Kvar er våre universitet?

Eg er – når eg tar meg tid til å tenke på det – ganske forfert over universiteta og høgskolane i Noreg. Eg er forfert over i kor liten grad dei er villige eller i stand til å dele den kunnskapen dei sit med. Eg har tidlegare skrive litt om frustrasjonane mine med Universitetet i Tromsø her.

academicearth
Når skal vi kunne ta del i den kunnskapen som finst på norske universitet?

I Noreg er høgskolane og universiteta finansiert av det offentlege. Den kunnskapen dei utviklar er vår kunskap. Då må vi kunne forvente at dei gjer sitt ytterste for å gjere denne kunnskapen tilgjengeleg for oss alle. Det skjer i liten grad. Kunnskapen er tilgjengeleg for dei som kan vere på campus, og knapt nok det.

Frustrasjonen min veks når eg ser at andre får det til, andre maktar å dele av kunnskapen sin på ein effektiv og god måte. I løpet av kort tid har det dukka opp fleire initiativ i USA. Academic earth og You Tube gjer heile forelesingsrekkar tilgjengeleg for alle som er interessert. Forelesingar frå dei største og beste universiteta i USA. Academic Earth tilbyr forelesningar frå Berkeley, Harvard, MIT, Princeton, Stanford og Yale. På desse sidene kan du lære om nesten kva du vil. Under finn du eit døme på ei forelesning om ein introduksjon til antikk gresk historie. For augneblinken topprata på Academic Earth.

Det nærmaste eg veit om som kan samanliknast her i Noreg er NDLA, nokon som veit om andre? Spørsmålet blir; når har dei norske universiteta og høgskolane tenkt å dele med oss andre – eller skal vi vere avhengige av amerikanske universitet?

Fråfallet, den største utfordringa

Til helga er det årsmøte i Troms SV. Eg sit og kladdar på eit forslag om vidaregåande skole i Troms. Eg tar gjerne mot forslag til korleis eg kan gjere denne teksten betre. Er det noko eh bør ta med? Er det noko eg bør endre på? Kva bør SV meine om vidaregåande skole i Troms. Eg tar med takk mot framlegg i kommentarfeltet.

——————————————————

Fråfallet, den største utfordringa

Troms SV meiner at det store fråfallet i vidaregåande opplæring er ved sida av klimaendringane, den største utfordringa samfunnet i Troms står over for. Troms SV er nøgd med den jobben fylkesrådet gjer med dei vidaregåande skolane, men ønsker seg enno større trykk i arbeidet mot fråfall og for å auke kvaliteten i skolen.

russ
Korleis bidrar vi best til at det og blir ei fagleg knallavslutning på vidaregåande skole? Foto: Geir Halvorsen/flickr.com

Dei tre nordnorske fylka har størst utfordringar knytt til fråfall i landet. Troms SV forventar derfor at departementet deltar saman med fylka i nord for å finne løysningar. I ein periode vil desse løysningane koste pengar. Troms SV vil utfordre departementet til å stille opp.

Troms SV er glad for det som er blitt gjort med prosjekta «Praktisk yrkeskvalifisering» og «Skolebasert formidling av læreplassar» dette er prosjekt som vil bidra til å få ned fråfallet. Dette er likevel ikkje nok. Svært mykje av fråfallet startar før elevane kjem til vidaregåande skole. Nye undersøkingar viser at så mange som ein av fem elevar frå ungdomsskolen ikkje har den naudsynte faglege bakgrunnen for å kunne klare seg i den vidaregåande skolen. Dette krev at vi tenkjer nytt både innafor vidaregåande opplæring og i grunnskolen.

Det kjem i Troms og i heile landet til å bli eit stort behov for folk innan omsorgssektoren. Kommunane har stort behov framover for kvalifiserte helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dette er trygge val om du vil vere sikker på å få jobb, og det er eit trygt val om du vil jobbe med noko som betyr mykje for menneska rundt deg. Utan kvalifiserte folk i omsorgsektoren blir Noreg eit fattigare og kaldare land. Troms SV derfor trygt rå dei som har interesse for det å velje helse- og omsorgsfag i vidaregåande skole. Spesielt vil vi be gutar om å vurdere slik utdanning. Til neste år gjer fylkesrådet noko nytt i Troms, dei gjev alle som fullfører læreløpet fram til fagbrev som helsefagarbeidar rett til eit ekstra år på skole slik at dei og kan kvalifisere deg til høgare utdanning. Vi veit at mange som blir helsefagarbeidarar har tankar om å ta ei sjukepleiarutdanning. Troms SV er nøgd med at fylkesrådet har gjort dette enklare.

