Det er for dyrt å leige i Tromsø

Illustrasjonsbilde boliger i Tromsø
Blir Ap, Sp, Mdg og Raudt med på å lage ein pilot for leigebuarsamvirke i Tromsø? Tromsø er svært hardt pressa på leigemarknaden. Det er dyrt, tilbodet er lite, og for mange er leigetida for kort. Derfor har SV i  forhandlingane om revidert statsbudsjett lagt fram kravet om å få på plass ein pilot for leigebuarsamvirke i Tromsø. Gjennom eit tilskott på 60 millionar og 50 års avdragstid i husbanken meiner vi at denne piloten kan realiserast.

Prisaukane i leigemarknaden har vore katastrofale i Tromsø, og Tromsø er mykje hardare ramme av Airbnb og spekulasjon enn mange andre stader. For et ti år sidan kosta ei tre roms leilegheit på 70 kvadratmeter omtrent 2000 kr meir per månad i Stavanger enn i Tromsø. No er det motsett. Ei slik leilegheit kostar i dag omtrent 2000 kr meir i Tromsø enn i Stavanger.

Tromsø har ein ekstremt pressa leigemarknad. Korttidsutleige har fjerna mange objekt frå den allminnelege leigemarknaden og alt for mange leiger på korte kontraktar med dårleg tryggleik for hus og heim. Vi veit og at rundt 1/3 av alle som bur i Tromsø leiger bustaden sin, og nesten alle er innom leigemarknaden i løpet av livet. Derfor er det å få gjort noko med leigemarknaden i Tromsø svært viktig for SV.

Eit leigebuarsamvirke er ein ny måta å bygge leigebustadar på i Noreg. Modellen er inspirert av det danske systemet med allmenne bustader og kan likne litt på slik burettslag var i Noreg før frisleppet og kommersialiseringa på 80-talet. Leieboerforeninga har laga ein gjennomgang av korleis eit leigebuarsamvirke vil fungere. Det kan du lese her.

SV har tre hovudsatsingar i samband med forhandlingane om revidert statsbudsjett i år. Det er bustad, buss og bemanning i velferden. Akkurat som bilførarane fekk ein fjerninga av bensinavgifta meiner vi at vi og må få redusert bussprisane. SV meiner bussprisane må halverast frå 1. september i år og at vi må investere ein halv milliard meir i kollektivtrafikken.

Bemanninga i barnehagane er på brestepunktet, det er ikkje nok folk på jobb i barnehagane og SFO-ane våre. SV krev over ein milliard til toppa bemanning i barnehagane og ein halv milliard til styrka bemanning i SFO.

Vi vil også utvide ordninga for sletting av gjeld i lånekassa for lærarstudentar til å og gjelde barnehagelærarstudenter som startar utdanninga studieåret 2025-2026. I Tromsø har vi tydeleg sett utfordringa med å få til nok tilsette i barnehagane.

Bustadsatsinga til SV handlar om meir enn ein pilot i Tromsø. Vi vil ha 200 millionar til å bygge og kjøpe fleire kommunale utleigebustader og auke låneramma i Husbanken med fem milliardar. Eit fleirtal på Stortinget har vedtatt å gjeninnføre ordninga med husbanklån til kommunale utleigebustader og no må sanneleg regjeringa levere på stortinget sitt vedtak. Dette vil vi legge til rette for at det blir bygd fleire bustader i Tromsø, for vi treng å få fart på bustadbygginga

Vi håper og trur at dei andre raud-grøne parti vil støtte desse krava frå SV. Det vil gje eit betydeleg løft for bemanning, buss og bustad.

Det må vere plass i gapahuken til lokalbefolkninga

På ein måte er reiselivet og turistveksten i Tromsø ei velsigning. Det er litt ulike måtar å telle på, men vi kan rekne med at over 7000 arbeidsplassar i Tromsø er knytt til reiselivsnæringa. Det er gode inntekter og arbeid for folk. Og, sjølv om det av og til kan vere litt trangt er det godt med livet i Storgata som turismen skaper. Vi må og ta inn over oss at reiselivet skaper tilbod i byen som vi ikkje ville hatt ellers.

