Kategori: Kommunepolitikk

Lagt ut

Utviklinga langs Stakkevollvegen

Det har vore litt travelt i det siste. Vi skal arrangere felles fylkesårsmøte mellom Troms og Finnmark SV, det foregår mykje i kommunepolitikken, så denne førbloggen før møte i byutviklingskomiteen kjem litt seint. Det blir heller ikkje så fyldig omtale av sakene. Men eg tar uansett gjerne mot innspel, her på bloggen, på facebook og i kommentarfeltet. Heile sakslista finn du litt lenger nede.

Det som er den aller viktigaste saka i dette komitemøtet er kommunedelplanen for Stakkevollvegen. Området mellom Hansjordnesbukta og Erling Kjeldesens veg (Tverrforbindelsen). Dette er altså ikkje om vegen om om korleis dette området skal bli transformert frå sliten industri til bustader og nye næringar. Det er ein to tre ting som er viktige. 1. Vi må sørge for at det blir ein god og miljøvenleg bydel å bu i, 2. Vi må sørge for at vi utnytter arealet på ein god måte, 3. og vi må sørge for framdrift i endringa av området. Skal vi bygge ein by der folk kan bu nært store arbeidsplassar og sentrum og kunne komme seg i mellom utan å bruke bilen dagleg så er dette området sjølve nøkkelen. Planen er god, men eg er litt bekymra for framdrifta den skaper i nokre av områda. Også må vi sikre rask sykkelveg gjennom området når det no ikkje vart plass til det langs sjølve Stakkevollvegen.

Prostneset park kan bli flott! Bilde frå forprosjektet

Prostneset park synst eg er eit kjempespennande prosjekt. Dokker har sikkert lest om det i avisa. Eg trur det kan bli fantastisk fint for byen, men eg kjenner på at å sette i gang eit prosjekt til 85 millionar er litt vanskeleg. Men kanskje er det naudsynt for å utvikle sentrum.

Så er det to viktige saker om skolane våre. Handlingsplan for uterom og grunnlagsdokument for skolebygg. Begge sakene har vore oppe før, men vart sendt attende for å sikre betre drøftingar med mellom andre fagforeiningane før vedtak. Så kva synst du, kan vi vedta dei slik dei er no?

Så kunne eg sjølvsagt skrive mykje om Tromsømarka, og sluttraporten frå det prosjektet. Men eg tenkjer at det viktigaste er at vi no ikkje glømmer vedlikehald og vidare utvikling av marka. Det ville vore trist for alt det flotte som er gjort.

 

Saksnr Tittel Saksdok
0008/18 SLUTTRAPPORT FOR TROMSØMARKAPROSJEKTET  

Fremlegg
0009/18 PLAN 253 – KOMMUNEDELPLAN BYUTVIKLINGSOMRÅDE STAKKEVOLLVEGEN – ENDELIG VEDTAK  

Fremlegg
0010/18 BYUTREDNING FOR TROMSØ  

Fremlegg
0011/18 HANDLINGSPLAN FOR UTEROM VED SKOLER I TROMSØ KOMMUNE 2018-2021  

Fremlegg
0012/18 PROSTNESET PARK – FORPROSJEKT OG FINANSIERING  

Fremlegg
0013/18 KVITFJELL OG RAUDFJELL VINDKRAFTVERK – MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN. ORIENTERING.  

Fremlegg
0014/18 SJØFRONTEN, TROMSØ SENTRUM – INTENSJONSAVTALE MED KORO  

Fremlegg
0015/18 KUNNSKAPSSKOLEN – GRUNNLAGSDOKUMENT FOR SKOLEANLEGG I TROMSØ KOMMUNE 2017-2027  

Fremlegg
0016/18 KLAGE PÅ VEDTAK: PLAN 1869 – REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET STORGATA 164-168  

