Troms fylkeskommune har fått 11,2 millionar frå Kristin Halvorsen. Desse pengane meiner Troms SV bør gå til dei vidaregåande skolane. Dette vil gje oss muligheit til å sette i gang ombygginga av Kongsbakken og gje lærarane eit ekstraordinært kompetanseløft. Ei ytterlegare styrking av fagdidaktikken vil styrke den vidaregåande skolen i Troms.
SV vil utvikle de videregående skolene i Troms
Den vidaregåande skolen i Troms er det viktigaste fylkeskommunen driv med. Det å gje ungdom i Troms ein god start på yrkesliv og studiar er heilt avgjerande for å skape eit godt samfunn. Derfor prioriterer SV skolen svært høgt.
Arbeidet med å få ned fråfallet vil ha høgaste prioritet frå SV. For å få dette til må vi ha betre rettleing for elevane, og i vi må ha eit betre samarbeid med grunnskolane. Det er ingen tvil om at mykje av fråfallet startar allereie i grunnskolen, og overgangen mellom grunnskolen og vidaregåande er heilt sentralt. Men den viktigaste ressursen i skolen er lærarane. SV har fått gjennomslag for å auke pengebruken til etterutdanning for lærarane med ein million i 2007. Dette er berre ein start. Vi vil satse stort på lærarane framover. Det betyr etterutdanning, men det betyr ikkje minst at vi skal få til ordningar der lærarane kan hospitere i næringslivet eller i forskningsmiljø i kortare eller lengre tid for å oppdatere seg. Dette vil gje skolen betre kunnskap om det som skjer i samfunnet rundt skolen, og det vil gje lærarane ny entusiasme og stå på vilje. Vi håper på de støtte ved fylkestingsvalet slik at vi kan få til dette.
Endelig har alle rett til videregående opplæring
Alle voksne mellom 24 og 30 år får nå rett til videregående utdanning i Troms. Det er realiteten dersom fylkestinget godkjenner Strategimeldinga for voksenopplæring, som fylkesrådet la fram i går. ”Dette er en gledens dag”, sier Pål Julius Skogholt (SV) som er fylkesråd for utdanning i Troms.
Skogholt har helt siden han overtok som fylkesråd for utdanning i september vært ukomfortabel med at enkelte grupper ikke hadde rett til videregående utdanning. – Det var flaut at enkelte ikke har hatt rett til utdanning, mener Skogholt. – Det er derfor en glede å nå kunne rette opp i dette. Gruppen som er født etter 1.1.1978 og ikke har tatt videregående skole som ungdom har ikke hatt rett til videregående opplæring. Eldre voksne har hatt en slik rett.
Utvidelsen av retten til også å gjelde voksne mellom 24 og 30 år er ett av mange tiltak som fylkesrådet foreslår i strategimeldinga. Fylkesrådet legger opp til å styrke voksenopplærings-tilbudet, og gjøre de voksne oppmerksom på deres rettigheter.
Realkompetansevurdering
Et viktig poeng for Skogholt er å styrke rettledningen for voksne som ønsker utdanning. Det skal blant annet skje gjennom å etablere karrieresenter der prinsippet om ”en-åpen-dør” står sentralt. En del av dette er å initiere samarbeid med arbeidslivet og tilby realkompetansevurdering, og samarbeid om opplæring som ledd i bedrifters kompetanseplaner.
En realkompetansevurdering betyr at voksne søkere ikke trenger å ta en fullstendig videregående opplæring fordi de har ervervet kunnskap gjennom arbeidslivet. Dette skal det tas hensyn til. Har du lang allsidig praksis i ett yrkesfag, 25 % lengre enn læretiden, kan du gå opp som praksiskandidat til fag/svenneprøve. Som praksiskandidat er du fritatt for fellesfagene.
Helsefag
En av de største utfordringene i Troms er å klare å utdanne nok folk til helse- og omsorgssektoren. Skogholt vil møte denne utfordringa på to måter. Han vil gi alle som søker seg inn på helsefag i videregående skole ett tilbud, uavhengig om de tidligere har «brukt opp» retten sin til videregående utdanning. Det er også viktig å gi de som allerede jobber i helse- og omsorgsinstitusjonene mulighet til faglig fordypning og videreutvikling. Fylkesrådet vil derfor etablere fagskoletilbudet innen helsefagene som et fast og forutsigbart tilbud i Troms.
Flere skal gjennomføre
Den videregående skolen i Troms sliter med at alt for mange ikke gjennomfører utdanningen. Dette gir fylket en del spesielle utfordringer i voksenopplæringa. Fylkesrådet ønsker å redusere behovet for voksenopplæring for å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring.
Et viktig tiltak er at fylkesrådet tar sikte på å etablere forpliktende og tverrsektorielt samarbeid med kommunene i Troms for å se det 13-årige opplæringsløpet for voksne i et helhetlig perspektiv.
Tilpasset for minoritetsspråklige
Mange av de voksne som trenger videregående opplæring er minoritetsspråklige. Fylkesrådet vil derfor bedre legge til rette for minoritetsspråklige, og i større grad benytte yrkesprøving og realkompetansevurdering for denne gruppen.
