg fullstendig uforståeleg, på grense til galskap at vi ikkje set strenge vilkår for korleis denne støtta skal brukast.
SV har foreslått har det ikkje skal vere lov å ta ut utbytte til privat berikelse når du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet har sagt nei
SV har foreslått at du ikkje skal kunne seie opp folk så lenge du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet seier nei.
SV har foreslått at leiarløner og godtgjering til styremedlemmer ikkje skal kunne auke meir enn lønsveksten i samfunnet medan du får kontantstøtte frå oss alle – regjeringa og stortingsfleirtalet meiner det ikkje er naudsynt.
SV har foreslått at kontantstøtten skal gå til seriøse bedrifter – dei som har fast ansatte, ikkje er dømt for arbeidslivskriminalitet osb – regjeringa og stortingsfleirtalet meiner det ikkje er naudsynt.
SV har foreslått at vi skal ha reglar mot at kontantoverføringane til bedriftane ikkje skal førast ut av landet – det synst ikkje regjeringa og stortingsfleirtalet er greitt.
SV har foreslått at vi skal få vite kven som mottar kontantstøtte – den informasjonen meiner regjeringa og stortingsfleirtalet at vi ikkje treng.
Det er heilt tydeleg at den regjeringa vi har er ei høgreregjering. Ei regjering som først og fremst er opptatt av at kapitalen og kapitaleigarane skal få sitt og vel så det. Dei er ikkje opptatt av samfunnet og vanlege folk. Det at dei får fleirtal for dette saman med Frp er ikkje overraskande, det partiet har aldri vore opptatt av folk flest.
Her finn du voteringsoversikta i Stortinget slik at du kan sjekke kven som stemte for kva.
Det er eg i utgangspunktet samd med Devold i, men turismen kan ikkje vekse ukontrollert, verken i Tromsø eller andre stader. Vi må finne balansen mellom vekst og å kunne legge til rette for turismen på ein god måte. Dersom vi ikkje maktar å legge til rette på ein god måte skaper vi konfliktar mellom oss som bur i Tromsø og turistane, og dersom vi ikkje klarer å sørge for å legge til rette for turistane vil dei ikkje ha ei god oppleving i Tromsø. Det vil spreie seg og fort føre til at det ikkje blir så mange turistar i Tromsø likevel. Eg meiner bestemt at 20 kroner per natt i turistskatt ikkje hindrar nokon å komme til Tromsø. Eg er og ganske sikker på at vi vil få fleire og betre betalande turistar til Tromsø om vi har økonomisk rom til å legge godt til rette for gode opplevingar.
Devold hevdar i sitt innlegg at ein turistskatt vil bli konkurransevridande til ulempe for hotella. Det føreset at turistane som bur gjennom AirBnb og andre ikkje skulle betale. Det har eg aldri meint. Det er sjølvsagt at ein turistskatt må gjelde for alle kommersielle overnattingar, anten dei bur på hotell eller gjennom AirBnb.
Ein turistskatt vil kunne finansiere utfartsparkering og toalett. Det vil gje ei betre oppleving for turistane og mindre konflikt med lokalbefolkinga. Ein turistskatt vil kunne finansiere ei forskjønning av sentrum og betre tilrettelegging både for fastbuande og tilreisande.
Vi kan bruke ein turistskatt for å legge til rette for dei tilreisande og for oss som bur her. Det vil vere ein fordel for alle.
Eg har vanskar med å forstå innlegget frå dageleg leiar i Privat Omsorg Nord (PON), Berit Mathisen i Nordnorsk debatt. Ho har fått det for seg at å meine eg har eit gamaldags menneskesyn fordi eg meiner at sentrale omsorgsoppgåver blir best om hovudmotivet er å hjelpe framfor å tene pengar.
Det har ho sjølvsagt lov til å meine. Eg
synst dei politiske debattane blir best om vi debatterer dei politiske sakene
og ikkje tillegg kvarandre eit eller anna menneskesyn berre fordi vi er usamde.
Følgjande ting ligg fast:
Kommunen har ei svært mykje
betre pensjonsordning for sine tilsette enn det Privat Omsorg Nord har.
Eigarane av Privat Omsorg Nord
er Ertvaag-familien i Stavager gjennom holdingselskapet Camar as. Det selskapet
er eit reint investeringsselskap og driv med helse og eigedom for å tene
pengar.
Så kan vi sjølvsagt diskutere om det er greitt
eller ikkje. Eg meiner at det er feil om nokon skal sko seg på våre
skattepengar. Eg vil at dei skal gå til velferd og gode arbeidsmiljø for dei
ansatte. Det er det sjølvsagt lov for Berit Mathisen å vere usamd i.