Fremlegg
0017/18 TURRELVA I – SØKNAD OM KONSESJON FOR VANNKRAFTUTBYGGING. KOMMUNENS UTTALELSE  

Fremlegg
0018/18 ORIENTERING STATUS NØDALARMSENTRALEN OG FRAMTIDIG SAMLOKALISERING MED 112  

Fremlegg
0019/18 MINSAK – NY LEKEPLASS I TROMSØ SENTRUM  

Fremlegg
0020/18 BYUTVIKLING- MILJØ- OG TRANSPORTKOMITEEN 2017 – ORIENTERING OM REGULERINGSSAKER LAGT UT AV FORMANNSKAPET – OFFENTLIG ETTERSYN  

Fremlegg

Få ein epost neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Lagt ut

Friluftstoalett i Grøtfjord og nokre klagesaker i neste møte i byutviklingskomiteen

oversiktbilde Grøtfjorden. Foto: Harald Groven/wikimediaDette møtet har ikkje mange nye saker. Dei aller fleste sakene er klagesaker. Gladsaka i dette møtet er sjølvsagt friluftstoalett i Grøtfjorden. Grøtfjorden er eit viktig utfartsområde i Tromsø. Mange kosar seg på den fine stranda på fine sommardagar. Når det er mange folk på lite plass så er det viktig med gode fasilitetar. Eg er kjempeglad for at vi no beveger oss nokre steg i rett retning og nærmar oss bygging av kommunale toalett. Til no har dei fasilitetane som er der vore drive nærmast på dugnad.

Ny kommunalteknisk norm er viktig, men ganske teknisk og litt vanskeleg gripe for ein lekmann. Her vil eg gjerne ha innspel. Det er eit punkt om innkjøpsreglar ol. som eg skal titte nærmare på for å sikre at dei er i samsvar med dei reglane vi har i kommunen og som skal sikre arbeidstakarrettar og gode innkjøp.

Når det gjeld klagesakene er utgangspunktet mitt at dersom det ikkje kjem nye moment i klagen skal det mykje til for å omgjere vedtak, også vedtak som eg er usamd i. Eg må likevel tenke litt på kva vi skal gjere med prosjektet i Vestregata. Eg var ikkje med på handsaminga i kommunestyret sist. Eg måtte gå for å vere med på eit arrangement på skolen til ungane mine etter å ha sjekka at stemmen min ikkje kom til å bli avgjerande i kommunestyret. Hadde eg vore der ville eg stemt mot reguleringsplanen, men ei klagesak er litt annleis. Dersom vi skal omgjere eit vedtak bør det vere nye fakta eller andre nye moment. Ein klage skal vanlegvis ikkje vere ein rein omkamp. Men, som sagt, eg er i tenkeboksen.

Mortensnessaka vedkjem jo nærområdet mitt, men eg synst administrasjonen har svara godt på klagene.

Dei andre klagesakene er eg innstilt på å avvise.

Den siste saka er meir indremedisin. Kva reglar skal vi som politikarar og kommunens administrasjon følgje? Det er ei sak innfor dette som kan vere relevant å diskutere i byutviklingskomiteen, og det er kven som skal avgjere klager på bygge- og delingssaker.

I dag blir desse avgjort i administrasjonen. Spørsmålet er om dette skal opp på politikarane sitt bord? Mange av sakene er reine regelforståingssaker og høyrer heime i fagadministrasjonen, men mange inneheld skjønnsvurderingar og dermed politikk. Dersom desse skal opp til politikarane så må vi og diskutere korleis vi sikrar likehandsaming av sakene. Eg er nok ikkje klar til å ta endeleg stilling til dette i komitemøtet. Dette skal vi nok diskutere meir internt i SV og med samarbeidspartia våre.

Eg tar gjerne mot innspel på alle sakene, anten i kommentarfeltet, på facebook eller i epost til pal.julius@skogholt.org

Saksliste med lenke til saksframlegga

Foto: Harald Groven/Wikimedia Commons

Få ein epost neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Lagt ut

Skiparkering

Lysløypa på toppen av øya er ei viktig samferdselsåre i Tromsø. Vinterstid er det mange som bruker løypa for å gå på ski til jobb. Potensialet er likevel større. Det kan vere utfordrande å måtte bære skia ned og opp frå Charlottenlund til byen for eksempel. Ei skiparkering der ein kunne sette frå seg ski og skisko på ein trygg og låsbar plass ved Charlottenlund og ved skibrua over Erling Kjeldsens veg kan føre til at endå fleire vil bruke ski til jobb vinterstid? 

