Feministeliten og økonomi
Eg lurer av og til litt på sjølvbildet til folk. Denne gongen Sylvi Listhaug. Ho har starta blogg og skal ha barn, og det er jo hyggeleg, men så var det dette med sjølvforståinga.
Ho skriv på bloggen sin: «Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt.», men kjære Sylvi, det er jo du som er eliten! Eventuelt så tar eg heilt feil, men i mitt hovud er ein minister absolutt ein del av eliten. I den grad det begreper gjev meining. I bloggen sin langar ho ut mot den såkalla «feministeliten» som visstnok fortel folk korleis dei skal leve liva sine. No kan vi jo godt diskutere om det å vere feminist gjer deg til ein del av eliten i Noreg (eg kjenner nokre som vil bli litt forundra over eit slikt utsagn), men det er jo regjeringa og Sylvi Listhaug som fortel folk korleis dei skal leve liva sine. Eit eksempel er jo at dei gjennom å kutte ned pappapermen sender eit tydeleg signal om at mor skal leve sitt liv heime, medan fedre skal tene pengar.
Uansett, det eg eigentleg skulle skrive litt om var SV sitt alternative statsbudsjett. Eit dokument som gjer meg stolt av å vere SVar. Vi legg der opp til å auke barnetrygda, senke skattane for vanleg fok (dei som tener under 600 000 kroner) og satse på ei grønn og næringsvenleg omstilling av samfunnet, samtidig som vi trappar ned oljepengebruken. Det oppnår vi gjennom å auke skattane for dei som har mest i samfunnet. Det er ikkje berre tre ting på ein gong. Det er fem ting samstundes. Med SV får du ikkje berre eit kinderegg, du får ei klubbe og nytt teikneserieblad på kjøpet! Les gjerne heile budsjettforslaget her.
Kommune-NM i privatisering
NHO gjev kvart år ut ei rangering av norske kommunar. Denne rangeringa kallar dei eit kommune NM. Tromsø kommune kjem på ein god 26. i konkurransen. Men, det er kanskje verd å spørre om kva idrettsgreiner er det dei konkurrerer om i denne norgesmeisterskapen.
NHO si rangering baserer seg på fem hovudkomponentar; næringsliv, arbeidsmarknad, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Det er verd å merke seg at dette NM-et er det ikkje ein einaste øvelse som handlar om kvalitet på skole, helse eller eldreomsorg. Det er og verd å merke seg at ein viktig del av den komponenten som heiter kommuneøkonomi er kor mykje ein kommune har privatisert. I rapporten står det:
«Austevoll rangeres høyest først og fremst på grunn av at kommunen har størst andel kjøp av private tjenester.»
Eg er glad Tromsø ikkje er i toppen av denne indikatoren.
Det eg verkeleg ikkje skjønner er at NHO og ein sterk indignert kommentator i Nordlys, Skjalg Fjellheim klarer å bruke denne rangeringa som eit sterkt argument for kommunesamanslåingar. Det finst sjølvsagt gode argument for å slå saman kommunar, men
- det blir ikkje ei anna befolkningssamansetning i Nord-Troms av å slå saman Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord.
- det blir ikkje fleire med høgare utdanning i Nord-Troms av å slå saman Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord.
- Derimot kan det bli enklare å privatisere velferdstenester dersom dei blir sentralisert i ein ny storkommune, og det siste er kanskje hovudgrunnen til at NHO (og Fjellheim?) er for kommunesamanslåing.
Det er og verd å merke seg at på dei aller fleste indikatorane så blir skilnadane mellom kommunane mindre. Det viser denne tabellen frå rapporten. Tal over ein betyr at skilnadene har auka, tal under ein betyr at skilnadene har gått ned.
Hovudinntrykket er at det har blitt større skilnader mellom kommunar som privatiserer og større skilnad i befolkningsvekst. Utover dette er det stabilt, med ein hovudvekt på minskande skilnader mellom kommunane.
Så er eg sjølvsagt samd med Skjalg Fjellheim som skriv i sin kommentar:
«Nord-Norge trenger altså ordførere som jobber like hardt for å skape varige, private arbeidsplasser som for å beholde tre eller åtte offentlige arbeidsplasser i kommunesenteret.»
Men eg kan ikkje skjønne at dette blir enklare av at det blir færre ordførarar.
Høgare utdanning fører til færre betalingsproblem for deg og for Noreg
To prosent av dei som hadde høgare utdanning hadde ikkje råd til ei veke ferie utanfor heimen i 2014. For dei som berre hadde grunnskole var det heile 14% som ikkje hadde råd til slik ferie. Det kjem fram i ein artikkel frå SSB.
Artikkelen viser at det blir stadig større skilnader i økonomien til dei som har høg utdanning og dei som ikkje har det. Nærmast uansett kva du måler kjem dei med høgare utdanning best ut. Det er heilt klårt at det lønner seg med utdanning.
