Ny samisk kunnskapspakke til tromsøskolen

I går fekk eg vere med å lansere ein ny «Samisk digital kunnskapspakke for Tromsøskolen». Dette er ein kunnskapspakke som oppfyller svært mange av læringsmåla i skolen og som gjev kunnskap om samisk historie i Tromsø. Eg trur dette blir eit fantastisk fint verkty for tromsøskolen.

Det er viktig at barna våre blir kjent med den samiske historia i Tromsø og at det samiske alltid har vore ein viktig del av Tromsø. Eg håper dette blir tatt i bruk av alle tromsøskolane.

Eg trur ein del av samehetsen kjem av at det samiske blir oppfatta som noko framand i Tromsø, at det blir oppfatta å vere noko som ikkje tilhøyrer Tromsø. Denne digitale lærepakka viser det samiske i Tromsø og at der er ein sjølvsagt del av Tromsø. Den kunnskapen trur eg vil bidra til at det blir mindre samehets i Tromsø.

Det er Tromsø kommune som saman med Learnlab har utarbeidd kunnskapspakka. Det er stoff for alle klassetrinn, og det handlar om identitet, lokalhistorie, natur og samisk design.

Eg trur ei slik kunnskapspakke er viktig av i alle fall to grunnar. Meir kunnskap om det samiske  sin plass i Tromsø er med på å førebygge samehets.

Eg håper dette blir tatt i bruk av alle tromsøskolane.

Les meir her: Var først i å teste helt nytt læreverktøy om samer | Tromsø kommune (tromso.kommune.no)

Lærarane fortener høgare løn, og ungane får fortener å komme seg på skolen

Bilde av elevar i byen. Maleristil, skapt av Midjourney Bot

KS, lærarorganisasjonane og regjeringa må sette seg saman og finne ein veg ut av denne streiken. Vi treng ei løysning; for ungane våre treng å kome seg tilbake på skolen. På Kvaløysletta har ikkje åttandeklassingane fått starta på ungdomsskolen enno.

La meg få det viktigaste unna først. Eg støttar lærarane. Lærarane fortener høgare løn og alle barn fortener å få undervisning av kvalifiserte lærarar.

Vi er samde om at ein kvar undervisingstime utan ein kvalifisert lærar er ein for mykje. Og Utdanningsforbundet har nok rett i at betre løn vil gjere det enklare å rekruttere lærarar slik at alle elevane våre blir undervist av kvalifisert personell. Det er og viktig at mange kommunar slit mykje tyngre enn Tromsø med å skaffe kvalifiserte lærarar, så lærarane i Tromsø streikar og i solidaritet med mange andre kommunar og elevar.

Bilde skapt av MidjourneyBot

Kjernen i denne streiken, slik eg har forstått det, handlar om korleis vi kan rekruttere fleire nye lærarar, samstundes som vi beheld dei kvalifiserte, erfarne og dyktige lærarane vi allereie har.

Eg trur det er naudsynt at regjeringa kjem på banen og bidrar til ein slutt på denne streiken. Vi treng ein nasjonal plan som sikrar rekruttering, som sikrar ei god lønsutvikling og som sikrar at ungane våre får kvalifiserte lærarar.

Det blir ny skole på Kvaløysletta, vi skal utvikle Grab og mykje kunnskap om skolen i neste utvalsmøte

I neste møte i Oppvekst- og utdanningsutvalet tar vi eit nytt steg i retning av ny ungdomsskole på Kvaløysletta. Då skal vi handsame detaljreguleringa for den nye skolen. Dersom alt går etter planen blir denne godkjent i kommunestyremøtet 27. april.

Illustrasjon av ny ungdomsskole på Kvaløysletta hena frå planbeskrivelsen
Slik kan det komme til å bli. Bildet er henta frå planbeskrivelsen.

Eg har ikkje fått studert saksframlegget enno, men med første gjennomlesing så synst eg det ser veldig bra ut. Eg tar likevel gjerne mot innspel frå folk. Du kan lese saksframlegget her: https://innsyn.tromso.kommune.no/application/getMoteDokument?dokid=200982693

Men det er fleire interessante saker i utvalsmøtet. Vi skal og diskutere «Grab – utvikling av anlegg for egenorganisert aktivitet». Denne saka handlar om korleis vi kan utvikle den tidlegare svømmehallen på Stakkevollan til eit nytt anlegg for eigenorganisert aktivitet. Eigenorganisert aktivitet er viktig for svært mange ungdomar. Det å ha skikkelege arenaer for dette i Tromsø er viktig.

I saksframlegget står det:

«Mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene på egne premisser, er et økende behov. Nasjonale og internasjonale forskere peker på en global trend hvor egenorganiserte aktiviteter vokser, spesielt hos unge voksne. Barn og unge ønsker i større grad enn tidligere å bestemme selv, når og hvordan de skal drive med fritidsaktiviteter, og de ønsker selv å tilrettelegge for sine egne aktiviteter. Dette står i motsetning til hvordan mange ordinære fritidsaktiviteter er lagt opp, og hvordan kommunens anlegg blir brukt i dag.»

Eigenorganisert aktivitet er så mangt og det betyr at vi treng mange og ulike arenaer for dette. Det mest aktuelle for svømmehallen på Stakkevollan er å lage ein arena for skateboard, parkour, tricking, gateidrett, ol.

Det er Kulturutvalet som tar endeleg beslutning i denne saka, men kom veldig gjerne med innspel og idear.

