Isen smeltar i Arktis

I løpet av dei siste vekene har vi sett rekordnedbør på Østlandet, rekordsmelting av is i Arktis, tidenes sterkeste orkan i Mexicogulfen. Tilfeldig, neppe!

Det er ingen tvil lenger om at vi står framfor store klimaendringar. I dette valet må vi velje inn folk i kommunestyrer og fylkesting som er opptatt av miljø og vil vise handlekraft for å få ned utsleppa av klimagassar. SVs folk tar klimaendringane på alvor og vil gjere noko med dei.

I Troms forpliktar SV seg til å bytte ut alle oljefyrar i fylkeskommunale bygningar. Vi vil kjøpe tilbake Tromsbuss for å kunne satse på buss og miljø i Tromsø. Vi vil stille krav til nye hurtigbåtar mellom Harstad og Tromsø for å få ned utsleppa. I kommunane vil SV stille krav om lokale klimahandlingsplanar og vil reelt legge til rette for ei miljøvenleg utvikling i lokalsamfunna.

Klimaendringane er reelle. SV er partiet som tar dette på alvor.

Vidaregåande skole inn i ei ny tid

Den vidaregåande skolen har gått gjennom store endringar dei siste tjue åra. Reform 94, kunnskapsløftet er namnet på dei store reformene, men også mellom desse store reformene har det skjedd mykje i skolen. Det er viktig og rett at skolen går gjennom endringar, skolen kan ikkje stå i ro når samfunnet beveger seg med rakettfart. I Troms som i resten av landet betyr det at vi har store utfordringar, men også store moglegheiter.

I Troms har vi utvikla ein desentralisert vidaregåande skole med eit breitt tilbod til ungdom og vaksne i fylket. Skolen gjev eit godt grunnlag for arbeid og høgare utdanning. Til hausten kan du velje utdanning til omtrent 160 ulike yrke i Troms fylke. Svært mange av desse utdanningane finn du i alle delar av fylket.

Den vidaregåande skolen er full av dyktige og entusiastiske medarbeidarar. Medarbeidarar som står på og gjer ein imponerande innsats, sjølv om økonomi og bygningar ikkje alltid er slik vi kunne ønska oss. Det står enorm respekt av den jobben som blir gjort i den vidaregåande skolen.

Store utfordringar

Denne breidda og denne satsinga kostar pengar – pengar som det er verd å bruke for å gje gode tilbod. Vi har likevel fleire store utfordringar. Dei to viktigaste er kanskje korleis vi kan hindre fråfall og trygge at alle kjem ut av den vidaregåande skolen med ein kompetanse som kan nyttast i yrkeslivet, den andre store utfordringa er korleis vi kan spisse utdanninga slik at vi i tillegg til å ha eit godt tilbod i breidda og gjev eit tilbod som på i alle fall nokre område er i verdsklasse.

Mitt ønske er at ingen skal bli ståande igjen, og at dei som spring raskast skal få hjelp til å nå opp til stjernene. Dette vil krevje tøffe, kreative og spenstige val. Det er òg noko som ikkje kan løysast gjennom å knipse med fingrane, då ville vi vore der for lenge sidan.

Eg trur ikkje skolen best utviklar seg gjennom store strukturelle grep frå politikarar og utdanningsbyråkratar. Eg trur skolen utviklar seg best gjennom å la mange små prosjekt på kvar einskild skole blomstre og spreie seg frå skole til skole, der dei gode får gode vilkår, og dei mindre gode døyr. Det finst ikkje eitt svar på korleis ein god skole ser ut, og i Troms skal vi ha rom til å finne mange svar, og stadig jobbe vidare med dei beste.

Opplæring i bedrift

Det finst likevel ein del retningar vi må gå i for å kunne gje gode tilbod til alle elevane i den vidaregåande skolen. Dei som ikkje maktar å følgje dagens vidaregåande skole, treng andre tilbod enn teoritunge fag. Eg meiner fylkeskommunen i samarbeid med næringslivet og fagrørsla må bli betre til å gje eit tilbod til dei som ønskjer noko anna enn å gå rett frå grunnskolen til vidaregåande skole. Vi må bli flinkare til å nytte ordninga der ein elev kan gå frå grunnskolen direkte til ei opplæring i bedrift.

Mange vil ha godt av å få prøvd seg i praktisk arbeid, og gjennom dette arbeidet erfare at dei og har eit behov for teoretisk kunnskap. Godt arbeid krev gode hender og godt hovud. Dette vil kunne gje ungdom som elles ville falle frå ein ny måte å komme seg gjennom vidaregåande skole og få fagbrevet.

Den vidaregåande skolen skal vere tøff og utfordrande, morgondagens arbeidsliv krev brei kunnskap og ei evne til å ta inn over seg ny kunnskap.

