Categories
Kommunepolitikk

Piggdekk og bustader i vårens siste kommunestyremøte

Snart klart for siste kommunestyremøte før sommaren. Det er mange saker, men ikkje så veldig mange med tungt politisk innhald. Det er likevel nokre som mange vil vere interessert i.

Piggdekk

Piggdekkavgifta er ei sak som mange har meiningar om. Denne saka handlar om at vi i periodar har helsefarleg luft i Tromsø på grunn av svevestøv. Støvet har mange kjelder, men det minste støvet som er det helseskadelege kjem i all hovudsak frå slitasje på vegane våre på grunn av piggdekk. Noko kjem og frå vedfyring. Når vi veit at det er mange innbyggarar i Tromsø som lever i område med helsefarleg luft og at mange med luftvegsplagar må halde seg innandørs i periodar på grunn av svevestøvet så er det openbart at vi må gjere noko.

Så skjønner eg at mange kjenner seg tryggare med piggdekk i Tromsø, og at mange føler at det blir heilt feil å skulle betale ei avgift for å skulle sko bilen sin trygt. Så er det testar som viser at dersom dekka ikkje er heilt nye kan piggfrie vere like gode som piggdekk også på isføre. Men, det er mange som ikkje er samde i dette.

Uansett, det er eit val om å bruke ei avgift for å få fleire til å velje piggfrie dekke, eller å akseptere at delar av befolkninga får helseproblem.

Eg meiner det er rett å innføre piggdekkavgift. Helsa må vere det viktigaste.

Eg har skrive om denne saka før. Det kan du lese her.

Kommunale bustader i Tromsø

Eit av dei aller største velferdsproblema i Tromsø er at vi ikkje har nok bustader. Vi manglar omsorgsbustader og vi manglar vanlege kommunale utleigebustader. Det at vi ikkje har fått gjort noko med dette er ein av mine aller største frustrasjonar som politikar. Det er ekstra frustrerande at det ikkje er mangel på pengar som stoppar oss. I mange år har vi bevilga store summar kvart år til dette. Men likevel skjer det ikkje noko særleg. Det er eit eller anna i organiseringa i kommunen som gjer at vi ikkje får gjennomført dette i det tempoet vi vil. Det er for mange avdelingar involvert og dei har ikkje snakka godt nok saman.

Administrasjonen har lagt fram ei sak om korleis vi kan løyse dette og få meir gjennomføringskraft. Eg er dessverre ikkje overtydd om at forslaget går langt nok og faktisk vil løyse problemet. Dette er den fjerde utgreiinga om dette problemet, og dei tidlegare utgreiingane har ikkje ført til endring eller at problemet er blitt løyst.

Eg trur vi må vurdere sterkt å gå lenger enn det administrasjonen foreslår. Eg er enno ikkje heilt sikker på kva som er den beste løysninga. Men eg trur det er to hovudalternativ. Det eine alternativet er å legge alt med bustad inn i ei avdeling med ein leiar på topp som sit i kommunedirektøren si leiargruppe. Det andre alternativet er å legge det ut i eit kommunalt foretak. Det vil kunne sikre at husleigeinntektane faktisk blir brukt til vedlikehald og vi får ein organisasjon som er dedikert til formålet.

Eg har enno ikkje heilt konkludert, men heller mot at Kommunalt Foretak er den beste måten å få organisert dette på.

Reknneskapen og årsmeldinga

Rekneskapen til Tromsø kommune viser at det gjekk betre økonomisk i 2020 enn i 2019. I 2020 hadde vi eit netto driftsresultat på 113,2 millionar. Det betyr at vi kan dekke heile underskottet frå 2019 og framleis ha nokre kroner til overs. Det betyr på ingen måte at vi er over den økonomiske kneika i Tromsø kommune, men det må vere lov å håpe at vi er på rett veg.

Sjukefråveret er framleis ei utfordring i Tromsø kommune. Vi har ikkje nådd målet om reduksjon i sjukefråveret. Det er i all hovudsak det legemeldte langtidsfråveret som går opp.

