Kategori: Politikk

Lagt ut

Melkøya, elektrifiseringa må stoppast

Det er fire grunnar at det for meg er utforståeleg at regjeringa no går inn for elektrifisering av Melkøya med straum frå land. Særleg når det etter pressekonferansen er tydeleg at regjeringa ikkje har ein tydeleg plan for produksjon av meir straum i Finnmark og Nord-Noreg.

Grunn 1. Vi har lagt bak oss ein sommar med hetebølge, flaumar og den varmaste månaden målt nokon sinne. Vêr er ikkje klima, men vi veit at med klimaendringane aukar risikoen for ekstremvêr av alle typar. Elektrifiseringa vil forlenge fossilperioden når det vi treng fokus på er korleis vi fasar ut avhengigheita våre av fossil energi.

Grunn 2: Stortinget har bede regjeringa vurdere karbonfangst- og lagring på Melkøya. Det har dei sikkert gjort, men at dei valde det vekk er uforståeleg. Ja, det ville blitt ei dyrare løysning, men det ville gjort det mogleg å drive vidare på Melkøya utan store klimautslepp eller enorme naturøydeleggingar som følgje av bygging av nye kraftlinjer. Det er og viktig at vi får i gang bygging av mange fleire karbonfangstanlegg. Desto fleire som blir bygd, jo meir kunnskap om det og billigare blir det. Equinor er eit selskap som har musklar til å bygge dette.

Grunn 3: Vi har ikkje ubegrensa mengdar straum. Når det går 400 megawatt til Melkøya blir det mykje mindre straum att til anna industri, og sannsynlegvis høgare prisar til oss som forbrukarar. Allereie i dagens situasjon er det titals bedrifter som har fått nei til sitt ønske om å kople seg til starumnettet i nord fordi vi manglar straum. Det er feil at fiskeindustrien i nord ikkje skal få utvikle seg, eller Tromsø kommune ikkje skal kunne utvikle Grøtsund hamn og industripark fordi vi skal oppretthalde gassproduksjonen i Barentshavet.

Grunn 4: Ja, vi treng å oppjustere straumnettet, men dei linjene som trengst for å få til elektrifiseringa av Melkøya vil føre til store naturøydeleggingar og komme i konflikt med reindrifta.

Lagt ut

Ja, det går for tregt å ta vare på naturen

Korleis byen ser ut er viktig for alle oss som bur i Tromsø. Korleis ulike element passar saman, spelar på lag for å gjere sentrum, bydeleane og bygdene våre til gode plassar å bu, avgjer bukvaliteten vår og atraktivitet for næringslivet.

Tromsø blir ikkje ein god by dersom det einaste som skal bety noko i sakshandsaminga av byggeplanar er tida det tar for næringslivet å bygge. Det er oppskrifta på ein by som ikkje blir god for innbyggarane og berre god for dei som vil bygge og tene pengar på det. Dette er den grunnleggande misforståinga som  Anne Berit Figenschou og Markus Akselbo gjev uttrykk for i sitt innlegg på Nordnorsk debatt, «Det går for tregt»

Vi kan alle vere samde om at vi treng å gjere noko med saksbehandlingstida i kommunen. Og, det er eit arbeid som er i gang. Tromsø kommune har mange gamle reguleringsplanar. Det betyr at svært mange som skal bygge noko i denne byen vår ender opp med å måtte søke dispensasjon. Det tar dessverre meir tid enn om ein kan halde seg innafor gjeldande reguleringsplanar. Kommunen har eit eiga stort prosjekt på å rydde opp i gamle reguleringsplanar. Når det er gjennomført vil sakshandsamingstida gå ned. Men, det er og slik at desto fleire ressursar vi set på det prosjektet, desto færre ressursar blir det på den generelle sakshandsaminga. Kanskje må det bli litt verre før det blir betre?

Samstundes må ingen vere i tvil om at det er vanskelege avvegingar som skal gjerast i byggesøknader og reguleringsplanar. Det vil vere motsetnad mellom det ein utbyggar vil gjere i sitt prosjekt, og korleis dette vil slå ut i samspel med alt rundt. Det kan ta tid å finne dei gode løysningane. Det å finne desse gode løysningane krev kunnskap, kreativitet og evne til samspel både hos kommunen og hos utbyggaren. Det krev menneske og ikkje kunstig intelligens om det skal bli bra.