Men dei som ikkje maktar dette må og få høve til å ta delar av ei utdanning. Kanskje klarer du ikkje fullt fagbrev, men du kan likevel får eit godt arbeidsliv med kompetanse innafor delar av eit fagbrev. I Troms har vi hatt kandidatar som har fått formell kompetanse i delar av barne- og ungdomsarbeidarfaget. Det tyder til dømes at dei har fått kompetanse for 0-6års gruppa, men ikkje for eldre born. Eit anna eksempel er kompetanse for kantinekjøkken, heller enn fult fagbrev som kokk.

Ein viktig del av denne satsinga er at vi maktar å ha eit godt tilbod til lærarane i skolen. Frå SV og mi si side vil det å gje lærarane eit godt tilbod innan etter- og vidareutdanning heilt sentralt for å nå måla i skolen. I 2007 auka vi løyvingane til etter- og vidareutdanning for lærarane i Troms med ein million. Det blir viktig å halde fram med denne aukinga. Like viktig blir det å få betre system for etter- og vidareutdanning. Skolane skal no systematisere dette arbeidet, og ei kontinuerleg kompetanseheving skal vere ein del av arbeidskvardagen til lærarane.

Utfordrande for alle

Skolen skal vere utfordrande for alle. Alle skal bli pressa og oppfordre til å bruke alle evnene sine til det ytterste. Alle skal oppleve meistring, men og utfordringar i den vidaregåande skolen.

Då blir det like viktig å gje eit spennande og utfordrande tilbod til dei som er «flinkast» i skolen. Eg ser for meg at dei som ønskjer det og maktar det skal få høve til å ta emne frå høgare utdanning medan dei er i den vidaregåande skolen.

Får vi det til, vil ungdom frå Troms få eit sterkt konkurransefortrinn i yrkeslivet og vidare utdanning. Men, viktigast av alt vil det gje desse elevane ein utfordrande skole, og høve til å utvikle kunnskapane sine og utvikle seg som menneske.

Den vidaregåande skolen i Troms skal vere for alle, og gje utfordringar til alle – og alle skal oppleve meistring i den vidaregåande skolen i Troms.

Våte maskuline oljedraumar

Eg er på landsmøtet i SV. Det er alltid ei god oppleving. I år opplev eg eit samla parti som står samla rundt eit felles prosjekt. Eit prosjekt som handlar om å styre og endre landet og verda i ei meir solidarisk og rettferdig retning. Men eit landsmøte er og ein arena for å ta opp lokale spørsmål. Vi frå Troms har vore opptatt av mellom anna olje og nordområdepolitikken. Sjølv tok eg opp at Harstad må bli senteret for oljeverksemda i nord og ha ansvaret for nordområdesatsinga i StaoilHydro. Dette kan ikkje styrast frå Trøndelag slik StatoilHydro legg opp til. Lokalisering er for viktig til at styret i StatoilHydro kan ta slike avgjerder åleine. Eigarane – dei folkevalde – må ta slike avgjerder. Eg er spent på om vi får gjennomslag for dette under voteringa på søndag. Her er forslaget vårt.

Regjeringa må sikre Stavanger og Harstad som oljesenter

Landsmøtet i SV meiner at det vil vere feil om StatoilHydro deler hovudkontoret og internasjonal avdeling mellom Oslo og Stavanger. Stavanger er den norske oljehovudstaden, og det er viktig at Stavanger har denne statusen. Ei deling mellom Stavanger og Oslo vil over tid føre til ei svekking av oljemiljøet i Stavanger og flytting av kompetanse frå Vestlandet til Oslo. Dette er ikkje ei utvikling SV ønsker. SV ber om at regjeringa og Stortinget nyttar eigarmakta si til å sikre at hovudkontoret og internasjonal avdeling blir verande i Stavanger.

SV er mot utvinning av olje i Barentshavet, og går inn for fredning av store område. Dersom det likevel skulle bli ei utbygging er SV svært opptatt av at den nordlegaste landsdelen får størst mogleg verknad av ei utbygging. SV går derfor inn for at Harstad skal vere oljesenteret i nord, og at ansvar for både leiting og drift i nordområda skal styrast frå Harstad. Helge Lund har fleire gonger slått fast at framtida til Statoil ligg i nord. Dette må få konsekvensar og for organiseringa av selskapet. Landsmøtet i SV ber regjering og Storting sikre at Harstad blir senteret for olje i nord og at ansvar for drift også skal ligge i Harstad.

I innlegget etter mitt tok Herbjørg Valvåg eit betimeleg oppgjer med dei våte maskuline oljedraumane som dominerer nordnorsk politikk. Landsdelen kan ikkje leve av olje åleine, og det er ei viktig oppgåve for SV å peike på andre utviklingsmoglegheiter. Eg trur dette ligg i reiseliv, forsking og utnytting av andre naturressursar.