I løpet av 2020 vart det 190 færre årsverk i kommunen. Det gjev seg sjølvsagt utslag på rekneskapen. Men å redusere talet på folk er ikkje ei langsiktig løysning. Kommunen har viktige oppgåver å utføre og til det trengst det sjølvsagt folk.

I Tromsø kommune var gjennomsnittsløna i 2020 på 498 760 kroner. Snittet for kvinner var 495 559,- kroner medan det for menn var 506 814 kroner. Gjennomsnittleg stillingsprosent for kvinner i kommunen er 86,7% medan det for menn er 89,6%. Tromsø kommune er ganske god til å sike heile stillingar, men det kan enno bli betre. Vi har og eit likelønsproblem som vi må løyse.

Alle andre saker

Ok, dette er langt nok. Eg er lei av å skrive og du er sikkert lei av å lese. Under finn du lista over alle sakene som skal opp. Kom gjerne med spørsmål eller innspel til sakene. Så skal eg prøve å svare etter beste evne. Vi har gruppemøte på måndags kveld. Då avgjer vi korleis SV skal røyste i sakene.

Categories
Kommunepolitikk

Feilretta kritikk av Nordlys

Eg er veldig glad for at vi kjem til å vedta å halde fram drifta av ei avdeling på Kvaløysletta sjukeheim og at vi skal opne 60 plassar i Kroken.

Bakgrunnen for vidareføringa av drifta på Kvaløysletta og opning av Kroken er ei utgreiing om heildøgns omsorg som var bestilt av Helse- og velferdsutvalet og vi kan no vedta ein god plan for Helse og omsorg for dei neste ti åra. Det at vi er komen dit skal Helse og velferdsutvalet i kommunen som er leia av Gunhild Johansen er leiar for ha ein del av æra for. Dei har pressa på for å få dette på plass.

Gunhild Glosemeyer Johansen er leiar i Helse- og velferdsutvalet i Tromsø kommune. Det er Helse og velferdsutvalet som har bestilt den nye rapporten om heildøgns omsorg. Foto: Martin Eilertsen

Prosessen omkring Kvaløysletta sjukeheim har ikkje vore god. Men eg er forundra over at leiarskribenten i nordlys vel å rette skytset mot SV og Gunhild Johansen i denne saka. SV (saman med Frp og MdG) ønska å behandle ei sak frå Helse og velferdsutvalet i kommunestyret i si fulle breidde i kommunestyret. Fleirtalet i formannskapet sa nei til at kommunestyret skulle behandle den saka. Dei overlot altså dette til administrasjonen. Kanskje kunne ei skikkeleg handsaming i kommunestyret vore med på å unngått den situasjonen vi har vore i.

Det er fleire ting som ver viktig no. Vi skal opne fleire institusjonsplassar i kommunen, men vi må framleis klare å halde fokuset på det som vil avgjere om kommunen skal klare å gje eit godt helsetilbod framover. Det er to ting som er heilt sentrale:

  1. Vi må få fleire omsorgsbustader
  2. Vi må bli betre rehabilitering slik at fleire kan bu heime og ikkje treng institusjonsplassar.

Eg er veldig glad for at Gunhild Johansen framleis skal leie dette arbeidet i Helse og velferdsutvalet. Det gjer at eg er tygg på at fokus og strategi i kommunen framover vil vere på rett plass.

Categories
Kommunepolitikk Politikk Video

Lang liste over saker i kommunestyremøtet 28. april

Kanskje synst du eg burde skrive meir om andre ting enn kommunestyret i Tromsø på denne bloggen? Eg er i så fall litt samd med deg i det, men det er no Tromsø og tromsøpolitikken eg er mest opptatt av, så då blir det jo slik. Uansett er det klart for eit nytt kommunestyremøte.

Det førre kommunestyremøtet vart avlyst pga av coronasituasjonen så mange av sakene som skal opp denne gongen har eg omtalt i eit tidlegare innlegg som du finn her. Men nok innleiing la oss gå over til sakene som skal opp. Du finn forresten heile sakslista og lenke til saksframlegga nedst i dette innlegget.