Folk i alle aldrar bruker lysløypa, nokre og som transportåre til og frå jobb eller studiar. Vi burde gje dei moglegheit til å låse skia fast på ein trygg måte.

Ei skiparkering på Charlottenlund kunne eventuelt vore kombinert med bysykkelordning med el-syklar som ein slags “skiheis” opp frå byen til Charlottenlund?

Over 400 000 brukar lysløypa

I 2017 passerte 412 069 personar tellepunktet til kommunen på Charlottenlund. Sjølvsagt var ikkje alle desse på veg til eller frå jobb med ski på føtene. Men nesten ein halv million mennesker viser at lysløypa er ei viktig ferdselsåre på toppen av øya. Det er og klåre toppar i bruken i samband med morgon og ettermiddag, noko som fortel at dette nettopp er ei transportåre i tillegg til å vere viktig for trim og rekreasjon.

Dette er sjølvsagt ikkje verdas største sak, men ei sak som om det ikkje kostar for mykje kunne vore ei fin lita forbetring for innbyggarane i Tromsø. Så i dag har eg sendt inn dette forslaget til handsaming i kommunen:

Kommunestyret ber om ei sak frå administrasjonen med framlegg til korleis ei skiparkering kunne ordnast, og med oversyn over kostnadane.

Og det er klart, kva det kostar vil avgjere om dette er noko vi kan gjennomføre.

 

 

Lagt ut

Stakkevollvegen – no med video!

Korleis skal Stakkevollvegen sjå ut i framtida. I denne videoen prøver eg å forklare korfor eg meiner det er feil med fire felt, og at tre felt vil bli betre. Dersom du heller vil lese enn sjå og høyre ligg teksten under her.

Nokre vil ha fire felt andre vil ha tre felt, men det underlege er at vi alle eigentleg vil det same. Vi vil skape gode tilhøve for bussane langs vegen.

Nokre hevdar at for å få det til så må vi bygge ein firefeltsveg. Dei vil ha to køyrefelt og to kollektivfelt.  Dersom det hadde vore  plass, så hadde det kanskje vore ein god ide. Dessverre er det ikkje plass, langs viktige delar av vegen er det i beste fall plass til 3,5 felt. Då må kollektivfeltet vike.

Det betyr at bussen må vingle seg ut og inn av kollektivfeltet langs Stakkevollvegen og vil heile tida bli stoppa og hindra av bilane. Firefeltsveg høyrest tilforlateleg ut, men det er ikkje det det blir.

Ei firefeltsløysning er dårleg for busseen, aukar kapasiteten for privatbilen samstundes som det blir dårlege forhald for dei som vil sykle. Eit kinderegg av dårlege løysningar altså.

SV vil helst bygge ein trefeltsveg med to gjennomgåande kollektivfelt og einvegskøyring for bilane i det midterste feltet. Vi kan eventuelt opne det eine kollektivfeltet for andre bilar utanom rushtida.

Dette vil sørgje for svært god framkommelegheit for bussane, det vil gje plass for dei som vil sykle og redusere trafikkbelastninga for dei som bur i området. Halvparten av trafikken på Stakkevollvegen er gjennomgangstrafikk. Den trafikken kan køyre tunnellen som går paralelt med Stakkevollvegen.

Då kan vi få ei triveleg bygate, med plass til trafikk til og frå butikkane og utan dagens mengde svevestøv.

SV si løysning er eit positivt kinderegg, minst tre gode ting på ein gong.

Dessverre har Høgre og Venstre stilt eit ultimatum. Blir det ikkje firefeltsveg trekk dei seg frå bompengeforliket i Tromsø. Men, Stakkevollvegen har ingenting med bompengane å gjere. Eg synst dette er underleg. Eg liker ikkje denne typen press. Men, det skal ikkje vere noko tvil om kva vi eigentleg meiner. Så får vi sjå fram mot kommunestyret kva som blir resultatet.