Oljeboring og sirkus

Noko av det artikgaste med å vere politikar er at eg får sjansen til
å vere med på å skape nye ting i samfunnet.

I går vedtok fylkesrådet i Troms opplæringstilbodet i fylket sine vidaregåande skolar for neste år. Det er sjølvsagt mange skolar som blir skuffa, men mange blir og nøgde. I Troms til neste år satsar vi på fire heilt nye utdanningar samstundes som vil held fast ved eitt breitt og desentralisert tilbod. Dei nye tilboda som kjem er Sirkus, Brønnteknikk, Bilskade lakk, og IB-linje. Dette er ein del av eit stadig pågåande arbeid for å gje eit breiast mogleg tilbod til ungsomen i Troms. Som SVar er det gledeleg å kunne gje eit tilbod med så stor spennvidde som vi har fåtttil her.

Sirkustilbodet er ein del av det idrettsfaglege tilbodet. Såkalla nysirkus er ein måte å bruke kroppen på (akrobatikk, klovneri og sjonglering) for å fortelje ei historie. Brønnteknikk kvalifiserer til arbeid innafor oljeboring og petroleum, men og andre yrke der det er behov for brønnteknikk. Det kan vere boring etter vatn, ellboring for å hente ut jordvarme. IB-linja er eit tilbod med større fagleg fordjuping og spesialisering enn i den vanlege allmennfaglege utdanninga. Bilskade lakk er eit tilbod til dei som ønsker å arbeide med å ta vare på bilparken i landet. Det er ei glede å kunne gje desse tilboda til ungdom (og vaksne) i Troms.

Du kan lese meir om desse tilboda på Troms fylkeskommune sine nettsider: www.tromsfylke.no

Medisinerutdanninga i fare

Utdanninga av legar ved Universitetet i Tromsø er ei av mange store suksesshistoriar
innafor norsk høgare utdanning. Tilbodet er godt og ettertrakta. Dessverre er tilbodet no i fare.

Framlegga til innsparingar ved Universitetssjukehuset i Tromsø kan gjere det svært vanskeleg å gje eit godt tilbod til dei som skal bli legar og kirurgar i framtida. I dag har eg derfor sendt dette brevet til helsedepartementet og kunnskapsdepartementet.

Til
Helsedepartementet ved statsråd Sylvia Brustad
Kunnskapsdepartementet ved statsråd Øystein Djupedal

Kopi til Helse Nord

Store konsekvenser for medisinerutdanninga i Tromsø

Styret for Universitetssjukehuset i Nord-Noreg (UNN) står framfor store nedskjæringar i budsjettet. Styret skal ta stilling til desse nedskjæringane i møte 8. desember.Eit av framlegga er å innføre firedagersveke ved UNN. Dette får alvorlege konsekvensar for tilbodet til folket i nord, men det får og store konsekvensar for utdanninga av legar og kirurgar ved Universitetet i Tromsø.

Innføringa av firedagersveke vil bety ei 20 prosents reduksjon i undervisningstilbodet. Det har vore gjort forsøk med å innpasse heile undervisningstida i klinikk på fire dagar. Dette er ikkje råd å få til. Konsekvensen av kuttet i undervisning er at det ikkje vil vere mogleg å melde studentane opp til eksamen, då dei ikkje har fått nok praksis på sjukehuset. Denne kliniske undervisninga er obligatorisk. Medisinerutdanninga i Tromsø har no eit omfang som er i grenselandet til kva som er råd å få til med omsyn til storleiken på sjukehuset.

Medisinerutdanninga i Tromsø er av mellomstor storleik, også samanlikna med internasjonale tilhøve, og UNN har ein kapasitet som berre så vidt klarer å dekke opp for det behovet som utdanninga har. Eikvar nedskjæring av dei planlagde operasjonane ved UNN kan få store negative konsekvensar for medisinerutdanninga. Det er fortvilande å sjå på ei nedskjæring som vil få som konsekvens at fleire pasientar må reise til andre sjukehus, spesielt når dette er med på å forringe tilbodet til studentane og forskarar.

Det burde ikkje vere naudsynt å utbrodere konsekvensane av at fleire årskull ved medisinerutdanninga i Tromsø ikkje får høve til å ta eksamen. Ein ting er at dette er å kaste blår i augo på studentane, noko anna er kva konsekvensar dette får for framtidig rekruttering av både allmennlegar og legar til sjukehusa i Nord-Noreg.

Fylkesrådet i Troms er svært bekymra for denne utviklinga. Det er vanskeleg å finne ord som kraftig nok understrekar dei negative konsekvensane vi no kan stå over for. Fylkesrådet i Troms ber helsedepartementet og kunnskapsdepartementet ta denne saka svært alvorleg, og saman med helseforetaket finne ei løysning som ikkje går utover medisinerutdanninga.

Vi ser fram til ein dialog framover.

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, fylkesråd for kompetanse

<p

Exit mobile version