Men,

  • når du vil på tur med ungane ein søndag og går til ein av gapahukane på øya for å lage bål og grille marshmallow og drike kakao til og oppdager at det ikkje er plass fordi ei turistgruppe har tatt over.
  • når du ikkje får kjøpt deg ei leiligheit eller leigd deg ein plass å bu fordi alt er på korttidsutleige.
  • når du er utrygg på vegane våre fordi ikkje alle som køyrer på dei har vore ute ein vinterdag før.
  • når useriøse aktørar i bransjen fører til dårlege arbeids- og lønsforhold og sterkt manglande tenking på HMS.

Då, er det på tide at vi tar inn over oss at infrastrukturen for å ta mot alle turistane i Tromsø ikkje heilt er på plass.

Det er stor forskjell på at Storgata er full av turistar og at det er stadig nye turistar som bur i naboleiligheita. Gode nabolag krev ein viss grad av stabilitet. Slik at vi kan bli kjent med naboane våre. For det er ikkje turistane som pyntar til jul, som deltar på dugnad bidrar til det sosiale limet i eit nabolag. Korttidsutleige er eit problem fordi det gjer at det blir dyrare og vanskelegare å finne seg ein plass å bu i denne byen. Men det er og eit problem fordi det gjer noko med nabolaga våre.

Det er sjølvsagt heilt greitt å leige ut eit rom i eiga leiligheit, eller å leige ut på airbnb når du sjølv er på reise. Det er delingsøkonomi, og slik airbnb starta. Det kan vere ei kjærkomen ekstrainntekt. Men i Tromsø er airbnb i stor grad noko anna enn ei kjærkomen ekstrainntekt. Det fører til bustadspekulasjon, høge prisar og utrygge nabolag. Derfor må vi få til ei regulering av korttidsutleige som gjer at vi kan få kontroll på omfanget, noko prøver vi å gjere i kommunen, men dei store grepa må komme frå storting og regjering.

Alle desse folka som fyller Storgata med liv må komme seg dit, anten frå flyplassen eller eller hamna. Mang av dei tar bussen, og ikkje få gonger har innbyggarane i Tromsø banntes over at det er fullt på bussen når du skal heim frå arbeid. Utanfor byen skaper turistar i leigebilar farlege situasjonar. Stopp for å sjå på og ta bilde av nordlys eller reinsdyr skaper utrygge og uoversiktlege situasjonar på smale og mørke vegar. Eit og anna banneord har nok blitt ytra i denne situasjonen og.

Noko av dette kan vi kanskje bøte på med dei pengane vi får frå turistskatten – kanskje til neste år. Men turistskatten vil ikkje vere ei uuttømmeleg krukke som kan løyse alle problem.

Det vil ta tid før vi har ein struktur på ting som gjer at vi kan handtere den turiststraumen som vi har. Men det er viktig at vi får kontroll på nokre av desse områda snart. For vi vil jo gjerne vere hyggelege og triveleg vertar for alle folka som kjem hit. Vi vil jo gjerne ta mot dei på ein god måte. For ingen veit vel betre enn vi som bur her kor fantastisk Tromsø er, eg skjønner godt at folk kjem.

Vi må kunne regulere Airbnb

I helga hadde vi årsmøte i Tromsø SV. Eg er veldig glad for at årsmøtet vedtok ein del krav til kva endringar vi må gjere slik at kommunane for myndigheit til å regulere kortidsutleige. I denne videoen seier eg litt om kva eg trur må til.

Spesifikt krev no Tromsø SV det følgjande:

Korttidsutleige er blir eit stort problem mange stader. Det har fått eit så stort omfang at det påverkar prisane og tilgjengelegheit av bustader for folk.