Lagt ut

Eit steg nærmare bompengar i Tromsø

Det er ein god dag for Tromsø når administrasjonssjefen i dag legg fram sitt forslag til bompengar i Tromsø. Dette er berre mine første og raske reaksjonar. Kom gjerne med innspel. Framlegget finn du her

Du kan lese meir om dei ulike prosjekte på Tenk Tromsø sine sider, www.tenktromso.no

Det er naudsynt og viktig at vi innfører bompengar i Tromsø. Det trengst av to grunnar. For det første for å få pengar til den grunnleggande viktige satsinga på buss og på gange og sykkel, og dernest for å legge begrensingar på personbiltrafikken i Tromsø. I dag er det ca 95 000 dagelge bilreisar i Tromsø. Dersom dette for halde fram med å vekse i takt med belfolkningsvekst og velstandsvekst vil denne byen drukne i biltrafikk, i svevestøv og i støy og det blir utriveleg å bu her.

Administrasjonssjefen legg opp til takstar på 30 kroner i rushtida og 10 kroner utanom rushtida med ei innkrevingstid på 20 år. Det synst eg verkar fornuftig. Så blir det heilt sikkert forhandlingar om dette. Det viktigaste for meg er å sikre at vi har inntektar nok til å gjere det vi må gjere for bussane våre, med fortau og sykkelfelt.

Eg synst og innstillinga frå administrasjonssjefen er alt for lite offensiv på bruk av ny teknologi. Eg er heilt sikker på at det finst betre og billigare måtar å gjere dette på enn gamaldagse og dyre bomstasjonar. Eg ønsker meg at Tromsø kan vere ein pilot på å utprøve andre måtar å kreve inn denne avgifta på. Det finst alternativ der ute.

Porteføljen over kva vi skal gjere i Tromsø er omfattande, og vil bli diskutert. Eg tenkjer at det aller viktigaste er at vi raskt må ruste opp busstilbodet slik at det finst eit alternativ for folk når bompengane blir innført.

I tillegg håper eg det skal vere mogleg å få på plass (eller i alle fall ei grundig utgreiing som gjev oss gode tal på økonomien i eit slikt prosjekt) ein båt over Tromsøsundet og over Sandnessundet (ca Strand til sentrum). Det er veldig spennande å sjå at Tønsberg kommune har lagt ut eit anbod på ein autonom elektrisk passasjerbåt. Kanskje det kan vere måten å få det til å gå i hop økonomisk også i Tromsø?

Uansett, dette er porteføljen slik den ser ut i dag (rekkefølgja er ikkje prioritert).

1 Kollektivfelt i Tromsdalen Bygge cirka 300 meter kollektivfelt langs Bruvegen, og gi bussen bedre framkommelighet på den eksisterende vegen og i krysset ved bruhodet.
2 Kollektivfelt mellom Blåselvegen og Blåmannsvegen Bygge 1,7 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
3 Kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvegen Bygge 1,5 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
4. Innfartsparkering på Skjellnan Bygge innfartsparkering på snuplassen på Skjelnan for å tilby overgang fra bil til bybuss.
5 Bedre veg og kryss i Klokkargårdsbakken Forbedre og utvide vegen, som i dag er smal, Svingete og spesielt utfordrende for bussen på vinterføre. Krysset ved Hansine Hansens veg skal også oppgraderes.
6 Kollektivfelt og bedre kryss i Sykehusvegen Bygge 650 meter toveis kollektivfelt, utvide vegen og forbedre kryss for å gi bussen bedre framkommelighet.
7 Innfartsparkering på Kvaløysletta Bygge innfartsparkering ved bruhodet for å tilby overgang fra bil til bybuss.
8 Ny bussterminal i Giaeverbukta Bygge om bussterminalen, slik at den får større kapasitet og gir både buss og passasjerer enklere adkomst.
9 Bedre framkommelighet for busser langs Strandvegen Utvide veien og bygge kantstopp og fortau på begge sider av veien mellom Sydspissen og Bjørnøygata.
10 Ny sentrumsterminal og bedre forhold for gående og syklende i sentrum Bygge ny bussterminal og bedre holdeplasser i sentrum. Når flere bygater samtidig får fortau og sykkelfelt blir det enklere å komme seg til de nye busstoppene.
11 Kollektivfelt mellom Sjølund og Langnesbakken