For SV er det viktigaste å sørgje for at det blir bygd nok bustader og at vi har nok næringsareal utan at vi bygger ned natur og spreier byen på ein sånn måte at klimagassutsleppa i Tromsø går opp. Eg håper det vil vise seg at Høgre har like stor omtanke for innbyggarane og naturen som for utbyggarane.

Lagt ut

Budsjettet for 2023 i Tromsø kommune

I dag la samarbeidspartia fram vårt felles forslag til budsjett for Tromsø kommune. Eg er stolt over det vi får til på skole og omfordeling i dette budsjettforslaget.

Smilande og glad for budsjettframlegget vårt.

Eg burde sagt mykje om dette forslaget, men brygger på ein influesa så denne gongen får tala tale for seg. Dokker må gjerne spørre om ting så skal eg prøve å svare. Alle tala er i heile tusen.

Drift
Tiltak20232024
BarnehageGenerell økning på barnehagerammen3 5003 500
BarnehageRekrutteringstiltak for samiske barnehager500500
SkoleLokal vikarpool500500
SkoleOrdning for kompensasjon for bruk av privat telefon for lærere600600
SkoleSanitærprodukt på skolane250250
SkoleSkolemat- prosjekt1 2002 400
SkoleStyrking bemanning op skole & SFO –5 0005 000
SkoleTre nye miljøterapeutstillinger i ungdomsskolen1 5003 000
SkoleTilpasning av skolerammen2 3002 300
SkoleTromsdalen skole – tiltak på grunn av dårlig inneklima01 600
Barn og familieStyrking skolehelsetjenesten1 0002 000
KulturØremerket avsetning til søkbare midler for bydelsråd / utviklingslag100100
KulturStyrking av bokbudsjettet – bibliotekene500500
KulturStyrking av rammen for biblioteket200200
KulturHandlingsplanen for samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune300250
Helse- og omsorgstjenesterFrivillighetskoordinator5001 000
Helse- og omsorgstjenesterØremerket tllskudd til organisasjoner og prosjekt – lindring og bekjempelse av barnefattigdom3 0003 000
Helse- og omsorgstjenesterRådgivningstjeneste for mennesker med nedsatt funksjonsevne5001 000
Helse- og omsorgstjenesterRekruttering og kompetansetiltak i helse- og omsorgsektoren2 0002 000
Helse- og omsorgstjenesterTilskudd til Matsentralen1 5001 500
Velferd, arbeid og inkluderingOrdning for refusjon av bompengeutgifter for lavinntektsfamilier2 0002 000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøInformasjonskampanje og andre tiltak for måseproblematikk2000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøKlimaforebygging og klimatilpasning500500
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøStyrke arbeidet med klima og klimatiltak2 2002 200
Organisasjon, ledelse og styringKommunestyremøter på dagtid150150
Organisasjon, ledelse og styringProsjektmidler internasjonalt hus (IHUS)1 0001 000
Sum generelle driftsinntekterEiendomsskatt7 2007 200
Netto finansutgifterRenteutgifter028
Netto finansutgifterAvdrag på lån0232
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultatAvsetninger til disposisjonsfond-38 200-44 510
Sum endring drift00
Lagt ut

Derfor vil ikkje SV ha meir oppdrett i Tromsø no

Bilde generert av Dall-e

På onsdag skal kommunestyret ta stilling til kystsoneplanen for Tromsø. Kystsoneplanen er eit godt dokument og det har vore ein grundig prosess. Det er mykje å like i denne planen. Det forhindrar ikkje at det er nokre “små” kontroversar i denne planen. Den største og viktigaste kontroversen er om Tromsø skal opne opp nye areal for oppdrett av laks.

Denne videoen delte eg for ein dag eller to sidan, men har du ikkje sett den så kan du jo ta ein titt.

Det er mange overordna argument mot nye areal for oppdrett i tradisjonelle opne merder.

  1. Villaksen er truga av lakselus og genetisk forurensing frå tamlaks. Meir oppdrett vil auke dette problemet.
  2. Det er usikker kunnskap om innverknaden på gytefelt og fiske etter torsk, sei, kveite med meir. Tradisjonelt fiskeri er svært viktig i Tromsø og usikkerheita gjer at vi må velje dei tradisjonelle næringane.
  3. Laksenæringa har over tiår tent svært mykje pengar. Desse pengane er ikkje blitt investert i å finne teknologi som mogleggjer sameksistens med villaks og fiskeri. Då er det ikkje rett å belønne næringa med nye areal.
  4. Bruk av lusemiddel skaper problem for rekebestandane.
  5. Dyrevelferden er problematisk i lakseoppdrett. Samanlikna med alt anna husdyrhald er dødlegheita hos laksen mykje større. Ulike formar for mekanisk avlusing bidrar til dyrevelferdsproblematikken.