 I Tromsø er det på det meste 3000 einingar tilgjengeleg på Airbnb. Samla inntekt for utleige gjennom Airbnb i Tromsø er rundt 250 millionar i året.

Totalt i Tromsø er det 4300 sekundærbustader, altså bustader der folk ikkje bur sjølv. Det er ti prosent av bustadane i Tromsø. Mange av dei er sjølvsagt til leige, men svært mange av desse er og unntatt den vanlege leigemarknaden fordi dei blir leigd ut på korttidsleige. Vi kan ikkje ha det slik at folk som vil bu å leve i Tromsø ikkje får leigd ein plass å bu til ein akseptabel kostnad.

Tromsø SV meiner at det sjølvsagt er heilt fint at folk leiger ut eit rom, eller eigen bustad når denne ikkje er i bruk. Slik korttidsutleige skaper ei fin ekstrainntekt for mange. Det er når Airbnb og anna korttidsutleige gjer at bustader som kunne vore tilgjengeleg på langtidsutleige heller blir brukt til Airbnb at det er eit problem.

For å få kontroll med korttidsutleiga vil Tromsø SV at

  • Plattformselskapa (Airbnb, booking.com etc) må bli pålagt å rapportere til kommunen om døgnutleige på kvar eining og prisen som blir betalt. Rapporteringar bør vere minimum halvårlegårleg og gjerne oftare.
  • Kommunane må kunne fastsette reglar for kor mange døgn med korttidsutleige skal vere lovleg, anten for heile kommunen eller for delar av kommunen.
  • Kommunen må få høve til å pålegge gebyr ved brot på døgnutleiga. Gebyret må stå i forhold til inntekta på utleiga og vere avskrekkande for brot på reglane.
  • Kommunen må kunne sette grensar for kor mange døgn det skal vere mogleg å leige ut på kortitdsutleige også for bustader som ikkje er burettslag eller sameiger.

Skole og barnehage fremst i trange tider

Kommunen skal gjennom store omstillingar. Mange skal klare seg med mindre enn det som trengs. Det vil krevje mykje av alle eldre, unge og alle andre som trenger kommunen og av kommuneorganisasjonen. I vårt alternativ til kommunedirektøren sitt budsjettforslag har SV og samarbeidspartia prøvd å gjere denne omstillinga litt enklare.

Det er dei med minst SV har prioritert. Vi tilbakefører mykje av kutta på skole, barnehage, barnevern og lavterskel psyisk helse. Vi skal få på plass sosiallærarar og vi skal jobbe med rekruttering i barnehage og skole. I tillegg fekk SV gjennomslag for 15 millionar til Tromsø kommune for å auke bemanninga i barnehage og SFO i statsbudsjettet. Vi satsar og på ei kompetanseheving i SFO. Vi vil ha eit fagarbeidarløft. Både fordi SFO treng kompetansen og fordi å vere ufaglært assistent i SFO og barnehage er å vere lågtlønna. Det er og viktig at Ung kulturrabatt gjenoppstår til hausten.

Frivilligheita er ein svært viktig ressurs i Tromsø. Derfor gjennomfører vi ikkje dei kutta som kommunedirektøren foreslo. Røde Kors, Kafe X med fleire skal få dei same tilskotta frå Tromsø kommune som før minus deflator.

Vi treng ei omstilling innafor helse og omsorg i Tromsø, men det må ver ei omstilling som det er mogleg å få til. Derfor set vi av pengar til både helsehuset og sjukeheimane for å redusere omstillingstakta littegrann.

Det er ikkje noko billigare å bu i Tromsø enn i Oslo. Derfor foreslår vi i dette budsjettet å auke sosialhjelptakstane til det same som dei er i Oslo. Det vil vere eit viktig armslag til dei som har minst i tromsøsamfunnet.

Eg er spesielt glad for at vi har klart å sette av pengar til å bygge Kvinnehuset i 2026. Dette skal vere eit bu og krisesentertilbod til kvinner i aktiv rus. Dette er folk som verkeleg trenger vår hjelp og støtte, og som bør få eit betre tilbod enn i dag.