Bygge cirka 300 meter langt kollektivfelt i nordgående retning langs Kvaløyvegen. Vegen blir samtidig bredere, og får sykkelveg, fortau og støyskjermer.
12 Ny bru over Tromsdalselva Koble busstraseen mellom Evjenvegen og Tromsdalen sammen. Samtidig skal veien utbedres på begge sider av Tromsdalselva.
13 Innfartsparkering på Berg Bygge innfartsparkering på Snuplassen på Berg for å tilby overgang fra bil til bybuss.
14 Kollektivknutepunkt i Kroken Forbedre vegene, fortauene og holdeplassene mellom Krokensenteret og Kroken skole for å gjøre busstrafikken effektiv oggi passasjerene bedre adkomst.
15 Bussveg mellom Hamna og Langnes Bygge adskilt bussveg mellom Hamna og Langnes.
16 Bedre framkommelighet for bussen langs Heilovegen Utvide veien og jevne ut stigningen i Heilovegen for å gi bussen bedre framkommelighet.
17 Sykkelveg med fortau langs Dramsvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
18 Parker og lekeplasser, benker og kunst Gjøre Tromsø sentrum til en mer attraktiv plass for alle ved å oppgradere til sammen 63 ulike steder.
19 Sykkelveg med fortau langs Strandvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
20 Sykkelveg med fortau rundt Nordspissen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
21 Sykkelveg med fortau langs Ringvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
22 Sykkelfelt med fortau i Hamna Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
23 Sykkelveg med fortau langs Kvaløyvegen Skille gående og Syklende fra Langnesbakken til krysset med Mellomvegen på Sydspissen. Her får syklister og fotgjengere hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
24 Sykkelveg med fortau i Tromsdalen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
25 Sykkelveg med fortau langs Evjernvegen mellom Tromsdalselva og Tomasjordvegen Skille gående og syklende fra bruhodet i Tromsdalen til Evjenvegen og videre til Tomasjordvegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
26 Sykkeltrase over Tromsøya mellom sentrum og Langnes Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
27 Sykkelveg med fortau mellom Skjelnan og Kroken Skille gående og syklende langs fylkesveg 53. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
28 Sykkelveg med fortau langs Hansine Hansens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
29 Sykkelveg med fortau fra Tromsdalen til Solligården Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
3O Sykkelveg med fortau langs Erling Kjeldsens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
31 Ny tunnel og hovedveg til flyplassen Bygge en ny tunnell gjennom Øya og ny veg til flyplassen. Det gir en rask og effektiv forbindelse mellom flyplassen og havna i Breivika. Da blir dagens «tverrforbindelse” mer attraktiv for gående og syklende, og bussen vil få langt bedre framkommelighet.
32 Kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i Langnesområdet Bygge egne kollektivfelt for buss mellom Workinn og «tverrforbindelsen”. Samtidig skal fotgjengere og syklister få sykkelveg med fortau mellom Workinn og den nye rundkjøringa ved postterminalen og fra den nye rundkjøring mot internvegen. Det etableres også gang- og sykkelbru over «tverrforbindelsen», og egen sykkelveg med fortau fra Giæverbukta til Langnesbakken.
33 Nytt kryss nederst i ”tverrforbindelsen”

