Utspørringa er over. Les noko anna på bloggen min då vel!
Eller sjå opptaket her:
De Grønne eller SV?
Eg er glad for at det kan sjå ut som miljø er blitt viktigare for norske veljarar. Dei grønne sin framgang er eit positivt teikn for miljøet. I SV set vi pris på dette og etter å ha lest gjennom programma er det stor grad av samanfall mellom SV og de grønne når det gjeld miljøpolitikken. Men det er ikkje alt som er likt.
- Dei grønne seier at dei ikkje vil ta stilling til EU og EØS. Betyr det at de grønne er villige til å stemme for ein norsk EU-søknad i bytte mot noko? SV meiner at norsk medlemskap i EU og EØS er feil svar på miljøutfordringane.
- Dei grønne er mot all kval- og selfangst. Det betyr så vidt eg kan skjønne at de grønne er mot ei økosystem basert forvaltning av norske havområde. SV meiner at ein del av fiskeriforvaltninga må og vere å forvalte kval og sel, så lenge det skjer på ein berekraftig måte. Motstanden mot kval- og selfangst kan og vere med på å sette i fare den breie alliansen mellom miljøbevegelsen og kystbefolkninga i nord mot oljeutvinning.
- Dei grønne er for kontantstøtta. SV ønskjer å fjerne kontantstøtta, mellom anna fordi den gjev dårlege økonomiske rettar for foreldre som er heime med kontantstøtte. Dei fleste av desse er kvinner, spesielt innvandrarkvinner, og kontantstøtta bidrar derfor til å svekke likestilling og integrering, og gjer at mange kvinner vil tape framtidig pensjon og løn.
- Dei grønne seier at de vil ha «et bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin». Kva betyr det i praksis. Skal det offentlege betale for behandling som all forsking viser ikkje fungerer? SV meiner at vi må satse på et godt offentlig helsevesen og kvalitetssikra behandlingsmetodar.
- Dei grønne vil avslutte forskinga på CO2-fangst. SV meiner at CO2-fangst er eitt av fleire viktige tiltak for å stanse klimaendringane. Uansett kva vi meiner kjem olje, gass og koll til å vere viktige energikjelder framover, sjølv om utfasinga må starte no. Då blir det viktig å reinske utslepp av CO2.
- Dei grønne seier at dei er blokkuavhengige og ikkje vil velje mellom regjeringsalternativa. Det betyr at ein stemme til dei grønne gjer at vi kan ende opp med Siv Jensen som finansminister og Per Willy Amundsen som integrering og likestillingsminister.
Dei åtte åra SV har vore i regjering har bevilgningane til miljøtiltak gått opp med 137 prosent, klimagassutsleppa har gått ned og natur tilsvarande Buskerud er verna. Bilparken er blitt meir miljøvenleg og investeringane i jernbane og fornybar energi er rekordhøge.
SV har gjennom åtte år i regjering vist at vi kan stoppe oljeboringa utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har skjedd gjennom at vi har bunde Ap til oss. Dersom Ap ikkje hadde samarbeid med SV ville det vore eit stort fleirtal på Stortinget for å opne opp for oljeboring i dei mest sårbare områda. Gjennom å ikkje samarbeide med Ap (eller H) slepp vi desse partia fri til å bruke fleirtalet sitt til å opne desse områda for oljeboring. Så lenge dei grønne skal vere blokkuavhengige kan ein stemme på de grønne føre til at det blir enklare for Ap, H og Frp å opne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.
Verken svindel eller svada
Stig Harby har eit innlegg i Nordlys, onsdag 14. august der han angriper SV for SVs kontrakt med Nord-Noreg. SV har i denne valkampen lansert ein kontrakt med Nord-Norge.
I sju hovudpunkt seier vi noko om korleis vi kan utvikle landsdelen vidare. Kort oppsummert vil vi legge om fiskeripolitikken, frå trål til kyst. Vi vil etablere eit investeringsfond på 10 milliardar i landsdelen, vi vil satse på kommunane og seie nei til privatisering, vi vil utvikle dei nordnorske byane til kraftsenter for kunnskap og kompetanse, vi vil satse stort på fjernundervisning – reell lik rett til utdanning, vi vil utvikle miljøvennlege transportløysningar i Barentsregionen og ikkje minst satse på samisk språk og kultur (du kan lese heile kontrakten på her ).
Underleg nok har denne satsinga falt Stig Harby tungt for brystet. Hovudsakleg verkar det som fordi han ikkje får køyre scooter når han vil og kor han vil og fordi SV vil ta vare på den naturen som mellom anna er grunnlaget for reiselivsnæringa i nord.
Dette blir spesielt underleg når SV har bidratt til betre reglar for scooterkøyring. Der det blant anna blir opna for køyring med turistar og samanbinding av scooterløyper med løypenettet i Sverige og Finland. Samstundes er vi stolte over at vi framleis skal ha god kontroll på snøscooterkøyringa og at vi ikkje skal ha scooterkøyring i verna område eller viktige friluftslivsområde. Både dyr og menneska skal kunne nyte stillheita i nordnorsk natur.