Budsjettet for Tromsø kommune, både vårt forslag og kommunedirektøren sitt forslag har risiko ved seg. Vi må klare den omstillinga vi er inne i for at budsjettet skal komme i hamn. Vi har valt å ta meir av kutta på administrasjon og mindre ute i tenestene. Saman med hjelp frå statsbudsjettet SV forhandla saman med regjeringa gjer dette at vi leverer eit budsjettforslag med ein litt betre balanse enn det kommunedirektøren sitt forslag hadde.

Ein ny skole reiser seg

Det er utruleg artig å sjå at den nye skolen på Kvaløysletta reiser seg. Og, til no ser det ut til at framdriftsplanen og budsjettet held. Så er det enno mykje som kan gå galt – bank i bordet. Men Hausten 2026 skal vi kunne ta i mot elevar på den nye ungdomsskolen.

  • 20240906_0946252854506665438497063
  • 20240906_0947111700776029001880850
  • 20240906_0946237977294794292186734
  • 20240906_0956206839241728329077329
  • 20240906_0946314405559051870189309
  • 20240906_0935468869782840811817059
  • 20240906_0939392587885416206863792
  • 20240906_0932195559935533914980104
  • 20240906_0937246872588500462557633
  • 20240906_0930172109864939708448245
Planen for første etasje
Planen for andre etasje
Og tredje etasje

Planteikningane er henta frå saka i kommunestyret då prosjektet vart godkjent.

Vi treng meir leik i skolen

Bilde: Maskot / CC BY-NC

SV har av og til blitt anklaga for å ville ha ein leikeskole. Det er eg stolt over. Ja, skolen skal vere fagtung, særleg når vi kjem opp i alderstrinna. Men når vi tar mot fem og seksåringane i skolen så må leiken vere det bærande elementet i skolen. Det er gjennom leiken dei minste ungane alltid har lært. 

Seksårsreformen vart gjennomført i 2001. Fem- og seksåringane skulle ikkje lengre gå i barnehagen. Dei skulle starte i skolen. Den gongen var føresetnaden at undervisninga skulle vere leikebasert dei to første åra. Så kom PISA-sjokket og «alle» var plutseleg samde om at no måtte det bli mindre leik og meir alvor – også for dei minste. Eg trur det var eit alvorleg feilgrep som vi nå må gjere noko med.  

Heldigvis ser det ut til at trenden igjen har snudd, og fleire er blitt opptatt av leiken si betydning for læring i skolen. Oslomet – storbyuniversitetet har evaluert seksårsreformen, og nyleg kom sluttrapporten «Klasserommets praksisformer 20 år etter».

Noko av det viktigaste ungane våre skal lære dei aller første åra på skolen er å lese og skrive. Dersom noko verkeleg er grunnleggande for å fungere i samfunnet vårt så er det gode lese og skriveevner. Og grunnlaget for det blir lagt dei første åra. Eg synst derfor det er problematisk at evalueringsrapporten viser at det er svært lite høgtlesing dei første åra på skolen. I evalueringsrapporten så skriv forskarane:  

«Det leses svært lite høyt i førsteklasse, noe som er bekymringsfullt blant annet med tanke på elevenes utvikling av lesemotivasjon og framtidige leseresultater. Den høytlesingen som finnes, er stort sett i elevenes spisetid og ikke en del av norskundervisningen. Norskfaget vi ser i klasserommene framstår som noe smalt, med større fokus på noen kompetansemål enn andre. Den første leseopplæringen dominerer, noe som kan se ut til å gå på bekostning av både skriving og arbeid med litteratur og høytlesing.» 

Dette er i tråd med fleire funn i frå skoleforskinga: 

«Forskningen viser i korte trekk at skolen for de yngste elevene har gått mot en mer akademisert» undervisningspraksis. Leken har mistet sin posisjon til fordel for kunnskapstester og måloppnåelse, noe Lillejord mfl. (2018) legger føringer for undervisningsaktivitetene.» 