Koble sammen den nye internvegen på Langnes med Erling Kjeldsens veg, eller «tverrforbindelsen”. Krysset får også en ny arm sørover. Dette gir bedre trafikkflyt i et område som ofte har lange køer i dag.
34 Bedre veg mellom Gimle og Håndverkervegen Bedre Stakkevollvegen på strekningen fra Gimle til krysset med Håndverkervegen, med sykkelveg med fortau, og gi bussen bedre framkommelighet. Samtidig flytter vi fylkesvegen mot sjøen på strekningen mellom Gimlevegen og Nordøyavegen. Dette gir bedre løsninger for næringstrafikken.
35 Ny bru til Kvaløya Bygge ny boru fra Langnes til Selnes. Det gir bedre framkommelighet og kortere reisetid for gående, syklende, kollektiv og næringstrafikken. Samtidig får nødetatene bedre beredskap.
36 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak i nedre Tromsdalen

Med en rekke ulike tiltak forbedre trafikksikkerheten for gående og Syklende og beboere i området. Samtidig blir bomiljøet bedre med støy- og støvreduksjon.
37 Redusere flaskehalser for bussen Fjerne ulike hindringer som forsinker bussen i dagens bytrafikk.
38 Holdeplasser langs metrolinjen Bygge og forbedre holdeplasser på strekningen mellom Langnes og Sydspissen, og fra sentrum til Breivika.
39 Bedre holdeplasser Forbedre holdeplasser i hele byområdet.
40 Fortau Bygge en rekke mye fortau på ulike steder i Tromsø for å gi fotgjengere bedre trafikksikkerhet, særlig i de eldste bo-områdene i byen.
41 Trafikksikker skoleveg Sørge for trafikksikre skoleveger, med blant annet fortau, belysning, fotgjengeroverganger og i noen tilfeller hjertesoner.
42 Varmekabler i fortau i sentrum Legge ned varmekabler i alle fortauene i sentrum, slik at fotgjengere kan gå tørt og sikkert i sentrum hele året.
43 Økt driftstilskudd til kollektivtrafikk Øke tilskuddet til bybussen, for å få flere avganger og nye rabattordninger.
44 Ladestasjoner for elbusser Bygge ladestasjoner for elbusser.
45 Gangtilgjengelighet holdeplasser Gjøre det lettere for fotgjengere å komme seg til bussholdeplasser, blant annet på nye snarveger.
Lagt ut

Rulleskiløype og arkitekturpris i neste møte i byutviklingskomiteen

Det er ikkje all verdens store saker i neste møte i byutviklingskomiteen no på torsdag. Eg gler meg til å vere med å vedta reguleringa for rulleskiløype på Storelva. Eg håper den blir ganske flat. Eg kjøpte meg eit par rulleski på sal i fjor, og det er svært lenge sidan eg har vore så redd som då eg sette ned bakken utanfor huset mitt. Korleis bremsar ein eigentleg med desse dingsane?

Eg overlevde, men det var berre så vidt.

Økonomirapporten er som alltid nedslåande lesing. Innafor denne komiteen sitt området så har framleis Brann og redning problem me då halde budskjettet. Det må vi sjølvsagt ta ein nærmare titt på.

Arkitekturprisen er ein god ide. Men eg synst det vart overraskande dyrt. Kan det verkeleg koste 200 000 pluss arbeidstimar å dele ut ein pris?

Forøvrig tar eg gjerne mot innspel.

Saknummer

Sakstittel

 Saksframleggetgg Tidlegare handsamin Vedlegg

0061/17

ØKONOMIRAPPORT 2 – 2017

  Fremlegg Beh (4) Vedlegg(1)

0062/17

PLAN 1866 – DETALJREGULERING RULLESKILØYPE STORELVA – ENDELIG VEDTAK

  Fremlegg Beh (1) Vedlegg(11)

0063/17

TROMSØ KOMMUNES ARKITEKTURPRIS

  Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0064/17

RAPPORTERING FORBEDRINGSPROGRAMMET – 1 OG 2 KVARTAL 2017

  Fremlegg Beh (5) Vedlegg(1)

0065/17

MØTEPLAN 2018

  Fremlegg Beh (5)

0066/17

BYUTVIKLING- MILJØ- OG TRANSPORTKOMITEEN 2017 – ORIENTERING OM REGULERINGSSAKER LAGT UT AV FORMANNSKAPET – OFFENTLIG ETTERSYN

  Fremlegg