Omtrent samstundes kom det ein annan artikkel frå SSB. Denne artikkelen ser på ulike næringar og karakteriserer dei som kunnskapsintensive eller ikkje. Målet på ei kunnskapsintensiv næring er at meir enn 33% av dei tilsette har høgare utdanning. Det er gledeleg å sjå at Noreg jamt over ligg høgare enn konkurrentane i EU når vi måler kunnskapsintensivitet på denne måten. Det er eit godt teikn for landet når vi no skal takle nedgangen i oljenæringa.
I artikkelen skriv SSB:
Blant næringer med lav grad av FoUintensitet er gjennomsnittlig kunnskapsintensitet 20,9 prosent. Deretter øker gjennomsnittlig kunnskapsintensitet i de ulike gruppene av FoU-intensitet. Ruten øverst til høyre viser at næringer med høy grad av FoU-intensitet har høyest gjennomsnittlig kunnskapsintensitet på 38,0 prosent.
Det kan bli ei utfordring at viktige næringar for Noreg, som fiskeri, har eit låg kunnskapsintensivitet målt på denne måten. Den kan tyde på større utfordringar med å ta i bruk nye produsksjonsmåtar og ny teknologi enn vi burde hatt. Så skal vi sjølvsagt ikkje undervurdere den ikkje-akademiske kunnskapen som finst. Den er stor i mange næringar, men dersom vi ser dette i samanheng med den første statistikken, om kven som har dårlegast økonomi så trur eg vi har ei utfordring. Det er ikkje urimeleg å anta at høgare akademisk kunnskapsintensivitet i ein bransje vil kunne føre til høgare verdiskaping. Ikkje minst vil vi får meir forskning og utvikling. Noko vi treng i næringslivet.
På bakgrunn av dette blir det underleg når NHOs Kristin Skogen Lund seier til Aftenposten:
– Det blir en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master, vil bedriftene velge de med master og flere unge tror de må ha en master. Det er blitt en idealisering av lange utdannelser, mens næringslivet ikke etterspør så ensidig
Det vi derimot ser er at dei aller fleste som tar ein master får seg ein relevant jobb, og at dei vil få ei betre økonomisk framtid enn dei som ikkje tar utdanning.
Nifu har gjort ein undersøkelse blant nyutdanna med masterutdanning og seier til Aftenposten:
Antallet mastergradsutdannede er doblet de siste ti årene, men til tross for økningen er det ikke flere som melder at de har havnet i irrelevante jobber som ikke matcher deres utdannelse etter endt mastergrad. Graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet har faktisk gått ned i denne perioden, fra 8,9 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2013, viser Nifu-rapporten. Også andelen arbeidsledige med mastergrad har gått ned i perioden.
Paul Chaffey har og vore inne på dette temaet på bloggen sin.
Så eg tenkjer det er klart, det er godt for både landet sin økonomi og den personlege økonomien at vi tar lang utdanning.
Små, men viktige endringar i budsjettet for Tromsø
Å skulle vere med å lage budsjett for Tromsø kommune i år er ikkje det artigaste eg har vore med på. Økonomien er trang og vi er blitt tvungen til å innføre ein eigedomsskatt, sjølv om vi ikkje ønska det. Likevel har vi hatt ein god prosess. Etter at byrådet la fram sitt forslag til budsjett har vi hatt offentlege høyringar, vi har fått innspel, vi har snakka med partia, og saman har SV, Ap og Raudt funne plass til nokre små men viktige endringar.
I dag hadde vi møte i finanskomiteen der vi innstiller til kommunestyret. Der la vi fram forslaga våre til endringar. Det viktigaste for meg har vore at vi har klart å unngå prisauke på SFO, Kulrurskolen og mat til eldre som ikkje kan lage mat til seg sjølve. Dette er viktige grep, spesielt i ein situasjon med auking av eigedomsskatten. I tillegg klarere vi å plusse på ein million til vintervedlikehald av gang- og sykkelvegar og ein million meir til Tromsømarkaprosjektet.