Leik er sjølvsagt mykje ulikt. Eg har stor tru på frileik, med rollespel, bygging og det ungane ønsker å gjere. Eg trur det gjev ei svært god sosialisering av ungane og at dei lærer mykje på den måte. Undersøkinga som er gjort i evalueringa av seksårsreformen viser at det er særleg frileik det er blitt mindre av: 

«Når lærerne tilrettelegger for lek som avbrekk i undervisningen, viser våre klasseromsobservasjoner at det sjelden er frilek, men mer dans og bevegelse etter små filmer på YouTube og «røris»-lignende aktiviteter. Hvis det tilrettelegges for lek som avbrekk i undervisningen, er det stort sett rolig lek som tegning, perling og Lego, det vil si lek som ikke forstyrrer de som arbeider.» 

Vi treng leik som forstyrrar – for å spissformulere litt. Eit sted å få utløp for energi.   

Etter å hatt tre ungar gjennom grunnskolen har eit fått eit godt inntrykk av tromsøskolen. Det er læring og det er i hovudsak gode dagar på skolen. Eg har og eit inntrykk av at læringstrykket har auka, men kanskje lærer dei ikkje så veldig mykje meir enn før. Det kan det sjølvsagt hende at eg ikkje heilt forstår dagen skole, og dei lærer nok også andre ting no enn før. Men, høgt læringstrykk kan og bli ein sperre mot læring. Nettopp derfor er leiken så viktig i skolen. Leiken er ein annan måte å lære på og viktig i seg sjølv. I evalueringsrapporten skriv dei: 

«I 2021-klasserommet er det mer fokus på faglig innhold, og undervisningsøktene er mer strukturert. Stasjonsundervisning er fremdeles et sentralt element, men aktivitetene ved stasjonene er mer rettet mot faglig innhold, som bokstavinnlæring og enkle matematikkoppgaver. Praktisk-estetiske aktiviteter er mindre utbredt sammenlignet med 2001.» 

Ei av dei største endringane frå innføringa av seksårsreforma til no er at det i liten grad er barnehagelærarar i skolen. Då reformen kom var det meininga at den spesialkompetansen som barnehagelærarane har skulle vere ein viktig del av den totale kompetansen blant lærarane i første og andre klasse. Storbyuniversitetet skriv i sluttrapporten sin:  

«Når vi sammenlikner dataene fra 2001 og nå, ser vi at en barnehagelærer og en lærer jobbet sammen i førsteklasse i 2001, mens det er færre barnehagelærere i dagens skole. Klassestørrelsen er omtrent den samme, men vi observerer nå at det ofte kun er én lærer fast i klasserommet, med en rullerende lærer/assistent som veksler mellom å være i ulike klasser. (side 14)» 

Dette heng sjølvsagt saman med kommuneøkonomien. Det er dyrt med to lærarar i kvar klasse, men det heng og saman med ei regelendring som gjorde at barnehagelærarar ikkje kunne jobbe i skolen utan tilleggsutdanning. Eg tenkjer at vi treng den kompetansen barnehagelærarane har i også i skolen i dei første trinna.  Så er det ein annan diskusjon at vi generelt har manko på barnehagelærarar.

Oslomet si evaluering ser sjølvsagt på heile landet. Eg trur vi og må sjå litt på korleis situasjonen er her ho oss. I Tromsø har oppvekst- og utdanningsutvalet bestilt ei sak frå administrasjonen, nettopp om leiken sin plass i dagens skole. Eg gler meg til å få den saka og håper den inneheld meir informasjon om korleis vi legg til rette for leik i tromsøskolen, og korleis vi kan bli betre på det framover.  

Bildet er henta frå NDLA, på denne adressa og er kreditert Maskot og lisensiert med CC BY-NC