Kvalitets- og utviklingsmelding seksjon skole 2021 er eit viktig dokument. Det gjev god innsikt i kvalitet på undervisninga, korleis vi skal utvikle oss og korleis elevane har det i skolen vår. Det er tilrådd lesing for alle som er interessert i tromsøskolen. Det er mykje interessant i dokumentet. Ved første gjennomlesing så festa eg meg ved:

  • Vi ligg litt over landssnittet på læringsutbytte og resultat på nasjonale prøvar
  • Vi ligg ørlite over landet i talet på lærarar i høve til talet på elevar
  • Vi bruker meir spesialundervinsning enn i resten av landet, og det er særleg gutane som får mykje spesialundervisning.
  • Det er nokre tal eg synst manglar, kanskje spesielt elevfråver og tal på elevar som er mykje borte frå skolen

Læring handlar om svært mykje. Uteromma på skolane våre er ein viktig bestandel. I saka Orientering om prosjektet «Renovering skolegårder» fra oppstart 2018 til i dag samt fremtidige planer i perioden 2022 til 2025 får vi ein god gjennomgang av kva som er gjort og kva planane framover er. Her burde vi gjort meir, men det er godt å sjå at det skjer ein del ting.

TromsøROS 2022 – 2026, Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tromsø kommune 2022 – 2026 har eg ikkje rekt å lese alle vedlegga enno, men ser fram til denne saka. Saka er ein viktig gjennomgang av tromsøsamfunnet. Frå saksframlegget:

«En av oppgavene til Tromsø kommune er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. For å få til dette må hele organisasjonen jobbe systematisk, helhetlig og tverrfaglig med samfunnssikkerhet samt ha et bevisst forhold til risiko i vår kommune. TromsøROS skal danne et kunnskapsgrunnlag gjennom å identifisere risiko og sårbarhet i Tromsø kommune, og foreslå tiltak som kan redusere denne risikoen og sårbarheten ytterligere.»

Eg ser fram til innspel frå deg på sakene, anten her på bloggen eller i eit kommentarfelt nær deg. Tagg meg så får eg det med meg.

Hjernen er ikkje aleine

Læring er meir enn teori. Skal du verkeleg lære trengst samhandling mellom hovud og hender. Derfor er dei praktisk-estetiske faga sentrale for god læring i skolen. Den store satsinga som har vore på basisfaga i norsk skole har kanskje vore viktig, men dessverre kan det sjå ut som norsk skole har pendla over i ei ganske teoritung grøft.

Eg trur vi treng å gå midt på vegen. Der det er plass til både teorifaga og dei praktiske faga. Då blir læringa best. Eg merkar det tydeleg på eigne ungar. Den store gleden dei har over timane med Kunst og Handverk og kroppsøving gjer resten av skoledagen lettare og konsentrasjoen betre. Det trur eg gjeld for mange.

Derfor vil SV i Tromsø satse meir på dei praktisk-estetiske faga i tromsøskolen. Det er ikkje nok berre med fleire lærarar. Vi treng ein skole med blanding av ulike måtar å lære på. Det får vi til med SV sitt forslag om tromsøtimen. Ein time meir i veka til praktisk-estetiske fag. Vi meiner det må fridom i skolen til å disponere denne timen. For nokre klassar og skolar kan det vere rett å bruke timen til å dele klassen i mindre grupper for å kunne ha god sløydundervisning. Andre stader kan det vere rett å gje ungane ein time meir kroppsøving i veka, andre stader skal det stå musikk på programmet.

Ei satsing på dei praktisk-estetiske faga vil og styrke elevane si evne til å kunne gjere seg nytte av god undervisning i basisfaga som matte og norsk. Læringstrykket er stort i skolen i dag – sannsynlegvis mykje større enn då eg gjekk på grunnskolen på åttitalet. Dersom elevane skal kunne utnytte dette læringstrykket må vi la dei ta heile kroppen i bruk. Derfor treng vi ein tromsøtime i praktisk-estetiske fag.

Forandring kjem ikkje av seg sjølv – stem SV

Streik

I dag vart eg utsett for streik. Spontan arbeidsnedlegging var det. Kravet frå dei streikande var krystallklårt: Innkjøp av snøfresar og auka vekepengar. Som du skjønnar så hadde eg ikkje noko val. Eg måtte sette inn statspolitiet sin snøballbrigade, dei streikande skulle tvingast tilbake på jobb.

image
Prototypen på ein streikeborg

 

Snøballkrig er artig og etter som konflikta utvikla seg var det og ein kjempesjanse til å snakke med ungane om streik, samhald og solidaritet. Det var ein sjanse til å fortelle om tidlegare arbeidskampar og fagorganisering. Det var ein sjanse til å fortelle at så seint som i fjor arresterte norsk politi streikande hamnearbeidarar her i Tromsø når dei var i konflikt.

Det aller artigaste var å sjå korleis krava til dei streikande utvikla seg. Snøfresar var ikkje det viktigaste. Før snøballkrigen var over hadde dei utvikla grunnlaget for ein leksestreik. Kravet var ein halv time meir skole kvar dag mot at det ikkje skulle vere lekser. Dei hadde og ein diskusjon om at dei kunne godta ein times lenger skoledag om det var det som skulle til for å bli kvitt leksene. Kampmidla dei valte var kanskje litt uortodokse. Ein streikesnøborg var det første som måtte på plass. Kanskke det er noko å tenkje på for LO neste gong det er streik?

Vart det noko snømåking på dei? Nei, solidariteten blant dei streikande forblei ubroten og arbeidsgjevaren måtte måkke åleine.

Kanskje kravet om snøfresar ikkje var så dumt likevel?