Alle talendringane vi gjer er:
| 1001 | Byrådsadministrasjon | Reduksjon ramme for byrådet |
-2.000.000 |
| 1101 | Adm. tjenester | Overføring av Kemnerfunksjonen |
7.150.000 |
| 1103 | Frie inntekter | Økning av frie inntekter |
-7.150.000 |
| 1105 | Renter og avdrag | Økte kapitalkostnader Kroken Alpinanlegg |
150.000 |
| 1106 | Interne finans-transaksjoner | Avsetning disposisjonsfond: Tromsømarka |
1.000.000 |
| 1201 | Skole | Prisfrys og søskenmoderasjon i SFO |
1.800.000 |
| 1303 | Pleie og omsorg | Økt nedstyringskrav |
-2.400.000 |
| 1303 | Pleie og omsorg | Prisfrys på utkjørt mat |
200.000 |
| 1401 | Kultur | Prisfrys på kulturskolen |
200.000 |
| 1402 | Idrettstilbud | Økte inntekter Kroken alpinanlegg |
-150.000 |
| 1404 | Næring | Økning i ramme utviklingslag og bydelsråd |
200.000 |
| 1502 | Bydrift | Økning i ramme for vintervedlikehold av gang- og sykkelveier |
1.000.000 |
I tillegg til dette fekk vi til nokre viktige såkalla verbalforslag. Dette er forslag som ikkje betyr bruk av kroner og øyre, men som seier noko om kva kommunen skal jobbe med i det komande året. Eg er veldig glad for at vi har fått på plass eit punkt om satsing på praktisk-estetiske fag i skolen i Tromsø. Alle verbalforslaga våre var:
- Det skal i 2016 behandles en sak om tidstyver i skolen, hvor man blant annet ser på digital effektivisering og hvorvidt det er oppgaver i skolen som kan og bør løses av andre. Tester som ikke er pålagt av Utdanningsdirektoratet skal gjøres valgfri for hver enkelt skole.
- I 2016 skal bruk av innovative offentlige anskaffelser som en strategisk og permanent ordning i Tromsø kommunes innkjøpspraksis innføres.
- Dagens leksehjelpordning skal evalueres i 2016 og kommunestyret skal få fremlagt en sak om skolelekser der skoler som ønsker det skal kunne delta i ei forsøksordning med sikte på oppstart høsten 2017.
- Kommunestyret skal i 2016 få forelagt en plan for å styrke de praktisk-estetiske fagene i Tromsøskolen og legge vekt på kompetanseheving og videreutdanning også i disse fagene.
- Tromsømarka-prosjektet videreføres gjennom en permanent etabliering i Tromsø kommune, og utvides til de bynære områdene på Kvaløya og fastlandet. Planer for oppgradering av turstier og rekreasjonsområder, samt drift og vedlikehold skal inkluderes. Det skal arbeides med ekstern og intern finansiering, som søkes innarbeidet i første budsjettrevidering.
- Som en del av arbeidet med å forberede ny formannskapsmodell fra 1. juli 2016 skal også prinsipper for politikerlønn gjennomgås.
I tillegg stemte vi for eit godt framlegg frå Venstre om å sjå om vi kan redusere byggsaksgebyr etc. for miljøvenlege hus.
Det er framleis mykje vi skal jobbe med i denne fireårsperioden, men eg synst dette første budsjettet vårt er ein svært god start. Så må vi jobbe steinhardt med å få ned utgiftane slik at vi kan starte prosessen med å få redusert eigedomsskatten igjen. Det er ingen som ønsker seg ein så høg skatt som vi har no.
Illustrasjonsbilde: «Nokian Hakkapeliitta W240» av Prillen – Eget verk. Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nokian_Hakkapeliitta_W240.jpg#/media/File:Nokian_Hakkapeliitta_W240.jpg
Eit nødvendig budsjett
Byrådet legg i dag fram sitt framlegg til kommunebudsjett for 2016. Budsjettet inneheld både gode og dårlege nyheiter. Den verkeleg gode nyheita er at vi styrker skoleramma og tilset ti nye lærarar. For SV har nettopp det å styrke skolen vore det aller viktigaste.
Dessverre vil vi måtte auke eigedomsskatten i dette budsjettet. Vi arvar ein økonomi med store underskott. For å kunne klare å både spare inn dette overforbruket og halde fram å tilby gode tenester til innbyggarane må vi dessverre auke skatten. Det er leit, men nødvendig. I 2015 vil kommunen ha eit overforbruk på 100 millionar. Det må vi ta inn over dei neste to åra, samstundes med at vi må drive betre og meir effektivt. Det skal vi klare saman med dei tilsette og fagforeiningane. Vi trur eit godt samarbeid med og tillit til dei tilsette vil gjere dette mogleg.
Eg trur ikkje det er nokon som mottar kravet om eigedomsskatt med mykje glede. Eg er ein av dei som ikkje betaler skatt med glede, men eg betaler med ein forståelse av at det er dette som må til for gode velferdstenester, gode skolar til ungane våre, og gode tenester til dei som treng litt hjelp i ein vanskeleg periode.
Men nettopp fordi vi no må auke skatten (eg håper og trur vi kan sette den ned igjen når underskottet er betalt) er det viktig at kommuneleiinga går i front i ein vanskeleg situasjon. Sjølv om det ikkje betyr svært mykje for den totale kommuneøkonomien så meiner Tromsø SV at det er rett å redusere lønningane til politikarane no. Medlemsmøtet vårt var klart, skal skattene opp må lønningane ned.
Når vi får avskaffa parlamentarismen til sommaren vil også den totale kostnaden til politikarar gå ned i Tromsø. Det ser vi fram til.
Foto av Marius Fiskum/Tromsø kommune.