Atomubåtar

Eg tenkjer at den største faren knytt til anløp av atomubåtar er terror av ulikt slag, men vi veit og at vedlikehald er forbunden med større risiko. Det som uansett er heilt sikkert er at kommunen ikkje er klar til å handtere eit uhell, ulykke eller anna hending med eit reaktordrevet fartøy. Det har kommunedirektøren bekrefta både overfor formannskapet og i media. Eg meiner derfor det er fullstendig uforsvarleg av forsvaret å tillate anløp av reaktordrivne fartøy før det som eit absolutt minimum er på plass.

I tillegg meiner eg at det er feil å tru at anløp av reaktordrivne fartøy i Tromsø aukar norsk tryggleik. Tvert i mot meiner eg at det fører til auka spenning mellom Russland og NATO. Eg trur på ingen måte at vi står ved inngangen til ein krig, men auka spenning aukar og faren for uhell. Det må vi ta med oss.

Eg tenkjer kommunestyret i denne saka bør som eit minimum gjere to ting. Det første er at vi må få ei avklaring frå justisdepartementet på hamneloven. I hamneloven §27 loven står det: «Plikten [til å ta mot fartøy] gjelder ikke dersom mottak av fartøyet kan innebære en risiko for miljøet eller for sikkerheten.»

Ei naturleg lesing av dette må jo vere at kommunen gjennom Tromsø Havn kan nekte å at mot reaktordrivne fartøy. Dessverre er ikkje Samferdselsdepartementet som fagdepartement samd i dette. Det må derfor avklarast av lovavdelinga i Justis.

Det andre er at det uansett må vere uaktuelt å motta reaktordrivne fartøy til Grøtsund før beredskapsplanverket er behandla i kommunestyret og vi er sikre på at vi er rusta for eit uhell. Det er vi ikkje no. Den nøyaktige ordlyden i det vi bør vedta må vi diskutere fram mot kommunestyremøtet.

Her kan du laste ned den usladda versjonen av forsvarets ROS-analyse.

Fastlegeordninga i Tromsø

 Vi har store utfordringar med fastlegeordninga i Tromsø. Vi slit med å rekruttere folk, vi slit med å få nok legar til legevakta og arbeidsbelastninga for mange fastlegar er så høg at det er problematisk. Administrasjonen skriv i sitt saksframlegg:

Det er en samlet oppfatning fra både fastlegene og kommunen at dersom ikke tiltak iverksettes raskt, vil det være stor risiko for at fastleger sier opp sine avtaler. Det vil også skape store utfordringer med å få besatt hjemler eller skaffe vikarer, og vil føre til at fastlegetjenesten og den akuttmedisinske beredskap v/Legevakten ikke klarer å opprettholde forsvarlig tilbud for Tromsø kommunes befolkning innen utgangen av 2021.

Konsekvensane dersom vi skulle velje å ikkje gjere noko er ganske alvorlege. Igjen for å sitere saksframlegget:

Dersom kommunen velger å ikke gjennomføre tiltak rettet mot fastlegene nå, vil situasjonen forverres ytterligere allerede i 2021. Det vil føre til ytterligere rekrutteringssvikt, og flukt fra fastlegestillinger med ubesatte hjemler som konsekvens. Det er sannsynlig at flere fastleger kommer til å bli sykemeldte eller slutte, og det vil bli enda vanskeligere å rekruttere eller skaffe vikarer. Legevakta har allerede ukentlige problemer med å få dekt vaktene. Disse utfordringene vil bli enda hyppigere og det er sannsynlig at det vil resultere i at det vil være dager uten lege på legevakt/akuttmedisinsk beredskap. Kommunen vil fremover i større grad måtte leie inn fra vikarbyråer, hvilket også er vanskelig, betydelig dyrere og kan medføre en tjeneste med dårligere kvalitet. Kommunen vil ikke lykkes med satsningen på tidlig innsats, selvstendighet og egenmestring.

