Ingen evigvarande kvotar

Det går rykte om at fiskeriministerens strukturutval kjem til å foreslå evigvarande kvotar i fiskeria. Dette vil vere eit slag mot kystsamfunna og mot Nord-Noreg. I dag veit vi at det går føre seg ei omsetting av kvotar. Denne omsettinga er knytt til sal av båt, og sjølve kvotesalet må godkjennast av fiskeridirektoratet. Det skjer så godt som aldri at direktoratet seier nei. Det er likevel eit stort steg å gjere kvotane evigvarande og i realiteten flytte eigedomsretten til ein av dei viktigaste ressursane vi har i Noreg frå fellesskapen til private kvoteeigarar.

Dersom kvotane blir private og evigvarande blir dei og eit spekulasjonsobjekt på ein heilt annan måte enn i dag. Det vil vere fristande for folk å investere i kvotar og leige desse ut til fiskarar. For det vil berre vere eit tidsspørsmål i ein slik samanheng før kravet om at berre aktive fiskarar kan ha ein fiskerett forsvinn ut av lovverket. Vi risikerer då at storparten av kvotane vil bli eigd og kontrollert frå Oslo Børs og ikkje frå dei lokalsamfunna der fiskaren bur og som er avhengige av fisken. Dette vil igjen føre til ei storstilt strukturrasjonalisering der kapitalen kan ta ut mykje meir profitt. Dette betyr ikkje at vi skal attende til berre sjarken og støa, men at det er dei aktive fiskarane og dei aktive fiskerisamfunna langs kysten som skal nyte godt av dei ressursane som finst i havet. Alternativet er at hovudtyngda i norsk fiskerinæring vil bli i ein fire til fem større fiskevær langs kysten, medan dei andre i beste fall sit att med smular frå kapitalens bord.

Det burde vere sjølvsagt for ei raud-grøn regjering å seie nei til dette framlegget, men det er skuffande at LO står i spissen for å gje kapitalen større kontroll med lokalsamfunn og løn og arbeidstilhøva for norske fiskarar. Dette framlegget må stoppast av ein tydeleg nordnorsk opinion.

Global eller nasjonal?

Den siste tida har vi sett ein liten debatt mellom det såkalla globalvenstre kontra nasjonalvenstre. Globalvenstre (Erling Fossen og kumpanar) blir kalla lyseblå av mellom andre Audun Lysbakken som representant for det nansjonalvenstre. Denne debatten er interessant nok som ein akademisk øvelse, men utan relevans for røyndomen i Norge, i alle fall slik eg forstår han. (Du kan lese meir om debatten om debatten mellom globalvenstre og nasjonalvenstre på bloggen til Audun Lysebakken: http://www.rettvenstre.no/)

Det som er ein mykje meir relevant debatt er ein debatt mellom oslovenstre og lokalvenstre. Slik eg opplever verda er den viktigaste debatten på venstresida i dag om makta skal ligge i Oslo eller utover det ganske land der folk kjenner korleis deira kvardag er.

Eg opplever Erling Fossen og Audun Lysbakken til å stå i same tradisjon. Ein tradisjon der ein trur at dei viktigaste debattane står rundt kafeborda i hovudstaden, der ein trur at det kan lagas tein sams mal for korleis landet skal sjå og — verst av alt — at ein trur at landet kan styrast gjennom lov på ein slik måte at det blir juristane si lovforståing som avgjer fordelinga av knappe ressursar og ikkje dei folkevalde poilitikarane.

Det er kanskje sjølvsagt etter dette at eg oppfattar meg sjølv i ein annan tradisjon. Ein tradisjon der vi trur at det er lokalt at løysninga finst. Denne motsetnaden rir SV som ei mare. Eit godt døme på dette er debatten om nye regionar. På den eine sida står dei av oss som trur at det viktige er at vi arbeider for eit samfunn med mindre ulikskap, utan utbytting der kvart einskild menneske får bruykt heile seg. Vi trur ikkje at det er viktig at løysninga på korleis vi skal komme dit treng vere heilt lik over heile landet. Tvert i mot ? like løysningar fører så alt for ofte til ulikt resultat. Og det må då vere resultatet som er det viktige ikkje at vi gjer det likt i heile landet?

Eit typisk døme på korleis venstresida (om ho er nasjonal eller global) trur at alt kan styrast frå Oslo og vere felles er landsstyret i SV sitt vedtak om at det og i framtida skal sitte eit gjeng med kulturbyråkratar i Oslo å avgjere kva kultur det er viktig å sende ut til oss stakkars folk utanfor Byen med lågare kulturell bevistheit. Eg siktar då til at SV framleis vil ha RIKSteatret og dei andre såkalla R-ane som skal underhalde og opplyse oss framfor å bruke desse pengane på å utvikle kreativitet og profesjonell kunst rundt i heile landet.

For tida er dette den viktige debatten. Skal avgjerdane takast lokalt eller i Oslo?

Store tap – små sigrar

Eg har nettopp vore på fylkestinget i fem dagar. Eit fylkesting er ein kombinasjon av siger, tap og til tider lange kjedelege debattar.