Vi er og glad for at vi får verna meir natur i Noreg. Ein av dei viktigaste grunnane til at artar forsvinn frå norsk natur er endring av naturtypar og at villmarksområde blir oppstykkja slik at vandringsvegar for dyr blir vanskelege. Samstundes legg vi stor vekt på at tradisjonell bruk av område skal kunne halde fram sjølv om eit område blir verna. Denne balansen er av og til vanskeleg, men viktig å få rett.
Område som blir verna blir ikkje fjernstyrt frå andre stader. Nasjonalparkar blir forvalta av lokale styre med representantar frå kommunane, fylkestinga og i nokre tilfelle sametinget. Det er nettopp for at forvaltninga skal ta lokale omsyn.
Det å seie Ja til Nord-Noreg er og å seie ja til nordnorsk natur.
Vi treng minst ein oljemostandar på tinget frå Troms
Når historia om stortingsvalet i 2013 skal skrivast kan det tenkjast at noko av det kommentatorane bit seg fast i er at trass i at over halvparten av innbyggarane i Nord-Noreg er mot oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja så var ingen av dei innvalde stortingsrepresntantene mot oljeutvinning.
I Troms er det ein reell sjanse for at berre Ap, Høgre og Frp vinn mandat. Då vil vi vere representert berre av parti som er for oljeutvinning. Det einaste partiet som er mot oljeutvinning og som etter meningsmålingene har ein reell sjanse på mandat frå Troms er SV. Det er difor viktig at alle som er mot oljeutvinning samlar seg om det partiet som kan bryte gjennom oljelobbyen sitt jerngrep om tromsbenken; SV.
Argumenta mot oljeutvinning blir berre sterkare og sterkare. Vi veit at om vi skal stoppe dei vondaste utslaga av klimaendringene må vi la ein god del av olja liggje. Noreg er eit rikt land som har råd til dette. Kunnskapen som trengs for å la olja liggje er kjent.
I tillegg ser vi at oljeselskapa ikkje overheld reglane. Til og med Statoil vårt eige oljeselskap slepp ut store mengder gift utan å rapportere det. Tør vi overlate dei viktigaste fiskeområdene til Noreg til desse selskapa?
SV har gjennom åtte år i regjering stoppa oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja.Vi må velje minst ein representant ved dette valet som vil fortsetje dette viktige arbeidet.
Så finn fram nordlendingen i deg, stem SV
Ullsfjord i ut- eller avvikling?
Under valgkampen for to år siden reiste H, Frp og V rundt til alle utviklingslagene i Tromsø og lovte at dersom bare folk stemte på dem, skulle det virkelig satses på distriktene. Forventningene ble skrudd i været. Man fikk teften av mer enn fersk asfalt – her var det store ting i emning.
Gjesteblogg av Gunhild Johansen, SV og tidligere leder Ullsfjord i utvikling
Over og ut med UiU
Men derfra og ut er historien helt annerledes. Det første næringsbyråd Stein (V) gjorde etter at han fikk kontor på rådhuset, var å avvikle næringsutviklingsprosjektet Ullsfjord i utvikling, et prosjekt som hadde som formål å bidra til å snu flyttestrømmen, skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser i denne delen av distrikts-Tromsø. Ingen enkel oppgave, men som med langsiktig innsats er fullt mulig.
Det var utviklingslagene i Ullsfjord som i sin tid tok initiativet til Ullsfjord i utvikling, og det rødgrønne flertallet som SV var en del av, var villig til å satse sammen med dem. Der det er lite variert næringsliv fra før, trengs litt ekstra drahjelp for å få hjulene i gang. Mangelfullt utbygd bredband og rasutsatte og dårlige veier er krevende for næringslivet i både Jøvik, Olderbakken og på Sjursnes. Vi innledet et nært samarbeid med Ullsfjordforbindelsen, og folk begynte etter hvert å håpe at det var mulig å snu en negativ utvikling. Mange nye ideer ble konkretisert, og mange kom fram med gamle drømmer de nå ønsket hjelp til å realisere.
Nedleggingen kom i en meget sårbar fase, der flere av de lokale prosjektene vi var i kontakt med, var i søker- eller etableringsfasen. Det er ikke kommet noe som erstatter Ullsfjord i utvikling. Frp vil som kjent ikke gi «særfordeler» til noen deler av befolkningen, og deres definisjon av særfordeler er de dessverre ikke alene om lenger.
Over og ut med kvinnearbeidsplassene
Strategidokumentet for omsorgs-Tromsø slapp definitivt katta ut av sekken. Bo-og servicesentrene i Lakselvbukt og Sjursnes skal bevares «på kort sikt» og beboere og ansatte skal deretter overføres til et nytt senter i Ramfjord. Det var ikke dette befolkningen i Ullsfjordregionen hadde forventet seg etter sjarmoffensiven for to år siden! At de kan mobilisere til kamp, fikk byråd Kanestrøm (Frp) kjapt erfare. Etter massiv motstand lover han nå å fjerne den ene setningen Ullfjordregionen er tilgodesett med i det 125 siders lange dokumentet. Han bedyrer at bevaring på kort sikt ikke betyr at byrådet hadde tenkt på nedlegging i løpet av de første tiårene. Men ti år er ikke akkurat evighetsperspektivet.