På denne bakgrunnen har administrasjonen lagt fram forslag på fem tiltakspakker for å avhjelpe situasjonen. Tiltaka går på mange ting, men det viktigaste er kanskje rekruttering av fleire fastlegar  og dermed lågare arbeidsbelastning samt tilskott for å behalde dei eksisterande legane. Samla kostar dette kommunen ca 100 millionar fordelt på fire år.

Det er mykje pengar i den situasjonen kommunen er. Det er og problematisk at kommunen må inn å subsidiere det som i utgangspunktet er ei statleg ordning. I dag må over 80% av kommunane inn med ulike ordningar for å sikre tilgang på fastlegar. Det betyr og at det blir ein slags konkurranse mellom kommunane, noko som aukar kostnaden for alle.

Uansett, eg trur ikkje vi har noko val, men vil gå inn for denne ordninga.

Mange private forslag

Det er heile seks private forslag i dette kommunestyremøtet. Tre av dei skulle eigentleg opp førre gong. Det er eitt forslag frå Arbeidarpartiet om hendinga på Utøya og regjeringskvartalet den 22. juli. Dei foreslår mellom anna ein minnestad i Tromsø og at 22. juli-hendinga må inn i skolane i samband med fagfornyinga som foregår. Eg synst det er gode forslag og vil støtet dei. Terrorhendingane den 22. juli var eit høgreekstremt angrep på den norske staten og på Arbeidarpartiet og ei av dei mest alvorlege hendingane i Noreg etter krigen. Det må vi minnast og ta på alvor. Det kan skje igjen om vi ikkje er på vakt.

Barbara Vögele i MdG foreslår eit forsøk med å gjere Skippergata bilfri i sommarferien. Eg liker dette forslaget. Eg har lenge tenkt at det hadde vore fantastisk å kunne redusere til to felt gjennom Skippergata og kunne utvide Jaklins plass og få litt meir liv i det som er ei ganske fin gate. Eg tenkjer at det aller meste av den trafikken som i dag går gjennom Skippergata anten kan gå inn i tunellen i Hansjordnesbukta eller opp Elevgata også over Storgatbakken.

Jarle Heitmann i Ap har eit forslag som heiter: «Tiltak mot hat og trusler rettet mot folkevalgte» Forslaget viser til at 4 av 10 folkevalde har blitt utsatt for hatfulle ytringar eller truslar. Dette er ei utforsdring for demokratiet. Vi veit og at kvinner i større grad blir utsatt for slike ting. Det er eit problem for å sikre at alle kan delta i lokalpolitikken.

Trollvassbu

Dokker har heilt sikkert sett diskusjonen om Trollvassbu i media. Eg skal ikkje ta stilling til kven som har rett av Turlaget og grunneigaren i saka som er for retten no. Men eg meiner at Trollvassbu er  viktig for folk i Tromsø og vi må sørge for at bua framleis skal vere tilgjengeleg. Derfor meiner eg at kommunen må inn å ekspropriere tomta slik at den vil vere tilgjengeleg for skolar og alle andre.

Fleire saker

Det er fleire andre ganske store saker i kommunestyremøtet. Men denne bloggposten er blitt lang nok. Lurer du på noko eller har innspel til saken eg har sagt noko om eller dei andre kom med dei.

Heile sakslista til kommunestyremøtet

Categories
Kommunepolitikk Politikk

Atomubåtar til Tromsø

I går fekk eg endeleg lese forsvarsdepartementet sin oppdaterte risiko- og sårbarheitsanalyse av anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund hamn i Tromsø. Etter å ha lest denne er eg enno meir sikker på at det var feil at Tromsø aksepterte anløp av atomubåtar. I kommunestyret i oktober 2020 var det berre SV, R og MdG som stemte mot å akseptere anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund.

Kva viser så den nye analysen. Den viser at eit uhell, ulykke, terroraksjon eller liknande med ein atomubåt på Grøtsund vil ha store konsekvensar for Tromsø. Så er det sjølvsagt små sjansar for at det skal skje ei ulykke, men konsekvensane er store om det skulle skje.