Fleksibelt tilbud
Fylkesrådet legger opp til at studieverkstedmodellen skal videreutvikles, og etableres som hovedmodell og lokaliseres til de videregående skolene. Dette er en fleksibel opplæringsmodell som gir voksne en mulighet til å ta utdanninga ved siden av arbeid eller andre forpliktelser. For å virkelig kunne gi voksne et fleksibelt og desentralt tilbud legges det opp til et samarbeid med folkebibliotekene. Fylkesrådet vil også i større grad tilrettelegge for opplæring på arbeidsplassen der det er hensiktsmessig og ønskelig.
Heile meldinga er å finne på fylkeskommunens nettside Strategiplan for voksenopplæring
———————————————
Dette er ei pressemelding eg sendte ut i dag
Voksne skal få videregående opplæring
Her er ei pressemelding eg sendte ut i dag:
I budsjettet for Troms fylke tok fylkesråd for kompetanse Pål Julius Skogholt (SV) til orde for ei storsatsing for å gi alle voksne rett til videregående opplæring. I Stortingsmeldinga «…..og ingen stod igjen» som kom i dag varsler Kunnskapsdepartementet at de også vil satse på dette. — Jeg er svært glad for at departementet nå gjør dette til ei nasjonal satsing, sier en blid fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt.
I Troms vil dette få stor betydning spesielt i distriktene der vi har færre som har gjennomført videregående opplæring enn det er i byene. — Omstillingskommuner vil spesielt ha mye å tjene på denne ordninga mener Skogholt. Departementet varsler ei lovendring, men Troms vil sette dette i verk til høsten uavhengig av om lovendringa er på plass. Dette har også et viktig likestillingsperspektiv. Det er i stor grad kvinner som tar videregående opplæring som voksne.
I Stortingsmeldinga varsler departementet også ei lovfesting av tilpasset opplæring. Dette vil stille store krav til fylkene og kommunene om å organisere opplæringa slik at både de beste og de som sliter får ei undervisning som gjør at de får utviklet evnene sine på beste måte. — Dette jobber vi med heile tida, hevder Skogholt. Han ønsker ei slik presisering velkommen og mener det vil tvinge alle til å sette enda større fokus på dette.
Ei viktig satsing fra departementet er å videreutvikle lærekandidatordninga i den videregående skolen. — I Troms har vi bevisst jobba for at alle skal komme ut av den videregående skolen med et bevis for hva de kan, selv om det ikke er fullt fagbrev eller eksamen. Denne satsinga fra departementet vil gjøre denne jobben lettere, sier Skogholt.
Troms fylkeskommune er i startgropa med et arbeid for å gjennomgå Oppfølgingstjenesten for å se hvordan denne kan gjøres enda bedre. Det passer svært godt inn i denne gjennomgangen at departementet varsler endringer i regelverket slik at Oppfølgingstjenesten faktisk kan starte å jobbe med elever før de faller ut av videregående skole. — Den viktigste jobben vi har er å sørge for at alle kommer ut av den videregående skolen med styrket kompetanse og en følelse av mestring. Departementet si melding vil lette denne jobben, mener Skogholt. Han berømmer kunnskapsminister Øystein Djupedal for meldinga og er svært glad for at departementet og Troms fylkeskommune har samme fokus i arbeidet med å heve kvaliteten og videreutvikle den videregående skolen.
Makt eller avmakt
Eg har no vore fylkesråd med ansvar for utdanning i snart tre veker. Det har vore ei spennande tid. Det er nytt og spennande for meg ta folk faktisk tar omsyn til det eg meiner. Tidlegare (medan vi var i opposisjon) var eg meir van med å meine ting ut av tomme lufta. Fokuset mitt har endra seg, frå å ha eit mål om å komme i media med meiningar, til faktisk å få gjennomført nokre av meiningane. Det er artig å ha litt makt, men det er ei frustrerande kjensle av avmakt å ikkje kunne gjere ting fordi vi manglar økonomi til det.
Det skjer usannsynleg mykje spennande innafor utdanningssektoren for tida. Det største og viktigaste er innføringa av kunnskapsløftet. Denne store reformen endra læreplanar og korleis vi skal tenkje om utdanning og er ei kjempeutfordring til skolane, og til oss som er skoleeigarar. Eg er stolt av måten lærarane i den vidargåande skolen i Troms har gått laus på denne reformen med krum hals og står på for å få den til åfungere godt til beste for elevane. Vi er ikkje i mål enno, men eg trur dette skal gå bra.
På toppen av denne reformen innfører vi obligatorisk bærbar PC for alle elevane som startar i første klasse i år. Det er ei stor utfordring å få dette til, både teknisk og pedagogisk. Men, igjen trur eg det skal gå fint.
Det er mykje som kan gjerast betre i den vidaregåande skolen i Troms, og mykje som er svært bra. Eg vil gjerne ha tilbakemelding frå elevar, lærarar og andre på korleis vi kan halde fram med å utvikle den vidaregåande skolen i Troms. Skriv gjerne eitt innlegg her på bloggen min. Eg garanterer at det vil bli lest.