For SV er Tromsø mye mer enn en by
Byrådets retrett er en flott seier for de menneskene som har et inderlig ønske om fortsatt å kunne leve, bo og arbeide i Ullsfjorden. Men vi har fått et signal om hvilken strategi – eller mangel på strategi – V, H og Frp har for utvikling av distrikts-Tromsø. De har ingen politikk på å prøve å snu en negativ befolkningsutviklingstrend. De ser ikke mulighetene for et område der det planlegges en ny veiforbindelse som kan gi helt nye betingelser for næringslivet. Derfor ser de heller ikke det katastrofale i å foreslå å legge ned de to største kvinnearbeidsplassene i hele området. De ser heller ikke at det faktisk er mulig for dyktige medarbeidere å klare å rekruttere fagfolk i distriktet, selv om man sliter i mer sentrale strøk.
SV ha et Ullsfjord i utvikling. Vi vil poengtere det særdeles viktige med å ha livskraftige bygder rundt byen. Vi er ufattelig heldige som har jordbruk i egen kommune. Det ligger et enormt potensiale i de verdiene som ligger i nord-norsk matproduksjon. Det er også helt klart at turismen ikke vil overleve dersom bygdene fraflyttes. Distriktspolitikk er noe mer enn passivt å følge befolkningstrender. Distriktspolitikk er å endre «utviklinga». For SV er Tromsø så uendelig mye mer enn bare en by.
Dagens meiningsmåling – litt rar
Kanskje er det berre vi politiske nerdar som er sjukleg opptatt av meiningsmålingar som bryr oss, men dagens måling i Nordlys var interessant.
Målinga for Troms er omtrent der eg ville forventa ut frå det vi elles veit. Det mest interessante er likevel to ting. Ap er igjen det største partiet i fylket og SV er nærmast å ta mandat. Det mandatet vil SV eventuelt ta frå Høgre. Dersom situasjonen mellom dei tre største partia blir omtrent som denne målinga indikerer (Ap 28,5, H 24,1 og Frp 18,1) betyr det at grensa for å stele Høgre sitt andremandat ligg på ca 12 prosent. Det vil seie at summen av SV 7%, Raudt 2,8% og MDG 2,3% er nok til å vinne eit distriktsmandat i Troms – med 719 stemmers margin.
Alternativet til at SV vinn eit mandat i Troms er at fylket berre blir representert av stortingsfolk som er for oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er kanskje til ettertanke for dei som har tenkt å stemme på Raudt og MDG?
No har SV i Troms gode sjansar på utjamningsmandat, men det er no alltid litt lotto.
Målinga for Finnmark er rett og slett litt rar, spør du meg. Og, det gjer du kanskje i og med at du sit og les bloggen min? Eg har vanskeleg for å tru at Ap har 50% oppslutning i fylket. Spesielt etter at fiskeriministeren frå Ap ikkje ville stille krav til levering av fisk frå Røkke sine trålarar. I tillegg blir det spennande å sjå kva som skjer med sjukehuslista ved valet. I denne målinga får dei 10,4% (Andre, eg reknar med at det er sjukehuslista) og manglar 1250 stemmer på å stele Høgre sitt mandat i Finnmark. Men eg må innrømme at eg har vanskar med å sjå for meg eit valresultat der Ap får tre og sjukehuslista eitt mandat i Finnmark.
Dersom ein skal tru tabellane har og Raudt 31% oppslutning hos dei over 65 år i fylket, og 10% totalt. Tillat meg å tvile på det. Alt i alt, så har eg lyst til å avskrive denne målinga for Finnmark som ein ekstrem ‘outlier’ med lite informasjonsinnhald.
Nordland er meir i tråd med andre målingar og litt mindre spennande enn spesielt Finnmark. Men det er likevel store sprik hos nokre av partia mellom målingane. For SV sin del i Nordland har dei tre siste målingane vist 2,7; 8,4; og 4,2 Målinga på 8,4 kom då debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja var på sitt heitaste. Spriket er likevel litt for stort til å tru på, kanskje ligg sanninga sånn midt i mellom. Skal eg tippe seks prosent?
Til slutt, her er mitt tips for valreusultatet i dei nordnorske fylka til hausten:
Finnmark: Ap 2, H 1 og Sjukehuslista 1 (utjamning til SV)
Troms Ap 2, H 1, Frp 1 og SV 1 (utjamning til Sp eller V)
Nordland: Ap 3, H 3, Frp 1 og SV 1 (utjamning til Krf)
Korleis trur du det blir? Skriv i kommentarane
Oppdatert: Nordlys og inFact laga ei ny måling for Finnmark. Den vart litt meir truverdig.