Det er sjølvsagt sigrane som gjer at eg held ut, og finn det halvvegs meiningsfullt å bruke så mykje tid på politikk. Kva sigrar fekk eg og resten av SV gruppa då i løpet av dei fem dagane på Finnsnes. Som eit lite mal apropos, når du bur på hotell i fem dagar ein plass blir det eit ganske stort problem når det berre finst ein restaurant og ein pub på ein stad. vel, nok om det ? sigrane våre:
1.Busselskapa i Troms vil no bli pålagt å bruke mellom fem og ti prosent biodiesel. Eit lite og forsiktig, men viktig steg i retning av eit betre miljø og mindre klimagassutslepp.
2.Fylket skal no jobbe med å finne måtar vi kan sørgje for at ingen i Troms skal vere tvungen til å ta opp behovsprøvde lån medan dei går vidaregåande skole. Vidaregåande skole er neste obligatorisk i dag, og det er fortvilande at nokon skal vere tvungen til å måtte låne pengar for å fullføre. Vi veit og at dei som har lån frå vidaregåande skole er overrepresenterte i inkassokøen til Lånekassa.
3.Vi stoppa nedlegging av to vidaregåande skolar og fekk til ei kraftigare satsing på ein desentralisert skole i Troms — med spesiell vekt på distribuerte klassar. Det betyr mellom anna bruk av tovegs lyd/bilete og ei og anna samling i undervisninga. Dette har vi allereie god erfaring med i Troms i mindre målestokk.

Det er sjølvsagt meir enn dette, men dette var det viktigaste denne gongen. Så får vi heller prøve å komme over dei store tapa. At AP, SP og Frp innførte stykkprisfinansiering i skolen og slo saman mange vidaregåande skolar i Troms.

Du kan lese meir om forslaga og vedtaka på www.tromsfylke.no under møtejournal

Fly for solidaritet

Det var med stor glede eg leste at bistandsminister Erik Solheim vil vere med på eit internasjonalt prosjekt der ei lita avgift på kvar flyreise skal finansiere naudhjelp og bistand (Les om dette i VG)

Det er mange utfordringar knytt til internasjonalt solidaritetsarbeid. Ei av utfordringane er at slikt arbeid er at det er dårleg med fast finansiering, og mykje skjer litt tilfeldig. Dette kan vere med på å skape langsiktig finansiering, det vil igjen gjere det råd å arbeide langsiktig med for eksempel AIDS-problematikken. Frankrike har gått i spissen for dette arbeidet, og no følgjer Noreg på som land nummer to.

Eg vil likevel løfte ein advarande peikefinger. Sjølv om dette ikkje er dei store summane (åtte kroner for ein billigbillett) er det viktig at denne avgifta blir lagt kun på internasjonale avgangar. Viss ikkje blir dette nok ei «distriktsavgift» som dei som bur utanfor hovudstaden i hovudsak må betale. Slike avgifter er det mange nok av allereie. På den andre sida viser det seg jo i dei store pengeinnsamlingane at folk i distrikta ofte gjev mest – men la no folk avgjere dette sjølv og unngå denne avgifta på kortbanenettet.

Tromsø som urfolksby og landsdelshovedstad

Tromsø har en spesiell status i landsdelen vår og i Norge. Det er en by å være stolt av. Men denne statusen og denne stoltheta forplikter. SV vil at Tromsø¸ skal bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil styrke Tromsøs betydning og status som urfolksby, og det vil understreke Tromsø si rolle som landsdelshovedstad. Det vil gjøre det mulig for alle å henvende seg til offentlige organer i Tromsø på samisk og få svar på samisk. I tillegg vil det sette fokus på at skoler og barnehager må gi gode tilbud til samiskspråklige. Dette vil være med på å høyne statusen til den samiske kulturen, og være med på å gjøre samisk til en naturlig del av bylivet.

Vi veit at det er der kulturer møtes og brytes nye ting utvikles. Tromsø har alle muligheter til å utvikle seg videre som en nyskapende og spennende by. En måte å sikre seg at dette skjer er å ta vare på mangfoldet i byen og sørge for at det lever videre. Det samiske er en viktig del av dette mangfoldet. En stemme til SV ved sametingsvalget vil være med på å styrke og ta vare på mangfoldet.

Privatisering av fiskeressursene

Så har NRK og Fiskerihøgskolene bekrefta det vi i SV har visst lenge. Fiskeressursene i likehet med andre naturressurser i dette landet blir privatisert i stort tempo av denne regjeringa. (Sjå NRK-Troms http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/…ms/5028506.html)

SV er det einaste partiet som konsekvent har kjempa mot denne utviklinga. Sjå http://www.sv.no/politikken/fisk/ Vi har gang på gang foreslått å sette ein stopp for denne privatiseringa og overføringa av verdier gratis til noen få. Dessverre har vi ikkje fått heilhjarta støtte frå SP og AP. Og frå Kystpartiet kjem det berre uforpliktande tåkeprat. Men dette er noko vi må løyse i ei komande regjering.

Berre eit sterkt SV tryggar kontrollen av viktige nasjonale naturressursar på fellesskapet sine hender.