Den lange politiske kampen som ligg bak
velferdsstaten, er basert på ei forståing av at velferdstenester skil seg
grunnleggande frå andre typar tenester og at marknaden ikkje kan levere
likeverdige tilbod uavhengig av bustad, behov og inntekt. Det offentlege har
derfor ansvaret for at velferdstenestene blir levert, at dei held god kvalitet
og at de er tilgjengelege for alle.
Det blir frå PON hevda at det vil koste
kommunen eit tjuetals millionar å ta tilbake denne tenesten til kommunal drift.
Det er med respekt å melde tøv. Kommunens heimeteneste er effektiv og god. Dei
omtrent 18 årsverka som vi vil trenge vil koste omtrent det same som kommunen i
dag betaler til PON for desse tenestene. Det er uansett kommunen som fastset
timetalet i tenesten, uavhengig av kven som driv. Og det er kommunen og
skattebetalarane som betaler rekninga uansett kvar den kjem frå.
Det er og slik at mange av dei same folka
jobbar både i kommunen og i PON. Men PON har ingen nattevakter. Det er kommunen
som har all teneste om natta til dei som treng det. Det betyr at når kommunen
tar over vil det i mange tilfelle bli enklare å lage ein heilskapleg teneste og
gje god omsorg heile døgnet for desse pasientane.
Illustrasjonsbilde fra bygginga av nye Otium. Foto: tromsø kommune
Direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Nord-Norge, Stein Windfeldt, mener vi har tatt for mye tran. Dette fordi kommunestyrets flertall, etter forslag fra Ap, Rødt og SV, har vedtatt å innføre «Oslomodellen» i kontraktene mellom Tromsø kommune og kontraktspartnere. Innlegget fra Stein Windfeldt er fylt opp med dystre spådommer og varsler økonomisk krise for kommunen og slutt på oppdragene for lokale entreprenører.
Windfeldt skriver at det er 180 kommuner som allerede har sluttet seg til et regelverk som alle parter er enige i. Det som er det riktige er at KS etter langvarige forhandlinger med blant annet Byggenæringens Landsforening(BNL) ikke har villet gå så langt som LO og mesteparten av byggebransjen vil. Store deler av bygge- og anleggsbransjen har imidlertid tilsluttet seg avtalen fordi den er bedre enn ingenting.
Oslo kommune har valgt å strekke seg litt lengere. Hovedforskjellen er antall ledd i kontraktskjeden, at lærlingekravet ikke kan fravikes, at det skal være 50% fagarbeidere, og at hovedregelen skal være fast ansatte. Når Windfeldt skriver at dette vil skape en situasjon som er umulig å gjennomføre er det enten fordi han ikke skjønner innholdet i Oslomodellen eller fordi han snakker mot bedre viten.
Antall ledd i Oslomodellen innebærer at du som hoved- eller totalentreprenør kan sette bort en del av jobben til en underentreprenør, men denne kan ikke sette bort sin jobb videre til et bemanningsforetak slik som det i dag foregår i stor utstrekning. Om oppdraget er stort med en stor underentreprise på f.eks. rør kan man fint splitte sprinkel i en entreprise og resten i en, uten å bryte med avtalen, men man kan altså ikke sette bort mesteparten til ufaglærte løsarbeidere på korte kontrakter.
Windfeldt spør også hva det betyr at arbeidene «i all hovedsak» skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling? Svaret på dette er veldig enkelt: Det betyr at arbeidene i all hovedsak skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling…
Når han videre mener det er grunn til å være bekymret for at det skal være sanksjonsmuligheter mot de som bryter avtaleverket, og skriver at vi på grunn av dette vil skremme bort seriøse leverandører, tror vi dessverre at vi har en forskjellig oppfatning over hva som er en seriøs leverandør.
Bedrifter tar samfunnsansvar
Videre skriver Windfeldt at både kommunen og de lokale bedriftene vil kunne lide stort under den praksis som nå er tenkt innført. Det vi krever er at man skal ha 50% fagarbeidere, at i all hovedsak skal arbeid utføres av fast ansatte, og at du skal ta imot lærlinger. Hvis disse kravene er totalt umulige å oppnå for våre lokale entreprenører understreker det i enda større grad behovet for å begynne å stille krav, eller ta en slurk tran. Vi vet at det er mange lokale bedrifter i Tromsø som tar samfunnsansvar og et kjapt nettsøk blant 2 av de største medlemmene i EBA gir oss følgende verdier:
Bedrift nr 1: Jordnær, Utviklende, Personlig og Pålitelig
Bedrift nr 2: Vi alle bidrar til felleskapets beste med kompetanse og kapasitet for å bygge de gode byggene for å skape og trygge et effektivt og godt samfunn.
Basert på disse flotte utsagnene vil vi tro at det burde la seg gjøre å oppfylle våre krav.
