Categories
Kommunepolitikk Politikk Skole

Det blir ny skole på Kvaløysletta, vi skal utvikle Grab og mykje kunnskap om skolen i neste utvalsmøte

I neste møte i Oppvekst- og utdanningsutvalet tar vi eit nytt steg i retning av ny ungdomsskole på Kvaløysletta. Då skal vi handsame detaljreguleringa for den nye skolen. Dersom alt går etter planen blir denne godkjent i kommunestyremøtet 27. april.

Illustrasjon av ny ungdomsskole på Kvaløysletta hena frå planbeskrivelsen
Slik kan det komme til å bli. Bildet er henta frå planbeskrivelsen.

Eg har ikkje fått studert saksframlegget enno, men med første gjennomlesing så synst eg det ser veldig bra ut. Eg tar likevel gjerne mot innspel frå folk. Du kan lese saksframlegget her: https://innsyn.tromso.kommune.no/application/getMoteDokument?dokid=200982693

Men det er fleire interessante saker i utvalsmøtet. Vi skal og diskutere «Grab – utvikling av anlegg for egenorganisert aktivitet». Denne saka handlar om korleis vi kan utvikle den tidlegare svømmehallen på Stakkevollan til eit nytt anlegg for eigenorganisert aktivitet. Eigenorganisert aktivitet er viktig for svært mange ungdomar. Det å ha skikkelege arenaer for dette i Tromsø er viktig.

I saksframlegget står det:

«Mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene på egne premisser, er et økende behov. Nasjonale og internasjonale forskere peker på en global trend hvor egenorganiserte aktiviteter vokser, spesielt hos unge voksne. Barn og unge ønsker i større grad enn tidligere å bestemme selv, når og hvordan de skal drive med fritidsaktiviteter, og de ønsker selv å tilrettelegge for sine egne aktiviteter. Dette står i motsetning til hvordan mange ordinære fritidsaktiviteter er lagt opp, og hvordan kommunens anlegg blir brukt i dag.»

Eigenorganisert aktivitet er så mangt og det betyr at vi treng mange og ulike arenaer for dette. Det mest aktuelle for svømmehallen på Stakkevollan er å lage ein arena for skateboard, parkour, tricking, gateidrett, ol.

Det er Kulturutvalet som tar endeleg beslutning i denne saka, men kom veldig gjerne med innspel og idear.

Kvalitets- og utviklingsmelding seksjon skole 2021 er eit viktig dokument. Det gjev god innsikt i kvalitet på undervisninga, korleis vi skal utvikle oss og korleis elevane har det i skolen vår. Det er tilrådd lesing for alle som er interessert i tromsøskolen. Det er mykje interessant i dokumentet. Ved første gjennomlesing så festa eg meg ved:

  • Vi ligg litt over landssnittet på læringsutbytte og resultat på nasjonale prøvar
  • Vi ligg ørlite over landet i talet på lærarar i høve til talet på elevar
  • Vi bruker meir spesialundervinsning enn i resten av landet, og det er særleg gutane som får mykje spesialundervisning.
  • Det er nokre tal eg synst manglar, kanskje spesielt elevfråver og tal på elevar som er mykje borte frå skolen

Læring handlar om svært mykje. Uteromma på skolane våre er ein viktig bestandel. I saka Orientering om prosjektet «Renovering skolegårder» fra oppstart 2018 til i dag samt fremtidige planer i perioden 2022 til 2025 får vi ein god gjennomgang av kva som er gjort og kva planane framover er. Her burde vi gjort meir, men det er godt å sjå at det skjer ein del ting.

TromsøROS 2022 – 2026, Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tromsø kommune 2022 – 2026 har eg ikkje rekt å lese alle vedlegga enno, men ser fram til denne saka. Saka er ein viktig gjennomgang av tromsøsamfunnet. Frå saksframlegget:

«En av oppgavene til Tromsø kommune er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. For å få til dette må hele organisasjonen jobbe systematisk, helhetlig og tverrfaglig med samfunnssikkerhet samt ha et bevisst forhold til risiko i vår kommune. TromsøROS skal danne et kunnskapsgrunnlag gjennom å identifisere risiko og sårbarhet i Tromsø kommune, og foreslå tiltak som kan redusere denne risikoen og sårbarheten ytterligere.»

Eg ser fram til innspel frå deg på sakene, anten her på bloggen eller i eit kommentarfelt nær deg. Tagg meg så får eg det med meg.

Categories
Kommunepolitikk Skole

Skolestreik i Tromsø

I går var eg på skolestreiken i Tromsø Det var ei sterk oppleving. I denne videoen prøver eg derfor å forklare korfor vi har gjort dei vala vi har gjort.

Categories
Skole SV Troms og Tromsø

Hjernen er ikkje aleine

Læring er meir enn teori. Skal du verkeleg lære trengst samhandling mellom hovud og hender. Derfor er dei praktisk-estetiske faga sentrale for god læring i skolen. Den store satsinga som har vore på basisfaga i norsk skole har kanskje vore viktig, men dessverre kan det sjå ut som norsk skole har pendla over i ei ganske teoritung grøft.

Eg trur vi treng å gå midt på vegen. Der det er plass til både teorifaga og dei praktiske faga. Då blir læringa best. Eg merkar det tydeleg på eigne ungar. Den store gleden dei har over timane med Kunst og Handverk og kroppsøving gjer resten av skoledagen lettare og konsentrasjoen betre. Det trur eg gjeld for mange.