Dette kartet viser spreiinga til luft i tromsøområdet:

Ved konsentrasjonar over 1000 becquerel (det lysegrønne på kartet) så må alle barn og gravide ta jodtablettar og det blir forbod mot handel med matvarer, fabrikkar ol. må beskyttast i ein akuttfase.

Dersom vi zoomer ut frå sjølve tromsøområdet så viser denne figuren område der det kan måtet gjerast tiltak:

Spreiing til luft vil forsvinne når utsleppa stopper. Den langsiktige verknaden får vi ved deponering til jord. Denne figuren viser området for tiltak ved deponering av radioaktive isotopar:

Raud sone omfattar store delar av Tromsøya. Der kan det bli behov for tiltaka i punkt b oppafor her. I heile gul sone kan det bli aktuelt med begrensingar i bruk av leikeplassar og parkar.

I raporten står det at det er vanskeleg å gje sikre tal for opptak i fisk og skadeverknader i havet, men at fleire fiskeplassar, fiskemottak og gyteplassar vil kunne bli påverka. I følgje rapporten kan det forekomme konsentrasjonar på over 10 000 becquerel heilt mot Arnøya. Så kan vi jo berre forestille oss korleis det blir å selje norsk sjømat i den internasjonale marknaden etter ei slik ulykke.

Det er ingen tvil om at ei ulykke med ein atomubåt på Grøtsund vil få store konsekvensar. Så må vi sjølvsagt huske på at sjansen for at noko galt skal skje er veldig liten. Eg meiner likevel at dette er ein unødig risiko å ta. Og det er før vi tar til å diskutere kva dette betyr for Tromsø i tilfelle krig eller krise mellom NATO og Russland. Deter openbart at dette gjer Tromsø til eit viktigare mål for Russland.

Eg har skrive mykje om dette på bloggen før:

Her kan du laste ned den sladda versjonen av ROS-analysen.

Categories
Arbeid og trygd Troms og Tromsø

Coronakrisa har sin pris – nesten 1000 færre sysselsette i Tromsø

Det var 623 færre sysselsette med bustad i Tromsø ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019 i følgje Statistisk sentralbyrå. Dersom vi ser på talet på sysselsette med arbeidsstad i Tromsø så er nedgangen på heile 978. SSB melder og at det er i Troms og Finnmark nedgangen i sysselsetting har vore størst i heile landet. I dagens iTromsø er NHOs Målfrid Baik ute og advarer og er bekymra for ytterlegare nedgang i sysselsettinga framover. Den bekymringa er det verd å ta på alvor

Dette vil bli ei stor utfordring for oss alle framover. Vi kan ikkje berre gå ut frå at alle desse arbeidsplassane dukkar opp igjen på magisk vis så snart pandemien er over. Det vil krevje hardt arbeid frå oss alle. Frå det offentlege verkemiddelapparatet, frå dei som skal etablere/reetablere bedrifter og frå bedrifter som skal ekspandere.

Eg er sjølvsagt innstilt på at kommunen skal gjere det vi kan for å legge til rette for arbeidsplassar, men det er staten som har dei store og sterke verkemidla. Det er dei som må stille opp med kapital og støtte om det verkeleg skal monne. Så håper eg at vi og kan bruke denne krisa til å legge til rette for eit næringsliv som tar klima og miljøutfordringane på alvor. SV sin plan for det grønne skiftet som verkeleg vil monne for klimaet og skape gode og lønsame arbeidsplassar finn du her.

Dersom vi dykkar litt ned i tromsøtala ser vi ikkje overraskande at det er innafor overnatting og servering at nedgangen i sysselsetting er størst. Der har talet på sysselsatte gått frå 2075 til 1673. Det er 402 personar som har mista inntekta si. Også innanfor transport og lager er det ein tydeleg nedgang i sysselsettinga. Varehandel er ei stor næring i Tromsø, men det er omtrent på status quo. Endringa der er frå 4993 til 4957 personar. Nedgangen i heiltidsstillingar er litt mindre. Også innafor forretningsmessig tenesteyting er det ein nedgang i sysselsette.