Erfaringen fra Oslo gir foreløpig ingen signaler om økte kostnader fra noen avdelinger i følge prosjektleder for Oslomodellen. Denne skal evalueres nå i høst formelt og dette vil vi selvsagt følge tett, for å lære av feil og kopiere suksess.
Videre i sin kronikk skriver Windfeldt om delte entrepriser og budsjettsprekk på Tromstun for flere år siden, men dette har da ikke noe med innføring av Oslomodellen å gjøre.
HMS-kort
Oslo kommune har vært med å utvikle program for oppfølging ved bruk av HMS-kort. Dette er noe vi vil vurdere å innføre for å få kontroll på hvem som jobber også på våre byggeplasser. Oslo kommunes digitale kontrollsystem HMS-Reg er så effektivt at flere store riksentreprenører, bl.a EBAs største medlemsbedrift Veidekke, er i ferd med å ta dette i bruk på alle sine prosjekter, ikke bare der hvor Oslo kommune er oppdragsgiver.
Prosjektrisikoen Windfeldt skriver om vil medføre en styrking av lokale underentreprenører, ikke svekking, da man blir nødt til å velge seriøse underentreprenører tidlig i prosjektet. Vi ser i dag at det benyttes svært mye tilreisende underentreprenører og bemanningsbyrå. Seriøsitet og fagfolk i alle ledd vil også gi bedre kvalitet i prosessen og i bygget. Det å rette feil er dyrt.
Avslutningsvis skriver Stein Windfeldt at det ønskes dialog med medlemsbedriftene i EBA. Dette setter vi stor pris på, og vi har også fra talerstolen i kommunestyret tydelig signalisert at vi ønsker dialog med næringslivet slik at vi ikke ender opp med urimelige krav. Det vi ser for oss er møter hvor vi tar med oss hele bransjen, både opplæringskontor, fagforening og representanter både for entreprenører og underentreprenører. De signaler vi har fått hittil i denne saken er aldeles ikke så ensidig negativ som det fremstilles. Det kan nevnes at Stål Røed, konsernsjef i Skanska har uttalt seg positivt om Oslomodellen. I tillegg er Byggmesterforbundet, Norske murmestres landsforening, Opplæringskontorene og Fellesforbundet positiv, så det er ingen tvil om at de delene av bransjen som er under størst press på rekrutteringssiden ønsker dette velkommen. Vi minner også om stormøte i byggebransjen i Tromsø sist vinter hvor det brøt ut spontan applaus fra hele salen når vi varslet at vi ville innføre Oslomodellen.
Når vi altså har blitt beskyldt for å ta for mye tran, ser vi etter å ha lest bekymringene til Windfelt, at det er mange som har tatt for lite tran i mange år. Vi lover herved å følge opp jevnlig, vi vil sågar med glede, gjerne sammen med blant annet EBA, sørge for at hele bransjen får nok sunne tilskudd til å sikre et langt og sunt liv.
Pengane skal betyr meir, og innsatsen til kvar einskild fiskar skal bety mindre. Det meiner eg heilt kort oppsummert er innhaldet i høyringsnotatetfrå Per Sandberg om framtida for sjarkflåten. Dette har stor betydning for Tromsø som er Norges viktigaste sjarkkommune, med flest deltakaradgangar av alle kommunane i Noreg.
Kystflåten gjev best kvalitet. La oss halde fram med det. Foto: Einar Stamnes/Wikimedia Commons
Fiskeriminister Sandberg argumenterer i notatet for at vi bør innføre strukturpolitikk i den minste flåten vi har. Det betyr at dei som har tilgang på kapital skal kunne kjøpe andre sine kvoter, slå dei saman og bli større. Dette vil ha mange negative konsekvensar.
Dette meiner eg er dei aller viktigaste:
Skal du vere med i konkurransen om kvoter treng du pengar, pengar får du frå banken, desse pengane må du betale renter for. Det betyr at meir av fiskeressursen går til å brødfø rike bankar og mindre går til fiskarane og lokalsamfunna der dei høyrer heime.
Det er sannsynleg at fiskeressursane blir samla på færre stader. Det betyr at inntekta frå fiskeria kan forsvinne frå fiskevær langs kysten.
Insentivet kan endre seg. Når den samla kvota blir stor, blir det viktigare å få all fisken på land, enn å sørge for å få mest ut av kvart kilo fisk. Kvaliteten kan bli skadelidande. I dag er det den minste flåten som har den beste kvaliteten på fisken. For eksempel i hysefisket, så er 1,8% av hysa skada i den minst strukturerte flåten, medan andelen fisk som har skadar aukar med struktureringsgraden. I den mest strukturerte delen av flåten er heile 11,3% hysa skadd.
Det er sjølvsagt ikkje uventa at FrP vil ta frå dei mange og gje til nokre få, men for SV er dette umogleg å vere med på. Vi vil ha ein politikk for dei mange og ikkje for dei få, også i fiskeria.