Derfor vil SV i Tromsø satse meir på dei praktisk-estetiske faga i tromsøskolen. Det er ikkje nok berre med fleire lærarar. Vi treng ein skole med blanding av ulike måtar å lære på. Det får vi til med SV sitt forslag om tromsøtimen. Ein time meir i veka til praktisk-estetiske fag. Vi meiner det må fridom i skolen til å disponere denne timen. For nokre klassar og skolar kan det vere rett å bruke timen til å dele klassen i mindre grupper for å kunne ha god sløydundervisning. Andre stader kan det vere rett å gje ungane ein time meir kroppsøving i veka, andre stader skal det stå musikk på programmet.

Ei satsing på dei praktisk-estetiske faga vil og styrke elevane si evne til å kunne gjere seg nytte av god undervisning i basisfaga som matte og norsk. Læringstrykket er stort i skolen i dag – sannsynlegvis mykje større enn då eg gjekk på grunnskolen på åttitalet. Dersom elevane skal kunne utnytte dette læringstrykket må vi la dei ta heile kroppen i bruk. Derfor treng vi ein tromsøtime i praktisk-estetiske fag.

Forandring kjem ikkje av seg sjølv – stem SV

Categories
Skole

Streik

I dag vart eg utsett for streik. Spontan arbeidsnedlegging var det. Kravet frå dei streikande var krystallklårt: Innkjøp av snøfresar og auka vekepengar. Som du skjønnar så hadde eg ikkje noko val. Eg måtte sette inn statspolitiet sin snøballbrigade, dei streikande skulle tvingast tilbake på jobb.

Prototypen på ein streikeborg

 

Snøballkrig er artig og etter som konflikta utvikla seg var det og ein kjempesjanse til å snakke med ungane om streik, samhald og solidaritet. Det var ein sjanse til å fortelle om tidlegare arbeidskampar og fagorganisering. Det var ein sjanse til å fortelle at så seint som i fjor arresterte norsk politi streikande hamnearbeidarar her i Tromsø når dei var i konflikt.

Det aller artigaste var å sjå korleis krava til dei streikande utvikla seg. Snøfresar var ikkje det viktigaste. Før snøballkrigen var over hadde dei utvikla grunnlaget for ein leksestreik. Kravet var ein halv time meir skole kvar dag mot at det ikkje skulle vere lekser. Dei hadde og ein diskusjon om at dei kunne godta ein times lenger skoledag om det var det som skulle til for å bli kvitt leksene. Kampmidla dei valte var kanskje litt uortodokse. Ein streikesnøborg var det første som måtte på plass. Kanskke det er noko å tenkje på for LO neste gong det er streik?

Vart det noko snømåking på dei? Nei, solidariteten blant dei streikande forblei ubroten og arbeidsgjevaren måtte måkke åleine.

Kanskje kravet om snøfresar ikkje var så dumt likevel?

Categories
Skole Troms og Tromsø

Kor mange privatskolar blir det?

Eg veit sjølvsagt ikkje svaret på det spørsmålet, men det er liten tvil om at det blir bra mange fleire enn det er i dag om regjeringa sitt forslag til ny privatskolelov blir vedtatt. I dag fekk vi det første teiknet her i Tromsø på kva som kan vere i ferd med å skje. NTG Tromsø melder at dei tenkjer starte opp med ungdomsskole så snart det blir lovleg.

Vi kan sjølvsagt diskutere att og fram om det er bra å sende åttendeklassingar på ein spesialisert idrettsskole. Eg trur det er bra at folk går saman i ein skole, ein skole der dei treff og går saman med folk som har andre meiningar og andre interessar enn det du sjølv har. Men skulle vi finne på å meine at vi treng ein spesialisert idretsskole til åttendeklassingane så må vi gjere det i offentleg regi, ikkje i privat regi.

Regjeringa legg opp til at det skal bli lov med private såkalla profilskolar. Departementet skriv i høyringsbrevet:

Med profilskole tenker departementet først og fremst på skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå.

Dersom dette får eit stort omfang vil vi få ei segregering av elevar etter interesser, eventuelt etter foreldra sin interesser. Det vil undergrave noko av det beste i det norske skolesystemet – det at vi alle går saman i same skole. Eg trur det fører til at vi blir kjent og eg trur vi utvikler toleranse og aksept for at vi er ulike.

Noko av det eg liker minst med den nye privatskoleloven er at forbodet mot å tene pengar på skoledrift blir uthola. Det blir framleis forbudt å ta ut utbytte, men tillatt med forretningsverksemd innan tilgrensa aktivitetar. For velferdsstaten skriv på sine nettsider:

Regjeringen åpner også for å la private selskaper drive en viss forretningsvirksomhet innen tilgrensende aktiviteter. Her ber regjeringen om innspill fra høringsinstansene om utbytteforbudet også skal gjelde denne typen virksomhet. Med disse forslagene, og den snevre «utbytte»-reguleringen, representerer den nye Friskoleloven en de facto liberalisering av mulighetene for kommersiell skoledrift.

Dette bekymrer meg, og eg er redd ein privat idrettsungdomsskole ikkje blir den einaste nye privatskolen i Tromsø. Spesielt kan ein bekymre seg for om nokon kan betale seg til betre karakterar. I 2013 kunne Nordlys fortelle at elevane på NTG fekk svært mykje betre karakterar til standpunkt enn til eksamen. Sissel Skillingshaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet seier til Nordlys:

– Elever ved private skoler får i litt større grad lavere karakter til eksamen enn til standpunkt enn elever ved offentlige skoler

Korfor det trur du?

CA8BE59F-2B85-4D5C-A22CB3A76E52F0C4-5364F313-D584-4E42-81F4F5959E71A3B7

Exit mobile version