I tillegg er det gode argument mot kvart einskild av dei nye områda som er foreslått. Områda Småvær II, Røssholmen og Finnkjelbåen ligg ved viktige fiskefelt og område med innsig av skrei. Det er ikkje rett å opne desse områda for meir oppdrett. To av desse lokalitetane ligg eksponert til for vêr og vind. Det aukar faren for rømming.

Området Fjordtun ligg i Straumsfjorden. Det er kort veg frå ein nasjonal laksefjord og nært Straumselva som har ein bestand av villaks som i liten grad er genetisk ureina av tamlaks. Området ligg slik til at det kan bli berørt av skred og dermed auka fare for rømming.

Kvitbergan ligg ved munningen av Ullsfjorden, nært eit større gyteområde for kysttosk. Kysttorsken er pressa og freda i enkelte område. Det betyr at det er feil å ta sjansar med kysttorsken.

Kvitberg er eit lite visningsanlegg i Straumsbukta. Anlegget er foreslått som eit semilukka anlegg med oppsamling av slam, og kanskje det området det går an å seie ja til, men anlegget ligg svært nært Straumselva med dei potensielle konskvensane det kan ha. Det er og ein innsigelse mot kravet om oppsamling av slam frå anlegget.

SV vil stemme mot å opne desse areala for oppdrett. No står det på Ap og Sp.

Lagt ut

Kystsoneplanen avgjer kystens framtid

I løpet av hausten skal kommunestyret vedta den nye kystsoneplanen for Tromsø kommune. Kystsoneplanen avgjer bruke av havområda våre. Kvar skal fiske ha forrang, kvar skal vi ta mykje omsyn til friluftsliv og turisme, skal vi opne for dyrking av tare, og kanskje aller mest betent, skal vi ha meir oppdrett i Tromsø?

SV meiner at meir oppdrett i Tromsø berre kan aksepterast under ein einaste føresetnad: at vi kan stille krav om utsleppsfrie eller tilnærma utsleppsfrie anlegg. Berre då kan det vere aktuelt å opne for nye anlegg.

Nesten alle oppdrettsanlegg i Noreg i dag er opne anlegg. Det har store konsekvensar for livet i havet. Eit slikt anlegg slepp ut store mengder organisk materiale i form av skit og fôrrestar. I tillegg er det store utfordringar med lakselus med konsekvensar for villaksen og det er betydelege utslepp av koppar som brukast til å impregnere nøtene – ein type impregnering som er så farleg at det ikkje er lov å bruke i botnsmurning på fritidsbåtar.

Tilnærma utsleppsfrie anlegg er mogleg. Det er aktørar frå tunge norske verftsmiljø som jobbar med gode løysningar. Løysningar som ikkje er på land, men flyt i havet og der anlegga er slik at ein har kontroll på alt av utslepp. Slike anlegg er dyrare, men det er mykje som tyder på at produksjonen er minst like høg og at fiskehelsa er betre. Dødelegheita for fisk i norsk oppdrett er mange gonger høgare enn det vi ville akseptert i landbruket. Fisk har like stort krav på god dyrehelse som kyr og sauar. I forslaget frå regjeringa om ein ny grunnrenteskatt er det og lagt opp til at du får direkte fråtrekk i skatten for investeringar. Det er derfor ingen grunn til å tru at ein ny skatt skulle hindre omlegging til ny teknologi.

Eg har stor sans for oppdrettsnæringa. Det er ein effektiv og god måte å omdanne fôr til menneskemat. Det er ei viktig næring for kystsamfunna våre med inntekter og arbeidsplassar. Men slik all anna industri i dette landet har omstilt seg, redusert utslepp og gjort prosessane meir miljøvenlege og framleis tent pengar må også oppdrettsnæringa no endeleg ta fatt i den same omstillinga.

Dersom oppdrettsnæringa skal vere velkomen på kysten må næringa endre seg. Eg og SV ønsker næringa alt godt, og ønsker næringa velkomen til Tromsø. Under ei føresetning – utsleppa må ned, luseproblematikken må løysast og dyrehelsa må bli betre.

Fleire oppdrettsanlegg med gamaldags teknologi må vere uaktuelt for Tromsø.