Foretningsmessig tenesteyting er bedrifter som sel tenester til andre bedrifter. Det kan vere bemanningsbyrå, vektertenester, men også revisjon, rekneskap, konsulentselskap, arkitektar og liknande.

Byggebransjen derimot ser vi har ein bitteliten vekst. Dei har gått frå 3100 til 3117 sysselsette med bustad i Tromsø. Men tel vi med dei som jobbar i Tromsø, men bur andre stader så er sysselsettinga gått ned.

Størst oppgang er det innafor helse og sosialtenester. Der er det 68 fleire som jobbar, men det er faktisk ein ørliten nedgang i 100% stillinger. Det er også ein liten vekst innafor undervisning og Off.adm., forsvar, sosialforsikring.

Denne grafen viser utviklinga i sysselsettinga for folk med bustad i Tromsø.

Og denne viser utviklinga i sysselsettinga for folk med arbeidsstad i Tromsø

Her er alle tala.

Kjelde er ssb, tabell 12539: 12539: Arbeidstid (6 grupper) for lønnstakere, etter bosted, arbeidssted, alder og næring (17 grupper). 4. kvartal (K) 2015 – 2020. Statistikkbanken (ssb.no)

Lønstaker etter bosted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2019 til 2020
Alle næringer 38122 38909 39730 40582 40918 40295 -623
Jordbruk, skogbruk og fiske 173 185 207 214 232 292 60
Bergverksdrift og utvinning 256 179 166 174 190 194 4
Industri 1323 1285 1337 1331 1362 1298 -64
Elektrisitet, vann og renovasjon 398 408 403 422 431 431 0
Bygge- og anleggsvirksomhet 2649 2845 3002 3088 3100 3117 17
Varehandel, reparasjon av motorvogner 4978 5057 5054 5053 4993 4957 -36
Transport og lagring 2238 2245 2252 2283 2254 2111 -143
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1913 2019 2067 2026 2075 1673 -402
Informasjon og kommunikasjon 915 940 966 1009 1047 1086 39
Finansiering og forsikring 634 582 565 571 595 585 -10
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2194 2223 2352 2496 2487 2498 11
Forretningsmessig tjenesteyting 1491 1643 1679 1824 1800 1609 -191
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2595 2640 2525 2673 2670 2729 59
Undervisning 4978 5026 5126 5150 5280 5290 10
Helse- og sosialtjenester 10145 10391 10712 10852 10889 10957 68
Personlig tjenesteyting 1233 1233 1314 1410 1499 1449 -50
Uoppgitt 9 8 3 6 14 19 5
Lønstaker etter arbeidssted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2016 til 2020
Alle næringer 40187 41107 41993 42969 43384 42406 -978
Jordbruk, skogbruk og fiske 142 147 163 154 177 215 38
Bergverksdrift og utvinning 63 20 19 21 14 12 -2
Industri 1354 1288 1350 1334 1376 1297 -79
Elektrisitet, vann og renovasjon 502 435 422 434 448 443 -5
Bygge- og anleggsvirksomhet 2904 3146 3259 3443 3424 3396 -28
Varehandel, reparasjon av motorvogner 5473 5570 5558 5581 5533 5388 -145
Transport og lagring 2320 2347 2381 2436 2412 2197 -215
Overnattings- og serveringsvirksomhet 2081 2176 2237 2212 2262 1763 -499
Informasjon og kommunikasjon 941 952 973 1037 1088 1095 7
Finansiering og forsikring 699 618 625 631 675 647 -28
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2195 2268 2372 2468 2481 2508 27
Forretningsmessig tjenesteyting 1614 1820 1843 2001 1913 1739 -174
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2660 2710 2604 2758 2752 2796 44
Undervisning 5244 5309 5463 5467 5615 5608 -7
Helse- og sosialtjenester 10733 11021 11347 11527 11653 11791 138
Personlig tjenesteyting 1253 1272 1374 1459 1549 1494 -55
Uoppgitt 9 8 3 6 12 17 5