Troms SV meiner at det er viktig å halde oppe den desentraliserte skolestrukturen i Troms. Vi meiner at vi må arbeide for at så mange som muleg har sjansen til å ta i alle fall første året på vidaregåande skole medan dei bur heime. Dette betyr at vi i enno større grad må ta i bruk ny organisatoriske og teknologiske løysningar for å kunne gje gode tilbod over heile fylket.

Troms SV vil advare mot forslaget om at alle yrkesutdanningane skal gje generell studiekompetanse. Dette vil på sikt føre til ei enno større grad av teoretisering av yrkesfaga, og føre til større fråfal eller leide til ei nivåsenking i høgare utdanning. Troms SV meiner det er ei betre løysning å bygge ut y-vegen, der fagbrev gjev rett til høgare utdanning innafor relevante fagfelt.

Troms SV vil ta initiativet til at fleire skal få ei meir praksisnær utdanning. Det betyr at vi i må tilby utdanningsløp der teorien er sterkare knytta til praksisfeltet. Dette kan blant anna skje gjennom eit sterkare vekselspel mellom utdanning i skole og utdanning i bedrift.

Troms SV meiner at ein bør vurdere eit kvalifiseringsår for dei elevane som ikkje har grunnlag for å ta vidaregåande skole. I nært samarbeid med næringslivet kan desse elevane oppdaga at teorien er naudsynt og sjølv oppleve korleis teori og praksis heng saman.

Opplæring av Gunn?

Det er mange som hevdar at den norske skolen er for dårleg. Det kan vi sjølvsagt ha ein lang debatt om. Noko er bra, noko kan bli betre. Men ein skulle jo tru at i alle fall kunnskapsdepartementet sine folk skulle kunne skrive rett norsk. Det er derfor overraskande å sjå dette på nettsidene til departementet – i presentasjonen av ministeren av alle ting: 

Opplæringa av Gunn får mykje fokus No kan det sjølvsagt vere at opplæring av Gunn er ei nasjonal oppgåve, men eg trudde vel at departementet ikkje skulle konsentrere om berre ein person?

Men, det er vel sannsynleg at det er gRunnopplæring det skal stå.

Ministeren har forøvrig sagt mykje klokt.

Framtida til maritim utdanning i Troms

Dei maritime næringane er viktige i Troms. Og den maritime utdanninga er eit grunnleggande fundament for å utvikle næringa.

Eg har som fylkesråd sendt eit dokument på høyring om denne saka fordi eg ønskjer innspel på korleis vi best kan utvikle den maritime utdanninga i Troms. Dokumenta finn de her. Eg håper de tar dykk tid til å lese og reflektere over korleis vi på best måte kan utvikle utdanningane, og på best måte kan vere med på å auke verdiskapinga i næringa.

Debatter og kom med innspel her.

Fylkesrådet er svært glad for tilbakeføringa av basistilskuddet

I Revidert nasjonalbudsjett er forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) den store vinneren. De frie basisbevilgningene til universiteter og høyskoler styrkes med 143,1 millioner kroner. – Dette vil sette universitet og høyskolene i stand til å tilby bedre undervisning og skaffer et økt handlingsrom for bedre forsking, sier fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt (SV).

Les heile pressemeldinga mi her

Du kan og lese kva Åsa Elvik skriv her

Traurig av Universitetet

I dag har eg fått vere med på utdanningsmessa i Lenvik. Det er spennande å gå rundt å sjå på alle tilboda som ungdomen får. Eg kjenner litt av den kriblinga i kroppen eg sjølv hadde då eg skulle velje kva eg skulle bli. No har eg ikkje blitt det, men det er ei anna historie. Det er og spennande å sjå korleis dei ulike institusjonane prøver å gjere seg lekre for ungdomen. Ungdomskulla bli mindre så det er viktig å tiltrekke seg ungdomen. Eg vart derfor skuffa over Universitetet.

Uit

Eg synst ikkje denne standen er spesielt velegna for å tiltrekke seg ungdomen. Universitetet må då kunne gjere det betre enn som så!? Lite informasjon, lite liv, rett og slett dåreleg marknadsføring spør du meg.

No var ikkje dei andre høgskolane og universiteta så mykje betre (heldigvis for Universitetet)  men dei vidaregåande skolane var betre. Sjå for eksempel denne standen frå Senja vidaregåande skole:

senja vgs

Kanskje ikkje verdas beste, men definitivt meir tiltalande enn Universitetet sin stand.